Kjønnsnøytral oppdragelse - En skremmende utvikling

[AnonymBruker]

I følge denne bloggen: http://nisja.blogg.no/1506944971_det_er_ingen_grunn_til__oppdra_jenter_og_gutter_forskjellig.html?c=1506984142141

Mener 6/10 kvinner at barn bør få en kjønnsnøytral oppdragelse, 46 prosent av menn mener det samme. Det her er ekstremt skremmende.

Det er velkent at menn og kvinner har ulike utfordringer. Kvinner har mer eller mindre inge  kjønnsspesifikke utfordringer i dagens samfunn, men menn har det. I dag blir omtrent 1/4 menn barnløse når de blir 45 år. Denne trenden er økende. Årsaken er at kvinner velger bort menn, som oftest de med lav utdanning, inntekt, lav selvtillit og sannsynligvis dårlig utseende.

Så når gutter ikke blir opplært av foreldrebe sine til å takle ytfordringene de møter som menn. Betyr det at de vil lide gjennom livet. De er ikke klar for den virkelige verden.

Er norske foreldre og folket generelt gått helt ut av sans og samling. Eier de ikke medfølelse?

Anonymkode: 4f359...ddb

[AnonymBruker]

Feminisme ødelegger både menn og kvinner. Kvinnene lærer seg at de er menn og mennene blir til pusete tøfler. 

Anonymkode: b684f...a1f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Feminisme ødelegger både menn og kvinner. Kvinnene lærer seg at de er menn og mennene blir til pusete tøfler. 

Anonymkode: b684f...a1f

Ikke nødvendigvis, men den har absolutt gjort at kvinner har fått bedre tilrettelegging og større sannsynlighet for å lykkes enn menn.

Anonymkode: 4f359...ddb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke nødvendigvis, men den har absolutt gjort at kvinner har fått bedre tilrettelegging og større sannsynlighet for å lykkes enn menn.

Anonymkode: 4f359...ddb

Jo, kvinnene er ganske ødelagte. De er ikke lenger kvinner, de oppfører seg som om de var menn. Samtidig er menn blitt til noen veike tøfler som ikke tør sette seg opp mot kvinnene lenger. Kvinner trenger en mann som setter henne på plass, som tar styringen, som er mann. Ikke veike tøfler som sier, "ja kjære", og gjør alt han får beskjed om uten å mukke.

Anonymkode: b684f...a1f

[bortebra]

Jeg har litt vanskeligere for å se for meg hvordan jeg skulle oppdra noen bevisst kjønnsspesifikt? Når må man snakke så fundamentalt ulikt til en 3-årig gutt/3-årig jente? 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hat sansen for stereotyper at menn skal være slik og kvinner slik. Men og prøve å framstille det som at det ikke er forskjell på menn og kvinner er bare idiotisk.

Anonymkode: ae553...658

[heipådegsann]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri hat sansen for stereotyper at menn skal være slik og kvinner slik. Men og prøve å framstille det som at det ikke er forskjell på menn og kvinner er bare idiotisk.

Anonymkode: ae553...658

Jeg er egentlig enig med deg.

Men på hvilke punkter skal man oppdra gutter og jenter ulikt?

Jeg hadde en far som oppdro forskjellig ut ifra kjønn. Han satte igjen meg inne for å vaske gulvet, mens han tok med lillebroren min ut for å jobbe (ja det er faktisk sant, og dette begynte når jeg var 7-8år). I dag snakker jeg bare med han én gang i året i forbindelse med jul, kan ikke fordra fyren.

I utgangspunktet vil jeg tro at begge kjønn har godt av å lære ca. det samme opp gjennom barndommen sin. At de ender opp forskjellige uansett på grunn av biologi, og kanskje krever litt forskjellig opp igjennom barndomen blir jo noe annet.

Og ja, sønnen min har både biler, bamser og dukker. Er veldig overbevist om at det i seg selv ikke vil skade han.

Endret 2. oktober 2017 av heipådegsann

[AnonymBruker]

Poenget her er at det er viktigere for menn å bli oppdrat til å ha selvtillit, å gjøre det bra på skole og i arbeidslivet enn for jenter.

