amming og dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Jeg sliter sånn med dårlig samvittighet fordi jeg ikke ammer. Jeg sliter med en ganske sterk fødselsdepresjon som utviklet seg fra en svangerskapsdepresjon og selvom jeg slet hadde jeg alle intensjoner om å amme. Men så ble datteren min født og jeg klarte ikke å amme, jeg var på en måte for "sliten" til å prøve lenge av gangen, hun også slet med å holde taket, både fordi brystknoppene mine er ganske store og hun ikke ville åpne munnen for stort, men også fordi jeg ikke klarte å finne en posisjon som holdt henne ordentlig på plass. Jeg ga opp ganske fort, rett etter vi kom hjem fra barsel kjøpte jeg inn MME og planen var å delamme. Men det var så deilig å gi på flaske, en ting mindre som svirret i hodet mitt og når jeg ble for sliten kunne mamma eller barnefar overta og gi mat. Nå har det gått seks uker og jeg begynner å komme til meg selv igjen etter hjelp fra både helsesøster og DPS, og nå som jeg begynner å bli "normal" i hodet begynner jeg også å kjenne på samvittigheten når det kommer til amming. Jeg har jo en fornøyd jente med bollekinn som legger på seg godt, men likevel så er det i grunn ganske sårt at jeg var så og forsåvidt er så egoistisk når det kom til amming. 

 

Måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: a54c3...e82

[AnonymBruker]

Min er snart 12 uker og jeg ammer heller ikke. Jeg ble så sliten av ammingen, det tok for mye tid og jeg har andre barn å ta meg av. Jeg ble mer stresset av ammingen og ga meg og gir nå kun mme.

Anonymkode: 3c076...e85

[AnonymBruker]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Det er viktig å ta hensyn til seg selv også.

Anonymkode: 29bca...228

[AnonymBruker]

Dette er et ikke-problem. Kos deg med babyen!

Anonymkode: a988a...068

[Strawberrygirl]

Jeg ammet ikke mitt andre barn. Ble veldig mye stress med sjalusi fra storesøster. Så tilslutt mistet jeg all melka. Hadde dårlig samvittighet for det lenge, og når jeg møter venninner som ammer og mener at det er helt forferdelig at andre "gir" opp så fort, får jeg enda mer dårlig samvittighet. Burde ikke være slik, men føler det er så mye press på det med å amme og hvor viktig det er. Selvsagt er det viktig med morsmelken, men mamming før amming altså! 

[AnonymBruker]

Det er et valg du har tatt-  du må nesten leve med det og støtte dette valget ellers går du over til en veldig alvorlig depresjon.  

Anonymkode: 7c198...14b

[AnonymBruker]

Du var inne i en depresjon, det er ikke sånn at du bare ga opp fordi du var egoistisk! Dette er ikke noe å ha dårlig samvittighet for! Jeg har selv en jente på 2 uker, og det som sliter meg mest ut er all ammingen. Hadde du fortsatt kan det være at du hadde vært syk lengre. 

Anonymkode: 5986c...c1c

[AnonymBruker]

Mamming foran amming - amming er ikke alltid det riktige valget. Vær stolt over at du valgte mamming i en tid da du trengte å være sterk for ditt barn og deg selv. Et tøft og riktig valg!

Anonymkode: 1cf54...f7d

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har tatt riktig valg - som noen andre her nevnte: hadde du fortsatt ammingen kunne det blitt en mye lengre og mer kronglete vei ut av depresjonen. Håper du kommer deg helt ut av depresjonen snart, og at du klarer å nyte mammatilværelsen med flaske - jenta di har det nok supert <3

