Hvordan bryte stillheten? Stille krig i heimen..

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen en venninne, og begynner å angre veeeeeldig. Vi er begge i 30-årene, og jeg eier leiligheten. Det er jo gjerne sånn at det blir noen kompromisser og uenigheter når man bor sammen en annen, men problemet mitt er at venninnen min er en sånn "stille martyr" som ikke sier ifra dersom hun ikke liker noe, helt til det renner over. Og nå har det tydeligvis rent over, og hun må være supersint.  

Krangelen går ut på at hun ser mye på TV, og jeg har flere ganger foreslått at vi kjøper inn trådløse høretelefoner hun kan bruke når hun ser på TV, slik at jeg slipper å høre den. Helst skulle jeg ikke hatt noe TV i det hele tatt, men det er greit for meg at hun ser på TV hele dagen, hvis jeg bare kunne slippe den lyden. Jeg studerer ved siden av fulltidsjobb, og liker generelt å ha det rolig eller å høre på/se på mine egne greier hvis det skal være noe lyd. Men nok om det, poenget er at sist gang jeg tok opp dette så ble det en BIG DEAL hvor begeret hennes tydeligvis rant over, og alt var galt. Selv kan jeg godt se at jeg ikke har tatt opp tema på en veldig sensitiv måte: jeg skjønner rett og slett ikke hvordan dette kan være sensitivt, og synes forslaget mitt var win-win for oss begge. Derfor mistenker jeg at det kanskje er andre ting som egentlig ligger bak utbruddet, men akkurat hva det kan være er et mysterium. 

Jeg synes også det er slitsomt å skulle bli beskyldt for ting lenge etter de har hendt (og på veldig diffust vis: "du er alltid sånn-og-sånn"), og ønsker meg generelt å kunne diskutere behov, ønsker og problemer på en konstruktiv måte. Men jeg tråkker jo tydeligvis bare rundt på tærne hennes, og vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Nå har hun unngått meg i snart en uke, og VI BOR SAMMEN. Det er ikke akkurat the silent treatment, ettersom jeg aldri ser henne, men det oppleves jo sånn allikevel. Jeg er redd for at hvis jeg konfronterer henne med at dette ikke oppleves greit, så vil hun tolke det som enda en bossy ting jeg gjør mot henne. Dette er første (og siste?) gang jeg bor sammen en kvinne, og jeg har fått fornyet respekt for alle menn der ute! Er det virkelig slik vi oppleves?

Noen tips til hvordan jeg går frem for å a) få slutt på den kalde krigen og b) få til en litt mer konstruktiv dialog i fremtiden? Gode/dårlige erfaringer å dele der ute? 

Anonymkode: a0cf6...6bb

[stan]

Ikke alle damer er sånn som dette. 

Dere trenger å prøve å snakke ut. Men jeg skjønner det er vanskelig når hun er så unnvikende. 

Men hvis det blir slik bare på grunn av noe så lite som tv titting og lyd, hvordan blir det om det virkelig er noe alvorlig? 

Uansett du må gjøre noe. Ellers vil forholdet bare gå over av seg selv. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, stan said:

Ikke alle damer er sånn som dette. 

Dere trenger å prøve å snakke ut. Men jeg skjønner det er vanskelig når hun er så unnvikende. 

Men hvis det blir slik bare på grunn av noe så lite som tv titting og lyd, hvordan blir det om det virkelig er noe alvorlig? 

Uansett du må gjøre noe. Ellers vil forholdet bare gå over av seg selv. 

Takk for svar. Nei, jeg håper da at ikke alle damer er sånn som dette, for jeg har ikke lyst til å være en sånn en selv! Vi er bare venninner, og det er første gang jeg er stilt ovenfor en slik situasjon med en venninne, i hvert fall en jeg bor sammen. 

Jeg er også bekymret for hva som kan skje dersom vi støter på noe større. Det er kanskje derfor jeg har lyst til å gå ekstra forsiktig frem nå - det føles som om dette vil legge grunnlaget for hvordan vi håndterer ting i fremtiden. Det har allerede vært en del kameler jeg har svelget i stedet for å ta det opp (slik er det vel i alle samboerskap), fordi hun har blitt kort og "lukket seg inne". En så lang periode med the silent treatment virker ikke bare absurd, men jo lenger det går desto mer gruer jeg meg til å møte på henne. Skal jeg bare late som normalt? Når ville det vært naturlig å ta opp hvor ukomfortabelt det er? Og at det ikke er greit?

Anonymkode: a0cf6...6bb

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med henne? Er det din TV, forresten? Eller er det hennes? Hun kan kansje ha den på rommet sitt?

At det kommer lyder når man bor i lag er naturlig. At hun skal eksistere i stillet i sitt eget hjem er litt feil.

Anonymkode: 2fd51...eac

[Elghund]

Leier hun veldig billig/har hun råd til å flytte?  Hvis dette er den eneste boformen hun har råd til kan det hende dere ikke er så gode venninner lenger i hennes hode.

