Stille i gruppearbeid

[AnonymBruker]

Sliter i gruppearbeid og i sosiale situasjoner, har kommet i en gruppe hvor de andre er ganske aktive og jeg ender ofte opp med å observere det som blir sagt og klarer ikke bidra så mye selv. Dette sliter jeg veldig med. De tror jeg ikke vil eller ikke er interessert men er noe som skjer inni meg når jeg må uttrykke meg og si meningene mine som gjør meg svært usikker og da blir jeg taus. Blir stresset og vet ikke hva jeg skal gjøre.  Er redd de andre skal tro feil om meg og si ifra til veileder om dette. Har bestemt meg for å slutte studie etter semesteret er over men er fortsatt en stund til. Tenker å gå til psykolog for dette har jeg slitt med lenge og enda i voksen alder. 

Anonymkode: 46c45...423

[AnonymBruker]

Det er nok lurt at du går til psykolog/lege/annet. Ikke bare for å hjelpe deg med å bli tryggere på å være aktiv i gruppen, men også for at du ikke skal gå helt ned i kjelleren fordi du ikke deltar like mye som de andre. Det er ganske viktig at situasjonen din ikke forverres ved at du føler deg dårlig med å være stille. Hvor mange ganger har du igjen av semesteret? Er det en gang i uken for eksempel? 

Gruppearbeid kan være som døden, og gruppestørrelsen og gruppedynamikken har mye å si for hvordan man opplever situasjonen. Jeg har opplevd noe av det samme som deg i et semester, men jeg hadde heldigvis en annen person i en annen gruppe som følte det samme som meg. Da følte jeg meg ikke så alene i det. Samtidig følte jeg meg ganske nedbrutt etter hvert møte, og ved semesterslutt hadde jeg det ganske dårlig med meg selv. Det er ikke akkurat noe jeg ville ha gått gjennom igjen, og hvis jeg skulle ha gjort det ville jeg i hvert fall søkt veiledning fra lege/psykolog eller lignende. 

Anonymkode: 72f86...998

[AnonymBruker]

Har det akkurat slik jeg og..

Anonymkode: 390f4...2df

[AnonymBruker]

Har det sånn også....

Anonymkode: eb099...2cd

[AnonymBruker]

Dere andre som sliter med dette, hva gjør dere med det? 

Anonymkode: 46c45...423

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok lurt at du går til psykolog/lege/annet. Ikke bare for å hjelpe deg med å bli tryggere på å være aktiv i gruppen, men også for at du ikke skal gå helt ned i kjelleren fordi du ikke deltar like mye som de andre. Det er ganske viktig at situasjonen din ikke forverres ved at du føler deg dårlig med å være stille. Hvor mange ganger har du igjen av semesteret? Er det en gang i uken for eksempel? 

Gruppearbeid kan være som døden, og gruppestørrelsen og gruppedynamikken har mye å si for hvordan man opplever situasjonen. Jeg har opplevd noe av det samme som deg i et semester, men jeg hadde heldigvis en annen person i en annen gruppe som følte det samme som meg. Da følte jeg meg ikke så alene i det. Samtidig følte jeg meg ganske nedbrutt etter hvert møte, og ved semesterslutt hadde jeg det ganske dårlig med meg selv. Det er ikke akkurat noe jeg ville ha gått gjennom igjen, og hvis jeg skulle ha gjort det ville jeg i hvert fall søkt veiledning fra lege/psykolog eller lignende. 

Anonymkode: 72f86...998

Ja, har tatt det opp med gruppeveilederen og skal ha et møte med han snart. I gruppa mi så merker jeg det veldig godt at jeg blir den reserverte og stille. Det legges godt merke til for de andre er mer sosiale av seg og prater lettere, mens jeg blir stresset og usikker hvis vi skal diskuterer noe eller fremføre noe selv for de i gruppa mi og vi er bare 5 stk!  Føler meg dårlig etter idag pga vi måtte snakke om noen personlige hendelser og sånne ting liker jeg ikke å dele med folk jeg ikke er trygg på/kjenner så godt. Følte meg dum når jeg ble stilt spørsmål ved historien min om hvordan jeg kunne løst en situasjon jeg pratet om. Da klarer jeg ikke tenke klart engang og svarte bare dumt. Følte meg dømt bare da. Følte jeg dreit meg ut rett og slett. De andre måtte faktisk hjelpe meg igang med å svare. Skulle ønske jeg taklet sånne vanskelige spørsmål uten å bli helt rar. Går på et veldig sosialt studiet og trodde jeg taklet det men nei, det blir for krevende sosialt kjenner jeg. Tenkte å fullføre semesteret til jul. 

Anonymkode: 46c45...423

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere andre som sliter med dette, hva gjør dere med det? 

