Kjæreste som ikke klarer spare

[AnonymBruker]

Jeg og dama snakker om å kjøpe vår første leilighet sammen neste år. Vi har vært kjærester i to år, og er veldig gode sammen. Men hun klarer ikke spare noe særlig! Jeg har 400.00 i EK, og hun sier hun vil kunne bidra med det samme, men at nesten alt dette kommer fra foreldrene. For henne er det ikke et problem at hun ikke sparer, "samme hvor pengene kommer fra, liksom..."

Vi er begge 26 år og i full jobb. Jeg tjener litt mer enn henne, men hun har en helt grei lønn på 415.000 i året. Og burde med dette klart å legge av noe. Men problemet hennes er shopping. Hun tar helt av på vesker, sko og klær. Alltid noe nytt. Jeg liker selv kvalitetsklær, men shopper maks et par ganger i året, og er ikke opptatt av mote og trender. Hun lever og ånder for fashion. 

Akkurat nå har jeg ingenting jeg skulle sagt, men ser jo at dette kan bli et problem om vi har felles lån. Eller kanskje ikke så lenge hun betaler det hun skal på lånet? Kommer uansett ikke til å ha felles økonomi... Red flags?

Anonymkode: 047e1...661

[AnonymBruker]

Vi er i samme situasjon nesten. han har litt egenkapital, jeg har ingenting, fordi jeg har ikke hatt mulighet til å spare. Ikke fordi jeg ikke har villet. Men det en kan gjøre, er å skrive samboerkontrakt hvor det står hvor mye hver av dere har lagt inn i boligen. Og ved eventuellt brudd, skal du ha igjen det, så lenge den som legger inn mest ek ikke tar over huset da. 

Anonymkode: ed258...dac

[AnonymBruker]

Finn deg heller ei dame som er noe å samle på. "Lever og ånder for fashion", liksom!  Sier i grunnen alt, løp så fort du kan.

Anonymkode: 119a3...3b3

[AnonymBruker]

Når/hvis dere kjøper bolig sammen så oppretter dere en egen regningskonto. Den må stå i den enes navn, men la den andre ha bruksrett på kontoen så slipper dere at det bare er den ene som kan betale regninger.

Hvor mye som skal inn på regningskontoen er alle faste utgifter (boliglån, forsikring, strøm, vann, renovasjon, ev. eiendomsskatt, veiavgift/årsavgift om dere har bil(er), nettkostnader, NRK lisens (hvis tv), alle slike regninger som kommer 1 gang i året eller oftere). Rund totalsummen opp (litt buffer på den kontoen er gunstig) og del den på 12 (måneder).

Så legger dere sammen månedinntektene, trekker fra det som regningskontoen skal ha, og om dere så skal eie boligen 50/50 så deler dere den summen som er tilbake av total månedinntekt på 2. Det er de pengene hver av dere skal ha tilbake på egen lønnskonto til å kjøpe kjær, sko, dagligvarer, bensin gaver o.l.

Overføringene fra begge konti til regningskontoen setter dere opp til å skje på lønningsdagen rette etter at lønna kommer inn. Ute av øye, ute av sinn.

Noen vil sikkert skrike om at da vil den som tjener mest i praksis sponse den som tjener minst. Og det er jo på en måte litt korrekt, men å dele alt rigid 50/50 og la den ene sitte igjen med et par 1000- lapper på lønnskonto mens den andre har 10 tusen er ikke et godt grunnlag for et langvarig forhold.

Jeg er kvinne og har stort sett vært den som tjente mest. Vi satte opp vår økonomi på den måten jeg har beskrevet, og vi unngikk dermed alt av problemer med at den ene ikke hadde råd til noe mens den andre hadde råd til "alt". Jeg ønsket heller ikke å hovere over min samboer med å alltid ha mer penger enn ham.

Så må din samboer ta seg selv i nakken og prioritere om det er viktigere med en ny veske akkurat nå, eller om hun kan spare til den nye vesken.

Anonymkode: 42866...049

[Cata]

Litt rødt flagg. Hold på den separate økonomien. Synes for øvrig at delingsmodellen som er beskrevet av AB...049 høres smart ut, selv om jeg ikke er helt enig i siste delen om at det som er igjen etter at regningskontoen har fått sitt skal "legges sammen og deles på to". Hvis begge er fornuftige med økonomien så kan det sikkert gå bra, men hvis en er sparer og den andre shopper så tror jeg spareren vil føle at han/hun sponser litt vel mye av shopperens handling. 

[Sillyline]

Sett opp morsom sparing, så sparer hun hver gang hun bruker kortet sitt.

