depresjon og antidepresiva

[Gjest Coolaid]

Jeg vil anbefale deg å passe på at du går ut mens det er lyst en gang om dagen' date=' gå en tur. Lys og litt bevegelse kan hjelpe til å komme seg ut av den onde sirkelen. Uansett om du bruker tabletter eller ikke.[/quote']Jepp, enig der...... Kom deg ut! Mosjoner, tren, bruk kroppen din, det er den beste medisinen mot depresjon.

Selv går jeg i gruppeterapi hos psykolog, og opplever det veldig positivt. Det er greit å lufte tanker med andre som sliter litt..... Når det gjelder medisinering så er ikke det alltid at det er den riktige løsningen. Leger er pålagt å tilby det etter en viss tid når du er sykemeldt for depresjon. Jeg takket nei og det går bra uten. Men når det går bra kommer det som oftest alltid en nedtur, og så blir man bedre igjen.... Sånn er det bare....

[Lassie]

Lurer på en veldig personlig ting for de flerste her; men hvordan var hverdag deres før antidepr. tabl.

For å si det enkelt; på mitt verste var jeg suicidal. Men det gikk opp og ned. Livet mitt var som en heftig rollercoaster. Det var bare svært sjelden noen "høydare" i den karusellen.

Godt nok svart?

[annie8219]

Når jeg er deprimert er jeg ofte irritabel og hissig.

Lykkepillene har gjort meg rolig og avbalangsert, men allikevel har jeg litt lyst til å bytte merke (bruker cipramil) for å få enda mer effekt...

Jeg er fortsatt ikke LYKKELIG :-?

Jeg gruer meg til den dagen jeg må slutte. Grunnen til det er at jeg har gått uten cipramil før. Og da har jeg vært forferdelig hissig, grått som en liten unge og vært helt fra meg med andre ord. Blir også sinnsykt svimmel hvis jeg ikke bruker dem (jeg føler at de har gjort meg værre, men folk rundt meg mener at disse har gjort meg veldig godt).

Jeg hadde ingen bivirkninger med disse når jeg begynte med dem. Det eneste er at jeg tror det blir hardt å slutte med dem. Men så skal man jo trappe ned da...det gjorde ikke jeg

Tror det kan gjøre en person veldig godt. Jeg fikk det i hvertfall mye bedre.

Daniellla...- Her snakker du jo bare rundt deg selv... Først seier du at lykkepillene har gjort deg rolig og avbalansert, så vil du alikevel bytte di ut for di gjør deg ikke lykkelig!! Vel som de andre her inne har sagt skal de ikke gjøre deg lykkelig, men akkuratt som du sier (Rolig og avbalansert) Og da sier det seg vel sjøl at du har de rette medisinene og det er det rette for deg og at de hjelper deg... Men om du virkelig vil ta tak i problema dine og årsaken bak de er det nok best om du prøver å få deg hjelp... Jeg vet at det kan være tøfft å ta det endelige steget til å gå å søke hjelp, men det er apsolutt værd det... Og om noen skulle føle at hjelpa ikke hjalp skikkeligt børde di få en annen hjelp, for hjelpa SKAL nemmelig hjelpe og du skal merke det går framøve, hvis ikke er det ikke riktig hjelp du får...

Det er desverre sånn av og til at psykologer og terapauter jobber på forskjellige metoder og da er det opp til deg og legen din å finne ut hva som er rett for deg. For det meste stemmer det med den første du går til... Det er ikke en skam eller farligt å gå til psykolog... Det er mye mer vanligere enn du tror faktisk...

Er ganske mange som du nok kjenner som går til noen for å få hjelp...

Det er ikke bare alle som snakker om det, akkuratt sånn det er med anti depresive. Og dette er jo veldig synd da for oss andre da som bruker disse tinga... Det gjør det ikke akkuratt lettere for oss

Men, men sånn er det!

Til deg Ephemera- Du kan kankje finne ut av hva som ligger bak angsten din for katastrofer osv. Og hva katastrofer det her er snakk om.. (Hvis du ike allerede vet det da) Det tror jeg hadde løst mange av dine problemer vertfall... Å virkelig ta tak i det, snakke om det og finne ut av d,- For så å sette ord på det, møte det, godta det og til slutt glemme det

Og for di som får bivirkninger av anti depresive kan dere bare bytte merke til du føler du finner det rette for deg... Blir du trett, svimmel eller ett elle anna er jo ikke det bra og jeg vil da anbefale å bytte merke...Jeg prøvde selv 3 stk. Før jeg fant det som passer for meg, nemeligt zoloft. Desse har jeg ingen bivirkninger av og hjelper meg kjempemasse... Men det er jo fra person til person da...

