Når barnet har for god kontakt med steforelderen

[AnonymBruker]

Jeg har en 5 år gammel sønn. Det ble slutt før han var født, og jeg og moren har aldri bodd sammen og jeg bor ca 9 timer unna med bil, så vi har ca samvær nå hver tredje helg (langhelg) og annenhver ferie. De siste gangene har ikke barnet ønsket å være hos meg, og det har ikke blitt bedre igjennom helgen eller. Det er uaktuelt for meg å flytte pga jobb og kjæreste her jeg bor nå og jeg kan ikke kreve at mor skal bosette seg her siden jeg flyttet ifra vår felles bokommune rett før sønnen vår ble født.
Stefar har vært i bilde siden gutten var 7 måneder gammel, og jeg føler at forholdet gutten og stefar har gjør at mitt forhold til gutten min hemmet. Stefar har til nå vært med på alt av foreldremøter, avsluttninger, foreldresamtaler, oppfølging med ppt (barnet har en liten talefeil)  og oppfølging i fritidsaktivitet. Mor jobber også turnus, så ofte er gutten da bare med stefar og eller hans familie. Jeg og mor har en samtale med familievernkontoret neste uke og jeg har lyst til å ta opp at jeg ønsker at far skal trekke seg litt mer tilbake, så kanskje helgene til meg og gutten blir litt bedre, og jeg kan etablere en litt sterkere kontakt med han.
Er veldig redd for at mor vil ta dette negativt, til nå så har jeg ikke følt stefar har vært noe problem men litt lettet over at jeg ikke ble "mast på" om å måtte delta på alt ovenfor mtp min jobb ikke hadde gjort det mulig (og jeg er nettopp ferdig med studier nå så de siste årene har vært travle) men nå føler jeg som gutten også er eldre og lettere å forholde seg til (synes det var veldig vanskelig når han var småbarn!) at det er min tur. Hvordan ta opp dette på en ok måte?

Anonymkode: 5a1b1...822

[trinelise50]

Nei,det synes jeg ikke du skal gjøre, nå  tenker du på deg selv, og ikke barnet ditt.

Vil du ha bedre kontakt, flytt nærmere. Og godta at barnet har tre (3) omsorgspersoner i ilivet.

Thats a good thing!

Endret 2. oktober 2017 av trinelise50

[AnonymBruker]

Dette er ikke mulig å ta opp på en ok måte. DU flyttet vekk, og får ta konsekvensene av det. At barnet har god kontakt med stefar (som har vært der så lenge han kan huske) er ingenting annet en fantastisk flott! Trekker stefar seg vekk, vil barnet føle seg sveket. 

 

Anonymkode: 8807a...247

[AnonymBruker]

Her må du bare innse at i praksis så er det stefar som er pappa. Og det har du lagt opp til selv. 

Anonymkode: 20212...c0b

[AnonymBruker]

Du valgte å flytte vekk fra den du gjorde gravid , og hun og "din" sønn fikk heldigvis en mye bedre og mer tilstendeværende og ansvarsfull kjæreste og farsrolle inn i livene sine. 
Han har vært der siden gutten var 7 mnd gammel og er der hver dag for gutten nå og tar det foreldreansvaret DU FRASKREV deg. Du har absolutt ingenting å kreve eller klage på,såklart får barnet bedre kontakt med han som faktisk ER pappaen hans! Man er ikke automatisk en god pappa bare fordi man er den biologiske faren. 
Det eneste og beste du kan gjøre er å bruke deres forhold og stepappaen som forbilde og la deg inspirere , ta mer ansvar uten å ødelegge den gode familien de nå har, og lære deg å aldri gå fra en kjæreste og familie igjen! 

Anonymkode: 505a8...0d1

[AnonymBruker]

du valgte å flytte så langt unna barnet at et normalt far/sønn forhold ble vanskelug fra starten, og nå tar du konsekvensene. Synd, men sant.