Anonymkode: 46c45...423

Det er viktig å være litt "på hugget" fra starten av i gruppearbeidet.Ta initiativ som om alt skulle være avhengig av deg.Om du bare klarer å gjøre dette i starten,vil hele gruppearbeidet gå lettere senere.Hvis man er for stille i starten blir det mye vanskeligere å få gjennomslag for ideer og forslag senere,det er min erfaring.

Anonymkode: e7728...ae5

[AnonymBruker]

Men ikke slutt på studiet bare pga dette!

Anonymkode: e7728...ae5

[Luckiness]

Jeg tror det kan hjelpe dersom du er ærlig om dette med gruppen din. Selvsagt lettere sagt enn gjort! Men de fleste er mye mer forståelsesfull enn man tror når man kommer og er ærlig om noe. Da får de også sjansen til å ta hensyn til dine behov og forstår at du faktisk er interessert også. Og selv om du har ditt å stri med så er det dessverre litt kjedelig for de andre på gruppen å føle at de arbeider hardt og at du bare er med på det de gjør uten å bidra. Får de sjansen til å forstå deg og hvordan du har det (du trenger ikke å utdype alt) så er det lettere for dem å akseptere. Dersom du ikke vil si det direkte foran dem, så kunne du kanskje sagt noe i en gruppe e.l. dere bruker på fb e.l?

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Luckiness skrev:

om du har ditt å stri med så er det dessverre litt kjedelig for de andre på gruppen å føle at de arbeider hardt og at du bare er med på det de gjør uten å bidra

Utdyp dette

Anonymkode: 46c45...423

[Luckiness]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utdyp dette

Anonymkode: 46c45...423

Selv om noen har ting de strever med i livet så er det ikke rettferdig ovenfor de andre i gruppen å la de andre gjøre arbeidet uten å bidra selv. Eneste måten folk kan akseptere at en i gruppen ikke deltar like mye aktivt er hvis denne personen selv sier i fra om hvorfor. Det behøves ikke å utdype hele livet sitt, men en liten setning som viser til at det er grunner til at man ikke klarer å delta i like stor grad som resten fører hvertfall til større sannsynlighet for at gruppen har forståelse for hvorfor de deltar mer enn andre. Og derav kan ta hensyn til det og kanskje de likevel velger å fortsette å yte like mye som før selv om. Det er faktisk ikke rettferdig at noen gjør omtrent alt arbeidet, diskuterer, kommer med forslag osv. mens andre kommer med svært lite uansett grunn. Man tar en utdanning og kan ikke seile på de andre gruppemedlemmenes arbeid. 
I tillegg er TS redd for at de andre skal tro feil om han/henne. Og dette kan man fort tro hvis ikke TS selv sier noe til dem. Kanskje det også kan hjelpe TS på rett vei om h*n klarer å være litt mer åpen. 

[millennial]

Å slutte løser ingenting. Det forverrer vare problemet. Gå til psykolog, fortsett på studiet og si ifra til gruppen din at du syntes det er vanskelig å være aktiv med så mange...

[AnonymBruker]

12 timer siden, Luckiness skrev:

Selv om noen har ting de strever med i livet så er det ikke rettferdig ovenfor de andre i gruppen å la de andre gjøre arbeidet uten å bidra selv. Eneste måten folk kan akseptere at en i gruppen ikke deltar like mye aktivt er hvis denne personen selv sier i fra om hvorfor. Det behøves ikke å utdype hele livet sitt, men en liten setning som viser til at det er grunner til at man ikke klarer å delta i like stor grad som resten fører hvertfall til større sannsynlighet for at gruppen har forståelse for hvorfor de deltar mer enn andre. Og derav kan ta hensyn til det og kanskje de likevel velger å fortsette å yte like mye som før selv om. Det er faktisk ikke rettferdig at noen gjør omtrent alt arbeidet, diskuterer, kommer med forslag osv. mens andre kommer med svært lite uansett grunn. Man tar en utdanning og kan ikke seile på de andre gruppemedlemmenes arbeid. 
I tillegg er TS redd for at de andre skal tro feil om han/henne. Og dette kan man fort tro hvis ikke TS selv sier noe til dem. Kanskje det også kan hjelpe TS på rett vei om h*n klarer å være litt mer åpen. 

