depresjon og antidepresiva

[Gjest Anonymous]

Det som jeg ønsker av disse tabl. er å få tilbake "gutsen", energien til å ta tak i problemene mine og gjøre de forandringene jeg må gjøre for å bli mer fornøyd igjen. :-)

Sen innstillingen er super! Det er nettopp det denne medisinen skal hjelpe deg med. Når du i tillegg går til psykolog høres det ut til at du har god mulighet til å komme deg "opp".

Cipralex og Lamictal sammen med psykolog har hjelpet meg veldig godt. Har med handa på hjertet INGEN plagsomme bivirkninger. I oppstarten er det vanlig med div. bivirkninger, men det går som regel over etter hvert.

[Gjest Anonymous]

Får ringe legen i morgen...

Men en ting jeg lurer på; hvor mye koster antidrepressiva?

[Gjest Anonymous]

Du får det på blå resept. Tror det blir rundt 400 kr i egenandel. Men når du totalt kommer opp i ca 1500 kr for lege, medisin og psykolog får du frikort og alle disse tingene blir gratis.

[-Fisken-]

Jeg gikk på fontex i et halvt år, men de hjalp meg ikke noe.

[-Fisken-]

Men mistet heller ikke sexlysten.

[Gjest Ninakanin]

Dette er jo bare min personlige mening, men jeg tror at så lenge du fungerer noenlunde i hverdagen din uten antidepressive, så kanskje du bør prøve å ri ut stormen "på egenhånd". Spesielt om du er litt usikker på om du egentlig trenger medisinene...

Og jeg synes forferdelig synd på alle dem som tror de skal bli "hoppende glade" som noen her i tråden sa. Som greensky (tror det var hun) sa, så er lykkepiller et forferdelig misvisende kallenavn på medisiner som er med på å jevne ut svigninger i psyken, slik at man kan fungere i hverdagen. Man har det gjerne ikke bra selv om man går på antidepressive, men man klarer kanskje å gå på jobb fordi man ikke sitter og vugger gråtende på do i pausen.

Antidepressiva tar bort eller demper symptomene, ikke årsaken.

[Gjest Anonymous]

Psykolog hadde nok vært det beste (for min del) Men det orker jeg bare ikke... vil ikke rippe opp i alt sammen. Så da blir det enten antidepresiva frem til jeg føler meg sterk nok til å bearbeide problemene på annen måte, eller å fortsette som nå, uten noenting.

[Gjest Ninakanin]

Er du sikker på at du er snill med deg selv når du vurderer å ta medisiner som lapper over kroppens reaksjon på ting du holder inne..?

[Gjest Anonymous]

Nei... Men jeg orker faktisk ikke å gå til psykolog nå (med mindre noen tvinger meg..og ingen her kommer til å gjøre det..desverre)

Snilt er det nok ikke... Men jeg tror ikke det er sunt å gå rundt og være deprimert og ha angst eller.

[Gjest Ninakanin]

Har du gått til psykolog tidligere, siden du mener selv at du ikke orker å gå..? Men det er viktig å være klar for det selv, og være klar for å bearbeide tingene man holder inni seg. Så der er du flink som kjenner etter på følelsene dine Men er du sikker på at du virkelig ikke er klar, eller er bare tanken på å bearbeide tingene så overveldende at du tror at du ikke er klar..?

[Gjest Anonymous]

Har aldri vært hos pyskolog før... har ikke turt! :o Tanken på å rippe opp alt det foreldra mine har sagt, og alt det klasse"kameratene" mine har gjort i så mange år skremmer livet av meg... Føler meg ikke klar til noe sånt. Kanskje senere, når jeg har fått det litt på avstand. Det er ikke mer enn noen uker siden jeg flytta hjemmefra....

[Gjest Ninakanin]

Ja okay, da er jeg enig i at du bør bli stuevarm før du skal brette opp ermene og legge fortiden bak deg "en gang for alle". Man vil alltid ha triste dager hvor vonde minner henger over en som en grå sky, men å ha jobbet seg igjennom vonde ting og føle at man har "vunnet over dem", det er en følelse jeg unner alle

Du må bare sende meg en PM hvis du vil, jeg er veldig glad i å lytte ( i tilfelle du skulle ha lyst til å lufte å trykket en dag )!

