Hva skal en gjøre med barn som ikke vil spise noe nesten?

[AnonymBruker]

4,5 år og ble kresen etter han begynte i barnehagen som 2 åring. Vil ikke ha poteter, grønnsaker, saus, suppe... Generelt veldig kresen.. Eneste han vil spise er kjøtt til middag. Det er slitsomt, for jeg kan ikke lage så ensidig kost hver eneste dag. Og jeg kunne ønske han kunne spise tilbehøret også. Spesielt grønnsaker fordi det er sunt. Idag fikk han velge mellom reker (som han har likt før) og lapskaus fordi det var rester fra igår. Han ville ikke ha noen av delene. Det blir uaktuelt å lage spesialmiddag til han hver dag. Mener egentlig det er tullete at han ikke kan spise noe som helst nesten. Vet ikke hva jeg skal gjøre med det. 

Anonymkode: fa2f5...58b

[AnonymBruker]

Si at han kommer til å bli en manlet hvis han ikke spiser maten sin.

Anonymkode: 7d925...b0a

[Minlillelykke]

Nå er vår bare to, men om han ikke vil spise middagen som blir servert får han vente til kvelds. Jeg lager ikke to middager fordi han ikke vil spise det vi skal ha. Nå lager vi mat han liker godt, og denne inneholder mye grønnsaker, heldigvis

[Arkana]

Vi har en kresen gutt og han har vært slik siden han var ett år (han er nå 6½). Jeg har ikke så mange gode råd for å få ham til å spise, for det er nesten noe de må få betemme selv, men livet for både dere og ham blir enklere ved å ikke fokusere så mye på dette. Vi er bevisste på at måltidene skal være hyggelige og fri for mas om spising. Han bestemmer selvsagt selv hva han skal spise, men oppfordres til å smake litt. Ikke annen drikke enn vann til middagsmåltider, melk metter for mye. Ingen småspising mellom måltidene, igjen bare vann til drikke. Ingen spesialmat til middag, jeg lager ikke to måltider. Jeg sørger for at det alltid er minst én ingrediens han klarer å spise, enten det er pasta, ris eller kokt brokkoli, men ellers får alle servert akkurat den samme maten. Brødskive i stedet for middag er heller ikke et alternativ. (Det ville dessuten være urettferdig overfor de andre barna som spiser alt de får servert, men som, hvis de hadde blitt spurt, noen ganger gjerne ville ønsket brødskive framfor middag.) Det blir heller ikke servert noen annen mat før kveldsmat.

Vi har det hyggelig rundt middagsbordet, han involveres i matlaging og hele familien har generelle samtaler om hva kroppen trenger (vi pleier å sammenligne med Lego, at for å bygge noe trenger man klosser i alle farger på lik linje med at kroppen trenger alle slags typer mat.), men utover det maser vi aldri om spising og knytter ikke følelser eller skjenn/ros til mat (han skal ikke spise for å gjøre oss glad, han skal spise fordi han er sulten og fordi kroppen trenger næring). Så mitt råd er å la ham være. De fleste barn går gjennom perioder med kresenhet (noen mer ekstreme enn andre da) og det går også over for de fleste. Hvis det vedvarer og det han spiser er svært snevert kan du få sjekket om han har jern og vitaminer, men ellers er det bare å ta tiden til hjelp.

Endret 25. september 2017 av Arkana

[Hactar]

Tror du han reelt sett sliter med maten, eller har han bare funnet ut at han kan velge seg ut de beste bitene? Min toåring får litt av alt på fatet sitt, og vil han ha mer kjøtt, sier jeg han kan få det når han har smakt på en tomat/gulrot/hva det nå er han ikke liker så godt. Men han misliker ikke egentlig grønnsaker, han bare synes kjøtt er bedre.

Jeg har aldri latt mine slippe middag og vente til kvelds. Begge vil heller ha skiver enn middag, så da hadde femåringen her droppet middag hver dag. Han er ikke redd for å bli litt ekstra sulten hvis han vet det venter noe bedre siden.