 

Hadde mor vært den som flyttet uten omtanke for deg, hadde jeg nok tatt mer ditt parti, men dette ser ut til at er selvvalgt.. 

Anonymkode: 77c05...065

[tussi84]

Det var du som flyttet vekk. Hans stefar har hatt den daglige omsorgen for han med hans mor hele livet og du bør så langt unna at du får ikke vært med. Det er ikke så rart at det har blitt sånn. Flytt tilbake så du kan ta med omsorg for sønnen din. 

[Rysiseal]

Det ville være bra å ta opp det du føler, uten med en gang å sette dine betingelser. Det er viktig å kommunisere og samarbeide, spesielt når den ene forelder bor så langt unna. Og ved å fortelle hvordan du opplever det, vil du bidra godt til det. Setter du krav med en gang, lukker du på en måte dialogdøra.

Også selvfølgelig skal man ta hensyn til hvordan ting føles for deg, men når du skriver at du ønsker at stefar skal trekke seg litt mer tilbake, hva mener du med det? Fordi det er jo barnets følelser og opplevelser som skal tas mest hensyn til. Ville det være godt for barnet at stefar trekker seg tilbake, mens du bor noen mil unna? Det ville være urettferdig å ta dette fra barnet. Og dersom du er villig til å involvere deg mer i barnets hverdag og være mer aktiv deltaker i møter fritidsaktiviteter mv, nevn heller det

[AnonymBruker]

Det var DU som valgte å flytte fra ungen din! Så da får du tåle at en annen mann tar farsrollen som du egentlig skulle hatt, hvis du hadde bodd nærmere. Da får du heller gjøre en litt større innsats for ungen din da, stikk dit å legg deg inn på hotell et par netter, å tilbring tid med ungen din. 9 timer er langt, skjønner godt at ungen syns det er kjedelig å reise så langt. 

Anonymkode: c3d50...5f3

[Maleficenta]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 5 år gammel sønn. Det ble slutt før han var født, og jeg og moren har aldri bodd sammen og jeg bor ca 9 timer unna med bil, så vi har ca samvær nå hver tredje helg (langhelg) og annenhver ferie. De siste gangene har ikke barnet ønsket å være hos meg, og det har ikke blitt bedre igjennom helgen eller. Det er uaktuelt for meg å flytte pga jobb og kjæreste her jeg bor nå og jeg kan ikke kreve at mor skal bosette seg her siden jeg flyttet ifra vår felles bokommune rett før sønnen vår ble født.
Stefar har vært i bilde siden gutten var 7 måneder gammel, og jeg føler at forholdet gutten og stefar har gjør at mitt forhold til gutten min hemmet. Stefar har til nå vært med på alt av foreldremøter, avsluttninger, foreldresamtaler, oppfølging med ppt (barnet har en liten talefeil)  og oppfølging i fritidsaktivitet. Mor jobber også turnus, så ofte er gutten da bare med stefar og eller hans familie. Jeg og mor har en samtale med familievernkontoret neste uke og jeg har lyst til å ta opp at jeg ønsker at far skal trekke seg litt mer tilbake, så kanskje helgene til meg og gutten blir litt bedre, og jeg kan etablere en litt sterkere kontakt med han.
Er veldig redd for at mor vil ta dette negativt, til nå så har jeg ikke følt stefar har vært noe problem men litt lettet over at jeg ikke ble "mast på" om å måtte delta på alt ovenfor mtp min jobb ikke hadde gjort det mulig (og jeg er nettopp ferdig med studier nå så de siste årene har vært travle) men nå føler jeg som gutten også er eldre og lettere å forholde seg til (synes det var veldig vanskelig når han var småbarn!) at det er min tur. Hvordan ta opp dette på en ok måte?

Anonymkode: 5a1b1...822

Ærlig talt. Du valgte å flytte så langt vekke i starten. Det er din feil at ungen er mindre knytta til deg. Det at han knytter seg mer til stefaren som er i nærheten og som har vært der for han siden han var baby, er bare naturlig. Ungen må få lov å være glad i han også. Ungen skal ikke være nødt til å miste mye av den gode kontskten med han, pga dine egoistiske behov. Sett nå sønnen din foran deg selv mann.

