Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

Dere som har felles barn, hvordan fordeler dere økonomien?

Jeg og samboer eier leilighet og bil sammen, og om ikke lenge får vi også felles barn. Situasjonen er sånn at samboer tjener ekstremt mye mer enn meg, og jeg taper minimum 10.000 kr i mnd. nå som jeg går ut i permisjon. Kan si det sånn at jeg sitter igjen med ca. 5000 i "lommepenger" etter at alt er betalt, men samboer sitter igjen med ca. 25000 rett i lomma! Dette er etter at han har betalt litt mer enn meg på fellesutgiftene, alt banken skal ha er fordelt 50/50.

For meg så føles det ganske urettferdig, da jeg vil miste mulighet til sparing i nesten et helt år, samt at det vil begrense meg økonomisk. 

Trenger litt råd til hvordan vi kan løse dette rettferdig, uten at den ene taper og eller den andre snylter. Jeg ønsker at vi samler all inntekt, trekker fra alle utgifter (lån ink.) og så fordeler overskuddet rettferdig (Selvfølgelig ikke 50/50). Når jeg er tilbake i jobb etter perm og tjener normalt igjen vil det jo endres. Er jeg urimelig som forventer at samboeren min skal dele med meg dette året hvor jeg taper mye i inntekt pga. vårt barn?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes ikke du er urimelig, nei. 

Men må du ta hele permisjonen, da....? Her er det også slik at jeg taper en god del, siden min arbeidsgiver ikke dekker mellomlegget mellom de 6G man får dekket av staten, og faktisk lønn, mens samboerens jobb dekker mellomlegget for ham. Så jeg vil få ganske kraftig redusert inntekt, mens han vil tjene akkurat som før hele tiden. Her skal vi dele permisjonen 50/50, så det er bare et halvt år jeg kommer til ha redusert inntekt. Det halve året kommer jeg til å betale litt mindre i fellesutgifter enn ham, for å veie opp. 

Anonymkode: 8982d...1cf

  • Liker 1
Skrevet

Altså, vi er en familie... Han har tre barn fra før, vi har ett sammen. Han tjener mer enn meg. All lønn går inn på en konto. Alt går ut derfra også (altså, det plasseres penger på en regningskonto osv, men i det store og det hele mener jeg). Sånn er det å være en familie. Jeg gjør nok mer hjemme enn ham, men hvem sine kroner som går til hva, har vi ikke tenkt over på mange år, siden før vi fikk felles barn. Om han "før" barna han har fra før alene eller om jeg bidrar der aner jeg ikke, men det spiller ingen rolle, for pengene som kommer inn er felles (vi jobber 100% begge to) og de går ut i et felles sluk. Et kafebesøk med venninner osv avklarer vi ikke med hverandre økonomisk, men om noen plutselig vil bruke 5000 kr. på noe, så snakker vi sammen om det. Fungerer kjempefint her, og jeg føler meg på ingen måte "underlegen" selv om han tjener mer enn meg.

  • Liker 1
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du er urimelig, nei. 

Men må du ta hele permisjonen, da....? Her er det også slik at jeg taper en god del, siden min arbeidsgiver ikke dekker mellomlegget mellom de 6G man får dekket av staten, og faktisk lønn, mens samboerens jobb dekker mellomlegget for ham. Så jeg vil få ganske kraftig redusert inntekt, mens han vil tjene akkurat som før hele tiden. Her skal vi dele permisjonen 50/50, så det er bare et halvt år jeg kommer til ha redusert inntekt. Det halve året kommer jeg til å betale litt mindre i fellesutgifter enn ham, for å veie opp. 

Anonymkode: 8982d...1cf

Jeg er arbeidsledig, så blir nok enklest for meg å ta hele permisjonen! 

Skrevet
7 minutter siden, Ulrikke skrev:

Altså, vi er en familie... Han har tre barn fra før, vi har ett sammen. Han tjener mer enn meg. All lønn går inn på en konto. Alt går ut derfra også (altså, det plasseres penger på en regningskonto osv, men i det store og det hele mener jeg). Sånn er det å være en familie. Jeg gjør nok mer hjemme enn ham, men hvem sine kroner som går til hva, har vi ikke tenkt over på mange år, siden før vi fikk felles barn. Om han "før" barna han har fra før alene eller om jeg bidrar der aner jeg ikke, men det spiller ingen rolle, for pengene som kommer inn er felles (vi jobber 100% begge to) og de går ut i et felles sluk. Et kafebesøk med venninner osv avklarer vi ikke med hverandre økonomisk, men om noen plutselig vil bruke 5000 kr. på noe, så snakker vi sammen om det. Fungerer kjempefint her, og jeg føler meg på ingen måte "underlegen" selv om han tjener mer enn meg.

