Når mor og far blir nære naboer

[AnonymBruker]

Etter et års separasjon og påfølgende skillsmisse har nå ekskona kjøpt leilighet _meget_ nært meg.
Hvordan vil/kan dette påvirke barnet, som er i tidlig skolealder, å være en spasertur mellom mor og far?

Forholdet mellom oss er forøvrig saklig, men iskaldt.
 

 

Anonymkode: 8b2ac...8bf

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det er svært positivt for barnet. Mye enklere med samvær, om dere slipper krangle om hvem som skal bringe/hente, og barnet selv kan gå, eller det ihvertfall ikke tar så lang tid å hente/bringe at det er noe å krangle om. Også greit for barnet om det har glemt noe, og bare kan løpe hjem og hente. 

Enda en positiv ting er at barnet da kan være med de samme vennene hele tiden, og ikke måtte ha "to sett" venner, og være vekke fra det ene settet og gå glipp av ting halve tiden. 

Om barnet går på skole er det kjempepositivt om barnet bor i nærheten av skolen enten det nå er hos mor eller far. 

Jeg ser ikke noe som helst negativt i dette for barnet, annet enn om dere foreldre gjør det til noe negativt ved å ikke klare å oppføre dere om dere møter hverandre på nærbutikken eller på tur i nabolaget. 

Anonymkode: 0f614...8d3

[Frøkenvetikke]

Det er det beste for barna! Så fint for de! De kan ha vennene sine når de er hos begge og får se så mye til hver av foreldrene som de vil. Skulle ønske vi hadde samme mulighet!

[AnonymBruker]

Det har mange fordeler, blant annet at venner bor like nært uansett hvem hen er hos. Og at man for eksempel slipper å ha to sykler osv (og etter hvert, når barnet har egen nøkkel, så kan hen hente ski i skiboden hos far selv om det er en helg hen bor hos mor m.m)

Men, det kan være utfordrende den mellomperioden der barnet er stort nok til å kunne gå mellom boligene selv, men kanskje ikke stor nok til å ha helt ansvar for å ta seg til rette hjemme når det ikke er voksne der. Det kan være greit å vite hvem av foreldrene som har ansvar til hvilken tid, nettopp i disse mellomårene.

Anonymkode: 82348...aa9

[heipådegsann]

Tror absolutt det vil være positivt for barnet.

Vokste selv opp med skilte foreldre. De bodde både en 2timers kjøretur fra hverandre i en periode, og 5minutters kjøretur i en annen periode. Det siste var absolutt å foretrekke. Og dette enda mor og fars forhold til hverandre var både usaklig og iskaldt.

[AnonymBruker]

Ja, ser at det er mange fordeler for barnet. Det var et par kilometer mellom tidligere.
Hva når barnet er lei seg/sinna og vil gå til andre forelderen? Ser for meg noen problemer som kan oppstå i slike situasjoner. 

Jeg er mildt sagt ikke begeistret, egentlig, men det har mer med meg selv og min tilværelse å gjøre. 

 

Anonymkode: 8b2ac...8bf

[heipådegsann]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, ser at det er mange fordeler for barnet. Det var et par kilometer mellom tidligere.
Hva når barnet er lei seg/sinna og vil gå til andre forelderen? Ser for meg noen problemer som kan oppstå i slike situasjoner. 

Jeg er mildt sagt ikke begeistret, egentlig, men det har mer med meg selv og min tilværelse å gjøre. 

 

Anonymkode: 8b2ac...8bf

Jeg pakka bagen og begynte å gå hjem til mamma når jeg og pappa kranglet selv om det tok meg over en halvtime å gå den veien (langt nok for en 7åring), så det problemet kan oppstå uansett. Pappa eller farmor rakk dog å stoppe meg før jeg kom meg ut avkjørselen hjemme

I de fleste tilfeller kommer vel ikke barnet seg ut av avkjørselen? Og hvis det greier å komme seg til den andre må dere nesten avtale at ungen skal taes tilbake til den foreldren som har samvær.

Prøv å tenk at det er bra for barna dine. Forstår jo at det ikke er så gøy å ha x'n som nabo.

[AnonymBruker]

Jeg ser absolutt utfordringene disse "mellomårene", hvor de selv kan bevege seg mellom bostedene men ikke ta helt ansvar for seg selv og ting rundt seg.

Min søster valgte å skifte ut dørlåsen med kodelås, og skiftet kode hver uke (men tilbake til det faste passordet når de skulle være hos henne, som jo var det meste av tiden). Barna var hos far en dag i uken og annenhver helg, og disse dagene ønsket min søster å kunne gjøre ting ute av huset. Men barna låste seg inn, og satte på ovn, slapp hunden ut av den delen av huset den skulle være i når den var alene hjemme, tok med venner dit osv, og så var det kanskje mange timer til hun kom hjem. Og da var barna dratt, og i beste fall hadde de låst døren etter seg, men i verste fall sto ovnen på og hunden var løs og det var kaos.