Så til den siste jeg vil komentere: Du seier psykolog hadde vert det beste for deg men du tørr ikke og det virker for meg at du har virkeligt lyst å få hjelp men bare tørr ikke ta steget. Pga. det virker skremmende... Det er dette som vanligvis står i veien for veldig mange som aldrig kommer seg ut og får hjelp og havner av denn grunn ofte laaangt ned igjen... Jeg vil oppfordre alle til å søke hjelp om di sliter med masse eller ikke klarer å løse det selv... Makten ligger nemeligt i hemmeligheten bak problemene. Og det er når du først har fått hjelp og snakkt om det, og funnet ut av det, sette ord på det, akseptere det for så å legge det bak deg det virkeligt vil forsvinne Lykke til alle sammen! Mine beste ønsker til dere alle...

[aline]

jeg har og blitt tilbudt antidepressiva, men er en av de som har takket nei til det.

jeg har vært i terapi ett halvt år tidligere, gravd frem alt og ryddet masse, likvel sliter jeg og burde vært til ny runde med en eller annen form for hjelp.

fra det offentlige, så er antidepressiva stort sett det tilbudet jeg får...

til tross for at terapautene som jobbet med meg sist rådet meg fra å bruke det.

det de begrunnet det med, var at angsten min er som en varsellampe.

hvis man sammenligner angsten med f.eks ett brukket ben, så er angsten og depresjonen det samme som smerten, ikke som selve bruddet.

så å ta antidepressiva uten å gjøre det samtidig med behandling av selve problemet (hva nå en det er), blir det samme som å ta smertestillende uten å fikse bruddet.

for min del så er det ikke noe alternativ.

ja, det er hard jobb å fikse problemet.

ja, det var og kommer helt sikkert til å bli noen kjempetøffe runder som føles værre en hva jeg er i hverdagen.

men jeg vet at uansett hvor lenge jeg velger å utsette å fikse det faktiske problemet, så blir det ikke mindre, heller tvert imot.

jeg har utsatt det før, og hver gang jeg knekker blir det værre.

for meg har akupunktur gjort mye av det antidepressiva er ment til, + mye mer.

ikke bare blir jeg roligere og mer avslappet av det, men det setter også igang mye i kroppen og psyken min som får meg til å tenke riktigere tanker en jeg har gjort på lenge.

endelig føler jeg jeg er på rett vei.

lykke til uansett hva du gjør.

[annie8219]

jeg har og blitt tilbudt antidepressiva, men er en av de som har takket nei til det.

jeg har vært i terapi ett halvt år tidligere, gravd frem alt og ryddet masse, likvel sliter jeg og burde vært til ny runde med en eller annen form for hjelp.

fra det offentlige, så er antidepressiva stort sett det tilbudet jeg får...

til tross for at terapautene som jobbet med meg sist rådet meg fra å bruke det.

det de begrunnet det med, var at angsten min er som en varsellampe.

hvis man sammenligner angsten med f.eks ett brukket ben, så er angsten og depresjonen det samme som smerten, ikke som selve bruddet.

så å ta antidepressiva uten å gjøre det samtidig med behandling av selve problemet (hva nå en det er), blir det samme som å ta smertestillende uten å fikse bruddet.

for min del så er det ikke noe alternativ.

ja, det er hard jobb å fikse problemet.

ja, det var og kommer helt sikkert til å bli noen kjempetøffe runder som føles værre en hva jeg er i hverdagen.

men jeg vet at uansett hvor lenge jeg velger å utsette å fikse det faktiske problemet, så blir det ikke mindre, heller tvert imot.

jeg har utsatt det før, og hver gang jeg knekker blir det værre.

for meg har akupunktur gjort mye av det antidepressiva er ment til, + mye mer.

ikke bare blir jeg roligere og mer avslappet av det, men det setter også igang mye i kroppen og psyken min som får meg til å tenke riktigere tanker en jeg har gjort på lenge.

endelig føler jeg jeg er på rett vei.

lykke til uansett hva du gjør.

Kjære aline

Jeg håper ikke du tror at om du går til terapi og går inn i (hva det nå er som plager deg) At du skal få det kjempetøft i lange tider...For får du den rette hjelpa så er det heller betre for deg når timen er slutt og du går derfra enn det var når du kom... Å ta opp problemer og gå dypt inn i de har vi alle godt av... Men de fleste av oss er livredd denne behandlingstiden... Men jeg har selv gått igjennom det og det tynger på skulderen å gå å tenke på det hele tida... Da er det betre å grave opp og legge det fra seg... Ja det er tøft mens selve timen pågår men det er sååååå hærligt ittepå når det problemet er over!! Og når du er kvitt di værste problema så er det helt godt å leve (kankje for første gang i livet for noen)

Jeg håper at alle, hva nå enn problemet er,- At di kan ta vare på seg selv såpass at di en gang søker hjelp... Det er ingen skam...

lykke til aline og alle andre

[Miracl3]

jeg har hatt en depresjon siden juni og har hatt behandling hos psykolog uten medisiner. Har gått veldig fremover og ting ble litt lysere

Men så har jeg fått et tilbakefall og gjorde ikke stort annet enn å gråte når jeg var hos legen. Jeg fikk tilbud om antidep. , men har ikke startet med de ennå. Jeg er veldig i tvil om jeg skal starte med de eller ikke.. Noen her som har erfaringer eller råd?

