Forloveren min............

[ikka2011]

N :oops: år vi fant ut at vi endeligt hadde råd til å gifte oss støtte eg på eit stooort problem..... Folover til meg sjøl... har ingen veninner lenger alle har netso forsvunnet langsveien.... So eg tok eit langt steg inn i meg sjøl og tenkte..... Einaste så har betydd møkje for meg oppover tida va besteveninna mi på ungdomskulen... Da va kje ein dag uten at me hang sammen..... Vidergående kom hu begynte på skule borte og eg halt meg her heima på øyna.... har no et barn så hu ikkje har sitt... samme type som da....... hu bur no 1,5 time borte...... Eg tok meg i sammen for 2 månder sia og spørde om hu ville væra min forlover.... hu fekk et lite sjokk der.... og me fant ut me skulle møtast når hu va på øyno...... og snakkast.... har ikkje høyrt fra hu enda..... GJorde eg ein feil ve å spør hu??? :oops: :oops:

[Gjest gjest 0]

Ja synes det var riktig av deg å spørre jeg!

Kan du ikke ringe henne og høre om hun virkelig vil være forlover da? Si at du skjønner at det kom som en overraskelse, men hvis du forklarer hvorfor kan det hende hun synes det er helt greit. Men pass på å gi henne muligheten til å takke nei uten å få dårlig samvittighet da!

Det kan ikke være særlig hyggelig å være forlover når det føles helt feil... :-(

Pam

[Stjerne]

Jeg synes også det var riktig av deg å spørre. Men er enig med Pamella - hun må ha mulighet til å takke nei dersom hun ønsker.

Stjerne

[Annie78]

Jeg tenkte og utrolig lenge på det med forlover.... Tilslutt spurte jeg kona til min samboers forlover. Vi har ikke kjent hverandre så veldig lenge, men vi kommer godt overens. Er ikke bestevenninner, men har litt dårlig erfaring med bestevenninner, så det føltes bedre med en som ikkje er så nær. Dessuten bor mine beste venninner fra ungdomstida litt langt unna... Hun jeg spurte ble veldig overrasket, men ville gjerne og gleder seg... Synes du skal snakke med venninna di. Hun ble nok litt overrasket, og det kan hende hun føler hun ikke kan si nei.... Vanskelige greier... Uansett; lykke til...

[shi]

Jeg aner ikke hvem jeg skulle hatt som forlover. Er antakelig i samme situasjon som deg, barndomsvennene mine har jeg omtrent kontakt med hvert jubelår, har lite til felles med dem. Nye venner kommer og går ettersom man velger forskjellige valg, enten studier, jobb, flytting etc etc. Skikkelig vanskelig er det.

De som egentlig kjenner meg innerst til ytterst er søstrene mine, men de _hater_ å holde taler!

Har en god venninne, som bor på andre siden av verden, men det betyr at vi nå har veldig lite kontakt.

Det er skikkelig vanskelig! Vil jo ha en som jeg føler er nær meg, men samtidig bør hun få være komfortabel i rollen...

Kan bare ønske deg lykke til!

[Gjest Embla s]

De som egentlig kjenner meg innerst til ytterst er søstrene mine, men de _hater_ å holde taler!

Mange som redder seg med en bra sang istedenfor tale

[ikka2011]

Jeg aner ikke hvem jeg skulle hatt som forlover. Er antakelig i samme situasjon som deg, barndomsvennene mine har jeg omtrent kontakt med hvert jubelår, har lite til felles med dem. Nye venner kommer og går ettersom man velger forskjellige valg, enten studier, jobb, flytting etc etc. Skikkelig vanskelig er det.

De som egentlig kjenner meg innerst til ytterst er søstrene mine, men de _hater_ å holde taler!

Har en god venninne, som bor på andre siden av verden, men det betyr at vi nå har veldig lite kontakt.

Det er skikkelig vanskelig! Vil jo ha en som jeg føler er nær meg, men samtidig bør hun få være komfortabel i rollen...  

Kan bare ønske deg lykke til!

Du har nå søstre du kan få til å være folover. holler me ein sang.. treng jo ikkje tala........ har bare ein lille bror eg... og han vise seg no nesten ikkje offentligt til vanligt , so da spørs om han kommer...