Førsteklassing som trenger ekstra utfordringer?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaring med barn som trenger litt ekstra utfordringer på første trinn? Datteren min ligger ganske langt foran nivået de jobber med i klassen nå (ut fra hva slags lekser de får). De har jo bare gått noen få uker på skolen, så det er naturlig at de ikke har kommet så langt, og det jevner seg sikkert ut etterhvert. 

Jeg lurer likevel på andres erfaring med dette? Fikk barnet ditt oppgaver tilpassa sitt nivå, og hvor mye trengte du som forelder å pushe på for å få det?

Barnet mitt trives på skolen og virker ikke å kjede seg, men sier at mye er for lett.

Anonymkode: d56a7...300

[AnonymBruker]

Jeg har bare kjøpt diverse oppgavehefter som hun kan drive på med når hun har lyst til å gjøre mer lekser enn hva hun får på skolen. Vil tidsnok få nok i fra skolen. Men i førsteklasse er de faktisk ikke så opptatt av prestasjoner, de tester jo ikke engang barna før 2. klasse.

Vi har til og med fått beskjed om at leksene ikke er så viktige, at hvis vi "glemmer" dem så er det ikke så farlig. Er ikke så begeistret for den holdningen, når de først har bestemt at seksåringene skal gå på skolen så får de gjøre det skikkelig, ikke halvhjerta. Mange barn som er skuffet for de har hørt om alt som skal skje på skolen og lekser og så skjer det ingenting, dette gjør jo at de mister motivasjonen de hadde når de begynte bare for et par uker siden.

Anonymkode: a37a3...0e0

[AnonymBruker]

Vi har også måttet gi ekstra lærebøker/oppgaver hjemme. Fikk beskjed fra skolen at det første året skal de øve på sosialt samspill, vente på tur, stå i kø etc, for det er så mange barn som trenger å lære dette. Hun har blitt lovt ekstrabøker, men lærerne glemmer det, til tross for påminnelser, og lærerne rullerer slik at de har ikke oversikt over den enkelte elev. Vi har begynt å lese engelskbøker hjemme, slik at hun får noe å bryne seg på. Hun kommer hjem fra skolen med en bunke tegninger hver dag, for hun blir så raskt ferdig med oppgavene der, og da må hun tegne mens hun venter. Vi er ikke så imponerte over første klasse, eller andre klasse, så langt, for å si det slik...

Anonymkode: d55ab...7a8

[Gjest Magnifiq]

Vår datter har fått tilpasset oppgaver både i matte og norsk fra første klasse. Går nå i tredje..

 

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Jeg gir tilpassede oppgaver til første trinn etter høstferien. Frem til da er det mest trening på å gå på skole (regler, rutiner, sosialt samspill m.m.). Du kan forvente at de tilrettelegger ved behov, men ikke fult så tidlig som dette. Det tar litt tid å kartlegge alle elevene i alle fagene. 

Anonymkode: 902d5...ca0

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svar, interessant å lese andres erfaringer. Datteren min har fått noen ekstra lesebøker av læreren allerede, så det synes jeg er positivt. I matte har hun ikke fått noe ekstra ennå, men jeg ser jo at oppgavene hun får med hjem er veldig enkle for henne. Kanskje er det bare bra at lekser går fort og enkelt nå i starten?

Jeg synes det er bra at de ikke er opptatt av prestasjoner, det er mye viktigere at det sosiale faller på plass. Nå har ikke barnet mitt noen problemer der heller, men det har nok vært en trygghet for henne å mestre det faglige når alt annet var helt nytt og hun ikke kjente noen i sin klasse/gruppe.

Hører gjerne flere erfaringer  

Anonymkode: d56a7...300

[Arkana]

Sønnen min fikk tilpassede lekser i matte og norsk allerede i første klasse. I matte fikk han egen bok for høyere trinn og i tillegg avtale om at han i stedet for den vanlige matteleksen kunne løse oppgaver på ønsket nivå på Multi sine nettsider. Alle fikk, og får, tilpassede leselekser etter sitt nivå siden norskleksen er å lese 15 minutter i valgfri bok (og boken velges da etter nivå) og så svare på spørsmål om det de har lest, så det gikk av seg selv (bortsett fra at det tok litt tid før bibliotekaren skjønte hvor godt han faktisk leser og at han trenger bøker veldig mange trinn over de andre, men det ordnet seg det også).