[AnonymBruker]

Jeg ville i hvert fall ikke hatt fellesøkonomi. Hver sin konto, og en felles regningskonto der begge betaler inn. Om dere deler 50/50 eller etter inntekt får dere finne ut av selv (vi har alltid hatt 50/50 selv om vi ikke har hatt lik inntekt). Vi har valgt å holde bilene utenfor felleskontoen siden det er veldig stor forskjell på forsikring og driftsutgifter.

Anonymkode: 0b94f...548

[AnonymBruker]

For meg ville det vært et rødt flagg. Hun tror tydeligvis at mamma og pappa skal betale for henne resten av livet - eller så er det du som skal betale... 

Hva om dere må pusse opp huset? Hvordan skal dere ha penger til det, om hun ikke har spart opp buffer til å ta sin del?

Hva om renten stiger, klarer hun da redusere forbruket og betale sin del?

Hva om dere skal få barn, og må ta ulønnet permisjon fordi dere ikke får plass i barnehage etter permisjonstiden er ferdig? Og hva med alt utstyret man trenger til en unge? (tro meg - det er dyrt!) 

Og hva med pensjon? Skal hun ikke spare til pensjonisttilværelsen heller?

Om dere skal kjøpe sammen må dere ihvertfall ha en krystallklar samboeravtale, som sier klart og tydelig at dere begge er ansvarlig for 50% av lånet. Så kan hun ikke bare drite i å betale sin del. Dere bør også ha skriftlig at alt av oppussing skal betales likt av dere begge.

Anonymkode: c97b4...3ad

[Juniper]

Høres ut som om hun har et prinsesse-syndrom! 

Mamma og pappa betaler, samma det, liksom. 
Og hva når dere har kjøpt sammen, du har spart opp penger og hun kjøper og kjøper. Hvem er det da som må punge ut hvis vaskemaskinen ryker eller dere skal på ferie? Jenter som er såpass bortskjemte med penger forventer ofte at partneren overtar foreldrenes rolle, og betaler for henne.

Ulike holdninger til økonomi er en stor faktor i forhold til krangler i forhold, og videre brudd. Jeg hadde ikke kjøpt noe med en person som ikke hadde et voksent og ansvarlig forhold til økonomi. Det kommer til å bli et evig bråk rundt penger! 

[AnonymBruker]

Snakker for meg selv her, men jeg ser jo at om samboeren min og jeg hadde tenkt så ulikt på så vesentlige ting, så hadde livet vært vanskelig i den tøffe fasen med småbarn, lån, stadige jobbskift på jakt etter lønnsøkning osv. Du må nesten prøve å finne en gyllen middelvei. Regne ut hva det vil koste å eie, finne korrekt brøk på hva som blir den enkeltes ansvar, og hør om hun kan klare det. Øv litt før avgjørelsen med huset blir tatt og låst inn!

Anonymkode: 48259...19c

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min var på leit etter hus sammen jeg hadde ek han hadde ingenting, jeg dårlig lønn men god økonomi, han god lønn (dobbel av min) og dårlig økonomi. Endte med at han overtok et hus til mye under takst, fordi han ikke hadde ek. Og jeg får ikke kjøpe meg inn. 

han har nå økt huslånet til 100% og har lån i tillegg. Så er veldig glad jeg ikke blanda meg økonomisk inn 😅 Prøver å hjelpe han å se problemet med forbruket hans, men det er null interesse for å se lengre enn i dag. 

Så vil fraråde deg å kjøpe sammen med noen som ikke har økonomisk sans. Jeg har kjøpt eget å leier ut for å ha en sikkerhet, for om ikke det blir orden på økonomien her og alt er mitt og ditt så ser jeg ikke akkurat lysten til å få barn inn i bilde. Og veldig tungt å alltid høre på sukking og klaging over formuen min som stiger når hans synker.

Jeg betaler 50% av alle fellesutgifter + mat og husholdningsartikler siste biten der skulle da også vert delt på to. 

Anonymkode: a1a69...33f

[AnonymBruker]

At man ikke klarer å spare og har dårlig økonomikontrolln ville jeg sett på som svært negativt. Dette selvsagt uavhengig av hva pengene gikk til - om det var klær, dyre ferier, bil eller andre ting. 

Det er mange som interesserer seg for mote som ikke bruker penger de ikke har, som klarer å spare og som er økonomisk ansvarlige. Må bare nevne det, siden det var noen over her som mente at slike kvinner ikke var noe å samle på. Litt lei av å bli sett ned på for min hobby. 

Anonymkode: 1e6f9...a1e

[AnonymBruker]

Enig med dama. spiller det noe rolle hvor pengene kommer ifra?