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med "ninakanin" som mener det er best å forsøke uten tabletter. Min tvil når det gjelder disse tabl. er også fordi jeg har vært totalt motstander! Men jeg har også funnet ut at en ting er uttalelser når jeg ikke hadde problemer og viste lite hva jeg snakket om, enn til nå hvor jeg har hatt en depresjon en stund. Denne depresjonen kom som kastet på meg; jeg hadde en dårlig jobb opplevelse for fire år siden og hadde ikke fortalt noe til omverden min, jeg bare hadde det like "fint". Helt til kroppen ikke godtok det lengere, ble fysisk og psykisk veldig dårlig!! Har som sagt vært hos psykolog og ting gikk mye bedre så i mellomtiden har jeg hatt samlivsbrudd og ennå ikke kommet tilbake i jobb(kan ikke tilbake der jeg var) og det medførte et helt nytt liv med mye ensomhet og isolasjon. Så fikk jeg dette tilbakefallet :-( Hovedproblemet for min depr. nå er ensomhet og mye av tiden går med på å være dypt lei meg. Har følelsen at jeg sitter stiv som en pinne, er redd for kroppens reaksjoner. Som resultat av alt dette vurderer jeg å ta tabletter for en stund, jeg vil tilbake i aktivitet og gjøre det som skal til for at jeg kan få det bedre.

[Gjest Anonymous]

Etter hvert kom jeg imidlertid fram til at det var forsøket verdt, og 4. oktober 2004 tok jeg min første lykkepille. Jeg går samtidig i terapi til psykolog. (Det hadde jeg gjort et år før jeg begynte med pillene.)

Jeg vet ikke om det er psykologen eller pillene som har gjort det, men jeg har det så sinnsykt bra for tiden.   Jeg er ikke lenger deprimert!  

Jeg vil ikke råde deg i den ene eller andre retningen, men bare si dette: Hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri gått så lenge uten å prøve antidepressiva. Jeg har nesten ingen bivirkninger, og føler meg så utrolig mye bedre.

Jeg tror du har brukt pillene på den "riktige" måten. Hvis du var veldig langt nede var kanskje DET årsaken til at terapi ikke hjalp - at du ikke klarte å ta til deg eller begynne å jobbe med årsakene til depresjonen. Antidepressiva gjør ingen LYKKELIG, men de kan gi en apatisk og ulykkelig person overskudd til å gjøre alle de små tingene vi andre anbefaler for å bedre humøret - gå tur, jobbe med problemene, endre livssituasjon og se ting i et annet perspektiv. Og DA kan man etter hvert bli lykkelig, men det krever altså egeninnsats også.

[Gjest synseren]

Siden de blir kalt lykkepiller (var det ikke media som fant på det navnet?), kan det jo være at mange får urealistiske forventninger til hvilken virkning de har. :trøste:

[Gjest Rimfrost]

De burde vel kanskje heller bli kalt "likegyldighets-piller" ? For er det ikke det man blir ?

[Gjest lammet]

Tror ikke det er en riktig oppfattelse! Det gjør nok hverdagen til den plagede litt mer normal; kanskje litt mere tiltakslyst, energi og større muligheter til å gjøre noe med problemene sine.

Synes det er rart at det skal være så "hysj, hysj" hvis det er noen som tar antidepr. Det nesten så man får inntrykk av man skulle skamme seg hvis man tar de?

[Gjest gjest4]

Noen her som bruker zoloft? Erfaringer?

[Lassie]

Jeg har gått på Cipralex i halvannet år nå og er veldig fornøyd. Gikk en stund i terapi, men det fungerte ikke særlig godt for meg.

Send meg gjerne PM og du lurer på det ene eller det andre, både terapi og antidepressiva.

[Gjest Anonymous]

Lurer på en veldig personlig ting for de flerste her; men hvordan var hverdag deres før antidepr. tabl.