Anonymkode: 4f359...ddb

[AnonymBruker]

Hvis dette er ditt syn på kjønn i dagens samfunn så skjønner jeg at du er bekymret. Jeg kjenner meg ikke igjen i det samfunnet eller problemene du beskriver, og da fremstår det heller ikke som en skremmende utvikling.

Anonymkode: 75deb...8ad

[heipådegsann]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget her er at det er viktigere for menn å bli oppdrat til å ha selvtillit, å gjøre det bra på skole og i arbeidslivet enn for jenter.

Anonymkode: 4f359...ddb

Jeg forstår at du mener det. Men disse egenskapene er også en fordel for jenter å ha. Så jeg ser ikke problemet med å gjøre så godt man kan for å gi både guttebarn og jentebarn best mulig forutsetninger for å få god selvtillit og å gjøre det bra på skolen.

[GLADIATORE]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget her er at det er viktigere for menn å bli oppdrat til å ha selvtillit, å gjøre det bra på skole og i arbeidslivet enn for jenter.

Anonymkode: 4f359...ddb

Bør man ikke strengt tatt oppdra alle barn slik? Noen forskjeller ligger der latent fra starten av. En gutt blir ikke evneveik bare fordi faren hans glemte å fortelle han han ikke skulle være det.

[AnonymBruker]

1 time siden, bortebra skrev:

Jeg har litt vanskeligere for å se for meg hvordan jeg skulle oppdra noen bevisst kjønnsspesifikt? Når må man snakke så fundamentalt ulikt til en 3-årig gutt/3-årig jente? 

Det er fort gjort, og om ikke du gjør det, så gjør nok andre det. Forsket mye på dette, og alt fra leker (hvor guttebarn i større grad får leker som er mentalt og motorisk stimulerende, jenter får søte og myke bamser), til hvilke egenskaper som dempes og roses (jenter dempes ofte i større grad enn gutter, blir omdirigert til rolige aktiviteter som tegne/perle/e.l om de "bråker" slik som gutta), utseendefiksering/påvirkning (åh, så søt og fin du er i dag med prinsessekjole NN! Ikke skitne den til da!), kan egentlig komme med eksempler i det uendelige. Jenter er forsiktige og omsorgsfulle, gutter er tøffe og kule liksom, det er litt sånn det er. 

For meg fremstår det som komplett idioti, men det er jo et marked for kjønnsdelte alt-mulig-rart. Jenter og gutter behøver visst ulike leker, ulike bøker, synge ulike sanger, bruke ulike farger. 

Klarer ikke å se noe som helst negativt med å forsøke å oppdra barn kjønnsnøytralt. Jeg vil at barnet mitt skal bli slik det naturlig er, og som det ønsker å være, uten at noen interesser, egenskaper, hva enn er "off limits" pga et kjønnsorganer. Selvtillit er viktig for alle, å lære å vise omsorg for andre er viktig for alle, å tidvis være litt bajas er viktig for alle, å lære å roe seg ned er viktig for alle ,- dessverre må man ha et litt bevisst forhold til dette for å motvirke andres (ofte ubevisste) påvirkning noe. For meg handler det mer om at barnet skal ha frihet og mulighet til alt, like krav og forventninger uavhengig av kjønn - ikke om å tvinge barnet i motsatt retning av det "tradisjonelle".

Anonymkode: 03397...487

[AnonymBruker]

Oi, så lei jeg er av å høre om hvor synd det er på menn som akkurat de samme mulighetene som kvinner i samfunnet. 

Anonymkode: 15d72...f1c

[AnonymBruker]

Men hva vil det si egentlig? Gutter og jenter er ikke like.

Anonymkode: 4c379...c68

[HalldirV2]

Det hele kommer vel an på om man tror kjønn er et sosialkonstruert konsept eller ikke. Jeg for min del tror at dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Vi vet fra arkeologien at kjønnsroller og identiteten knyttet opp til disse har endret seg i takt med sosial struktur, teknokultur og klimatiske faktorer ( - blant annet). Hva som definerer et biologisk kjønn og hva som definerer et psykologisk kjønn er ikke nødvendigvis sammenfallende, og har aldri vært sammenfallende. Det er hevet over enhver tvil at mange av de faktorene vi ser på som stereotypiske mannsroller eller kvinneroller er tillærte tanke - og handlingsmønster, samtidig er biologien med dens underliggende evolusjonistiske grammatikk også en viktig "spiller". Menn og kvinner ER ikke like rent biologisk, vi har (generelt sett) forskjellige behov og egenskaper. Jeg har ingen tro på at disse forskjellene skal undertrykkes, men de skal heller ikke være definerende alene, altså må man ta hensyn til det enkelte barnet, og dets personlighet. 

