Jeg er verdens verste kjæreste

[AnonymBruker]

Kort fortalt så har livet mitt det siste året bestått av å ta vare på våre 2 små barn og å støtte kjæresten min i forhold til at et av hans nære familiemedlemmer har vært alvorlig syk. Familien hans bor i på en annen kant av landet fra der vi bor. Jeg har støttet opp under alle kriser og forverring av sykdommen til familemedlemmet og oppfordret til samt lagt til rette for at han har hatt mulighet til å dra og være sammen med dem på kort varsel. Har også oppfordret han til å være sosial med sine venner når sjansen har bydd seg. Fotballturer, hytteturer, fester osv. 

Nå er familiemedlemmet dessverre gått bort og hverdagen begynner så smått å komme i gang igjen og dumme meg har hatt forhåpninger om at vi skal få muligheten til å være kjærester igjen. Istedet for rollen som barnevakt, koordinator og hushjelp. Det skal sies at vi ikke har hatt sex siden januar i år og har ikke gjort noe kjæresterelatert siden nov2016.

Nå begynner han å kreve å bruke all fritid/helger fremover på jakt. Alene eller sammen med venner. Legger det frem som om at dersom han ikke får dra, blir det slutt mellom oss. Jeg er ikke noe særlig fan av jakt, men hindrer han ikke..

Nå har jeg begynt å tenke tanker som " hva med meg? Når skal jeg få gjøre noe jeg har lyst til? Møte vennene mine en helg, istedet for 2 timer etter leggetid midt i uka? Eller at kanskje kjæresten min vil tilbringe en helg med bare meg? 

Er det veldig egoistisk tenkt?? 

Anonymkode: 405d4...f2a

[AnonymBruker]

Ja, det er egoistisk å holde på med passiv aggresjon. Det er direkte ubehagelig å lese når en martyr skriver innlegg.

Gå til en psykolog, lær deg å sette gode grenser for deg selv.

Anonymkode: 1af33...0d2

[AnonymBruker]

Takk for ærlig tilbakemelding og for at du tok deg tid til å svare. Jeg beklager at det ble ubehagelig for deg å lese. Mente ikke å fremstå som martyr. Tror heller jeg er litt skuffet over at mine forhåpninger ikke ble innfridd etter så lang tid. Du har helt rett i at jeg må lære meg grensesetting! Har ikke råd til å gå til psykolog privat, men kan sikkert lese noen selvhjelpsbøker om temaet! 

Ts

Anonymkode: 405d4...f2a

[moroklompen]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kort fortalt så har livet mitt det siste året bestått av å ta vare på våre 2 små barn og å støtte kjæresten min i forhold til at et av hans nære familiemedlemmer har vært alvorlig syk. Familien hans bor i på en annen kant av landet fra der vi bor. Jeg har støttet opp under alle kriser og forverring av sykdommen til familemedlemmet og oppfordret til samt lagt til rette for at han har hatt mulighet til å dra og være sammen med dem på kort varsel. Har også oppfordret han til å være sosial med sine venner når sjansen har bydd seg. Fotballturer, hytteturer, fester osv. 

Nå er familiemedlemmet dessverre gått bort og hverdagen begynner så smått å komme i gang igjen og dumme meg har hatt forhåpninger om at vi skal få muligheten til å være kjærester igjen. Istedet for rollen som barnevakt, koordinator og hushjelp. Det skal sies at vi ikke har hatt sex siden januar i år og har ikke gjort noe kjæresterelatert siden nov2016.

Nå begynner han å kreve å bruke all fritid/helger fremover på jakt. Alene eller sammen med venner. Legger det frem som om at dersom han ikke får dra, blir det slutt mellom oss. Jeg er ikke noe særlig fan av jakt, men hindrer han ikke..

Nå har jeg begynt å tenke tanker som " hva med meg? Når skal jeg få gjøre noe jeg har lyst til? Møte vennene mine en helg, istedet for 2 timer etter leggetid midt i uka? Eller at kanskje kjæresten min vil tilbringe en helg med bare meg? 

Er det veldig egoistisk tenkt?? 

Anonymkode: 405d4...f2a

At anonym over her svarer på måten h*n gjør, kan du se bort ifra. Helt vanlig at det er sårt når man føler ønsker og behov blir avvist av partneren. Du må gjøre det helt klart for han at han må begynne å prioritere dere som ett par om han ønsker å beholde familien sin. Innfør en dag i uken hvor du gjør hva du vil kveldstid og skal han bort på jakt en helg, ja da sier du at du skal bort den og den helgen. Du bør også det klinkende klart for han at det er uakseptabelt å true med brudd over noe så trivielt.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for ærlig tilbakemelding og for at du tok deg tid til å svare. Jeg beklager at det ble ubehagelig for deg å lese. Mente ikke å fremstå som martyr. Tror heller jeg er litt skuffet over at mine forhåpninger ikke ble innfridd etter så lang tid. Du har helt rett i at jeg må lære meg grensesetting! Har ikke råd til å gå til psykolog privat, men kan sikkert lese noen selvhjelpsbøker om temaet! 