Anonymkode: c4ade...535

[våren14]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter sånn med dårlig samvittighet fordi jeg ikke ammer. Jeg sliter med en ganske sterk fødselsdepresjon som utviklet seg fra en svangerskapsdepresjon og selvom jeg slet hadde jeg alle intensjoner om å amme. Men så ble datteren min født og jeg klarte ikke å amme, jeg var på en måte for "sliten" til å prøve lenge av gangen, hun også slet med å holde taket, både fordi brystknoppene mine er ganske store og hun ikke ville åpne munnen for stort, men også fordi jeg ikke klarte å finne en posisjon som holdt henne ordentlig på plass. Jeg ga opp ganske fort, rett etter vi kom hjem fra barsel kjøpte jeg inn MME og planen var å delamme. Men det var så deilig å gi på flaske, en ting mindre som svirret i hodet mitt og når jeg ble for sliten kunne mamma eller barnefar overta og gi mat. Nå har det gått seks uker og jeg begynner å komme til meg selv igjen etter hjelp fra både helsesøster og DPS, og nå som jeg begynner å bli "normal" i hodet begynner jeg også å kjenne på samvittigheten når det kommer til amming. Jeg har jo en fornøyd jente med bollekinn som legger på seg godt, men likevel så er det i grunn ganske sårt at jeg var så og forsåvidt er så egoistisk når det kom til amming. 

 

Måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: a54c3...e82

Du kan fortsett starte å amme hvis du vil det
Gå på ammehjelpen.no og kontakt en ammehjelper, så får du god veiledning til hvordan du kan gå frem for å se om hun etterhvert vil ta puppen  mange som har måttet starte senere av mange ulike grunner, så det er langt fra umulig! Og hos ammehjelpen får du super veiledning og ikke minst støtte, anbefales så absolutt! Vil sikkert kreve litt i strarten, men kanskje er du mer klar for det nå. Og lykkes det er det jo gull for alle, for amming er så lettvint atte. 

[våren14]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et valg du har tatt-  du må nesten leve med det og støtte dette valget ellers går du over til en veldig alvorlig depresjon.  

Anonymkode: 7c198...14b

Eller så kan hun ombestemme seg, det går også fint an å prøve å starte ammingen senere  Hvis det gjør at hun føler seg bedre. Anbefaler å gjøre det via ammehjelpen, så kan hun iaf sitte igjen med følelsen av å ha gitt det et forsøk, selv om det ikke skulle lykkes. Det kan gjøre underveker for dårlig samvittighet, spesielt å få støtte fra de som virkelig kan det på at man har strukket seg langt nok.

[AnonymBruker]

2 hours ago, våren14 said:

Eller så kan hun ombestemme seg, det går også fint an å prøve å starte ammingen senere  Hvis det gjør at hun føler seg bedre. Anbefaler å gjøre det via ammehjelpen, så kan hun iaf sitte igjen med følelsen av å ha gitt det et forsøk, selv om det ikke skulle lykkes. Det kan gjøre underveker for dårlig samvittighet, spesielt å få støtte fra de som virkelig kan det på at man har strukket seg langt nok.

I tvil at de som gir mme på fulltid nå, og det fungere veldig bra, gidder å ta denne kampen ved å starte å amme igjen.  For de fleste er de faktisk godt fornøyd med at de ikke amme, men føler at de MÅ vise at de er deppa slik at folk ikke bedømme de.  

Anonymkode: 7c198...14b

[Vera Vinge]

Men kjære deg, du sluttet jo ikke med ammingen pga egoisme, som du skriver. Du sier du hadde en alvorlig depresjon og om det å slutte å amme hjalp deg med å komme deg psykisk er jo det kjempeviktig både for deg og barnet ditt. Barnet trenger først og fremst foreldre som er psykisk stabile, og så kan de som klarer det amme. Det å ikke amme av psykiske årsaker er jo absolutt en like legitim grunn til å ikke amme som fysiske årsaker.

Jeg skjønner den dårlige samvittigheten, det er vel naturlig hvis du i utgangspunktet ønsket å amme. Men jeg håper du etter hvert kan se at det viktige her var at du kom deg på beina igjen framfor at det evt hadde blitt en langvarig depresjon.

[AnonymBruker]

Mamming før amming! Du trenger virkelig ikke ha dårlig samvittighet  

Legger med en link om du er interessert i å lese, viss du ønsker å prøve amming på nytt  kun om du føler for det da, og ikke føl at du må! 

https://ammehjelpen.no/a-starte-pa-nytt?id=895

Anonymkode: fd745...d6f

[AnonymBruker]

Ikke ha dårlig samvittighet. Din kropp, du bestemmer!

Jeg har aldri ammet mine barn, av den enkle grunn at jeg gadd ikke det styret. Mye enklere å gi mme. 

Anonymkode: b1185...4b2