Ps: Jeg har en fri uke, har tatt meg noen glass og ber om unnskyldning for skrivefeil og andre rariteter. 

Endret 3. oktober 2017 av HalldirV2

[AnonymBruker]

4 timer siden, HalldirV2 skrev:

Det hele kommer vel an på om man tror kjønn er et sosialkonstruert konsept eller ikke. Jeg for min del tror at dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Vi vet fra arkeologien at kjønnsroller og identiteten knyttet opp til disse har endret seg i takt med sosial struktur, teknokultur og klimatiske faktorer ( - blant annet). Hva som definerer et biologisk kjønn og hva som definerer et psykologisk kjønn er ikke nødvendigvis sammenfallende, og har aldri vært sammenfallende. Det er hevet over enhver tvil at mange av de faktorene vi ser på som stereotypiske mannsroller eller kvinneroller er tillærte tanke - og handlingsmønster, samtidig er biologien med dens underliggende evolusjonistiske grammatikk også en viktig "spiller". Menn og kvinner ER ikke like rent biologisk, vi har (generelt sett) forskjellige behov og egenskaper. Jeg har ingen tro på at disse forskjellene skal undertrykkes, men de skal heller ikke være definerende alene, altså må man ta hensyn til det enkelte barnet, og dets personlighet. 

Ps: Jeg har en fri uke, har tatt meg noen glass og ber om unnskyldning for skrivefeil og andre rariteter. 

La oss slå et slag for den individbaserte oppdragelsen! Alle barn er ulike, med sine styrker og svakheter. Med sine interesseområder. Min datter f.eks, er ikke veldig interessert i dukker, dem har hun ikke så mange av. Hun er ikke så veldig interessert i biler heller, men hun har noen få. Det hun er mest interessert i, er dyr/bamser - den samlingen begynner å bli lovlig stor. 

I noen år nå, har jeg tenkt følgende: Når kvinner kan kjøre bil, så kan jenter leke med biler. Og når menn kan stelle barn, kan gutter leke med dukker. 

Den kjønsspesifikke oppdragelsen har ikke lenger nytteverdi, slik den tidligere hadde. 

Anonymkode: 3d96d...c58

[Biloba]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, kvinnene er ganske ødelagte. De er ikke lenger kvinner, de oppfører seg som om de var menn. Samtidig er menn blitt til noen veike tøfler som ikke tør sette seg opp mot kvinnene lenger. Kvinner trenger en mann som setter henne på plass, som tar styringen, som er mann. Ikke veike tøfler som sier, "ja kjære", og gjør alt han får beskjed om uten å mukke.

Anonymkode: b684f...a1f

Vi trenger ikke å oppdra flere generasjoner med menn som tror at de er hevet over kvinner og skal sette dem på plass og styre dem. Det er fortsatt altfor mye av dette i verden i dag, og kvinner sperres inne, gjemmes i burka, deler av kjønnsorganene skjæres av, de kjøpes og selges allerede som barn, tvangsgiftes, vold og voldtekt innenfor parforhold er tillatt osv. Alt begrunnet i at kvinnen er underlagt mannen og må rådes over.

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt og en jente. 

De fikk begge kos når de trengte det, de sov i sengen vår når de ønsket det, jeg kysset bort tårer og sang for dem begge. De har begge malt, tegnet og knadd trolldeig. Begge har dinglet etter pappaen sin i garasjen og stjålet verktøy. Begge har hamret, saget, sydd. Begge har malt seg i ansiktet med mammas sminke. 