[AnonymBruker]

La han bare spise kjøtt da!  Liker han agurker eller rå gulrøtter?  La han spise de hver dag da.  Helt håpløs her i Norge hvor folk blir helt gale hvis barna ikke spiser poteter.  Poteter smaker dritt! 

Anonymkode: 6c4de...887

[AnonymBruker]

Han spiser nok det han får om han blir sulten nok. "Det er dette eller ingenting". Punktum

Anonymkode: 05304...178

[Drakan]

Du må begynne å sette grenser. 
Det er tydelig at han starter å utfordre grensene, og du må bare være tydelig. 
"Dette eller ingenting", men vær vennlig. Om han er sta, så vil han forstå at han ikke kan få alt i verden når han blir sulten.  

[Ulrikke]

Ikke lag egen middag til ham! Ikke tilpass middagen etter hva han spiser heller. Du bestemmer hva som serveres, gi ham litt av alt på tallerkenen og gi tilsynelatende fullstendig blaffen i om han spiser eller ei. Vil han ikke ha, og går fra bordet, får han ikke komme tilbake. Det blir sikkert noen runder med hyl og skrik, men vær rolig og konsekvent og lat som om du ikke kunne brydd deg mindre om han spiser eller ei.

Når det er sagt: han MÅ ikke spise poteter. Jeg likte ikke kokte poteter som barn, og selv i dag spiser jeg det bare når jeg "må". Men du må bli bestemt på at det som serveres til middag er det han kan velge å spise. Noe annet blir det ikke før neste måltid. Og går man fra og sier man ikke vil ha, så får man vente til neste måltid.

Nå tar jeg utgangspunkt i at maten er "barnevennlig" i den forstand at den ikke er sterk osv eller vanskelig å tygge, og at ungen er frisk. Det høres ut som om han er det

[Zienna]

Begge mine barn var svært kresne i matveien.  De likte fiskeboller, fiskekaker, fiskegrateng og pølse.  Pirket bare i alt annet. 

Vi tok ikke spesielle hensyn til dem, men laget varierte middager som i de fleste familier.  Barna satt alltid sammen med oss ved middagsbordet.  Når vi voksne var ferdige, fikk barna brødskive om de ville det.  

Jeg var aldri bekymret for deres helse.  De var friske og normale i størrelsen, og sultet åpenbart ikke   

 

[Rotemor]

For å svare på overskriften: Minst mulig.

Lag det dere vil og server.

Jo mere overtalelse og diskusjon,  jo større problem. la han sitte der og spise av det han vil.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

4,5 år og ble kresen etter han begynte i barnehagen som 2 åring. Vil ikke ha poteter, grønnsaker, saus, suppe... Generelt veldig kresen.. Eneste han vil spise er kjøtt til middag. Det er slitsomt, for jeg kan ikke lage så ensidig kost hver eneste dag. Og jeg kunne ønske han kunne spise tilbehøret også. Spesielt grønnsaker fordi det er sunt. Idag fikk han velge mellom reker (som han har likt før) og lapskaus fordi det var rester fra igår. Han ville ikke ha noen av delene. Det blir uaktuelt å lage spesialmiddag til han hver dag. Mener egentlig det er tullete at han ikke kan spise noe som helst nesten. Vet ikke hva jeg skal gjøre med det. 

Anonymkode: fa2f5...58b

Sett middagen på bordet, uten noe fuzz. Spiser han ikke så la han gå sulten til neste måltid. Han sulter ikke ihjel.

Anonymkode: 066ec...158

[sofie777]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette

sofie777, mod

[Sillyline]

Tja. Maten kan ikke gå etter barnets pipe. Sett opp en middagsplan, og inkludér barnet. Kanskje barnet kan bestemme middag 1-2 dager, og dere voksne bestemmer de andre dagene. Men sett det opp på liste, mens barnet er med i planleggingen. Når dere drar til barnehagen om morgenen, kan du for eksempel minne barnet på hva som er til middag i dag og at du gleder deg kjempemye, for eksempel.