Så de lærte at på pappadagene så kom de seg faktisk ikke inn i huset til mamma uten å avtale med henne. Det varte jo bare noen år, etter hvert som de får i de høyere klassene på barneskolen så er de jo mer fornuftige.

Så det kommer jo an på barna og ikke minst alderen deres.

Anonymkode: 82348...aa9

[AnonymBruker]

Det er det beste for barna, men det hadde vært fint hvis det var et lite avstand slik at man slapp å se hverandre hver dag!

Anonymkode: 432f4...f8c

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er positivt for barnet, men det kan være lurt at dere har litt regler for når det er greit å gå til den andre forelderen og at dere foreldrene klarer å gjennomføre reglene.(eks følger barnet tilbake)

Vi har en knapp km mellom husene, og har aldri hatt problemer med at ungene har behov eller ønsker å gå til den andre. Men det hender de stikker innom for å hente ting, og da er kort avstand bare positivt. Nå har jeg og faren et god forhold mellom oss, vi er venner og samarbeider godt. Jeg skjønner likvel litt den at TS ikke er veldig begeistret for kort avstand. Jeg blir også litt lei av å stadig møte på x-en i settinger uten barna. Ønsker å ha et privatliv som han ikke har noe med, og vil helst vite minst mulig om hans liv også. Så av og til ønsket jeg at et var større avstand ja.

Anonymkode: 14ffe...838

[Ulrikke]

Ha ungen i fokus. Klare regler (barnet skal ikke føle seg uønsket i det andre hjemmet når h*n egentlig er hos den andre forelderen, men få forklart at voksne gjør andre planer når de tror at "Per" er hos pappa, feks). 

Jeg skjønner at du akkurat nå synes det er kjipt. MEN: jeg snakker som stemor. Mor og vi bor tre km unna hverandre. Langt? Ikke i det hele tatt i forhold til andre som har mange mil. Men, når ungene ble litt større (litt eldre enn din nå) - var det langt nok til at ungene følte at det ble litt "pes" i hverdagen? Ja, det var det! Vi tilrettela for alle parter, kjørte hit og dit osv, men det ble ikke helt det samme. Hvis eksen din har kjøpt hus i gata bortenfor, så er avstandene så kort at det sånn sett ikke spiller noen rolle for barnet hvor det er. Og hvis barnets venner tar feil av hvor barnet er den uka, så er det ikke bomtur, men vennen går bare 100 meter inn den andre gata. Alt sånt gjør det MYE enklere for barnet...

Så må man som voksen bare tenke at alt som gjør ting lettere for barnet er en investering i forholdet til barnet i fremtiden. Hadde jeg kunnet velge på nytt da jeg flyttet sammen med min mann på hjemstedet til stebarna, hadde jeg valgt å bo på samme boligfelt og i samme skolekrets. Vi bor på et annet felt og i en annen skolekrets. Det har fungert greit, og ungene har ikke litt noen nød, men jeg vet at det hadde vært enklere om vi bodde rett ved hverandre. Dette hadde jeg ALDRI sett på på den måten da jeg flyttet hit, men man blir jo klokere etter som tiden går

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, ser at det er mange fordeler for barnet. Det var et par kilometer mellom tidligere.
Hva når barnet er lei seg/sinna og vil gå til andre forelderen? Ser for meg noen problemer som kan oppstå i slike situasjoner. 

Jeg er mildt sagt ikke begeistret, egentlig, men det har mer med meg selv og min tilværelse å gjøre. 

 

Anonymkode: 8b2ac...8bf

Ex-kona kunne jo tatt hensyn til det da. Merkelig å skulle flytte så nært på! 

Anonymkode: e40e6...9a3

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser absolutt utfordringene disse "mellomårene", hvor de selv kan bevege seg mellom bostedene men ikke ta helt ansvar for seg selv og ting rundt seg.

Min søster valgte å skifte ut dørlåsen med kodelås, og skiftet kode hver uke (men tilbake til det faste passordet når de skulle være hos henne, som jo var det meste av tiden). Barna var hos far en dag i uken og annenhver helg, og disse dagene ønsket min søster å kunne gjøre ting ute av huset. Men barna låste seg inn, og satte på ovn, slapp hunden ut av den delen av huset den skulle være i når den var alene hjemme, tok med venner dit osv, og så var det kanskje mange timer til hun kom hjem. Og da var barna dratt, og i beste fall hadde de låst døren etter seg, men i verste fall sto ovnen på og hunden var løs og det var kaos.