[AnonymBruker]

Å bo med en venninne er gjerne slutten på et vennskap, med mindre boforholdet ikke varer lenge. Samboere krangler i det minste ut og har make-up sex.

Hva er hennes jobbsituasjon?

Anonymkode: 677ad...70a

[AnonymBruker]

Furtne folk er drepen. De finnes i begge kjønn. Send henne en melding og be henne si fra når hun er ferdig med å furte.

Der er så utrrolig barnslig å opptre sånn...

Anonymkode: 63764...8f3

[Gjest Solstråletårer]

Kan hun ha blitt så " skremt" at du snakket til hun negativt at hun er redd for å plage deg med sin nærhet. At hun tolket det du sa at hun må være stille hele tiden å ikke lage noen lyd for å ikke plage deg. Da hadde jeg prøvd å holde meg langt mulig borte for å ikke plage deg?

[AnonymBruker]

Just now, Solstråletårer said:

Kan hun ha blitt så " skremt" at du snakket til hun negativt at hun er redd for å plage deg med sin nærhet. At hun tolket det du sa at hun må være stille hele tiden å ikke lage noen lyd for å ikke plage deg. Da hadde jeg prøvd å holde meg langt mulig borte for å ikke plage deg?

jupp

Anonymkode: dd93b...e0a

[AnonymBruker]

Skriv et brev til henne der du skriver det du har skrevet her. Da får hun litt tid på seg til å fordøye det du skriver, i motsetning til i en samtale der hun må 'skynde' seg å komme med et (mot)svar. 

Anonymkode: d8da1...7a6

[Gjest NotNaomi]

Det virker som om du har irritert deg en del. Du skriver at du har svelget mange kameler fordi hun 'blir kort"osv. Antagelig merker hun motviljen din osv. Kan du ikke be om unnskyldning fordi du har såret henne og så ta en ordentlig prat? Mulig hun bør flytte når det er så irriterende for deg med tv. 

[AnonymBruker]

MÅ dere bo sammen?

Anonymkode: 125ea...d74

[AnonymBruker]

Fryktelig slitsomt med folk som ikke sier i fra og heller furter i stillhet. Full forståelse for regler om lyd når det gjelder festing og tidspunkt for når det skal være rolig på kvelden o.l. Men regel om å sitte med høretelefoner når man ser på TV fordi du ikke orker å høre på lyden? Og det er OK når det gjelder dine egne greier? Det høres for meg helt ekstremt ut, hadde ikke klart å slappe av i mitt eget hjem. Hadde listet meg rundt på tå og vært redd for hva det er du reagerer på neste gang. Når jeg tenker meg om er det vel kanskje akkurat det venninnen din gjør. 

Har også full forståelse for behovet for stillhet når du skal lese. Men kanskje du ikke passer til å bo sammen med folk når du er avhengig å ha det såpass stille. 

Anonymkode: e76db...80e

[AnonymBruker]

15 hours ago, Solstråletårer said:

Kan hun ha blitt så " skremt" at du snakket til hun negativt at hun er redd for å plage deg med sin nærhet. At hun tolket det du sa at hun må være stille hele tiden å ikke lage noen lyd for å ikke plage deg. Da hadde jeg prøvd å holde meg langt mulig borte for å ikke plage deg?

Hmm. Jo, det er et poeng, og jeg tenker jo at stillheten også er litt demonstrativ. Men uavhengig om hun prøver å være ekstra forsiktig eller gjør dette for å demonstrere, så tyder det jo på et kommmunikasjonsproblem? At jeg ikke vil ha på TV hele tiden betyr ikke at jeg aldri tåler lyden, eller at jeg ikke vil se eller snakke med henne igjen..? 

Anonymkode: a0cf6...6bb

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Skriv et brev til henne der du skriver det du har skrevet her. Da får hun litt tid på seg til å fordøye det du skriver, i motsetning til i en samtale der hun må 'skynde' seg å komme med et (mot)svar. 

Anonymkode: d8da1...7a6

God idé. Et brev er litt vel old school for meg, men en e-post kan funke. Hun har såvidt begynt å vise seg og snakke til meg nå (etter en uke), men det kan kanskje uansett være lettere å gi henne litt tid til å fordøye det.

Anonymkode: a0cf6...6bb

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Hva med å snakke med henne? Er det din TV, forresten? Eller er det hennes? Hun kan kansje ha den på rommet sitt?

At det kommer lyder når man bor i lag er naturlig. At hun skal eksistere i stillet i sitt eget hjem er litt feil.

Anonymkode: 2fd51...eac

Det er hennes TV, og hun hadde den på rommet i starten, men det ble trangt. Det er helt OK med lyder, og jeg trenger ikke ha det stille alltid, jeg ville bare foretrukket muligheten til å slippe unna nå og da. For eksempel når jeg skal studere. Det virker som om flere tolker meg slik at jeg trenger å ha det konstant stille, og kanskje tror hun også det nå? Jeg hadde i så fall foretrukket å kunne snakke om det, da ville det vært kjapt å rette opp i misforståelsen, men jeg får starte med å sende ut en liten skriftlig hvit due.

