Ligger våken om natta og tenker på trening

[AnonymBruker]

Ok, skal prøve å holde dette kort.

Jeg har tidligere slitt med anoreksi, men dette er lenge siden og jeg føler at jeg stort sett har kontroll. Har perioder hvor jeg faller litt tilbake, men jeg klarer å hente meg inn igjen.

Jeg er veldig glad i å trene, og jeg har jobbet beinhardt med å komme inn i en "state of mind" hvor jeg kan nyte de positive effektene av trening. At det er gøy, at jeg blir sterkere og at det gir overskudd - Ikke at jeg skal trene bort så mange kilo som mulig. Nå føler jeg at jeg er der jeg vil. Jeg spiser balansert, kan fint skeie ut, og trener fordi det er gøy.

Problemet er at jeg har begynt å ligge halvvåken om natta der jeg vurderer frem og tilbake om, når og hva jeg skal trene neste dag, regner på når jeg må stå opp for å rekke det før jobb, om jeg kan trene etter jobb, osv. Dette er utrolig slitsomt. Denne uka for eksempel har jeg trent fem ganger. Planen var å trene i dag også, kun dersom jeg hadde lyst. Men jeg klarer liksom ikke å bestemme meg, og bruker ufattelig mye energi på å tenke på det. Om natta, i halvsøvne.

Er det noen andre som har det slik? 

Anonymkode: 6d64b...b8a

[AnonymBruker]

Du må jobbe med dette på samme måte som du jobbet deg ut av spiseforstyrrelsen. Bruk de samme teknikkene.

Jeg er også veldig glad i å trene, har holdt på med konkurranseidrett store deler av livet, og noen ganger så har treningen hatt litt for mye fokus i tilværelsen. Nå konkurrer jeg ikke utenom et par løp i året, og har kuttet ned på treningsmengden. Trener fordi det gir meg livskvalitet og er bra for min psykiske og fysiske helse. Jeg vet at om jeg er fristet til å øke mengdene så vil det bety skader og mindre tid til andre ting som er kjekt som å være med kjæreste og venner, chille med en god bok, ha overskudd i jobben og det sosiale. 

Jeg har fremdeles perioder hvor jeg blir oppslukt i treningsapper og tider og progresjon og grafer. Men etter en stund med mindfullness og fokus på balanse, så roer det seg. Jeg nekter å komme til det punktet hvor trening bare blir ork og negative følelser. Så jeg vet at jeg er nødt til å roe meg ned litt. Si til meg selv at i dag skal jeg ikke trene, og heller ikke tenke på trening. Ikke gå inn på treningsblogger eller appene mine, men fokusere helt på andre ting. Det krever like mye viljestyrke og motivasjon som andre som ikke liker trening bruker for å motivere seg selv for trening. Og det er like viktig. 

Håper du også finner den gode balansen. 

Anonymkode: a5ab2...a83

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må jobbe med dette på samme måte som du jobbet deg ut av spiseforstyrrelsen. Bruk de samme teknikkene.

Jeg er også veldig glad i å trene, har holdt på med konkurranseidrett store deler av livet, og noen ganger så har treningen hatt litt for mye fokus i tilværelsen. Nå konkurrer jeg ikke utenom et par løp i året, og har kuttet ned på treningsmengden. Trener fordi det gir meg livskvalitet og er bra for min psykiske og fysiske helse. Jeg vet at om jeg er fristet til å øke mengdene så vil det bety skader og mindre tid til andre ting som er kjekt som å være med kjæreste og venner, chille med en god bok, ha overskudd i jobben og det sosiale. 

Jeg har fremdeles perioder hvor jeg blir oppslukt i treningsapper og tider og progresjon og grafer. Men etter en stund med mindfullness og fokus på balanse, så roer det seg. Jeg nekter å komme til det punktet hvor trening bare blir ork og negative følelser. Så jeg vet at jeg er nødt til å roe meg ned litt. Si til meg selv at i dag skal jeg ikke trene, og heller ikke tenke på trening. Ikke gå inn på treningsblogger eller appene mine, men fokusere helt på andre ting. Det krever like mye viljestyrke og motivasjon som andre som ikke liker trening bruker for å motivere seg selv for trening. Og det er like viktig. 

Håper du også finner den gode balansen. 

Anonymkode: a5ab2...a83

Tusen takk for et veldig fint og godt svar ❤ Uansett hvor frisk man blir, så føles det likevel litt som en kamp om å forbli frisk, og det er sikkert det hjernen min jobber så hardt med. Det å ville holde seg i den tilstanden der mat og trening er balansert og positivt, men likevel ikke bikke over den skumle grensa.

Jeg skal ta med meg videre det du har skrevet og prøve å gjøre det om til praksis i hverdagen. 

Anonymkode: 6d64b...b8a