Endret 27. september 2017 av Arkana

[AnonymBruker]

Så lenge hun trives og ikke kjeder seg på skolen, så tenker jeg det ikke er noe å stresse med enda i alle fall. Jeg har også en førsteklassing som ligger et stykke foran, spesielt i matte. Han får ikke noe ekstra utfordringer på skolen enda, men trives godt og har ikke sagt noe om at det er kjedelig.

Vi gir ham ekstra utfordringer selv, ved å spørre ham om mattestykker når vi går på tur i skogen f.eks. Han synes det er litt kjedelig å gå tur, men elsker matte, så vi bruker det mest for å gjøre turene litt mer interessante for ham, men det funker jo til å gi ham ekstra utfordringer faglig også. (Han er ikke typen som løper ut og leker med en gang han får sjansen, så vi tar ham med på turer for å prøve å holde ham i aktivitet.)

Det jeg merker at han trenger aller mest å lære er å tåle å måtte jobbe litt for å finne ut av ting, og ikke nødvendigvis vite svaret med en gang. For hvis vi overvurderer han og spør om noe han ikke umiddelbart klarer (type ganging og deling med negative tall f.eks.), så blir han frustrert og sint. Men det kommer kanskje av seg selv etter hvert.

Anonymkode: 25dd1...88c

[AnonymBruker]

Følger denne.

Min datter begynner ikke på skolen før om 2 år (4 år nå), og vi har allerede begynt å tenke på dette. Hun skriver og leser (på eget initiativ), regner osv. Har et meget rikt ordforråd. Trives best å leke med de som er 2-3 år eldre, evt. de minste barna. Dominerer veldig de som er like gamle. Det bekymrer meg.

Vi har litt historikk i familien vår med tilsvarende, med noen tilfeller av sterk mistilpasning og problemer i skolen av det. Er livredd for at det skal gjelde vår datter også.

Anonymkode: 9362c...bbb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg merker at han trenger aller mest å lære er å tåle å måtte jobbe litt for å finne ut av ting, og ikke nødvendigvis vite svaret med en gang. For hvis vi overvurderer han og spør om noe han ikke umiddelbart klarer (type ganging og deling med negative tall f.eks.), så blir han frustrert og sint. Men det kommer kanskje av seg selv etter hvert.

Anonymkode: 25dd1...88c

Der satte du ord på noe jeg har tenkt en del på selv. Datteren min er vant til å mestre ting, og kan også bli frustrert veldig fort hvis det er noe hun ikke klarer. For eksempel kan hun lese feilfritt nedover en bokside før hun kommer til et ord hun ikke klarer på første forsøk, og umiddelbart hvine i frustrasjon og si at hun ikke klarer det. Det blir nesten komisk, for hun klarer det jo hvis hun prøver.

Og det er derfor jeg tenker at ekstra utfordringer kan være viktig, slik at hun venner seg til å streve bittelitt før hun får til ting.

Anonymkode: d56a7...300

[AnonymBruker]

14 minutes ago, AnonymBruker said:

Der satte du ord på noe jeg har tenkt en del på selv. Datteren min er vant til å mestre ting, og kan også bli frustrert veldig fort hvis det er noe hun ikke klarer. For eksempel kan hun lese feilfritt nedover en bokside før hun kommer til et ord hun ikke klarer på første forsøk, og umiddelbart hvine i frustrasjon og si at hun ikke klarer det. Det blir nesten komisk, for hun klarer det jo hvis hun prøver.

Og det er derfor jeg tenker at ekstra utfordringer kan være viktig, slik at hun venner seg til å streve bittelitt før hun får til ting.

Anonymkode: d56a7...300

Hehe det er akkurat som å høre om min gutt når han gjør lekser. Jeg er enig i at ekstra utfordringer er viktig, men tenker at det ikke haster med å få det på skolen enda. Men om det ikke skjer noe før foreldresamtalen til våren så kommer vi nok til å spørre da.