←

Mulig det jeg skal si er skrevet før. Har ikke lest hele tråden. Jeg gikk på antidep for noen år siden. Først Ciperamil og etter det Effexor. Som deg var jeg i tvil om jeg skulle starte med de og vinglet litt i starten. Tok antidep en dag og en annen dag ikke. Fikk ingen virkning før jeg tok de hver dag. Det gjorde ikke store forskjellen annet enn at jeg sluttet å gråte for alt eller kjefte på alle jeg var glad i. Sluttet etter ca 2 år og følte endelig at jeg levde igjen. Antidep sammen med psykolog ble min reddende engel i en tøff verden Annbefales, gi det et forsøk på et par månder hvertfall og se hva du syntes.

[Miracl3]

Har aldri vært hos pyskolog før... har ikke turt!  :o  Tanken på å rippe opp alt det foreldra mine har sagt, og alt det klasse"kameratene" mine har gjort i så mange år skremmer livet av meg... Føler meg ikke klar til noe sånt. Kanskje senere, når jeg har fått det litt på avstand. Det er ikke mer enn noen uker siden jeg flytta hjemmefra....

←

Ville bare sitere denne. Mine fem første timer hos psykolog sa jeg INGENTING, bare var der og ble kjent med rommet og situasjonen. Snakke gjør du først når du er klar for det.

[Gjest Gjest_jane how_*]

Jeg har gått på det, nettopp sluttet. Fikk bivirkninger både ved start og slutt, det er vanlig. Var egentlig verst ved slutt, bivirkningene var fysiske (hodepine, stramme muskler, svimmelhet, kvalme, søvnproblemer), jeg trappet ned over 2-3 uker. Jeg merker jo forskjell fra da jeg gikk på dem.

Men nå som jeg har sluttet, er jeg mye mye bedre enn før jeg begynte! Vet ikke om det varer, men jeg har det bra nå. Syns du skal prøve.

Noen får andre virkninger enn jeg fikk, noen kan blir flate i humøret feks, mens andre ikke blir det. Jeg var et prakteksemplar på hva det kan hjelpe deg med. Ble slik du ønsker å bli, klarte å ta tak i livet mitt for første gang på mange år. Fikk mer positivt syn, var glad uten grunn (før var jeg trist uten grunn, og ikke glad selv om jeg hadde grunn til å være glad). Følte meg normal og kunne se framover. Taklet kjipe situasjoner mye bedre og fikk tro på meg selv.

[Cata]

Jeg går på det nå. Takket lenge nei, men ble omsider enig med legen i at det var verdt et forsøk. Prøvde først psykolog og akupunktur, -ingen av delene hjalp meg noe særlig. Noe av grunnen kan sikkert være at det var "dårlig kjemi" mellom meg og psykologen fra starten av.

Jeg er av de heldige som har unngått bivirkninger av pillene. Dvs. jeg har fått litt mer "nattsvette" og det virker som om jeg blir litt trøttere om kvelden. Det siste er noe som ikke står nevnt som bivirkning, men det er som sagt det eneste jeg har merket. Hos meg demper de følelsessvingninger, slik at jeg blir "flatere". I mitt tilfelle er det helt OK, siden jeg hadde langt flere "daler" enn "topper" i humøret. Jeg kan leve helt greit uten de dalene. Hverdagen er blitt lettere å takle. Jeg klarte det uten også, men det var mer slit. Når humøret er på bånn og man likevel skal fungere i en arbeidssituasjon, så går det med mye krefter til å beherske seg. Det slipper jeg nå, så jeg kan konsentrere meg mer helhjertet om det jeg skal gjøre. Jeg har også fått mer overskudd utenom jobb.

Etter planen skal jeg gå på disse pillene i 8-9 måneder, og så forsøke å trappe ned. Får håpe det går like greit som tilvenningen, sånn at jeg slipper de fæleste bivirkningene.

[Gjest GreenSky]

antidepressiva og terapi har vært og er tingen for meg. Om jeg skulle gått på bare antidep, eller bare gått i terapi, ville det tatt lengre tid for meg å bli friskere.

[Gjest Coolaid]

Ser at jeg har svart i denne tråden for lenge siden. Nå har jeg gått på cipramil, det samme som sipralex, ganske lenge og har en opplevelse av at ting ble bare litt letter..... Ikke de store forandringene, men hjelper litt på vei. Tror ikke dette er så veldig å være redd for så lenge man får en eller annen behandling og husker på at pillene hjelper best sammen med behandling og dersom man tar vare på seg selv, med tanke på litt fysisk aktivitet som ble nevnt tidligere.