Det jeg prøver å si også, at ting forandrer seg når man blir en familie. Hvis vi skal fungere i lengden og alle skal føle seg verdsatt må det bli litt sånn at mitt er ditt og ditt er mitt, tenker jeg. Føler jo at hvis jeg skal tape så mye på å ta meg av vårt felles barn så verdsettes mitt bidrag veldig lite, og min "jobb" som mor er mindre viktig enn hans jobb. 

Skrevet

Vi har fellesøkonomi. Hadde det i flere år før vi fikk barn også.

Anonymkode: 2f834...e84

Skrevet

Så lenge man har barn sammen og ikke særkullsbarn, så synes jeg man bør dele mer.

Anonymkode: 7f5f3...3f1

  • Liker 1
Skrevet

Vi gikk over til helt felles økonomi etter vi fikk barn. Skulle bare mangle, vi er jo en familie som må dele på alle arbeidsoppgaver og plikter. Den som jobber mest får gjort minst hjemme, men begge deler er like viktig. Hadde aldri i verden funnet meg i å gå hjemme i permisjon og tape masse penger på det, mens mannen gikk i pluss?! 

Nå er våre permisjoner over, men mannen jobber litt redusert. Da er han mer hjemme, noe som er bra for oss som familie. Hvis jeg jobber overtid en kveld så må mannen ta mer av jobben hjemme (barn, middagslaging osv.). Skulle jeg da tatt de overtidspengene selv? Kunne ikke falle meg inn.

Skrevet
6 timer siden, Obiola skrev:

Jeg er arbeidsledig, så blir nok enklest for meg å ta hele permisjonen! 

Hvordan taper du 10 000 i måneden dersom du uansett er arbeidsledig?

Anonymkode: 738e6...070

  • Liker 2
Skrevet

Den som tar ut minst permisjon betaler ekstra på regningene eller gir litt lommepenger til den som er hjemme lengst. 

Anonymkode: 66f86...7fd

  • Liker 1
Skrevet
7 timer siden, Ulrikke skrev:

Altså, vi er en familie... Han har tre barn fra før, vi har ett sammen. Han tjener mer enn meg. All lønn går inn på en konto. Alt går ut derfra også (altså, det plasseres penger på en regningskonto osv, men i det store og det hele mener jeg). Sånn er det å være en familie. Jeg gjør nok mer hjemme enn ham, men hvem sine kroner som går til hva, har vi ikke tenkt over på mange år, siden før vi fikk felles barn. Om han "før" barna han har fra før alene eller om jeg bidrar der aner jeg ikke, men det spiller ingen rolle, for pengene som kommer inn er felles (vi jobber 100% begge to) og de går ut i et felles sluk. Et kafebesøk med venninner osv avklarer vi ikke med hverandre økonomisk, men om noen plutselig vil bruke 5000 kr. på noe, så snakker vi sammen om det. Fungerer kjempefint her, og jeg føler meg på ingen måte "underlegen" selv om han tjener mer enn meg.

Enig. 

Jeg tjener mest, ca 150k mer I året enn ham. Vi har to barn sammen. 

Alt går i fellespotten. Vi er gift, har ikke særeie og målet vårt er å ha det bra, trygt og kjekt som familie. Hva slags ferie får jeg om jeg har 24 000 å reise for og mannen min har 6000? Det er helt fjernt for meg å tenke slik. Vi deler barn, seng, kjøleskap, hus, postkasse, bil, tannkremtube, oppvask og husarbeid. Å ikke dele inntekten virker helt egoistisk og sært. 

En ting er å sikre skjevdeling om en har stilt med båt, bil, hytte eller all egenkapital. Men da skjevdeles det ved brudd, ikke i hverdagen. Men i vårt tilfelle var det ganske likt til etter huskjøp. Da fikk jeg en annen stilling. Derfor har vi likt på alt. 

Og jeg anser ikke at jeg taper penger på det. Vi sparer til barna mine, vi betaler på huslånet mitt. Pengene mine, mine ekstra. 100ish tusen etter skatt går til formål jeg liker og mennesker jeg elsker. 

Anonymkode: 442cd...fca

  • Liker 1
Skrevet

Da vi flyttet sammen ble økonomien felles. Vi kjøpte leilighet sammen. Bilen var min. Her tjente jeg best. Dette var allerede et etablert mønster da vi fikk barn. 

Anonymkode: 981e1...178

Skrevet

Man taperda ikke penger i permisjon med mindre man tjener mer enn 6G? Og dersom du tjener mer bør ikke de 10 000 ha noe å si.. 

 

Vi betaler en prosent av lønnen vår til felleskonto. Derfra betales alt av lån/hus/oppussing. Mat o.l. betaler den som er på butikken. Vibhar aldri regnet noe særlig på det. Dersom en har liten penger en periode setter den mindre penger inn på felleskontoen eller får litt av den andre. I praksis har vi felles økonomi, vil jeg si. 

Anonymkode: e1a9a...c97

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...