Dersom barnet ikke spiser maten, ikke gjør en stor greie ut av det. Servér maten, eller la gjerne barnet ha på mat til seg selv. Men dersom tallerkenen står urørt, ikke reager negativt, men servér heller ingen annen mat før det er kveldsmat. Barnet må bli vant til at det som blir servert er det som skal være middagen. Han skal ikke få noe erstatningsmat om han ikke spiser.

Oppfordre gjerne barnet til å smake på nye ting, men ikke gjør en stor greie ut av det heller.

[AnonymBruker]

Her liker ikke minstemann middagsmat. Han har vært sånn siden han var baby. Derfor styrer jeg ikke med det, men lar han spise andre sunne alternativer. Han liker all slags pålegg på grovt brød.Derfor spiser han det, pluss masse frukt og rå grønnsaker. Leverpostei, makrell,egg osv. Hvorfor i all verden skal han gå sulten fordi han ikke klarer å få i seg middagsmat, når han kan få spise seg mett på mat som er like sunn? Eneste forskjellen er jo at det ikke er stekt eller kokt...

Anonymkode: b0c36...848

[våren14]

17 timer siden, Minlillelykke skrev:

Nå er vår bare to, men om han ikke vil spise middagen som blir servert får han vente til kvelds. Jeg lager ikke to middager fordi han ikke vil spise det vi skal ha. Nå lager vi mat han liker godt, og denne inneholder mye grønnsaker, heldigvis

Dette gjør vi også og tenker å fortsette med det. Mi er bare 19 mnd da. Får servert middagen vi lager, spiser hun lite får hun bare mer til kvelds. Tror jeg ville prøvd å få større barn til å sitte ved bordet og forteller litt om dagen og gi mulighet til å spise og at middagen er et samlingspunkt uansett om maten frister eller ikke. Det blir jeg nok streng på. Men uaktuelt å lage egen middag altså. Men skal la barna være med å bestemme noe på menyen så fort vi kommer dit at hun forstår, så får hun et måltid i uka som hun selv har bestemt. 

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med at det blir servert én middag, og om man ikke liker den, får man gå sulten. Da fikk man servert restene til kvelds. Ellers er det jo bare å gå sulten og så få skive til kveldsmat, og får små unger er det gjerne ikke mange timene mellom middag og kveldsmat, så det er ikke noe stort problem for ungen... 

Så sånn har vi det også. Det er smakeplikt, man må smake på alt, men man trenger ikke å spise opp alt. Men man må spise noe, og ellers så får man resten til kveldsmat. Det er helt ok å ikke like et par-tre ting, men om listen over ting man ikke liker er lenger enn listen over ting man liker, så får man finne seg i å spise ting man ikke liker. Mat trenger ikke alltid smake godt, man dævver ikke av å spise noe man ikke liker. 

Vi har vært ganske nøye på å trene ungene opp til å ete det de blir servert. Kresenhet er mildt sagt usjarmerende, og det blir bare mindre og mindre sjarmerende jo eldre barnet ble. Vi var nylig i et selskap hvor det var disket opp med et svært koldtbord, ørten ting å velge mellom. Og da en 12-åring som ikke spiste noe som helst, for det var ikke noe han likte. Så satt han og klaget på at han var sulten og maste på å få gå på benneren nedi gaten og kjøpe burger... Sånn skal IKKE mine unger bli... 

Anonymkode: e15b6...6f2

[Arkana]

Det ser ut til at enkelte tror at kresne barn er noe man som forelder er skyld i selv. Det er tydelig at flere her i tråden aldri har hatt virkelig kresne barn og følgelig ikke har det minste peiling på mekanismene bak eller hvordan man takler det. Jeg har to barn som spiser alt og en som ikke spiser noenting, det er ikke som om vi har gitt blaffen i å oppdra ham og fokusert på de to andre for å si det slik. Det er ganske spesielt å ha vært så heldig å få barn som spiser alt de får servert og så ikke bare innbille seg at det er egen fortjeneste, men også gi "gode råd" til andre som om det bare handler om dårlig oppdragelse. Det er en skikkelig arrogant holdning rett og slett og jeg tar heller kresne barn enn å bli en sånn forelder.