Selv seilte jeg gjennom mesteparten av grunnskolen uten å måtte jobbe noe særlig, og slet med å plutselig skulle begynne å jobbe for restultatene på videregående, spesielt siste året da kravene ble større. Karaktersnittet mitt dalte plutselig fra 5,5 til 3, og jeg følte jeg mistet min verdi fordi hele min identitet var bygd opp rundt det at jeg var flink på skolen.

Skrekken er jo at sønnen min skal oppleve det samme, og jeg tenker at i tillegg til å lære ham å jobbe for resultatene, så er det vel så viktig å være bevisst på å bygge opp en god selvfølelse som ikke har sammenheng med skoleprestasjoner.

Jeg passer også på å ikke fortelle ham at han kan bli hva han vil, slik mange fortalte meg (og jeg trodde dermed at jeg skulle få det gratis), men heller si at han får større valgfrihet hvis han jobber godt på skolen. Ikke at vi snakker veldig mye om dette enda, men det har kommet opp et par ganger når han har snakket om hva han vil bli.

Anonymkode: 25dd1...88c

[AnonymBruker]

Min får egen lesebok, og alle har tilbudet om ekstralekse i matte + at det er mye på nett de kan pusle med hjemme. Jeg ser jo at selv om hun leser veldig bra, skriver hun ikke bokstaver og tall riktig (begynner ikke øverst for eksempel), og må øve på det like mye som de barna som ikke kan lese og lærer bokstavene for første gang. Det er for øvrig to til i klassen som får samme type leselekser, så hun er ikke unikt langt framme (som vi hadde trodd  ).

Anonymkode: 9a9b2...b04

[evelynn]

sjekk salaby.no, du kan be om login på skolen, vi fikk login fra skole faktisk

der kan du selv velge nivå på oppgavene. jenta mi (1. klasse) synes det er kjempegøy og nå "å spille på salaby" fungerer som en belønning til henne, 

[Arkana]

Ja, vi er nok mange som ikke fikk innarbeidet gode arbeidsvaner fra tidlig av. Jeg fikk sjokk da jeg kom på universitetet etter å ha seilet gjennom grunnskolen og videregående med gode karakterer uten nevneverdig jobbing. Latsmart har jeg hørt andre kalle seg og det føler jeg beskriver det godt. Samtidig klarte jeg meg jo bra, og det tror jeg de fleste som meg gjør, for man skjønner jo at man må finne en ny strategi. Jeg er ikke bekymret for flinke barn for å si det slik.

Det er også greit å huske, når man er inne på temaet om tilpasset undervisning, at mange foreldre (særlig de som er ferske skolebarnforeldre) har veldig høye forventninger til hva slags tilpasning skolen kan og skal gi. Tilpasset undervisning er ikke det samme som optimal undervisning og det er det mange som glemmer. Det er helt usannsynlig at tilpasningen vil bli perfekt, men enkle tiltak bør skolen få til. For spesielt flinke barn kan det også være aktuelt med hospitering på høyere trinn hvis skolen har mulighet for det. 

[AnonymBruker]

Skolen til vår tredjeklassing er en ny, stor baseskole med altfor mange elever, og en kaotisk (i mine øyne) trinnstruktur. De har ulike lærere hver dag, for skolen synes det er viktig at alle lærerne lærer å kjenne alle barna. Det er så mange elever der at hvert trinn må ha utedag en dag i uka, da de har frilek (iflg min datter - jeg kan nesten ikke tro at de kaster bort en hel dag hver eneste uke der elevene burde ha lært noe, men hun påstår at det er frilek, fotball og klatring i skolens lekeapparat mens lærerne er andre steder). Jenta mi har alltid vært flink til å konsentrere seg, og tar ting lett. Hver foreldresamtale har vi blitt forsikret at hun skal få ekstrabøker eller ekstraoppgaver, men de glemmer det.

For meg er det ikke så viktig at hun raser fram med læring i høyt tempo, og holder seg et hakk foran mange andre. MEN jeg skulle ønske at hun kunne fått såpass med arbeid at hun lærte å sette seg ned og konsentrere seg om oppgaver, lærte seg å gruble over noe som er vanskelig, ikke bare rable ned masse riktige svar og så sette seg ned med ipaden/leker.