Begge skal fortsatt få klem og omsorg når de trenger det. Jeg behandler dem likt. Men jeg lar dem ha interesser. Jenta mi liker kosedyr, dyr, klatring. Så hun har et rom som drukner i dyr, dyreklistermerker, kosedyr og bondegård. Og vi fikk bygget klatrestativ med cargonet. Gutten min liker dinosaurer og biler. Og favorittfargen hans er oransje. Så vi har oransje sengetøy, dinosaurer og dinosaurbøker... 

Begge får ting de ønsker seg til bursdagen, like mange julegaver, tid på fanget med teppe, kosedyr og saft når de er syke. 

Begge vil få krav om å gjøre lekser, komme hjem til samme tid og begge vil få lov til overnatte og ha overnatting når det passer. Begge får opplæring i svømming og fotball. 

Begge vil bli opplært til god folkeskikk, og behandle andre pent. 

Hvordan skal jeg skille på? Hvordan skal jeg ødelegge dem ved å behandle dem likt? Jeg behandler dem individuelt. Klem når de trenger, omsorg når de trenger, tilsnakk når de trenger, grenser når de trenger, lek når de vil. 

Jeg skviser dem ikke inn i samme form, men jeg akter ikke at jenta får portforbud klokka ni og gutten kl ti, eller lære gutten at han må snekre og jenta at hun må lage mat. Ærlig talt, man skal lære barna å leve. 

Anonymkode: d5995...cc5

[AnonymBruker]

Det handler da ikke om å tvinge barn vekk fra tradisjonelle kjønnsmønster, og at barna skal bli mer og mer like. Det handler om at alle barn skal ha de samme muligheter.

Det er nemlig utrolig vanskelig for en jente å hele tiden møtes av en forventning om at hun skal elske rosa, prinsesser og prinsessekjoler, og at hun aller helst vil tegne og perle. (Fordi det gjør jenter.)
Spesielt ikke hvis denne jenta egentlig liker blått, og superhelter, og bygge med lego.

Og samme med gutter. Mange gutter liker rosa. Og kan gjerne leke med dukker, fordi de ser babyer og foreldre rundt seg, og "hermer". (Mange gutter blir både storebrødre og/eller fedre i løpet av livet. Og kunnskapen om å ta vare på en baby er ikke bortkastet.)
Men det må da være aksept rundt dem for at rosa ikke er en "jentefarge", og at alle barn kan leke med dukker, om de vil.

Anonymkode: 23986...ba8

[Biloba]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Poenget her er at det er viktigere for menn å bli oppdrat til å ha selvtillit, å gjøre det bra på skole og i arbeidslivet enn for jenter.

Anonymkode: 4f359...ddb

Nei, dette er viktig for alle mennesker for å kunne leve selvstendig og skape det livet de ønsker, uten å være avhengige av en partner (og dermed kunne miste alt).

Vi har to barn av samme kjønn. De får helt klart mest stimulering på kjønnstypiske ting, men også med bevisste innslag av leker og aktiviteter som tradisjonelt har vært regnet som tilhørende motsatt kjønn. Hadde de vist mer interesse for motsatt kategori leker ville vi lagt mye mer til rette for det også. 

Som foreldre vil vi støtte opp om de barna vi har. Hadde vi hatt gutt og jente hadde vi gjort det samme, ikke bygget opp gutten og kommunisert til jenta at det ikke var så viktig hva hun lykkes med, eller bygget opp jenta og regnet med at gutten fikset seg selv.

Alle barn trenger å bli sett og anerkjent fra foreldrene. Det som kan være tilfelle, kan være at en del foreldre ikke er så bevisste til å hjelpe barna til å se og utvikle sine styrker. Mye av oppdragelsen er overlatt til barnehage og skole, og mye av familietid er byttet mot skjerm og organiserte fritidsaktiviter. En god del foreldre til vår generasjons voksne ville også selv falt litt igjennom i forhold til dagens forventninger om høyere utdannelse og karrierer. Når foreldre har liten eller ingen videre utdannelse, vet man at det også er mindre sannsynlig at foreldre vektlegger skolearbeid og at barna tar høyere utdannelse.

Det stemmer nok også at konsekvenser av lav selvtillit og lave ambisjoner eller prestasjoner i yrkesliv ofte har ulike konsekvenser for de to kjønnene sett som grupper. MEN: Begge parter blir sårbare. Å ta seg av barn som alenemor på luselønn er heller ingen piknik.