"du er så stille, du må snakke mer"

[AnonymBruker]

Må få ut litt frustrasjon og håper andre som har opplevd lignende kommenterer. 

Det er så slitsomt med folk som må kommentere eller har meninger om personligheten min. Jeg er en stille og rolig person. Kan av og til være sjenert, men har vokst fra meg det meste av sjenansen. Kan fint snakke med andre folk, men det går en viss grense når kjeven begynner å bli øm etter all snakkinga.

Opplever stadig folk kommenterer at "du er så stille, snakk" eller "er du sjenert" eller "du må smile mer".  Hva er det med folk som sier dette? Går det ikke an å bare tenke selv eller respektere at noen personer ikke orker å skravle non stop i 9 timer.. -Ja, har fått en jobb og jeg er med en kollega hele dagen i 9 timer på opplæring. Bare oss to. Om det er et minutt stillhet kommer disse kommentarene. Kjenner jeg blir helt sliten. For all del, kollegaen er kjempehyggelig, men virker nesten som de får vondt i sjela av litt stillhet. 

Og hva er greia med de som liksom skal bli dr psykolog og "fikse" personligheten din? Det er både frekt og upassende synes jeg. Er det ikke akseptert å være stille og rolig? Må alle være utadvendte og hyperaktive hele tiden?

Anonymkode: 932ea...8e3

[Minlillesky]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må få ut litt frustrasjon og håper andre som har opplevd lignende kommenterer. 

Det er så slitsomt med folk som må kommentere eller har meninger om personligheten min. Jeg er en stille og rolig person. Kan av og til være sjenert, men har vokst fra meg det meste av sjenansen. Kan fint snakke med andre folk, men det går en viss grense når kjeven begynner å bli øm etter all snakkinga.

Opplever stadig folk kommenterer at "du er så stille, snakk" eller "er du sjenert" eller "du må smile mer".  Hva er det med folk som sier dette? Går det ikke an å bare tenke selv eller respektere at noen personer ikke orker å skravle non stop i 9 timer.. -Ja, har fått en jobb og jeg er med en kollega hele dagen i 9 timer på opplæring. Bare oss to. Om det er et minutt stillhet kommer disse kommentarene. Kjenner jeg blir helt sliten. For all del, kollegaen er kjempehyggelig, men virker nesten som de får vondt i sjela av litt stillhet. 

Og hva er greia med de som liksom skal bli dr psykolog og "fikse" personligheten din? Det er både frekt og upassende synes jeg. Er det ikke akseptert å være stille og rolig? Må alle være utadvendte og hyperaktive hele tiden?

Anonymkode: 932ea...8e3

Å herreguuud, jeg kjenner meg igjen i dette! Er så lei av alle som sier dette! Sist gang en sa dette til meg, svarte jeg skarpt tilbake og han holdt kjeft. Jeg er introvert, stille og rolig person. Det er den jeg er. Respekter det eller forsvinn!, sa jeg   Han forsvant ikke, og begynte å skravle litt og beklage seg..

Virker som mange ikke har forståelsen for at ikke alle er like skravlete, at ikke alle ønsker å åpne seg for gud og hvermann. De fleste klarer heldigvis å tenke lengre enn nesa rekker, for å si det sånn. De fleste har jo forståelse for at alle er forskjellige og at man er den man er. Og det er helt greit. Men det er alltids noen som er litt korttenkte..

[AnonymBruker]

Ååååh, så utrolig enig! Jeg er stille og rolig av meg, og jeg blir rasende når folk sier sånne ting til meg. 

Si klart ifra at nei, det må du faktisk ikke. Du bestemmer helt selv hvor mye du vil snakke, når du vil snakke, med hvem du vil snakke, og om de ikke liker det, kan du fint velge å ikke snakke med dem i det hele tatt. 

Anonymkode: 61f9e...deb

[AnonymBruker]

Føler deg ts. Veldig provoserende, slitsomt og irriterende med folk som lar skravla gå hele tiden! 
Det suger ut energi og hodet blir som en ulldott, og jeg har null energi før halve dagen er gjennomført. 

Du må bare si tilbake at "Jeg prøver å konsentrere meg om dette jeg" hvis noen spør hvorfor du ikke prater eller hvorfor du er så stille, og om nødvendig så ta opp at du jobber best i stille omgivelser! Det er helt akseptabelt! Men noen bare forstår ikke at andre er avhengig av stillhet når de selv har et så hig etter prat hele tiden , så man må si i fra at sånn er det bare!

