Vi er på prøveperiode 2 nå.....

[AnonymBruker]

Vi er i på 2 nå. Ble rimelig skuffet når mensen kom forrige måned, men dog hadde vi ikke sex så ofte i forbindelse med eggløsningen heller. Denne uken har vi hatt sex hver eneste dag og det er innenfor eggløsningsperioden. Jeg har redusert kaffeinntaket og drukket slimløsende hostesaft og håper nå at kroppen gjør resten av jobben for seg selv slik at to striper kan lyse mot oss om ca 14 dager. Men disse 14 dagene kommer til å bli lange og kreve mye .... håper håper!!:) 

Anonymkode: 86030...595

[AnonymBruker]

Lykke til, håper det har klaffet

Anonymkode: f6e0c...d96

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er i på 2 nå. Ble rimelig skuffet når mensen kom forrige måned, men dog hadde vi ikke sex så ofte i forbindelse med eggløsningen heller. Denne uken har vi hatt sex hver eneste dag og det er innenfor eggløsningsperioden. Jeg har redusert kaffeinntaket og drukket slimløsende hostesaft og håper nå at kroppen gjør resten av jobben for seg selv slik at to striper kan lyse mot oss om ca 14 dager. Men disse 14 dagene kommer til å bli lange og kreve mye .... håper håper!!:) 

Anonymkode: 86030...595

Ro ned og slapp av. Kos dere, i stedet for å legge opp et pliktløp. Håper dere får det fort til, men plutselig tar det tid. Da er fallhøyden stor. Har kjent mye på hele følelsesregisteret de siste seks årene.

Anonymkode: 8c898...026

[Nerine_]

Helt normalt å måtte prøve opptil ett år, for noen også enda lenger. Vær så snill, ikke ødelegge for deg selv med å forvente at alt skal klaffe med en gang. Ha sex når dere vil, hver andre dag holder i massevis. 

[Gjest Rødstrømpe]

Er dette et dårlig forsøk på en trolletråd eller?  To uker i PP2 krever ikke mye.

Ikke at det har så mye for seg å sammenlikne med langtidsprøvere, men det begynner jo først å kreve mye når man har kommet langt over normalen for prøving. Og nei, det er ikke forskjell på folk - det handler om normalt realistisk innstilling.

Men at man blir skuffet hver menstruasjon, helt klart. Jeg ble jo og selvsagt skuffet i PP2(og alle andre etter det), man vil jo at det skal skje fort. Men kreve mye - det gjør det ikke. 

Det begynner å kreve noe når man går over i utredning og skal på diverse undersøkelser/operasjoner/uttak/medisiner og alskens annet langtidsprøvere driver med. 

Sannsynligheten er jo høy for at det skjer innen 6 måneder for de fleste, og det er minimalt krevende faktisk. 

 

[AnonymBruker]

De to ukene mellom eggløsningen og kaaaaanskje mens eller kansellere gravid er grusomme uansett første eller sjette måned. 

Synes jeg. 

Fikk forresten positiv test i PP7, PP3 og PP5 med mine.

Lykke til! 

Anonymkode: 2c65e...222

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir irritert at du sier dette krever mye. Ærlig talt. Du er i PP2. Her inne på forumet finner du folk som er i gang med IVF, eller som er inne i prøveperiode 21 og 24 uten noen grunn til hvorfor det ikke klaffer.. 

På tide å plante beina på bakken. Det kan ta tid. Ikke stress.
 

Anonymkode: 4c856...777

[AnonymBruker]

Håper dette er en tulletråd..

Anonymkode: e760f...2a1

[AnonymBruker]

Dette må være tull. Hvis ikke; skjerp deg

Anonymkode: 182e1...966

[Gakkepus]

PP2 er ikke lenge å vente, mpt., at det er mange som prøver i flere måneder eller år, men jeg kan forstå at du er utålmodig, og håper på at det klaffer fort! Det klaffet hos oss på første forsøk, men så hadde jeg en SA i uke 12, nå skal jeg på siste UL sjekk imorgen, og jeg håper virkelig at det klaffer på første forsøk igjen. Det er da ikke noe rart ved det, eller? Det er lov å håpe, og håp er ikke nødvendigvis stress, så la TS ha denne tråden for seg selv. Syns jeg leste noen unødvendige kommentarer ...

[AnonymBruker]

Det er lov å håpe på at det klaffer fort, men ikke ha for høye forventninger. Da blir skuffelsen desto større. Det er helt normalt å prøve et år før det klaffer.