[Vera Vinge]

Nei, dette syns jeg er helt urimelig av deg. Problemet her er jo avstanden mellom dere, ikke at barnet er så heldig å ha enda en voksenperson som bryr seg. Da må du heller komme mer på banen, framfor at barnet plutselig skal lure på hvorfor stefar blir mer fjern.

[AnonymBruker]

Du har følt deg lettet over at stefar tar ansvaret når du ikke har hatt anledning pga. av jobb. Og du vil gjerne delta nå fordi du har mulighet og barnet er eldre og lettere å forholde seg til. Så det er ikke stefar som har gjort at forholdet med gutten er hemmet. Det er deg. Barn er ikke noe du kan prioritere å være med på bare når det er gøy.

Så du kan ikke plutselig kreve å få delta mer fordi det plutselig passer for deg.  Heller ikke forvente at barnet skal ønske å tilbringe tid med deg når du har vært såpass fraværende. Den eneste det går utover at stefar trekker seg tilbake er barnet. 

Anonymkode: dda47...e49

[Maleficenta]

Ja og ts du får iallefall ikke mye sympati fra meg når du sier det er uaktuelt å flytte nærmere pga ny kjæreste. Altså man setter ikke kjæresten foran sitt eget barn på den måten. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette oppleves sårt, men nøkkelen er det du som sitter med. Vil du etablere nærmere kontakt så må du være den som tar de nødvendige grepene for å få det til. Da må du være villig på å flytte på deg om nødvendig, selv om det ikke passe så godt rent praktisk. Du får prioritere det som er viktigst for deg.

At barnet har et godt forhold til stefaren skal du være overlykkelig for. Min stefar klådde på meg og brukte vold. Stemor på andre siden kom med drapstrusler. Har barnet fått en steforelder som genuint er snill og som stiller opp, så har barnet ditt landet på beina. Sjalusi mellom voksne er ikke verdt å ødelegge dette for.

Anonymkode: 5344b...ddc

[Maleficenta]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at dette oppleves sårt, men nøkkelen er det du som sitter med. Vil du etablere nærmere kontakt så må du være den som tar de nødvendige grepene for å få det til. Da må du være villig på å flytte på deg om nødvendig, selv om det ikke passe så godt rent praktisk. Du får prioritere det som er viktigst for deg.

At barnet har et godt forhold til stefaren skal du være overlykkelig for. Min stefar klådde på meg og brukte vold. Stemor på andre siden kom med drapstrusler. Har barnet fått en steforelder som genuint er snill og som stiller opp, så har barnet ditt landet på beina. Sjalusi mellom voksne er ikke verdt å ødelegge dette for.

Anonymkode: 5344b...ddc

👏👏👏

[AnonymBruker]

TS: du er heldig som har en stefar som virkelig stiller opp for ungen din. Det har han gjort fra start. Det stuntet du nå vurderer gjorde min far når jeg var 7 år, det ble ikke godt mottatt... av meg. Det dyttet meg lenger vekk faktisk. Jeg har hatt min stefar fra jeg var rundt 1 år. Min mor ble boende, min far flyttet når jeg var baby Problemet til min far var at jeg, ved en feil, kalte stefar for pappa ved et par anledninger og det kom han for øret. Da ville han helst at stefar skulle flytte ut (min mor og stefar var allerede gift da). Han burde gitt min stefar en skikkelig god klapp på skuldra for godt utført farskap faktisk, i stedet tok egoet over.

Ære være skikkelig mannfolk som tar seg av de små menneskene i verden, biologisk eller ei.