Anonymkode: 8456c...25f

[AnonymBruker]

Jeg er til en viss grad enig. Jeg var slik før. Har vokst det fra meg, og skavla går i ett hos meg. 

Det er utrolig slitsomt å ha med nye på opplæring som ikke sier noe. Bare sitter der. Ingen spm hverken faglig eller personlig. Det blir kleint, og er veldig slitsomt å hele tiden grave å spørre å gi informasjon når man ikke vet hva personen må lære/ ønsker å gjøre osv osv. Man må kunne by litt på seg selv som ny. 

Anonymkode: 24e21...482

[Minlillesky]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er til en viss grad enig. Jeg var slik før. Har vokst det fra meg, og skavla går i ett hos meg. 

Det er utrolig slitsomt å ha med nye på opplæring som ikke sier noe. Bare sitter der. Ingen spm hverken faglig eller personlig. Det blir kleint, og er veldig slitsomt å hele tiden grave å spørre å gi informasjon når man ikke vet hva personen må lære/ ønsker å gjøre osv osv. Man må kunne by litt på seg selv som ny. 

Anonymkode: 24e21...482

Det er vel litt mer ekstremt egentlig. Selv om jeg er stille og rolig, og i tillegg introvert, så stiller jeg spørsmål i jobben, og jeg var i ny jobb her om dagen, og jeg spurte om ditt og datt og var med i samtalen. Men det TS skriver om, er ikke beregnet bare på arbeidsplassen, men ellers i hverdagen. Forskjell på jobb og privat. Hvis man ikke er interessert i jobben sin, så blir man sånn som du skriver, og hvis man er litt mer ekstrem av seg og ikke klarer å kommunisere på jobben, så trenger man nok tilrettelegging. Evt finne en jobb som passer bedre. 

Er jeg på jobb, så liker jeg å prate jobbprat. Ikke småprat og om fritids prat. Enkelt og greit!  

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er til en viss grad enig. Jeg var slik før. Har vokst det fra meg, og skavla går i ett hos meg. 

Det er utrolig slitsomt å ha med nye på opplæring som ikke sier noe. Bare sitter der. Ingen spm hverken faglig eller personlig. Det blir kleint, og er veldig slitsomt å hele tiden grave å spørre å gi informasjon når man ikke vet hva personen må lære/ ønsker å gjøre osv osv. Man må kunne by litt på seg selv som ny. 

Anonymkode: 24e21...482

Jo, men man rekker å gå gjennom hele livshistorien 5 ganger i løpet av de 9 timene. Spør masse om det faglige, men dette er en type jobb bare en person kan gjøre av gangen. Den andre personen må bare sitte ved siden av. 

Følte til og med jeg spurte og snakket mer enn jeg vanligvis gjør og overgikk meg selv i skravling, men får likevel høre at jeg ikke snakker nok når jeg prøver å spise ei brødskive eller døyve nedpå litt vann. Jesus Christ. Det blir bare så krampaktig og skulle prate mest mulig om alt mulig bare fordi man ikke tåler litt stillhet. 

Anonymkode: 932ea...8e3

[AnonymBruker]

Enkelte er bare slik. Ofte merker jeg det hos folk som kanskje er litt usikre på enten situasjonen eller sin egen evne til å sosialisere seg.

Det er ikke bare de stille som får disse kommentarene. Jeg var absolutt ikke en stille person i tenårene frem til 23-24. Jeg var som oftest den som holdt samtalen i gang, og som startet opp "moro" når fester begynte å halte litt. Men jeg er jo bare et menneske, og som alle andre hadde jeg dårlige dager og dager hvor jeg var trøtt etter en lang dag på skolen. Hvis jeg da var sammen med andre, så følte jeg meg som en bestilt klovn, som de ikke følte de fikk nok valuta for pengene for. "Hvorfor er du så stille? Er du sur? Er det noe galt? Du må være deg selv, du må smile, du må gjøre ditt og datt! Åh, du er så kjedelig i kveld!!". Ei venninne kjeftet til og med på meg under en fest hun holdt, fordi jeg bare satt og snakket med tre stykker - hun hadde sett for seg at jeg skulle underholde alle og danse på bordene.