Så de lærte at på pappadagene så kom de seg faktisk ikke inn i huset til mamma uten å avtale med henne. Det varte jo bare noen år, etter hvert som de får i de høyere klassene på barneskolen så er de jo mer fornuftige.

Så det kommer jo an på barna og ikke minst alderen deres.

Anonymkode: 82348...aa9

Noen i vår familie opplevde også det at ungene kom innom i tide og utide da foreldrene bodde i samme borettslag. Disse ungene var nok mindre, Sånn 5-7. Moren løste det ved å flytte et godt stykke unna

Anonymkode: e40e6...9a3

[AnonymBruker]

vi har det slik. bor en 5 minutters gange unna hverandre og jeg avskyr det. når barnet er hos meg og plutselig kommer på at den vil leke med en annen leke så "er det jo bare å dra til den andre forelderen å hente det" noe barnet ikke forstår når jeg sier nei til.

også kanskje slitsomt å konstant møte eksen på butikken og at eksen da hele tiden legger seg oppi hvor jeg skal når vi møtes i nabolaget.

Anonymkode: cb8f6...71c

[AnonymBruker]

Sånn var det hos oss :-)

Mor og far bor veldig nærme hverandre, og forholdet mellom de er så kaldt som du får det. Først ble vi ungene veldig skeptisk, vi var redde for at de kom til å møte på hverandre. Men, som årene gikk ble vi bare mer takknemlige for at de bor nære hverandre. Det er en spasertur på 5 minutter. Det gjør det enklere når vi skal fram og tilbake. Det er veldig kjekt rundt høytider også :-)

Anonymkode: 7b062...203

[Hulderen]

På 27.9.2017 den 17.33, AnonymBruker skrev:

Noen i vår familie opplevde også det at ungene kom innom i tide og utide da foreldrene bodde i samme borettslag. Disse ungene var nok mindre, Sånn 5-7. Moren løste det ved å flytte et godt stykke unna

Anonymkode: e40e6...9a3

Barna kom innom i tide og utide? Deres egne barn!? Enkelte burde ikke ha barn, hvis det er sånn de ser på dem! Hva om foreldrene hadde forblitt gift, da måtte de jo ha barna sine på heltid, noe så fælt!

[AnonymBruker]

På 27.9.2017 den 9.34, AnonymBruker skrev:

Etter et års separasjon og påfølgende skillsmisse har nå ekskona kjøpt leilighet _meget_ nært meg.
Hvordan vil/kan dette påvirke barnet, som er i tidlig skolealder, å være en spasertur mellom mor og far?

Forholdet mellom oss er forøvrig saklig, men iskaldt.
 

 

Anonymkode: 8b2ac...8bf

Etter et så ferskt brudd med kanskje vonde følelser som ligger der ennå, var dette litt hjerterått sv henne synes jeg. Man kan fint ha litt avstand de første årene for å roe ned og få ting på avstand. 

Håper du vil se fordelen etter hvert at barna vil nyte godt av dette og dere slipper å kjøre langt kan jo være en fordel. 

Jeg har selv en stedatter i begynnelsen av skoleårene og mor bor 10 min bil tur unna. Funker bra hos oss. Sees i butikken i blant også men nå har ingen av oss et betent forhold. 

Ville midlertidig ikke ønsket at mitt stebarn skulle fyke ubestemt fra hjem til hjem når det passer. Det tror jeg ikke barn har godt av heller. Man har som regel noe ulik oppdragelse og hjemme hos oss er hun alltid litt høy og uoppdragen etter å ha vært hos moren, hvis vi avlaster hverandre for en dag midt i uka blir hun forvirret og ser best at vi holder oss til det avtalte som er likt delt foreldrerett. Kan også bli mye surr med eiendeler og jeg hadde ikke akseptert at det flyter med våre hennes og morens eiendeler fra sted til sted. Det kan være slitsomt nok å få tilbake våre* klær osv. 

 

Anonymkode: 8b309...30d

[AnonymBruker]

På 27.9.2017 den 9.34, AnonymBruker skrev:

Etter et års separasjon og påfølgende skillsmisse har nå ekskona kjøpt leilighet _meget_ nært meg.
Hvordan vil/kan dette påvirke barnet, som er i tidlig skolealder, å være en spasertur mellom mor og far?

Forholdet mellom oss er forøvrig saklig, men iskaldt.
 

 

Anonymkode: 8b2ac...8bf

Meget og svært positivt! 

 

Dere har en saklig tone og det er bra, men det skader vel ikke om dere husker på at livet er kort, og at dere har et barn sammen! 

 

🏠💙❤️

 

 

Anonymkode: 41737...46a