Hvor dypt må man kutte pulsårene

[AnonymBruker]

Hvor dypt må man kutte pulsårene for å blø ordentlig og hvor lang tid tar det før man forsvinner?

Anonymkode: 85bdf...dcc

[AnonymBruker]

https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Anonymkode: 41932...6cd

[AnonymBruker]

Ring 116 123. Vær så snill 💗💗

Anonymkode: d4206...e3d

[AnonymBruker]

Eller 116117

Anonymkode: 759e3...ec9

[AnonymBruker]

Dra til legevakten. Det er ikke verdt det. 

Kom på besøk til meg! Vi kan lage pizza i morgen kveld og snakke om problemer, eller bare se en teit film. Jeg har vært der du er, men det er ikke verdt det. Vi skal holde ut, både du og jeg. 

Anonymkode: 328f6...3c1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dra til legevakten. Det er ikke verdt det. 

Kom på besøk til meg! Vi kan lage pizza i morgen kveld og snakke om problemer, eller bare se en teit film. Jeg har vært der du er, men det er ikke verdt det. Vi skal holde ut, både du og jeg. 

Anonymkode: 328f6...3c1

❤❤❤❤❤❤

Anonymkode: 7b1f0...f71

[Maetei]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor dypt må man kutte pulsårene for å blø ordentlig og hvor lang tid tar det før man forsvinner?

Anonymkode: 85bdf...dcc

Er du våken nå og tenker på det? Det er ikke verdt å vite hva og hvordan en gjør sånt. Noe viktigere er at du ser andre verdier i livet enn akkurat dette tema. 

Kan du fortelle litt om hvorfor du tenker på dette her nå ?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

❤❤❤❤❤❤

Anonymkode: 7b1f0...f71

Takk, tror jeg! Du kan også få komme til pizza. Jeg er ikke vegetarianer da. 

Nei, men serr, jeg er også ensom, og det hadde hjulpet meg også om noen ville komme på pizza. Så TS, hvis du dropper å dø i kveld, så kan du være min venn, gudene vet jeg trenger en eller flere. Det har vært ei tung uke for flere av oss. Men vi kommer oss over denne kneika.

Anonymkode: 328f6...3c1

[Virrevirrevapp]

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Virrevirrevapp skrev:

 

Oj. Takk for at du delte denne. 

Jeg har aldri sett den. Jeg har selv kjent på dette stigmaet, godt å høre fra andre som har opplevd noe av det samme. 

Anonymkode: 328f6...3c1

[AnonymBruker]

Jeg er 22, gravid og "kjæresten" min gir meg aldri komplimenter, jeg får bare mer og mer selvmordstanker av å være med han. Han tar ikke på magen min, spørr aldri hvordan jeg har det,ser ikke på meg når jeg har pyntet meg med kjole.. han sa i dag at jeg så rar ut med rund mage og den har såvidt vokst. Han vet ikke at for 6 mnd siden prøvde jeg å ta livet mitt, beg klarer ikke å snakke med noen lenger om ting fordi jeg er vandt med å ikke bli hørt. Jeg har mistet alle rundt meg, ingen venner, ingen som vil bli kjent med meg.. nå føler jeg meg mer nede og denne smerten vil jeg ha bort

Anonymkode: 85bdf...dcc

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dra til legevakten. Det er ikke verdt det. 

Kom på besøk til meg! Vi kan lage pizza i morgen kveld og snakke om problemer, eller bare se en teit film. Jeg har vært der du er, men det er ikke verdt det. Vi skal holde ut, både du og jeg. 

Anonymkode: 328f6...3c1

Men hvem vil komme på pizza til en med over 4 millioner innlegg på KG? Virker litt creapy.