Jeg tenker det bare er å ignorere slike kommentarer. Du er ikke noen sin papegøye, trent opp til å snakke når andre ønsker det. Vis interesse for jobben, sleng på et par personlige spørsmål her og der, og skulle den andre personen trenge konstant prat utover det normale, så får det være hans oppgave å holde praten gående. 

Kommentaren "du må smile mer" derimot, syns jeg du skal slå ned på. Det er ikke ok! 

Anonymkode: 5e4ba...fe8

[Gjest Catalina Culès]

Kjenner meg også veldig igjen i dette,  Jeg er absolutt ikke en person som skravler i vei, og smalltalk er noe av det verste jeg vet. Men har lagt merke til at det er ekstroverte mennesker som kommer med slike utsagn, og det er grusomt irriterende,  det virker ikke som de kan godta at noen er mer stille enn andre.  De har også vanskelig med å forstå at noen rett å slett ikke orker å være sosial hele tiden, da blir du bare sett på som sær og sjenert. Men noen må rett å slett lære seg forskjellen på sjenert og introvert, for det er ikke det samme.

Endret 29. september 2017 av Catalina Culès
la til noe

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen, jeg har følt meg "feil" hele livet. I skolesammenheng og nå i jobbsammenheng er det kun det utadvendte typen som settes pris på føler jeg

Anonymkode: 348e3...639

[AnonymBruker]

Jeg jobber med ei som er stille og introvert (sjenert?). En tingerat hun er det med oss kollegaer, men hun er det også med brukerne. I møter sier hun ingenting, hun bidrar ikke med noe i plenum, hun bidrar lite sosialt og faglig. Hun sier nesten ikke noe. Da må vi andre dra lasset, styre inn i det som egentlig er hennes møter, ta over og ordne. Det er en irritasjon og det er merarbeid.

Alle må gjøre sitt på en arbeidsplass. Både faglig og sosialt.

 

Anonymkode: 0296b...c10

[AnonymBruker]

En annen ting er at JEG ikke har noen problemer med hvordan jeg er utover at andre må kommentere det. Hvorfor antar alle at jeg ikke ønsker å være slik og liksom skal hjelpe meg å bli mer utadvendt. 

Har til og med opplevd å bli ekskludert fra fest eller sosiale sammenkomster fordi jeg ikke snakker nok. Det er litt sårt synes jeg.  Jeg er jo ikke helt musestille, jeg snakker jo, men bare ikke så inni hampen mye hele tida. Liker godt å bare følge med når andre har samtaler på fest f.eks uten å måtte tvinge inn et par kleine setninger bare fordi det er forventet. 

Anonymkode: 932ea...8e3

[AnonymBruker]

Sett øynene i den som kommenterer deg og si: "Vet du, jeg synes ingenting er så plagsomt som folk som absolutt må prate hele tiden. Så jeg har bestemt meg for å ta hensyn til andre og aldri bli slik".

Anonymkode: e9243...fcf

[AnonymBruker]

"Du snakker så mye, er du nødt til å snakke hele tida?" Tror jeg må svare det neste gang

Anonymkode: 6e56d...647

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sett øynene i den som kommenterer deg og si: "Vet du, jeg synes ingenting er så plagsomt som folk som absolutt må prate hele tiden. Så jeg har bestemt meg for å ta hensyn til andre og aldri bli slik".

Anonymkode: e9243...fcf

Hvorfor skal man det?

Jeg ser ikke poenget med å være ufin når sannheten er at folk er ulike- uten at det dermed sagt er noe galt med andre.

Jeg ser en tendens til at enkelte innadvendte har dårlig selvtillit på grunn av det, og velger å tillegge alle andre negative kvaliteter og opphøye seg selv som usedvanlig smart og reflektert.

For noe pjatt.

Folk er forskjellige, og det er svaret TS bør gi. "Vi er forskjellige, du liker å snakke mye- jeg er mer typen som henter energi mer for meg selv og liker litt ro. Det er helt normale forskjeller på folk, og handler om at folk har ulike behov". 

TS har møtt en enkelt person som er i overkant invaderende ifølge henne, og for alt vi vet snakker ikke denne personen absolutt hele tiden. Eventuelt så gjør h* n det. Høflig kan man være uansett. 

Jeg er forøvrig ekstrovert og har og fått mas om å smile mer. 

Anonymkode: 43b5f...ee6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må få ut litt frustrasjon og håper andre som har opplevd lignende kommenterer. 

