Bitchy svigerfamilie

[AnonymBruker]

Når jeg er på besøk er de musestille. Går jeg på toalettet så hvisker de lavt sammen. Hørte også en gang at de stilte samboeren min spørsmål om meg.

Når barnet vårt har bursdag, så sender de gaver til h*n i samboers etternavn. Barnet har mitt, noe folkeopplysningen også viser.

Jeg får ikke vite noe som angår samboers familie, men de skal likevel vite visse ting om meg. De spør og graver om min og samboers økonomi..

De har satt ut rykter som går ut på at jeg ikke har noen penger, og er en utgiftspost. Samboeren min ble også advart av sine foreldre om å aldri kjøpe hus ned meg (I dag sitter med et flunkende nytt hus, som vi begge eier og betaler 50% på. Og JA, jeg har en fulltidsjobb!

Jeg er "en dårlig" mor som dessuten er "livsfarlig", mens samboer er den @desidert beste og oppegående"..

De har også kommet til meg for å kjefte, når jeg minst ventet det. Kjeftingen går ut på anklager, som b.l.a at jeg har hatt en dårlig oppvekst (Eh, de kjenner ikke min familie).Og jeg har aldeles ikke hatt noen dårlig oppvekst

Rykter skal de ha spredt, om at det bare er jeg som roter i hjemmet mitt, og at deres misnøye over meg er velfortjent. Ikke er jeg bra nok for samboeren min, som de dessuten snakker sukkersøtt med. Barnet vårt er også verdt mye mer enn meg, da det tilhører blodslekten deres.. 

Det er generelt en del drama i den familien, mens jeg, samboer og barnet vårt lever fredelig og godt. Vi opplever at hans familie gjør sine problemer om til våre. 

Vi valgte tilslutt å trekke oss unna, da alt dette ble slitsomt i lengden.

Det kan nevnes at jeg er en tilflytter i bygden deres, og vet ikke det er en kobling der til svigerfamiliens misnøye. 

Jeg er generelt godt likt ute, og er flink å skape tillit og kontakt. Så samt jeg ikke kommer over slektninger av samboer, som verken ser eller hilser på meg.

Utrolig deilig å ha dumpet dem alle, når jeg allikevel er så udugelig for dem Det kom til et punkt hvor jeg nesten begynte å tro på det selv. Nå har jeg gjort dem alle en tjeneste, og snudd ryggen til dem sammen med min familie 

 

 

Flere med erfaringer? 

Anonymkode: 7905c...18f

[AnonymBruker]

It take two to tango, så tenker du ikke er så uskyldig som du vil ha det til selv. Men for å minnes Ibsen så må vel livsløgnen leve.

Anonymkode: 6f2fa...e4f

[AnonymBruker]

Skjønner meg ikke på enkelte folk og all dramaen dere lager.

Hvis du tror det er over nå så tror du feil.

Anonymkode: bd22b...b8d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

It take two to tango, så tenker du ikke er så uskyldig som du vil ha det til selv. Men for å minnes Ibsen så må vel livsløgnen leve.

Anonymkode: 6f2fa...e4f

Ikke alltid noen ganger er man helt uskyldig.

Anonymkode: 6465f...6bc

[trinelise50]

5 minutes ago, AnonymBruker said:

Når jeg er på besøk er de musestille. Går jeg på toalettet så hvisker de lavt sammen. Hørte også en gang at de stilte samboeren min spørsmål om meg.

Når barnet vårt har bursdag, så sender de gaver til h*n i samboers etternavn. Barnet har mitt, noe folkeopplysningen også viser.

Jeg får ikke vite noe som angår samboers familie, men de skal likevel vite visse ting om meg. De spør og graver om min og samboers økonomi..

De har satt ut rykter som går ut på at jeg ikke har noen penger, og er en utgiftspost. Samboeren min ble også advart av sine foreldre om å aldri kjøpe hus ned meg (I dag sitter med et flunkende nytt hus, som vi begge eier og betaler 50% på. Og JA, jeg har en fulltidsjobb!

Jeg er "en dårlig" mor som dessuten er "livsfarlig", mens samboer er den @desidert beste og oppegående"..

De har også kommet til meg for å kjefte, når jeg minst ventet det. Kjeftingen går ut på anklager, som b.l.a at jeg har hatt en dårlig oppvekst (Eh, de kjenner ikke min familie).Og jeg har aldeles ikke hatt noen dårlig oppvekst

Rykter skal de ha spredt, om at det bare er jeg som roter i hjemmet mitt, og at deres misnøye over meg er velfortjent. Ikke er jeg bra nok for samboeren min, som de dessuten snakker sukkersøtt med. Barnet vårt er også verdt mye mer enn meg, da det tilhører blodslekten deres.. 