Anonymkode: f86f8...323

[clyde]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 22, gravid og "kjæresten" min gir meg aldri komplimenter, jeg får bare mer og mer selvmordstanker av å være med han. Han tar ikke på magen min, spørr aldri hvordan jeg har det,ser ikke på meg når jeg har pyntet meg med kjole.. han sa i dag at jeg så rar ut med rund mage og den har såvidt vokst. Han vet ikke at for 6 mnd siden prøvde jeg å ta livet mitt, beg klarer ikke å snakke med noen lenger om ting fordi jeg er vandt med å ikke bli hørt. Jeg har mistet alle rundt meg, ingen venner, ingen som vil bli kjent med meg.. nå føler jeg meg mer nede og denne smerten vil jeg ha bort

Anonymkode: 85bdf...dcc

Ring Mental helse eller en annen hjelpetelefon. Selv om ting er tungt så kommer man seg gjennom det, vær så snill og hold ut. Har du noe familie du kan prate med?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 22, gravid og "kjæresten" min gir meg aldri komplimenter, jeg får bare mer og mer selvmordstanker av å være med han. Han tar ikke på magen min, spørr aldri hvordan jeg har det,ser ikke på meg når jeg har pyntet meg med kjole.. han sa i dag at jeg så rar ut med rund mage og den har såvidt vokst. Han vet ikke at for 6 mnd siden prøvde jeg å ta livet mitt, beg klarer ikke å snakke med noen lenger om ting fordi jeg er vandt med å ikke bli hørt. Jeg har mistet alle rundt meg, ingen venner, ingen som vil bli kjent med meg.. nå føler jeg meg mer nede og denne smerten vil jeg ha bort

Anonymkode: 85bdf...dcc

Ta ikke livet av deg og BARNET for det!

Anonymkode: 057f3...e12

[AnonymBruker]

6 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg er 22, gravid og "kjæresten" min gir meg aldri komplimenter, jeg får bare mer og mer selvmordstanker av å være med han. Han tar ikke på magen min, spørr aldri hvordan jeg har det,ser ikke på meg når jeg har pyntet meg med kjole.. han sa i dag at jeg så rar ut med rund mage og den har såvidt vokst. Han vet ikke at for 6 mnd siden prøvde jeg å ta livet mitt, beg klarer ikke å snakke med noen lenger om ting fordi jeg er vandt med å ikke bli hørt. Jeg har mistet alle rundt meg, ingen venner, ingen som vil bli kjent med meg.. nå føler jeg meg mer nede og denne smerten vil jeg ha bort

Anonymkode: 85bdf...dcc

Vær så snill, ikke gjør det. Du er så mye mer verdt enn det. Velg livet, for ditt ufødte barn, for din familie, og for deg selv. Det blir bedre. Selv om det ikke ser sånn ut, blir det bedre.

Kom deg bort fra denne mannen. Det er ikke meningen du skal måtte leve i et forhold som dette. Han er virkelig ikke verdt ditt liv, og alle de som vil stå ødelagte igjen.

Anonymkode: 02f09...e4b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 22, gravid og "kjæresten" min gir meg aldri komplimenter, jeg får bare mer og mer selvmordstanker av å være med han. Han tar ikke på magen min, spørr aldri hvordan jeg har det,ser ikke på meg når jeg har pyntet meg med kjole.. han sa i dag at jeg så rar ut med rund mage og den har såvidt vokst. Han vet ikke at for 6 mnd siden prøvde jeg å ta livet mitt, beg klarer ikke å snakke med noen lenger om ting fordi jeg er vandt med å ikke bli hørt. Jeg har mistet alle rundt meg, ingen venner, ingen som vil bli kjent med meg.. nå føler jeg meg mer nede og denne smerten vil jeg ha bort

Anonymkode: 85bdf...dcc

Gå på legevakten ts, eller ring 113 og be dem hjelpe deg og husk å si du er gravid oppi dette. Det er viktig. 

Samboeren din er en diger dass og jeg skjønner godt du har det fælt om du er full av hormoner og har null støtte i han der han regelrett nedverdiger deg i stedet. Prøv å få en innleggelse på DPS da det kan virke som du har svangerskapsdepresjon eller uansett er i en tilstand som er farlig for både deg og barnet ditt og prøv å legg opp til noe annet for resten av svangerskapet en det du har nå derfra. At du bor hos familie eller en venninne eller noe der du er trygg og får omsorg. Så kan den dritten råtne alene så lenge til han klarer seg at både du og barnet trenger noe fra han. 

Anonymkode: 13f4f...6db

[AnonymBruker]

1 minutt siden, clyde skrev:

Ring Mental helse eller en annen hjelpetelefon. Selv om ting er tungt så kommer man seg gjennom det, vær så snill og hold ut. Har du noe familie du kan prate med?