Det er så slitsomt med folk som må kommentere eller har meninger om personligheten min. Jeg er en stille og rolig person. Kan av og til være sjenert, men har vokst fra meg det meste av sjenansen. Kan fint snakke med andre folk, men det går en viss grense når kjeven begynner å bli øm etter all snakkinga.

Opplever stadig folk kommenterer at "du er så stille, snakk" eller "er du sjenert" eller "du må smile mer".  Hva er det med folk som sier dette? Går det ikke an å bare tenke selv eller respektere at noen personer ikke orker å skravle non stop i 9 timer.. -Ja, har fått en jobb og jeg er med en kollega hele dagen i 9 timer på opplæring. Bare oss to. Om det er et minutt stillhet kommer disse kommentarene. Kjenner jeg blir helt sliten. For all del, kollegaen er kjempehyggelig, men virker nesten som de får vondt i sjela av litt stillhet. 

Og hva er greia med de som liksom skal bli dr psykolog og "fikse" personligheten din? Det er både frekt og upassende synes jeg. Er det ikke akseptert å være stille og rolig? Må alle være utadvendte og hyperaktive hele tiden?

Anonymkode: 932ea...8e3

Du har et meget tungt og godt poeng og innspill i sanfunnsdebatten.

Hvordan skal de stille hevde seg - når det er bajaser og bråket der ute som ruler gaten?!

 

🤷‍♀️🤷‍♀️🤷‍♀️

Anonymkode: 475f7...373

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber med ei som er stille og introvert (sjenert?). En tingerat hun er det med oss kollegaer, men hun er det også med brukerne. I møter sier hun ingenting, hun bidrar ikke med noe i plenum, hun bidrar lite sosialt og faglig. Hun sier nesten ikke noe. Da må vi andre dra lasset, styre inn i det som egentlig er hennes møter, ta over og ordne. Det er en irritasjon og det er merarbeid.

Alle må gjøre sitt på en arbeidsplass. Både faglig og sosialt.

 

Anonymkode: 0296b...c10

Hvordan klarte hun å bli ansatt - og svare i intervjuet? 

Anonymkode: 475f7...373

[Anglofil]

Føler man også blander begreper her, det å være introvert betyr ikke at man nødvendigvis ikke liker å være sosial eller er veldig stille, det handler jo primært om hvor man får energi fra/mister energien sin. Men det at man mister energi gjør jo kanskje at introverte nok kan fremstå som mindre sosiale og stille, og at man er mindre sosial er jo gjerne en konsekvens av at man er introvert. Jeg er selv ekstremt introvert, og blir tappet for energi av å være sosial. Min samboer er ekstrovert og får energi av å være sosial.

Jeg er introvert, sjenert OG ganske stille av meg, i tillegg er jeg heller ikke veldig sosial etter jobb. Allikevel, jeg liker jo å være sosial, men da primært med mine venner, kanskje et par ganger i måneden, og jeg trenger mye alenetid. På jobb tar jeg på meg "jobbmaska" og er mye sosial, og det er jo også derfor jeg ikke orker å være mye sosial på fritida fordi jeg er helt tappet når jeg kommer hjem.

Uansett, jeg føler mye på det du skriver ts. Har også fått kommentarer på dette, noe som egentlig bare er irriterende, for man tror at man ønsker å endre seg. Jeg trives godt som introvert og stille, og skammer meg heller ikke over det. Jeg opplever også at jeg bidrar mye på jobb, og jeg trives veldig godt i det sosiale miljøet på jobben. Der gjør det ingenting at man til tider er stille, og jeg er så utrolig glad for at det respekteres. Hadde fått fnatt av å jobbe sammen med noen som forventer at man må fylle stillheten med noe. Stillhet kan være veldig deilig.

Mvh Yvonne  

Endret 29. september 2017 av Yvonne

[Carrot]

Hva med å svare på tiltale? Neste gang noen sier "du må snakke mer" si at du snakker når du har noe å si ikke for å høre din egen stemme eller ta ansvar for å fylle et tomrom hos andre. At du mer enn gjerne tar del i diskusjoner og tema du finner å engasjere deg men at du desverre ikke er så opptatt av hjernedødt tomprat.

Da skal du se det blir slutt på kommentarene etterhvert

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan klarte hun å bli ansatt - og svare i intervjuet? 

Anonymkode: 475f7...373

Vet ikke? Vet bare at hun var sist i innstillingen og de andre takket dessverre nei pga. en usedvanlig lang prosess og pga. lønn 

Anonymkode: 0296b...c10