Kjenner igjen den høylytte oppgittheten flere beskriver over her, når hun støter på en vanskelig oppgave i livet (for eksempel hvis hun ikke får til å låse opp en dør med en litt vanskelig nøkkel) - da blir hun helt motløs og gir opp med en gang, med høye sukk og stønn. Snart vil dette også skje i skolesammenheng, når nivået stiger og når hun ikke har fått anledning til å lære seg å takle vanskelige oppgaver.....

Anonymkode: d55ab...7a8

[Vera Vinge]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følger denne.

Min datter begynner ikke på skolen før om 2 år (4 år nå), og vi har allerede begynt å tenke på dette. Hun skriver og leser (på eget initiativ), regner osv. Har et meget rikt ordforråd. Trives best å leke med de som er 2-3 år eldre, evt. de minste barna. Dominerer veldig de som er like gamle. Det bekymrer meg.

Vi har litt historikk i familien vår med tilsvarende, med noen tilfeller av sterk mistilpasning og problemer i skolen av det. Er livredd for at det skal gjelde vår datter også.

Anonymkode: 9362c...bbb

Har dere hatt opp dette med barnehagen, så de kan være obs på problemstillingen og veilede henne i sosiale situasjoner? 

Jeg har et barn i familien som er på samme måte. Framme på enkelte områder og veldig opptatt av eldre barn eller å passe de helt små. Jeg tenker at hun også har blitt dyrket fram av foreldrene som veldig stor og flink og at det har blitt en (for) stor del av hennes identitet. I barnehagen fikk hun leke mest med de eldre, noe som resulterte i et litt trist siste år i barnehagen. Det er jo flott å leke med eldre, men saken er jo at barna må lære seg å forholde seg til de som er født samme år først og fremst. Så jeg ville heller lagt inn støtet på å fremme hennes kontakt og tålmodighet med de som er like gamle enn å bruke mye tid på teoretiske oppgaver. Om det sosiale ikke fungerer på skolen ville jeg vært mer bekymret for det enn om skolen ikke klarte å tilrettelegge det faglige helt optimalt. Noen er jo faglig/teoretisk foran sine jevnaldrende og samtidig sosialt litt umodne.

Jeg har for øvrig et barn som begynner på skolen om et år, og han har foreløpig mer til felles med de som begynte på skolen nå enn sitt eget kull. Han er også født veldig tidlig på året. Jeg ser allerede nå at han nok kommer til å kjede seg litt i starten hvertfall, men jeg tenker lite på det. Og uten at vi har brukt noe særlig energi på det ser jeg at han nå kan lese enkelte ord, regne en god del og har mye kunnskap om en del temaer. Men vi foreldre, som også var såkalt skoleflinke, er så mye mer opptatt av at han skal være sammen med venner eller ute og spille fotball med broren sin enn å sitte inne med teoretiske oppgaver. Hadde vi valgt det siste er jeg sikker på at han hadde lest godt nå, som jeg selv gjorde på hans alder.

Foreløig, hvertfall, uten erfaring med å faktisk ha skolebarn, tenker jeg hvertfall at i småskolen er jeg mye mer opptatt av at barna får seg venner, fungerer sosialt i klassen og at de får brukt kroppen sin enn at de skal få alt optimalt tilpasset. Jeg håper jeg kan stole på at skolen gjør jobben sin, med litt tilpasning ved behov. Og om leksene går fort er jeg bare glad for det, for jeg skjønner ikke poenget med lekser i det hele tatt.

 

[Vera Vinge]

Men, jeg må samtidig si meg enig at alle barn bør lære seg å jobbe på skolen. Og at det er et argument for at de flinke bør få andre oppgaver i blant. Jeg seilte gjennom barne - og ungdomsskolen uten å jobbe for det, og på ungdomsskolen gjorde jeg nesten ikke lekser, men fikk gode katakterer likevel. Merket det godt da jeg kom på vgs... Heldigvis skjerpet jeg meg og lagde gode rutiner på universitetet, men da var det jammen på tide.

