Hva vil det si å tilgi for deg?

[AnonymBruker]

Hvis noen sier at de tilgir deg, føler du da at de sier unnskyld til deg? Føler du de tar på seg skylden eller legger skylden på deg ved å tilgi deg?

Evt om jeg skulle sagt "jeg tilgir deg alt du gjorde i oppveksten min mamma, men jeg tillater ikke videre kontakt." Hva tenker man om et slikt utsagn? 

Anonymkode: 3bf86...98d

[AnonymBruker]

Hvis noen sier de har tilgitt meg så tenker jeg at det er noe vi har lagt bak oss og er ferdig med, men jeg vil fortsatt ha skylden hvis det er jeg som har gjort noe gale. Når jeg selv sier jeg har tilgitt noen som har gjort noe dumt mot meg, så har personen fortsatt skylden, men vi har lagt det bak oss. 

Hvis jeg for eksempel tilgir noen for en handling de har gjort, men ikke vil ha mer kontakt med de. Så har jeg gått videre og lagt det bak meg, men at handlingen har gjort at jeg ikke vil ha kontakt med personen lenger.

Anonymkode: 483a3...377

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri sagt at jeg tilgir noe,men pga dette vil jeg ikke lenger ha kontakt med deg. For meg betyr å tilgi en slags nullstilling. Hvis jeg bestemmer meg for å tilgi så bestemmer jeg meg samtidig for at jeg ikke lenger bærer nag for en ugjerning gjort mot meg, og at jeg ikke skal la ugjerningen prege forholdet mellom meg og den personen det gjelder. Skylden for det som har skjedd ligger uansett hos den som har forårssalket det. Det er den som har skyld som har behov for tilgivelse, hvis skylden er delt har begge bohov for å bli tilgitt for sin del av skylden.

Jeg har aldri forstått de som sier at man skal tilgi for sin egen del, for å sette strek og gå videre. For all del, når jeg har bestemt meg for å tilgi noe er det også godt for min del, og jeg setter strek og går videre. Men jeg kan fint sette strek og gå videre også uten å tilgi. Men da går jeg videre på en annen måte. Jeg kan bestemme meg for at jeg ikke ønsker å la hendelsen prege/plage meg mer, og at jeg legger den bak meg, uten at jeg tilgir den personen som har skyld i hendelsen. La oss si at en person har gjort noe slemt mot meg, og jeg ikke ønsker å tilgi, så vil jeg når jeg selv har gått videre ikke lenger gå rundt å føle på et sinne mot personen, men jeg vil heller ikke ønske vedkommende i livet mitt.

Anonymkode: 07a58...4a7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg ville aldri sagt at jeg tilgir noe,men pga dette vil jeg ikke lenger ha kontakt med deg. For meg betyr å tilgi en slags nullstilling. Hvis jeg bestemmer meg for å tilgi så bestemmer jeg meg samtidig for at jeg ikke lenger bærer nag for en ugjerning gjort mot meg, og at jeg ikke skal la ugjerningen prege forholdet mellom meg og den personen det gjelder. Skylden for det som har skjedd ligger uansett hos den som har forårssalket det. Det er den som har skyld som har behov for tilgivelse, hvis skylden er delt har begge bohov for å bli tilgitt for sin del av skylden.

Jeg har aldri forstått de som sier at man skal tilgi for sin egen del, for å sette strek og gå videre. For all del, når jeg har bestemt meg for å tilgi noe er det også godt for min del, og jeg setter strek og går videre. Men jeg kan fint sette strek og gå videre også uten å tilgi. Men da går jeg videre på en annen måte. Jeg kan bestemme meg for at jeg ikke ønsker å la hendelsen prege/plage meg mer, og at jeg legger den bak meg, uten at jeg tilgir den personen som har skyld i hendelsen. La oss si at en person har gjort noe slemt mot meg, og jeg ikke ønsker å tilgi, så vil jeg når jeg selv har gått videre ikke lenger gå rundt å føle på et sinne mot personen, men jeg vil heller ikke ønske vedkommende i livet mitt.

Anonymkode: 07a58...4a7

Men når det er snakk om sykt drøye ting og vedkommende lyver seg bort fra alt. Og for at jeg selv skal kunne få en avslutning så var tanken å tilgi. Men moren min da, mener at da setter man strek på en slik måte at det gamle aldri har skjedd. Ting som virkelig har satt sine spor skal aldri nevnes igjen og hun er fritatt for all skyld.

Jeg vil for å kunne få en avslutning si at jeg tilgir deg. Men uten å føle at jeg sitter med all skylden.

Anonymkode: 3bf86...98d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men når det er snakk om sykt drøye ting og vedkommende lyver seg bort fra alt. Og for at jeg selv skal kunne få en avslutning så var tanken å tilgi. Men moren min da, mener at da setter man strek på en slik måte at det gamle aldri har skjedd. Ting som virkelig har satt sine spor skal aldri nevnes igjen og hun er fritatt for all skyld.