Ts

Anonymkode: 405d4...f2a

Der har du det igjen!

Anonymkode: 1af33...0d2

[Trude.lutt]

Sett deg ned med han. Fortell han at du med glede og kjærlighet har støtten han det siste året og at du hadde gjort det igjen hvis det var behov for det. Så setter du grenser. 

Det at han truer med at det er slutt hvis han ikke får dratt på jakt.... Jeg hadde bedt han droppe å true. Og hadde krevd time på familievernkontoret.

[AnonymBruker]

Nei det er ikke egositisk tenkt i det hele tatt. Noen menn tror at det å ha kjæreste og barn er en hobby de kan drive med når de gidder, og at kjæresten alltid vil være der, og ikke er en egen person med egne interesser, og tar det for gitt at kona tar vare på ungen så de kan fortsette å leve livet og det er feil måte å se forhold og familie på! 
Ta en rolig prat med han om akuratt dette. For at familien skal fungere må begge bidra og dedikere like mye tid og energi til barn og familie, og for at dere begge skal ha det vel med dere selv og livet må dere gi og ta og avlaste hverandre etter en rettferdig ordning på rundgang så begge kan få gjøre det de vil som person, og ikke bare som foreldrer og hushjelp!  Ellers mister man jo seg selv og blir deprimert om man aldri får utfolde interessene sine eller gjøre noe for "Seg" ! 

Anonymkode: 0fc31...7ed

[AnonymBruker]

Fint å være med venner, men også dere som familie trenger tid sammen.

Og ikke sex siden januar? Jenta mi, så sulten gikk ikke eksen min en gang da mora mi holdt på å dø. 

Anonymkode: 87fe6...5a5

[AnonymBruker]

Hvordan var han før familiemedlemmet ble alvorlig syk?

Anonymkode: fd248...9cf

[Kamikatze]

Med tanke på at dere har barn sammen, kan det kanskje være strategisk lurt å sitte på hendene til etter jaktsesongen. Tror du får større gehør etter at han får litt tid i skog og på vidde. Du oppnår i hvertfall ingen goodwill om du stiller ultimatum etter at han har bestemt seg for å dra på jakt. Kanskje dere begge vil ha nytte av at han kommer seg bort litt. Han får tenketid, noe menn av og til behøver. Du vil kunne ta tak i tingene etter at han har fått det vonde på avstand, og på et tidspunkt der økte krav til hans engasjement ikke forkludrer noen av hans umiddelbare planer.

Ikke det at du ikke har rett til å stille krav til egen livskvalitet. Bare at det vil bli lettere å kommunisere dette på et tidspunkt hvor dine forslag har de beste forutsetninger til å bli møtt med velvilje. Kanskje noen uker med vilt og posemat gir ham lyst på en skikkelig beta lammekjøtt når han kommer hjem, også?

Et lite tips kan være at når tiden for å ta det opp nærmer seg, så bør du avstå fra å ta på deg offer-rollen, og peke på alle områder han kommer til kort. Finn ut hva du trenger å frigjøre egen tid til (studier, hobbies, deltidsjobb, egentid etc.) Og be om hjelp til å planlegge oppgavefordeling, så dere begge får et pusterom. Ved bebreidelser går han bare i forsvar, og går han med på noe da, gjør han det motvillig.

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt ham jakta, jeg. Kanskje er det godt for ham å få et friminutt fra livet som det har vært i det siste. Alle bearbeider sorg på ulik måte, og noen av oss trenger litt tid i fred og ro etter at det er over før vi kan møte hverdagen på en fornuftig måte. 

Jeg skjønner godt at du blir frustrert, men snakk med ham, forklar hvordan det føles uten å bli et offer. Kom til en enighet om en periode hvor han kan sitte i skogen og hente seg inn, og en avtale om hva dere skal gjøre etterpå som også gagner deg.

Anonymkode: 92459...2e1

[Gjest Coolaid]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kort fortalt så har livet mitt det siste året bestått av å ta vare på våre 2 små barn og å støtte kjæresten min i forhold til at et av hans nære familiemedlemmer har vært alvorlig syk. Familien hans bor i på en annen kant av landet fra der vi bor. Jeg har støttet opp under alle kriser og forverring av sykdommen til familemedlemmet og oppfordret til samt lagt til rette for at han har hatt mulighet til å dra og være sammen med dem på kort varsel. Har også oppfordret han til å være sosial med sine venner når sjansen har bydd seg. Fotballturer, hytteturer, fester osv. 

Nå er familiemedlemmet dessverre gått bort og hverdagen begynner så smått å komme i gang igjen og dumme meg har hatt forhåpninger om at vi skal få muligheten til å være kjærester igjen. Istedet for rollen som barnevakt, koordinator og hushjelp. Det skal sies at vi ikke har hatt sex siden januar i år og har ikke gjort noe kjæresterelatert siden nov2016.

Nå begynner han å kreve å bruke all fritid/helger fremover på jakt. Alene eller sammen med venner. Legger det frem som om at dersom han ikke får dra, blir det slutt mellom oss. Jeg er ikke noe særlig fan av jakt, men hindrer han ikke..