Så lenge det er lovlig?

Anonymkode: 041ed...380

[AnonymBruker]

Uenighet vedrørende økonomi er en av de vanligste grunnene til skilsmisse. Dersom to personer med veldig ulik holdning til pengebruk skal kunne funke sammen over tid, er det nødvendig at de aksepterer ulikhetene. Det positive i forholdet må oppveie det negative.

Anonymkode: 8394c...082

[boblevann]

Hadde aldri tatt opp lån med en så umoden person. Hun er 26 år, i full jobb og forventer at mamma&pappa skal ordne alt for henne? Hun høres ut som hun er 14 år. Veldig mange red flags her ja. Si til henne at før hun viser at hun er voksen og ansvarlig vil du ikke kjøpe leilighet med henne i frykt for å bli sittende med hele ansvaret alene. Greit nok å kjøpe leiligheten, men hva gjør dere hvis vaskemaskina ryker og hun har brukt hele lønna på vesker? Da havner alt på deg. Eller hvis dere får en vannlekkasje, og egenandelen er 10.000 kr? Det må du betale. Som huseier må man alltid ha en solid buffer, det holder ikke å ha akkurat nok penger til å kjøpe. Man må ha ganske masse penger lagt opp for ting som kan skje - og det ser det ikke ut som hun forstår. 

[AnonymBruker]

Høres ut som hun ikke har så veldig mye forhold til økonomi. Heldig jente som får foreldrene til å spytte inn da.

Sparing er forsåvidt ikke noe gøy. Så jeg forstår henne. Hadde jeg hatt råd til å sløse som dama di, hadde jeg nok prioritert å legge vekk litt. Skal samtidig innrømme at det sitter langt inne å spare hos meg også, så hadde satt av et minimum. Synes ikke det er noe galt i å legge litt ekstra i kvalitet, for det lønner seg faktisk på sikt. Men mote synes jeg er noe tull. Man trenger ikke en haug med vesker som tar masse plass, og nesten aldri blir brukt. 

Anonymkode: cf210...870

[AnonymBruker]

10 timer siden, boblevann skrev:

Hadde aldri tatt opp lån med en så umoden person. Hun er 26 år, i full jobb og forventer at mamma&pappa skal ordne alt for henne? Hun høres ut som hun er 14 år. Veldig mange red flags her ja. Si til henne at før hun viser at hun er voksen og ansvarlig vil du ikke kjøpe leilighet med henne i frykt for å bli sittende med hele ansvaret alene. Greit nok å kjøpe leiligheten, men hva gjør dere hvis vaskemaskina ryker og hun har brukt hele lønna på vesker? Da havner alt på deg. Eller hvis dere får en vannlekkasje, og egenandelen er 10.000 kr? Det må du betale. Som huseier må man alltid ha en solid buffer, det holder ikke å ha akkurat nok penger til å kjøpe. Man må ha ganske masse penger lagt opp for ting som kan skje - og det ser det ikke ut som hun forstår. 

Haha. Nei da får hun vaske klærne for hånd, også får de betale sammen på avbetaling. Men da får vi vel snart en ny tråd, «kjæresten min tjener mer enn meg, og vil ikke betale for vaskemaskinen»  

Anonymkode: cf210...870

[duplexx]

Du må finne ut av hvordan du vil fremtiden deres skal se ut egentlig. Forestill deg at hun AKKURAT kan dele lån og utgifter med deg. Vil dere ha barn da? Bil? Bor dere i by eller på landet? Vil dere på ferier? Satser du på å tjene 4x så mye som nå og er komfortabel med å måtte forsørge henne? Hvem skal betale for alt?

Om du vikke bryr deg så er det jo greit. Men det er ikke sikkert hennes holdning vil endre seg noe særlig, og ikke med det første. mtp. nå er hun allerede innstilt på at dette kan mamma og pappa ordne! Hun vil nok forvente at du ordner på samme måte når dere bor sammen. Er du sugen på eller klar for det da?

Det vil vise seg store forskjeller dersom du ønsker at dere skal spare til en felles ting sammen eller bruke en stor sum på noe til dere begge, når hun ikke klarer å verken spare eller investere i det. Sannsynligvis vil alt annet enn lån og faste utgifter falle på deg, sett at hun klarer å betjene de to tingene da.

Jeg forstår at dette kanskje er dama i ditt liv, men hvor tiltrekkende er det med som ikke kan forsørge seg selv en gang? Hun skal også vise omsorg og omtanke nok for DEG når dere bor sammen, ved å prioritere økonomi som omhandler dere, ikke bare henne selv.