Har fortalt om dette siden vi begynte studiet til gruppa, men tror de har glemt det. Nå er det ikke sånn at jeg hviler meg på de andre når det skal gjøres gruppearbeid hvor alle deltar, men at jeg sliter med å være aktiv i selve gruppa når det er diskusjoner. Sliter med å uttrykke meg og når jeg skal forklare noe så får jeg helt jerneteppe og blir stresset. Hjelper ikke akkurat på når den ene i gruppa blir oppgitt og irritert over meg, hun viser det ganske tydelig. Tror hvis jeg hadde vært i en annen gruppe som hadde vært mer vennlige og imøtekommende at det hadde vært lettere for meg å snakke. Men denne ene personen ødelegger litt kjenner jeg, og viser lite forståelse for personer som meg derfor jeg sliter med å fortelle dette.  Hun er en utadvent type som har lett for å ta kontroll over gruppa. Synes hun virker litt dømmende ovenfor folk hun ikke kjenner. Men jeg skal snakke med veilederen om hvordan jeg løser dette. 

Anonymkode: 46c45...423

[Luckiness]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har fortalt om dette siden vi begynte studiet til gruppa, men tror de har glemt det. Nå er det ikke sånn at jeg hviler meg på de andre når det skal gjøres gruppearbeid hvor alle deltar, men at jeg sliter med å være aktiv i selve gruppa når det er diskusjoner. Sliter med å uttrykke meg og når jeg skal forklare noe så får jeg helt jerneteppe og blir stresset. Hjelper ikke akkurat på når den ene i gruppa blir oppgitt og irritert over meg, hun viser det ganske tydelig. Tror hvis jeg hadde vært i en annen gruppe som hadde vært mer vennlige og imøtekommende at det hadde vært lettere for meg å snakke. Men denne ene personen ødelegger litt kjenner jeg, og viser lite forståelse for personer som meg derfor jeg sliter med å fortelle dette.  Hun er en utadvent type som har lett for å ta kontroll over gruppa. Synes hun virker litt dømmende ovenfor folk hun ikke kjenner. Men jeg skal snakke med veilederen om hvordan jeg løser dette. 

Anonymkode: 46c45...423

Da forstår jeg! Trodde du ikke hadde sagt noe til dem

[millennial]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har fortalt om dette siden vi begynte studiet til gruppa, men tror de har glemt det. Nå er det ikke sånn at jeg hviler meg på de andre når det skal gjøres gruppearbeid hvor alle deltar, men at jeg sliter med å være aktiv i selve gruppa når det er diskusjoner. Sliter med å uttrykke meg og når jeg skal forklare noe så får jeg helt jerneteppe og blir stresset. Hjelper ikke akkurat på når den ene i gruppa blir oppgitt og irritert over meg, hun viser det ganske tydelig. Tror hvis jeg hadde vært i en annen gruppe som hadde vært mer vennlige og imøtekommende at det hadde vært lettere for meg å snakke. Men denne ene personen ødelegger litt kjenner jeg, og viser lite forståelse for personer som meg derfor jeg sliter med å fortelle dette.  Hun er en utadvent type som har lett for å ta kontroll over gruppa. Synes hun virker litt dømmende ovenfor folk hun ikke kjenner. Men jeg skal snakke med veilederen om hvordan jeg løser dette. 

Anonymkode: 46c45...423

Altså, psykolog er jo bare en del av løsningen. Nytter ikke å dra til psykolog og ikke utsette deg for eksponering. Bli på studiet, gå til psykolog og utfordre deg. Samtidig er det også vel å merke at det er LOV å være stille. Det viktigste er at du gjør oppgavene du blir tildelt, er det ikke? Snakk med veilederen, finn en løsning, men hvis ikke dette går så syntes jeg du skal bli i gruppen og utfordre deg selv.

[AnonymBruker]

18 timer siden, Luckiness skrev:

Jeg tror det kan hjelpe dersom du er ærlig om dette med gruppen din. Selvsagt lettere sagt enn gjort! Men de fleste er mye mer forståelsesfull enn man tror når man kommer og er ærlig om noe. Da får de også sjansen til å ta hensyn til dine behov og forstår at du faktisk er interessert også. Og selv om du har ditt å stri med så er det dessverre litt kjedelig for de andre på gruppen å føle at de arbeider hardt og at du bare er med på det de gjør uten å bidra. Får de sjansen til å forstå deg og hvordan du har det (du trenger ikke å utdype alt) så er det lettere for dem å akseptere. Dersom du ikke vil si det direkte foran dem, så kunne du kanskje sagt noe i en gruppe e.l. dere bruker på fb e.l?

Jeg opplevde ikke dette. Jeg følte det bare gjorde det verre. Det er ikke gitt at de andre gruppemedlemmene møter en med forståelse. Jeg går for øvrig på et studium der det å jobbe med mennesker står sentralt, så om noe skulle man jo ha forventet litt medmenneskelige evner fra disse studentene. 