Jeg vil for å kunne få en avslutning si at jeg tilgir deg. Men uten å føle at jeg sitter med all skylden.

Anonymkode: 3bf86...98d

Jeg synes det høres ut som om det kanskje er viktigere for deg å definere hva du selv ønsker å gjøre, enn å definere hva som ligger i begrepet "å tilgi"? Det spiler vel egentlig ingen rolle hva vi på kg, eller noen andre, legger i begrepet tilgi.Det spiller vel egentlig ikke noen rolle hva du og din mor legger i begrepet heller, men i situasjonen er det problematisk at dere ser ut til å definere det forskjellig. Du vil tilgi for å få en avsluttning, hun mener at da er hun fritatt for skyld, noe jeg har inntrykk av at du ikke er enig i? Hvis jeg har forstått problemstillingen riktig tror jeg det ureste du kan gjøre er å droppe begrepet tilgi. På den måten unngår du missforståelsen som kan oppstå når både du og din mor legger deres egen tolkning av begrepet til grunn for forståelsen av samtalen.

Det spiller ingen rolle hva det vil si å tilgi. Det som spiller en rolle er hva du føler at du trenger å gjøre for å få det bedre.Du sier at for å få en avsluttning vil du kunne si at du tilgir, men uten å føle at du sitter med all skylden. Hvordan ville du beskrevet dette uten å bruke ordet tilgir? Du kan f.eks.si til din mor at "dette skjedde, jeg syntes det var vondt og vanskelig, men jeg orker ikke gå å bære på det lenger, så nå legger jeg det bak meg", eller "jeg opplevde det på denne måten, og jeg mener at det er din skyld. Jeg kommer alltid til å mene at det er din skyld, men jeg er klar til å legge det bak meg å gå videre", eller noe annet i den duren. Jeg tenker at hvis i stede for å prøve å definere hva det vil si å tilgi, bør du prøve å finne ut nøyaktig hva det er du trenger, for din egen del, for å få en avsluttning.Så kan du fortelle din mor akuratt det, uten å bruke begrepet å tilgi.

 

Anonymkode: 07a58...4a7

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres ut som om det kanskje er viktigere for deg å definere hva du selv ønsker å gjøre, enn å definere hva som ligger i begrepet "å tilgi"? Det spiler vel egentlig ingen rolle hva vi på kg, eller noen andre, legger i begrepet tilgi.Det spiller vel egentlig ikke noen rolle hva du og din mor legger i begrepet heller, men i situasjonen er det problematisk at dere ser ut til å definere det forskjellig. Du vil tilgi for å få en avsluttning, hun mener at da er hun fritatt for skyld, noe jeg har inntrykk av at du ikke er enig i? Hvis jeg har forstått problemstillingen riktig tror jeg det ureste du kan gjøre er å droppe begrepet tilgi. På den måten unngår du missforståelsen som kan oppstå når både du og din mor legger deres egen tolkning av begrepet til grunn for forståelsen av samtalen.

Det spiller ingen rolle hva det vil si å tilgi. Det som spiller en rolle er hva du føler at du trenger å gjøre for å få det bedre.Du sier at for å få en avsluttning vil du kunne si at du tilgir, men uten å føle at du sitter med all skylden. Hvordan ville du beskrevet dette uten å bruke ordet tilgir? Du kan f.eks.si til din mor at "dette skjedde, jeg syntes det var vondt og vanskelig, men jeg orker ikke gå å bære på det lenger, så nå legger jeg det bak meg", eller "jeg opplevde det på denne måten, og jeg mener at det er din skyld. Jeg kommer alltid til å mene at det er din skyld, men jeg er klar til å legge det bak meg å gå videre", eller noe annet i den duren. Jeg tenker at hvis i stede for å prøve å definere hva det vil si å tilgi, bør du prøve å finne ut nøyaktig hva det er du trenger, for din egen del, for å få en avsluttning.Så kan du fortelle din mor akuratt det, uten å bruke begrepet å tilgi.

 

Anonymkode: 07a58...4a7

Det spiller en rolle for meg hva andre mener om begrepet for å se hva min mor kan legge i det. Kanskje den manipulerende damen vil legge ut om at jeg unnskyldte meg og tok på meg all skyld ved å si det. Det mennesket er så sykt at jeg må lære meg hvordan enkelte tenker for å kunne ordlegge meg riktig ovenfor blant annet henne.

Anonymkode: 3bf86...98d

[AnonymBruker]

Jeg kan tilgi, men jeg aksepterer ikke handlingen personen gjorde mot meg, og det er og vil alltid være galt. Og jeg ønsker ikke videre kontakt med personen.

Og er det mindre ting, så tilgir jeg, og vi går videre og legger det bak oss. Men handlingen personen gjorde er jo ikke greit, og er bare den personen sin skyld.

Anonymkode: 17576...c51

[AnonymBruker]

Å tilgi er å tilgi for noe den andre har skyld i, ikke å si unnskyld og ta på seg selv skylden. 

