Hvor langt er du villig til og gå for å beskytte dine barn?

[AnonymBruker]

Finnes det en grense ?

Anonymkode: 713ae...7d8

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 87188...198

[AnonymBruker]

Tror de fleste foreldre (ingen regel uten unntak vel og merke) vil gjøre ALT for å beskytte sine barn. 

Anonymkode: 8e801...d9c

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det en grense ?

Anonymkode: 713ae...7d8

Ja, og barna må kjempe egne kamper jo eldre de blir.

Men jeg er f.eks villig til å selge og flytte for at mine barn skal få det bedre.

Anonymkode: 4a724...70c

[Infinitum]

Jeg hadde lett ofret livet mitt om det kunne ha reddet mine barn. Det finnes ingen ting viktigere for meg enn dem.

[AnonymBruker]

Så langt som det trengs frem til de er atten, da får de klare seg selv.

Anonymkode: 1018b...bb9

[Vera Vinge]

Jeg ville gjort alt for barna mine, ja. Men litt usikker på hvilken kontekst du snakker om. Barna må jo oppmuntres til økt selvstendighet ettersom de blir eldre, så jeg er ikke en sånn forelder som skal gjøre alt for barna mine i den forstand. Men om de var syke, ble mobbet eller ikke hadde det bra, er det ikke den ting jeg ikke ville gjort om det kunne hjelpe dem til å få det bedre. 

Og jeg tenker ikke at foreldreskapet slutter i det barna blir tenåringer eller myndige, men det blir jo på en annen måte, så klart.

[Eliza Doalot]

Jeg tror først det må defineres hva man mener med beskytte. 

Jeg ville gjort hva som helst i min makt for å beskytte barna mine mot vold, mobbing, overgrep og alt annet i den gaten. 

Jeg vil gjøre alt jeg kan for å lære barna mine å håndtere vanskeligheter og urettferdigheter de måtte bli utsatt for, men jeg vil ikke nødvendigvis beskytte dem mot det. Sånt er en del av livet, og jeg tror ikke på å beskytte barna mot selve livet.

Konsekvensen av deres egen oppførsel, eventuelle ulovligheter ol, vil jeg ikke beskytte dem mot i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort svært mye. Såpass mye at jeg forstår faktisk ikke at ikke flere overgripere blir fysisk angrepet av foreldre. 

Anonymkode: 033d1...03f

[AnonymBruker]

Jeg har gjort veldig mye, men JA, 

På 2.10.2017 den 10.55, AnonymBruker skrev:

Finnes det en grense ?

Anonymkode: 713ae...7d8

Ikke for meg. 

Min sønn betyr virkelig hele verden for meg, kan ikke forklare hvor dypt den mammakjærligheten ligger. Jeg gjør alt, og hadde gjort alt for han, også det utenkelige.

Ved slike spørsmål tenker jeg på de som på tragiske måter har fått frarøvet sine barn,forstår ikke hvordan de klarer å leve videre. 

Anonymkode: 1a3bb...7de

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort alt, ofret alle for mine barn. Ingen grenser!

Anonymkode: ec8ce...e7c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort veldig mye, men JA, 

Ikke for meg. 

Min sønn betyr virkelig hele verden for meg, kan ikke forklare hvor dypt den mammakjærligheten ligger. Jeg gjør alt, og hadde gjort alt for han, også det utenkelige.

Ved slike spørsmål tenker jeg på de som på tragiske måter har fått frarøvet sine barn,forstår ikke hvordan de klarer å leve videre. 

Anonymkode: 1a3bb...7de

Jeg forstår hva du mener med det siste, jeg tror de fleste som ikke har mistet et barn, tenker litt av det samme. Men vær litt forsiktig. Den måten å uttrykke seg på blir lett tolket som "du kan ikke ha elsket ditt barn like mye som jeg elsker mitt barn". Man vet aldri hvordan det er før eller hvordan man vil reagere før man kommer i den situasjonen, og forhåpentligvis vil jeg aldri få den innsikten. 

Jeg så en dokumentar eller noe for noen år siden, der sa en at en venninne hadde sagt til henne noe sånt som "du er så sterk, jeg hadde aldri taklet det". Det ble ikke særlig godt mottatt. 

Anonymkode: acafc...395

[Minlillesky]

På 2.10.2017 den 19.55, AnonymBruker skrev:

Finnes det en grense ?

Anonymkode: 713ae...7d8

Det kommer ann på hvilken setting du tenker på. Jeg hadde lett ofret livet mitt, om det kunne redde mitt barns liv. Jeg hadde gjort alt for å redde barnet mitt. Men jeg skjermer henne ikke fra livet. Hun kommer til å oppleve urettferdighet osv, og hun må kunne takle situasjoner og håndtere de på en god måte selv.

Hadde jeg ikke gjort mitt for å redde barnet mitt i en eller annen livstruende situasjon, da hadde jeg ikke klart å leve med meg selv lengre, jeg hadde gått under. Skjønner ikke hvordan foreldre som mister barnet/barna sine klarer å gå videre, men en viss indre styrke må de jo ha! 

 Man skal beskytte det kjæreste man har, men man skal ikke skjerme de fra livet.