Nå har jeg begynt å tenke tanker som " hva med meg? Når skal jeg få gjøre noe jeg har lyst til? Møte vennene mine en helg, istedet for 2 timer etter leggetid midt i uka? Eller at kanskje kjæresten min vil tilbringe en helg med bare meg? 

Er det veldig egoistisk tenkt?? 

Anonymkode: 405d4...f2a

Snakk sammen om det som er vanskelig. 

Fordi man opplever sorg og vanskelige tider i familien har man ikke frikort fra livet ellers. Det å oppleve motgang er også en naturlig del av livet. Derfor er det rart at din mann har "tatt seg fri" i to år - og du har tilrettelagt. Da blir det naturlig vanskeligere å komme tilbake til livet som det skal være. 

At mannen din trumfer gjennom jakt og truer med å gjøre det slutt dersom han ikke får det slik han vil, betyr vel at det er mer alvorlige ting på gang i forholdet. Her bør dere finne løsninger, enten bare dere to eller sammen med en terapeut. Dersom jakt er mer verdifullt enn deg, barna og forholdet, så forteller det mest om hans prioriteringer. 

Jeg syns det er rart at han ikke anerkjenner alt du har gjort for ham og familien mens han har hatt frikort. 

Fortell ham at du ikke er fornøyd i forholdet. At han ikke kan forvente at du skal leve som en 70 åring, uten kjæreste, sex, nærhet og intimitet. Sett grenser - du er ikke urimelig - mannen din er svært ufølsom ovenfor dine behov. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Coolaid skrev:

At mannen din trumfer gjennom jakt og truer med å gjøre det slutt dersom han ikke får det slik han vil, betyr vel at det er mer alvorlige ting på gang i forholdet.

Jepp. Jeg er vanligvis den som sitter og irriterer meg over folk som skriker at han må være utro. Men i dette tilfellet tenker jeg at om ikke akkurat det er sånn det er, så er det i alle fall noe som er så ille at det ikke er de to mot verden lengre, og ikke har vært det på en god stund, men de to mot hverandre. Ser at ts gjør litt narr av min innvending, men det er ikke jeg som lever det livet der, og det er ikke jeg det går utover når det en dag smeller. Jo før man tar tak, jo større sjanse for å rette opp.

Det som virkelig plager meg, er denne skråsikkerheten til kvinner som ofrer seg. De tror det er lurt! De tror de gjør det rette! Det er nesten så de er hjernevasket til å tro at det ikke kan gå galt og hvis det gjør det så har det i hvertfall ikke noe med DE å gjøre. For DE er jo så snille. Og DE er jo så flinke.

De opptatte "snille" damene er den kvinnelige ekvivalenten til de single "snille" mennene. De burde funnet sammen!

Anonymkode: 1af33...0d2

[Gjest Coolaid]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. Jeg er vanligvis den som sitter og irriterer meg over folk som skriker at han må være utro. Men i dette tilfellet tenker jeg at om ikke akkurat det er sånn det er, så er det i alle fall noe som er så ille at det ikke er de to mot verden lengre, og ikke har vært det på en god stund, men de to mot hverandre. Ser at ts gjør litt narr av min innvending, men det er ikke jeg som lever det livet der, og det er ikke jeg det går utover når det en dag smeller. Jo før man tar tak, jo større sjanse for å rette opp.

Det som virkelig plager meg, er denne skråsikkerheten til kvinner som ofrer seg. De tror det er lurt! De tror de gjør det rette! Det er nesten så de er hjernevasket til å tro at det ikke kan gå galt og hvis det gjør det så har det i hvertfall ikke noe med DE å gjøre. For DE er jo så snille. Og DE er jo så flinke.

De opptatte "snille" damene er den kvinnelige ekvivalenten til de single "snille" mennene. De burde funnet sammen!

Anonymkode: 1af33...0d2

Jeg hentydet absolutt ikke til at mannen kanskje er utro - jeg tenkte ikke den tanken. Jeg tenkte på at personene i forholdet har noen følelsesmessige problemer. Men ja, en del kvinner har en tendens til å utslette seg selv for unger og mann - og så får det dem ingen steder. Da gjør man en dårlig jobb ovenfor seg selv, partner og  barn. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Coolaid skrev:

Jeg hentydet absolutt ikke til at mannen kanskje er utro - jeg tenkte ikke den tanken. Jeg tenkte på at personene i forholdet har noen følelsesmessige problemer. Men ja, en del kvinner har en tendens til å utslette seg selv for unger og mann - og så får det dem ingen steder. Da gjør man en dårlig jobb ovenfor seg selv, partner og  barn. 

Ja, det spiller i og for seg ingen rolle hvorvidt noen er utro eller ikke, hvis forholdet råtner på rot. Problemet er jo at forholdet ikke fungerer. Da hjelper det fint lite å klappe på hodet og si "Flink pike!" bare fordi man har holdt ut og holdt ut. Det blir å belønne dårlig oppførsel.

Anonymkode: 1af33...0d2