Ja, jeg kunne sikkert ha nektet å servere lillebror noe som helst annet før han har spist middagen sin. Han kunne fått nøyaktig den samme tallerkenen med den samme maten til kveldsmat og til frokost og lunsj og middag igjen dagen etter. Og joda, han hadde sikkert til slutt blitt så sulten at han hadde spist. Har jeg vunnet da? Er det en konkurranse? Er det sånn man tror mennesker får et sunt og normalt forhold til mat? Er det sånn man behandler barna sine?

Endret 26. september 2017 av Arkana

[Hactar]

22 timer siden, Arkana skrev:

Det ser ut til at enkelte tror at kresne barn er noe man som forelder er skyld i selv. Det er tydelig at flere her i tråden aldri har hatt virkelig kresne barn og følgelig ikke har det minste peiling på mekanismene bak eller hvordan man takler det. Jeg har to barn som spiser alt og en som ikke spiser noenting, det er ikke som om vi har gitt blaffen i å oppdra ham og fokusert på de to andre for å si det slik. Det er ganske spesielt å ha vært så heldig å få barn som spiser alt de får servert og så ikke bare innbille seg at det er egen fortjeneste, men også gi "gode råd" til andre som om det bare handler om dårlig oppdragelse. Det er en skikkelig arrogant holdning rett og slett og jeg tar heller kresne barn enn å bli en sånn forelder.

Ja, jeg kunne sikkert ha nektet å servere lillebror noe som helst annet før han har spist middagen sin. Han kunne fått nøyaktig den samme tallerkenen med den samme maten til kveldsmat og til frokost og lunsj og middag igjen dagen etter. Og joda, han hadde sikkert til slutt blitt så sulten at han hadde spist. Har jeg vunnet da? Er det en konkurranse? Er det sånn man tror mennesker får et sunt og normalt forhold til mat? Er det sånn man behandler barna sine?

Jeg tror at grunnen til at folk kommer med slike råd her, er at det ikke blir klart i hovedinnlegget om barnet virkelig har problemer med maten, eller han har fått en uvane med å velge bare det han liker best. Det er nærliggende å tenke slik siden TS skriver at han er blitt kresen etter barnehagestart i toårsalder, og dermed antakelig har spist variert før det.

Min toåring prøver seg jevnt og trutt på å bare spise kjøttet utelukkende fordi han liker det bedre enn grønnsakene. Jeg presser ham mildt til å smake på alt, og da gjør han det uten problemer. Hadde jeg jeg ikke presset ham i det hele tatt, ville jeg ganske kjapt ha hatt en toåring som bare spiste kjøtt.  

Femåringen min har ofte verken tid til eller lyst på middag. Hadde jeg sagt at da fikk han gå sulten til kvelds, hadde han sagt ok, og glefset i seg åtte skiver til kvelds i stedet for. Dette hadde han så gjort hver dag han ikke syntes middagen så så god ut. Når han egentlig helt fint kan spise grønnsaker, så vil jeg at han spiser det fremfor enda flere skiver. Akkurat som han må spise skiver fremfor sjokoladekake til frokost  

Grunnen til at jeg skriver dette, er at det også finnes barn som lett tar kontrollen over maten dersom de får sjansen. Dette er da de barna som ikke har problemer med maten, men som likevel vil velge det de liker best gitt sjansen. 

De genuint kresne barna, må så klart håndteres annerledes. Jeg går heller ikke til krig mot mine barn og tvinger dem til å spise når de støter på noe de virkelig ikke liker. 

Bare TS vet hvor dypt problemet stikker hos hennes sønn, og må velge de rådene som er relevant for henne.