Setningen du bruker som eksempel ser jeg på som at "jeg hater deg ikke lenger for deg du gjorde, du var forferdelig og det ødela meg, jeg er fortsatt glad i deg som min mor, men på grunn av det vonde du har skapt i meg vil jeg ikke ha kontakt med deg eller ha deg i livet mitt, nå når jeg endelig har det fint, fordi jeg har det fint har jeg også klart å bli en sterk nok person til å tilgi deg, men glemme kan jeg ikke". 

Anonymkode: 5b133...e23

[AnonymBruker]

Nei, de sier ikke unnskyld, de sier at DU har gjort noe uakseptabelt men at livet går videre.

I situasjonen du beskriver: det du har gjort er uakseptabelt, men han/hun vil legge det bak seg og gå videre i livet. Men tilliten til deg er ødelagt, så du får ikke flere sjanser hos vedkommende.

Anonymkode: 3566b...c3a

[Maleficenta]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis noen sier de har tilgitt meg så tenker jeg at det er noe vi har lagt bak oss og er ferdig med, men jeg vil fortsatt ha skylden hvis det er jeg som har gjort noe gale. Når jeg selv sier jeg har tilgitt noen som har gjort noe dumt mot meg, så har personen fortsatt skylden, men vi har lagt det bak oss. 

Hvis jeg for eksempel tilgir noen for en handling de har gjort, men ikke vil ha mer kontakt med de. Så har jeg gått videre og lagt det bak meg, men at handlingen har gjort at jeg ikke vil ha kontakt med personen lenger.

Anonymkode: 483a3...377

Men i siste avsnitt så har du jo egentlig ikke tilgitt. Dersom handlingen er grunnen til at du ikke vil ha kontakt.

[Maleficenta]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men når det er snakk om sykt drøye ting og vedkommende lyver seg bort fra alt. Og for at jeg selv skal kunne få en avslutning så var tanken å tilgi. Men moren min da, mener at da setter man strek på en slik måte at det gamle aldri har skjedd. Ting som virkelig har satt sine spor skal aldri nevnes igjen og hun er fritatt for all skyld.

Jeg vil for å kunne få en avslutning si at jeg tilgir deg. Men uten å føle at jeg sitter med all skylden.

Anonymkode: 3bf86...98d

Men hvorfor skal du føle at du har skyld i noe selv om du ikke tilgir? Forstår ikke helt den logikken

[Maleficenta]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det spiller en rolle for meg hva andre mener om begrepet for å se hva min mor kan legge i det. Kanskje den manipulerende damen vil legge ut om at jeg unnskyldte meg og tok på meg all skyld ved å si det. Det mennesket er så sykt at jeg må lære meg hvordan enkelte tenker for å kunne ordlegge meg riktig ovenfor blant annet henne.

Anonymkode: 3bf86...98d

Vet du. Om moten din er slik hadde jeg kuttet kontakt uten et ord.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det spiller en rolle for meg hva andre mener om begrepet for å se hva min mor kan legge i det. Kanskje den manipulerende damen vil legge ut om at jeg unnskyldte meg og tok på meg all skyld ved å si det. Det mennesket er så sykt at jeg må lære meg hvordan enkelte tenker for å kunne ordlegge meg riktig ovenfor blant annet henne.

Anonymkode: 3bf86...98d

Jeg skjønte at det var det du mente, men problemet er at ulike mennesker legger ulikt i det, og derfor der det umulig å vite eksakt hva din mor legger i det. Ved å ta hele begrepet ut av samtalen, så unngår du den usikkerheten. Det jeg mener ert at du kan gjøre det du mener er å tilgi, uten å bruke ordene "jeg tilgir deg" Du kan beskrive hva du føler og hva du gjør, med andre ord som er mer presise, så det ikke er rom for din mor å legge sin tolkning inn i ditt utsagn.

Anonymkode: 07a58...4a7

[AnonymBruker]

På 29.9.2017 den 16.23, AnonymBruker skrev:

Hvis noen sier at de tilgir deg, føler du da at de sier unnskyld til deg? Føler du de tar på seg skylden eller legger skylden på deg ved å tilgi deg?

Evt om jeg skulle sagt "jeg tilgir deg alt du gjorde i oppveksten min mamma, men jeg tillater ikke videre kontakt." Hva tenker man om et slikt utsagn? 

Anonymkode: 3bf86...98d

Hvis noen tilgir meg, så tenker jeg at de velger å sette en strek over noe jeg har gjort/sagt e.l. og at de vil gå videre uten å bære nag over det. Jeg tenker ikke at det betyr at de syntes det var greit, men at de uansett vil la det være og gå videre.

I noen tilfeller tenker jeg at det betyr at de er klare for en ny start, i andre tilfeller så vil de bare videre i sitt eget liv uten deg. Men at de ikke orker å være følelsesmessig preget av noe du har gjort lenger og derfor legger det bak seg.

Anonymkode: de677...a4a