Men uansett, lykke til.

Anonymkode: a8069...d2a

[Gjest Rødstrømpe]

2 timer siden, Gakkepus skrev:

PP2 er ikke lenge å vente, mpt., at det er mange som prøver i flere måneder eller år, men jeg kan forstå at du er utålmodig, og håper på at det klaffer fort! Det klaffet hos oss på første forsøk, men så hadde jeg en SA i uke 12, nå skal jeg på siste UL sjekk imorgen, og jeg håper virkelig at det klaffer på første forsøk igjen. Det er da ikke noe rart ved det, eller? Det er lov å håpe, og håp er ikke nødvendigvis stress, så la TS ha denne tråden for seg selv. Syns jeg leste noen unødvendige kommentarer ...

Det er da ikke unødvendig kommentar å si at TS er rimelig urealistisk som bruker ord som "kreve mye" - og en annen(som ikke har prøvd lengre enn 7 pp - som er helt innafor "stressegrensen") bruker ordet "grusomt".

Det er jo åpenbart helt annerledes for deg som har opplevd SA i uke 12, da har man et helt annet utgangspunkt og ønske - det er virkelig krevende. Det kan ikke sammenliknes - du har jo åpenbart en radikalt annerledes utgangspunkt nå. SA i den fasen er jo en type sorg og følelse av reelt tap, det er ikke et tap/stress/trist/krevende/grusomt eller hva enn annet å få mensen etter PP 2 uten noen former for triste utgangspunkt.

Det er et faktum, ikke unødvendig kommentar. 

Unødvendige kommentarer på KG er sånn "hva, dumpet mannen din deg under graviditeten - det burde du skjønt fordi han jo brettet klærne feil ei gang og du skrev en tråd om det/hva, er det kjipt å være ufør - fy faen så utakknemlig du er" - og annet av den sort.

Jeg er over på utredning selv, og tenker ikke at jeg slenger ut ordet "krevende/grusomt" da det jo er nok av folk her inne som har prøvd mye lengre uten resultat og hatt sine X antall forsøk, spontanaborter godt uti forløpet både en og flere ganger etc. 

Da tenker man jo bittelitt før man bruker sterke ord og uttrykk, selv om tårene kan presse på for alle og enhver når de j***** testene viser negativt for ørtenfjørtende gang - selv om man jo vet at andre har det mye verre i alle former og varianter. Men jeg passer jo nebbet mitt litt når jeg er på underforumet "prøvere og ufrivillig barnløse" med store ord og uttrykk når en jo tross alt fortsatt statistisk sett har hellet på sin side.

Endret 1. oktober 2017 av Rødstrømpe

[AnonymBruker]

Det er lov å håpe, krysser fingrene for dere! Jeg er i PP8 nå, og jeg stresser ikke engang, vi har sex sporadisk når vi har lyst uten å følge opp eggløsningen til punkt å prikke. Jeg har gjort meg forstått med at dette kan ta tid, Fordi Jeg har mange venninner som har slitt i årevis med å bli gravid.

Mitt beste tips, lev normalt så langt det lar seg gjøre:) den ene kollegaen min ble ikke gravid før hun begynte å leve normalt igjen, hun skal visstnok (i følge beregningene) ha blitt gravid akkurat den helgen vi var på julebord, Hun drakk flere glass rødt og fortalte meg den kvelden at hun hadde satt prøving på pause pga psykisk stress. Når man hører slike historier får man håp, Hun hadde vært prøver i hele 2 år.

Anonymkode: e6a51...155

[AnonymBruker]

Noen bruker lang tid på å bli gravid, andre bruker kort tid. Man har jo høye forhåpninger når man skal prøve å bli gravid. Ønsket er jo stort for at det skal klaffe med en gang. Hvis man har eggløsning og har hatt masse sex rundt den, så sitter man jo med en følelse av at «hvorfor skal jeg ikke bare kunne bli gravid nå?» Kroppen vet jo ikke at damene på kg mener at man ikke kan klage før det har gått ett år..🙄 For hver mnd som går, så tar det lenger og lenger tid før man sitter der med babyen sin i armene. 

Jeg ble gravid så fort jeg sluttet på p piller. Nå skal vi prøve igjen, jeg kjenner forventingene er høye fordi jeg nå tror det ikke tar lang tid. Hvis det tar lang tid, så kommer jeg til å bli redd og engstelig for at det er noe galt, og da kommer jeg til å bestille meg en time til gyn etter 4 pp.

Anonymkode: e39a9...dc5