"du er så stille, du må snakke mer"

[AnonymBruker]

Å være introvert er utrolig negativt. Eller, stille da.

Søk på Google "hvordan bli mer introvert".  Den finnes nemlig ikke i stedet kommer det opp ; "hvordan bli mindre introvert". 

 

Anonymkode: d539b...598

[AnonymBruker]

Jeg fikk slike kommentarer før. Jeg har blitt mer utadvendt, men generelt sett får jeg ikke slike kommentarer lenger fordi jeg ikke omgås den type mennesker jeg gjorde før. 

Jeg misliker sterkt slike kommentarer. De som kommer med slike kommentarer har typisk en personlighet jeg ikke liker. Lite aksepterende overfor andre som er annerledes enn dem, og de tenker vanligvis ikke før de snakker. 

Anonymkode: e5888...425

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen. Familien til eksen og eksen var slik. De klarte å snu det til at jeg hatet familien hans. De hakket stadig på meg pga det. En familie med alkoholikereog narkomane. Alle spørsmål de stilte var så personlige eller så tørrprat at jeg heller holdt kjeft. Glad jeg kom meg vekk fra den familien. 

 

Anonymkode: 58c41...d5b

[wintergirl]

Kjenner meg igjen jeg også. 

[Jordbæra]

Det får jeg høre helt til jeg livner til og blir trygge på de, da angrer de 😂 "du er ikke som jeg trodde." Er en vanlig setning 😜

[Elaine Marley]

Ja, det er bare sånn man må tåle egentlig. Jeg aksepterer at folk synes at jeg er stille, og pleier bare å si at det bare er sånn jeg er. Når jeg blir kjent med folk så prater jeg mer, men jeg kommer ikke til å bli den som prater mest uansett. Man må nesten akseptere at folk er ulike. 

Men allikevel er det mer aksept for å kommentere at folk er stille enn at de prater for mye. Det er vel fordi samfunnet opphøyer det å være utadvendt. 

Jeg synes at kommentarer om at man må smile mer er mer irriterende. Jeg innbiller meg at kvinner oftere får slike kommentarer eller tar jeg feil? 

[Elaine Marley]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å være introvert er utrolig negativt. Eller, stille da.

Søk på Google "hvordan bli mer introvert".  Den finnes nemlig ikke i stedet kommer det opp ; "hvordan bli mindre introvert". 

 

Anonymkode: d539b...598

Du vet jo ikke hva det å være introvert er. Introvert er ikke å være stille. Det er ikke det samme som å være sjenert. Mange blander disse to sammen veldig ofte. 

Å være introvert handler mer om hvor man henter energi, og ikke det at man ikke liker eller takler det å være sosial eller sosiale situasjoner. 

Noen er ambivert. Altså litt av begge deler, så spekteret er ganske stort. 

[AnonymBruker]

Jeg begynte å svare på sånne kommentarer med; du skravler sånn, du må snakke mindre. Da ble det faktisk stilt:P

Anonymkode: a4cd1...dc1

[AnonymBruker]

Haaaater sånne kommentarer! Hvorfor tror de det er greit? Jeg var veldig sjenert før, men har blitt mye mer utadvendt, og det trives jeg veldig godt med. Men jeg kan fortsatt få kommentarer som «du er så forsiktig, du». Og du er voldsom og brautete, hold kjeft 😒

Anonymkode: c7e20...7e9

[Gjest Tungsinn]

Jeg syns det er deilig å være med folk som ikke alltid må prate, der det kan være litt stille også

[AnonymBruker]

Jeg er også stille. Hater at 90% av samtaler enten er tørrprat/small talk eller om personlige temaer. Jeg skulle ønske flere enn meg likte å snakke om politikk, samfunn, historie og lignende, men neeeeida. 

Anonymkode: c6aa4...b15

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også stille. Hater at 90% av samtaler enten er tørrprat/small talk eller om personlige temaer. Jeg skulle ønske flere enn meg likte å snakke om politikk, samfunn, historie og lignende, men neeeeida. 

Anonymkode: c6aa4...b15

Der må du nesten ta et ansvar selv, og la andre lære deg å kjenne, slik at smalltalk blir til konkrete samtaler. Tørrprate er noe vi gjør for å holde liv i en samtale med en person vi ikke kjenner nok til å vite hvilke temaer de finner interessante. 

Jeg hadde aldri begynt med å spørre en ny kollega "Ja, hva stemte du?" eller "Så, hvordan syns du at Berlinblokaden har påvirket vestlige politiske forhold?". Man må gjennom alle de faste emnene for å bli kjent med noen. Så i stedet for å sitte i stillhet og tenke at dine samtalepreferanser er overlegne, så kan du kanskje prøve å introdusere et nytt tema til samtalen, som interesserer begge parter..?

Anonymkode: 5e4ba...fe8

[Gjest Josiah]

Om folk sier det til meg.

 

Svarer jeg kort " Jeg snakker når jeg har noe å si"  

[AnonymBruker]

Så utrolig frekt. "Du må snakke mer, du må smile mer" Du må faktisk ingenting. Det er de menneskene som sier sånne ting til deg som mangler sosiale anlegg, ikke deg. 