Jeg har ei søster jeg har prøvd å snakke med siden jeg fant ut at jeg ble gravid. Hun sier bare at jeg kommer over det så fort ungen er ute, eller har jeg bare en kjæreste som ikke ser meg.

Anonymkode: 85bdf...dcc

[Maetei]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær så snill, ikke gjør det. Du er så mye mer verdt enn det. Velg livet, for ditt ufødte barn, for din familie, og for deg selv. Det blir bedre. Selv om det ikke ser sånn ut, blir det bedre.

Kom deg bort fra denne mannen. Det er ikke meningen du skal måtte leve i et forhold som dette. Han er virkelig ikke verdt ditt liv, og alle de som vil stå ødelagte igjen.

Anonymkode: 02f09...e4b

Menn er aldri verdt det! 

Tenk på babyen.. og de fine dagene du får med h*n. Det blir kjærlighet det!!!

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 22, gravid og "kjæresten" min gir meg aldri komplimenter, jeg får bare mer og mer selvmordstanker av å være med han. Han tar ikke på magen min, spørr aldri hvordan jeg har det,ser ikke på meg når jeg har pyntet meg med kjole.. han sa i dag at jeg så rar ut med rund mage og den har såvidt vokst. Han vet ikke at for 6 mnd siden prøvde jeg å ta livet mitt, beg klarer ikke å snakke med noen lenger om ting fordi jeg er vandt med å ikke bli hørt. Jeg har mistet alle rundt meg, ingen venner, ingen som vil bli kjent med meg.. nå føler jeg meg mer nede og denne smerten vil jeg ha bort

Anonymkode: 85bdf...dcc

Kanskje du ikke skal være sammen med denne gutten lengre? 

Det er så mange ting du kan gjøre for å løse slik du har det nå, annet enn selvmord. Det er ingen enkle løsninger, men det er løsninger. Med selvmord løser du ingenting, du bare eliminerer problemet. 

Jeg føler meg også alene. Men vi må tro at vi kan finne venner i fremtiden, vi kan få støtte fra hjelpeapparatet og møte noen gode mennesker der. Jeg ringte 116 123 på tirsdag og møtte ei fin dame som fikk meg ut av den mest akutte krisen, og ellers vet jeg at jeg kan dra på legevakten om det blir for ille. Dersom du møter på noen på hjelpetelefonene som er ekle, så bare legger du på, eller sier "jeg må gå nå" eller noe og ringer opp igjen. Det er ikke alle man har kjemi med der heller. 

Smerten kommer til å gå bort etter hvert. Oppsøk fastlegen din, og få hjelp. Og hvis det er helt akutt dra på legevakten nå. 

Jeg driver og snakker med en ny fyr jeg kom i snakk med, og etter to dager å snakke sammen, der jeg trodde vi bare hadde god tone og det var en lett greie så sier han "du har store vanskeligheter med å åpne deg for meg" og "har du vanskelig for å få bånd med andre mennesker". Jeg sliter med å snakke med andre jeg også. Jeg bare antar at de ikke vil vite av meg, jeg vil ikke være en byrde. Og det er skikkelig tydelig utenfra uten at jeg visste det. Det ødelegger for relasjoner til andre. Men etter mange år i terapi med samme terapeut begynner jeg å stole litt på ham, åpne meg litt opp. Det er en vanskelig vei, men den er verdt det! Og det finnes folk som han gutten som jeg kom i snakk med som sier "jeg forstår deg, det er greit". 

Igjen, vi klarer dette, både du og jeg og bebisen i magen din. 

Anonymkode: 328f6...3c1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Maetei skrev:

Menn er aldri verdt det! 

Tenk på babyen.. og de fine dagene du får med h*n. Det blir kjærlighet det!!!

Jeg gleder meg ikke over svangerskapet, jeg har stått alene med innkjøp for 30 000 hittil, han har ikke kjøpt en ting. Han ser ikke på det jeg har kjøpt en gang, sier jeg "se her" ser han på det i to sekunder. Jeg har funnet navnforslag alene, letet etter huskjøp alene, laget nista hans, tar klesvasken, og alt av husarbeid, jeg orker ikke å være alene mamma og har mistet all lysten til å i det heletatt bli en mor

Anonymkode: 85bdf...dcc