[Arkana]

2 minutter siden, Vera Vinge skrev:

I barnehagen fikk hun leke mest med de eldre, noe som resulterte i et litt trist siste år i barnehagen. Det er jo flott å leke med eldre, men saken er jo at barna må lære seg å forholde seg til de som er født samme år først og fremst.

Dette er ikke vår erfaring. Lillebror var såpass sterk språklig og faglig at han fikk være mye med førskolebarna året før han selv var førskolebarn slik at han kunne få utfordringer mer i tråd med nivået han var på. Han opplevde på ingen måte siste år i barnehagen som trist. Førskolebarna er veldig populære, noe som var gøy i seg selv, og de ansatte delte ofte opp førskolegruppen slik at de sterkeste fikk litt mer utfordrende oppgaver enn de andre. Nå er det yngstemann som er på sitt nest siste år og som av samme grunner som storebroren får være mye sammen med førskolegruppen og vi har ingen bekymringer i forhold til at neste år skal bli kjedelig for henne.

Utover førskole, språk- og lekegrupper legger uansett ikke de ansatte føringer for hvem barna skal leke med og sånn skal det jo være. Barna finner sine lekekamerater på tvers av alder, kjønn, språk og annet. Våre barn har alltid hatt en naturlig dragning mot eldre barn i barnehagen, noe jeg ville synes det var rart om barnehagen skulle prøve å motarbeide, og det har aldri vært til hinder for det sosiale når de begynte på skolen.

[Vera Vinge]

6 timer siden, Arkana skrev:

Dette er ikke vår erfaring. Lillebror var såpass sterk språklig og faglig at han fikk være mye med førskolebarna året før han selv var førskolebarn slik at han kunne få utfordringer mer i tråd med nivået han var på. Han opplevde på ingen måte siste år i barnehagen som trist. Førskolebarna er veldig populære, noe som var gøy i seg selv, og de ansatte delte ofte opp førskolegruppen slik at de sterkeste fikk litt mer utfordrende oppgaver enn de andre. Nå er det yngstemann som er på sitt nest siste år og som av samme grunner som storebroren får være mye sammen med førskolegruppen og vi har ingen bekymringer i forhold til at neste år skal bli kjedelig for henne.

Utover førskole, språk- og lekegrupper legger uansett ikke de ansatte føringer for hvem barna skal leke med og sånn skal det jo være. Barna finner sine lekekamerater på tvers av alder, kjønn, språk og annet. Våre barn har alltid hatt en naturlig dragning mot eldre barn i barnehagen, noe jeg ville synes det var rart om barnehagen skulle prøve å motarbeide, og det har aldri vært til hinder for det sosiale når de begynte på skolen.

Nei, jeg mener ikke at det er negativt i seg selv å være sammen med eldre barn. Sønnen min liker også det og en av de beste vennene hans i barnehagen i fjor var et år eldre. Og jeg mener heller ikke at barnehagen skal nekte enkelte barn å være sammen. Men når man f.eks. ønsker at barnet skal bytte avdeling for å være mer sammen med skolestarterne eller foreldrene snakker veldig positivt om de eldre barna til fordel for de jevngamle, syns jeg det kan bli dumt for barnet. Dvs når barnet i praksis leker svært lite med barn fra eget eget kull.

Jeg ser også at 5-åringen min må være mer tålmodig med jevnaldrende som er født senere på året, og at det er fint for ham når han også kan leke med eldre barn på fritiden, hvor han ikke må ta så mye hensyn. Men så tenker jeg at sosial kompetanse også handler om å være litt tålmodig med andre og justere seg litt ned ved behov. Mao. jeg syns det er en fordel om barn klarer å leke fint med både eldre, yngre og jevngamle barn. Mens enkelt (mener ikke deg) jeg kjenner framstår veldig opptatt av at barna deres skal være flinke, langt fremme og passe best med eldre barn. Og glemmer å tenke på at barna tross alt skal orientere seg mest mot jevngamle når de begynner på skolen. 

[AnonymBruker]

Mange foreldre som tenker høyt om egne barn her, dere kommer til åf å sjokk om noen år når geniene deres ikke er så veldig genier lenger likevel. 

Anonymkode: dd2a3...2aa