Det er generelt en del drama i den familien, mens jeg, samboer og barnet vårt lever fredelig og godt. Vi opplever at hans familie gjør sine problemer om til våre. 

Vi valgte tilslutt å trekke oss unna, da alt dette ble slitsomt i lengden.

Det kan nevnes at jeg er en tilflytter i bygden deres, og vet ikke det er en kobling der til svigerfamiliens misnøye. 

Jeg er generelt godt likt ute, og er flink å skape tillit og kontakt. Så samt jeg ikke kommer over slektninger av samboer, som verken ser eller hilser på meg.

Utrolig deilig å ha dumpet dem alle, når jeg allikevel er så udugelig for dem Det kom til et punkt hvor jeg nesten begynte å tro på det selv. Nå har jeg gjort dem alle en tjeneste, og snudd ryggen til dem sammen med min familie 

 

 

Flere med erfaringer? 

Anonymkode: 7905c...18f

 

Just now, AnonymBruker said:

Ikke alltid noen ganger er man helt uskyldig.

Anonymkode: 6465f...6bc

Jeg sklønner deg godt,men ikke forvent noe forståelse her, de klarer ikke å sette seg inn  det.

[AnonymBruker]

Er det bare meg som hadde tenkt at når svigers først er såpass gale så kan en like godt sette ut noen litt fjerne rykter - som en KUN forteller de de det gjelder? Og så konfronterer dem med godt humør etterpå?

"Du, jeg fant på en vill historie med overlegg om at X og Y - kun fordi jeg ville se hvor mange som fikk vite det i etterkant. Nå vet jeg jo hvor andre rykter også kommer fra, og jeg ville bare si at vi har hatt det mye festlig med dette. Kos deg videre"  

Anonymkode: 8fcc8...090

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

It take two to tango, så tenker du ikke er så uskyldig som du vil ha det til selv. Men for å minnes Ibsen så må vel livsløgnen leve.

Anonymkode: 6f2fa...e4f

Min svigermor gikk fra verdens beste svigermor i seks år til å hive seg på gulvet og skrike, prøve å fly på meg flere ganger når jeg gikk å bar barnebarnet hennes som var baby da og å nekte å gå. Mannen min måtte hive hu ut med makt. Hun sto utenfor å hylte som en ulv og dunket i veggene en time etterpå. Endringen skjedde over natten.

Jeg skjønner ikke hva som skjedde, men kanskje du med fasiten kan forklare meg dette?

Anonymkode: 0dc4e...f7d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min svigermor gikk fra verdens beste svigermor i seks år til å hive seg på gulvet og skrike, prøve å fly på meg flere ganger når jeg gikk å bar barnebarnet hennes som var baby da og å nekte å gå. Mannen min måtte hive hu ut med makt. Hun sto utenfor å hylte som en ulv og dunket i veggene en time etterpå. Endringen skjedde over natten.

Jeg skjønner ikke hva som skjedde, men kanskje du med fasiten kan forklare meg dette?

Anonymkode: 0dc4e...f7d

Svigerfamilien min gikk også fra vondt til verre etter at jeg fødte barnebarnet deres. Det startet allerede på barselavdelingen..

De var snare med å fortelle meg at jeg ikke var god nok som mor, og gjorde det de kunne for å ødelegge selvtilliten min. 

Men nå har jeg tatt grep over mitt liv, og kuttet ut alt som får meg til å føle meg dårlig

TS

Anonymkode: 7905c...18f

[AnonymBruker]

At familieforhold blir verre etter barn kan være fordi inntil barna så er uromomentet mulig å bli kvitt permanent. 

 

Anonymkode: ce3bd...94a

[AnonymBruker]

Godt du kom deg unna. Her er svigermor gal, men mannen nekter å trekke seg unna selv om han har blitt rådet til det av psykologen sin, som han forøvrig også går til pga sin mor. Jeg har valgt å ignorere henne for det meste, men svare når hun blir helt urimelig. Hun får ikke være alene med barnebarna. I motsetning til mange her så roet hun seg faktisk litt etter vi fikk barn og de ble litt større. Tror hun begynner å forstå hvorfor hun aldri får være alene med dem og hvorfor vi ignorerer henne i lang tid etter et utbrudd. 

Anonymkode: 0af42...a4a

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 5649b...528