Anonymkode: 02d4b...510

[heihererjeg]

Her bør du sette dine egne behov til side for sønnen din sin del, og ut i fra det du skriver virker det som at stefaren her er et stort bonus for sønnen din. Det er mulig for deg å få et tettere bånd til sønnen din, men da må du aktivt gjøre noe også. Første steg her er for deg å flytte nærmere.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 5 år gammel sønn. Det ble slutt før han var født, og jeg og moren har aldri bodd sammen og jeg bor ca 9 timer unna med bil, så vi har ca samvær nå hver tredje helg (langhelg) og annenhver ferie. De siste gangene har ikke barnet ønsket å være hos meg, og det har ikke blitt bedre igjennom helgen eller. Det er uaktuelt for meg å flytte pga jobb og kjæreste her jeg bor nå og jeg kan ikke kreve at mor skal bosette seg her siden jeg flyttet ifra vår felles bokommune rett før sønnen vår ble født.
Stefar har vært i bilde siden gutten var 7 måneder gammel, og jeg føler at forholdet gutten og stefar har gjør at mitt forhold til gutten min hemmet. Stefar har til nå vært med på alt av foreldremøter, avsluttninger, foreldresamtaler, oppfølging med ppt (barnet har en liten talefeil)  og oppfølging i fritidsaktivitet. Mor jobber også turnus, så ofte er gutten da bare med stefar og eller hans familie. Jeg og mor har en samtale med familievernkontoret neste uke og jeg har lyst til å ta opp at jeg ønsker at far skal trekke seg litt mer tilbake, så kanskje helgene til meg og gutten blir litt bedre, og jeg kan etablere en litt sterkere kontakt med han.
Er veldig redd for at mor vil ta dette negativt, til nå så har jeg ikke følt stefar har vært noe problem men litt lettet over at jeg ikke ble "mast på" om å måtte delta på alt ovenfor mtp min jobb ikke hadde gjort det mulig (og jeg er nettopp ferdig med studier nå så de siste årene har vært travle) men nå føler jeg som gutten også er eldre og lettere å forholde seg til (synes det var veldig vanskelig når han var småbarn!) at det er min tur. Hvordan ta opp dette på en ok måte?

Anonymkode: 5a1b1...822

Så, du ønsker ikke å være til stede for din sønn (flyttet like før han ble født), og i tillegg ønsker du at den eneste farsfiguren gutten har i hverdagen, skal trekke seg tilbake for din skyld? Hvis sønnen din ikke ønsker å besøke deg, bør du jo heller gå i deg selv og finne ut hvorfor han ikke ønsker å være hos deg. Barn blir svært knyttet til sine foreldre hvis de er gode foreldre. Gå i deg selv og tenk på hvordan din sønn har det når han er på besøk. 

Og..guess what! Alle synes det er vanskelig å forholde seg til småbarn, fordi de er SMÅBARN! Det er ikke lett. 

Anonymkode: 4fe48...f96

[AnonymBruker]

Stefar har ikke gjort noe galt, han har støttet og stilt opp for sin familie. Man ikke droppe inn og ut av barnet sitt liv. Du har valgt å flytte langt unna, og du velger å fortsatt bo langt unna. 

Hvis du vil være med på fotballkamper og foreldremøter får du faktisk stille opp for sønnen din, og ikke kreve at stefar som faktisk har vært alle de gangene du ikke var om å trekke seg. Det er å ta fra sønnen din en god omsorgsperson. 

Så ditt valg må være å flytte nærmere sønnen, og stille opp som en far. Eller velge å bo sånn som nå, men at sønn er sterkere knyttet til stefar. 

Hvis det er sårt for deg at du kommer i skyggen av stefar må du jobbe med deg selv fordi det er du som har valgt dette. 

Anonymkode: c065c...bb3

[AnonymBruker]

Så du er rett og slett sjalu på stefar. 

Du burde takke han, fordi han har stilt opp når du ikke gadd! Det er kun en måte du kan få et bedre forhold til sønnen din på, og det er å se han oftere. Det betyr ikke at stefar skal stille opp mindre, men du må stille opp mye mer.

Slutt å vær egoistisk, voks opp! 

Anonymkode: 7a00f...8cd