Anonymkode: 72f86...998

[AnonymBruker]

Har snakket med gruppa mi og den personen som reagerte på min deltakelse, men synes ikke vedkommende viste noe særlig forståelse akkurat. Regnet nesten med det. Denne personen har høyere forventninger både til oss og gruppa har jeg merket. Vedkommende syntes bare det var rart at jeg var stille og virket mer kritisk til det. Men jeg kan ikke bare endre personlighet pga av vedkommende ikke liker at jeg er mer introvert og tro at jeg skal endre meg på noen dager bare. Det er ikke sånn det fungerer i det hele tatt.  Forstår jo selvsagt at kommunikasjon er viktig i gruppearbeid, men hadde det vært meg som la merke til andre som slet i gruppa hadde jeg vært mer forståelsesfull imøtekommende og ikke så kritisk/dømmende og negativt til det. Så jeg vet ikke hvor mye det hjalp å si ifra egentlig. Tenker at personen får tenke hva en vil, men synd at noen har dårligere holdninger til det enn andre.  

Anonymkode: 46c45...423

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har snakket med gruppa mi og den personen som reagerte på min deltakelse, men synes ikke vedkommende viste noe særlig forståelse akkurat. Regnet nesten med det. Denne personen har høyere forventninger både til oss og gruppa har jeg merket. Vedkommende syntes bare det var rart at jeg var stille og virket mer kritisk til det. Men jeg kan ikke bare endre personlighet pga av vedkommende ikke liker at jeg er mer introvert og tro at jeg skal endre meg på noen dager bare. Det er ikke sånn det fungerer i det hele tatt.  Forstår jo selvsagt at kommunikasjon er viktig i gruppearbeid, men hadde det vært meg som la merke til andre som slet i gruppa hadde jeg vært mer forståelsesfull imøtekommende og ikke så kritisk/dømmende og negativt til det. Så jeg vet ikke hvor mye det hjalp å si ifra egentlig. Tenker at personen får tenke hva en vil, men synd at noen har dårligere holdninger til det enn andre.  

Anonymkode: 46c45...423

Så leit at samtalen ikke gikk helt greit. Helt ok at den ene personen har høye forventninger til gruppearbeidet, men jeg må nå si at denne reaksjonen overhodet ikke er produktiv for deltakelsen til gruppemedlemmene. Jeg tipper denne personen har et rent akademisk fokus. Når man jobber med andre kan man imidlertid ikke glemme at andre er forskjellig fra en selv og jobber annerledes. Hvis man gjør det er det lettere å akseptere andre gruppemedlemmer sin måte å arbeide på. Når man har ikke-aksepterende gruppemedlemmer gjør det naturlig nok også at det er vanskelig å tilpasse seg til gruppen da skillet mellom gruppemedlemmene blir større.  

Sender deg en klem, og jeg håper situasjonen ikke er eller blir altfor ille. 

Anonymkode: 72f86...998

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har snakket med gruppa mi og den personen som reagerte på min deltakelse, men synes ikke vedkommende viste noe særlig forståelse akkurat. Regnet nesten med det. Denne personen har høyere forventninger både til oss og gruppa har jeg merket. Vedkommende syntes bare det var rart at jeg var stille og virket mer kritisk til det. Men jeg kan ikke bare endre personlighet pga av vedkommende ikke liker at jeg er mer introvert og tro at jeg skal endre meg på noen dager bare. Det er ikke sånn det fungerer i det hele tatt.  Forstår jo selvsagt at kommunikasjon er viktig i gruppearbeid, men hadde det vært meg som la merke til andre som slet i gruppa hadde jeg vært mer forståelsesfull imøtekommende og ikke så kritisk/dømmende og negativt til det. Så jeg vet ikke hvor mye det hjalp å si ifra egentlig. Tenker at personen får tenke hva en vil, men synd at noen har dårligere holdninger til det enn andre.  

Anonymkode: 46c45...423

Skjønner hvordan du har det. Jeg slutter å delta når andre bare kommer med konstant kritikk i slike situasjoner så får de heller prate selv. Tenker i mitt stille sinn at det er snakk om selvgode mennesker som driver på slik. Jeg fungerer av erfaring svært godt i grupper så lenge folk er greie mot meg og samarbeid er noe jeg trives med og kan. Synes det er synd når noen alltid skal ødelegge for andres naturlige innspill. Sier vel seg selv at deltagelsen blir avstumpet om man ikke får lov til å si meningen sin uten å bli avskjært, nedsablet eller tråkket på hver gang eller i ettertid for meninger man har. Har ikke noe til overs for slik respektløshet. 

Anonymkode: cdabb...f03

[AnonymBruker]

Har for øvrig ikke mye til overs for menn som ikke respekterer kvinner og deres seksualitet heller. Så er det nevnt. 

Anonymkode: cdabb...f03