Anonymkode: a0cf6...6bb

[AnonymBruker]

15 hours ago, NotNaomi said:

Det virker som om du har irritert deg en del. Du skriver at du har svelget mange kameler fordi hun 'blir kort"osv. Antagelig merker hun motviljen din osv. Kan du ikke be om unnskyldning fordi du har såret henne og så ta en ordentlig prat? Mulig hun bør flytte når det er så irriterende for deg med tv. 

 

14 hours ago, AnonymBruker said:

Fryktelig slitsomt med folk som ikke sier i fra og heller furter i stillhet. Full forståelse for regler om lyd når det gjelder festing og tidspunkt for når det skal være rolig på kvelden o.l. Men regel om å sitte med høretelefoner når man ser på TV fordi du ikke orker å høre på lyden? Og det er OK når det gjelder dine egne greier? Det høres for meg helt ekstremt ut, hadde ikke klart å slappe av i mitt eget hjem. Hadde listet meg rundt på tå og vært redd for hva det er du reagerer på neste gang. Når jeg tenker meg om er det vel kanskje akkurat det venninnen din gjør. 

Har også full forståelse for behovet for stillhet når du skal lese. Men kanskje du ikke passer til å bo sammen med folk når du er avhengig å ha det såpass stille. 

Anonymkode: e76db...80e

Jeg ser det er flere som tenker at jeg ikke tåler lyd eller vil ha det stille, og nå lurer jeg på om hun også tror det. Hele greia var en ikke-ting for meg: jeg synes det var en knall-god idé å bruke hodetelefoner til TV'en, fordi da slipper jeg å høre den når jeg ikke selv ser på. Hun synes kanskje også det var helt ekstremt, men hvorfor dele lyden av det man ser på med hele huset når man ikke må? 

Anonymkode: a0cf6...6bb

[AnonymBruker]

Hvis du er avhengig av å ha det så stille, kan du ikke ordne deg med skrivepult på soverommet ditt så kan du sitte der å studere? Venninnen din betaler vel husleie, så da har hun like rett på fellesareal som deg til tross for at du eier leiligheten. 

Anonymkode: e3e5c...e7b

[Gjest Blondie65]

Det er et par ting som er viktige her:

Det er begges hjem, selv om TS eier. Det vil si at regler for hvordan ting skal være er noe de må komme frem til i fellesskap. TS kan ikke diktere at slik og sånn skal det være like lite som leieboeren kan det.

TV-tittingen er en veldig konkret sak. Og her synes jeg nok at begge er urimelige - selv om jeg synes den furtingen er direkte usmakelig da den ikke er konstruktiv.

Hva med å bli enig om at når begge er hjemme og i stuen må man være enig om at TV skal være på ellers er det hodetelefoner? Hva om TS kan studere litt på sitt rom slik at det av og til går an å se TV uten høreklokker selv om TS ikke er interessert?

Her er det forøvrig høreklokker som ER løsningen ellers må TV tilbake til rommet. Hva er egentlig problemet?

Men det ligger noe mer bak denne konkrete saken: er dere begge modne nok til å bo så tett? Furteguri må være klar over at hun ville møtt akkurat det samme i et kollektiv. Når man bor slik at man deler stue så må man ta hensyn til hverandre og man må diskutere løsninger - er man ikke villig til å diskutere løsninger blir problemet større.

Forøvrig har jeg hørt om flere som har bodd med venninner som måtte flytte fra hverandre for å beholde vennskapet.

[Vera Vinge]

Jeg ser ts skriver at hun ikke forventer stillhet hele tiden, så det høres jo lurt ut å oppklare det. Men, hvis det er sånn at ts forventer å sitte i stua i stillhet uten tv eller musikk på ettermiddagen og kvelden, syns jeg faktisk det er mitt mye å kreve. Dvs ja, hun kunne hatt høretelefoner som hun kunne ta på hvis du skal sitte i stua og lese. Men, da jeg bodde hhv med en venninne og i ulike kollektiv i studietiden forventet jeg ikke å sitte i stillhet i fellesarealer. Da hadde jeg skrivebord på rommet og satt der når jeg skulle lese. Noe annet syns jeg det er hvis hun vil se på tv og du på noe annet på ipad. Da syns jeg det er naturlig å ha høretelefoner, hvis dere sitter i samme sofa. Det kan jo ikke være sånn at hun legger beslag på alt som skal foregå i stua heller, fordi hun ser mye på tv.

Men jeg husker også selv da jeg flyttet inn til en venninne noen måneder. Og hun hadde utrolig pertentlige regler for alt mulig, i tillegg til at hun også ville ha det stille, bortsett fra når hun selv så på tv. Husker hun ikke likte at jeg hørte på nyheter på radio om morgenen, selv om det ikke var høyt og hun hadde stått opp. Jeg følte etter hvert at jeg måtte liste meg rundt og det var litt slitsomt. Hvis venninnen til ts føler det samme, kan jeg forstå at det er slitsomt og irriterende. Men hvis ts ikke mener det sånn, må det hvertfall oppklares.