Men et spørsmål til dere som har en stille og rolig personlighet: syns dere det er greit at den eller de dere er med "tar styringen" i samtalen og fyller stillheten med prat, eller er det slitsomt? Jeg er ganske pratsom av meg, og synes det er litt ubehagelig med stillhet, så det hender jeg bare pjatter i vei om jeg er med en roligere person. Jeg avbryter aldri og lytter alltid når vedkommende prater, men har nok en tendens til å ta styringen. Oppleves sånne som meg som slitsomme?

Anonymkode: e86fe...18b

[Gjest C.Tramell]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Og hva er greia med de som liksom skal bli dr psykolog og "fikse" personligheten din? Det er både frekt og upassende synes jeg. Er det ikke akseptert å være stille og rolig? Må alle være utadvendte og hyperaktive hele tiden?

Anonymkode: 932ea...8e3

Det er visst det foretrukne, ja. Jeg tror aldri jeg har hørt noen si til et voksent og normalt intelligent menneske "du prater så mye, du må tie stille mer". Jeg personlig synes veldig pratsomme mennesker også kunne trengt litt fiksing. Synes det er behagelig å være rundt de som er mer stille og rolige.

[wintergirl]

Har selv opplevd det maset.  Jeg jobbet et sted i to år hvor jeg faktisk ble innkalt til sjefen som lurte på om jeg hadde det bra, det var nemlig noen som hadde snakket med han om meg og som mente jeg snakket for lite. Ikke snakket jeg så lite heller egentlig, men jeg snakket ikke like mye med alle. Noen snakket jeg mye med og de skjønte ikke hvorfor noen sa dette om meg. Jeg fikk mye spørsmål fra han(sjefen) om alt var bra. Han til og med måtte ta det med i julekortene han skrev personlig til hver og en av oss. På mitt julekort skrev han at jeg burde snakke enda mer. Han var nesten aldri med oss, men de få gangene han var det så snakket jeg faktisk en del, så begynner å lure hva pokker dette er. Ikke ville han si hvem som sa det heller. 

Joda, jeg sier ikke mest, men jeg snakker faktisk noen ganger en del. Noen snakket jeg mer med enn andre, sånn er det. Skrev et brev til han etter at jeg sluttet at jeg syns maset om at jeg var så stille og om jeg hadde det bra, ble for mye. Det er ikke alltid de som snakker høyest og mest har det best med seg selv. Ikke alle har behov for å si så mye. Folk må få være den de er.

[aghj]

Provoserende. Hva hvis du sa til de "du snakker heeele tiden, kan du lytte litt også?" , "kan du la være å flire hele tiden? Det virker kunstig" ..det hadde de nok blitt fornærmet av. For det å snakke mye er det rette i dagens samfunn, så da kan de vel tillate seg å forsøke forandre personligheten til de som ikke er lik dem selv. 

Jeg har venner som avbryter og skravler i ett sett og venner som er mer stille og rolig. Kunne aldri falt meg inn å be de endre seg, liker de alle veldig godt. Og på mange måter er det mest avslappende å være med de som ikke må høre sin egen stemme hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg skrev noe lignende en gang. Det kalles skittsnakk enkelt og greit. 

Anonymkode: b2c7a...5ed

[AnonymBruker]

På ‎29‎.‎09‎.‎2017 den 7.59, AnonymBruker skrev:

Må få ut litt frustrasjon og håper andre som har opplevd lignende kommenterer. 

Det er så slitsomt med folk som må kommentere eller har meninger om personligheten min. Jeg er en stille og rolig person. Kan av og til være sjenert, men har vokst fra meg det meste av sjenansen. Kan fint snakke med andre folk, men det går en viss grense når kjeven begynner å bli øm etter all snakkinga.

Opplever stadig folk kommenterer at "du er så stille, snakk" eller "er du sjenert" eller "du må smile mer".  Hva er det med folk som sier dette? Går det ikke an å bare tenke selv eller respektere at noen personer ikke orker å skravle non stop i 9 timer.. -Ja, har fått en jobb og jeg er med en kollega hele dagen i 9 timer på opplæring. Bare oss to. Om det er et minutt stillhet kommer disse kommentarene. Kjenner jeg blir helt sliten. For all del, kollegaen er kjempehyggelig, men virker nesten som de får vondt i sjela av litt stillhet. 

Og hva er greia med de som liksom skal bli dr psykolog og "fikse" personligheten din? Det er både frekt og upassende synes jeg. Er det ikke akseptert å være stille og rolig? Må alle være utadvendte og hyperaktive hele tiden?

Anonymkode: 932ea...8e3

I sosiale settinger er veldig slitsom for den eller de som må dra hele lasset med å få i gang litt interaksjon, det forventes at alle bidrar litt, ingen slipper unna, det er slitsomt for alle, men man kan ikke bare sitte der å forvente at andre tar seg av jobben.

Anonymkode: 85e8d...f9e

[AnonymBruker]

På 29.9.2017 den 16.47, AnonymBruker skrev:

Og du er voldsom og brautete,

Anonymkode: c7e20...7e9

Uff. 😅

Anonymkode: b2c7a...5ed