Deprimert av å ha dårlig råd. Flere der ute?

[AnonymBruker]

Er dere to stykker som lever på 11 000 tilsammen? Altså DIN aap?

Anonymkode: 0581f...cfa

[AnonymBruker]

Beklager ts, men når jeg leste det siste svaret ditt her, synes jeg du har gått totalt inn i en offerrolle!

Du klager på at du i hele din oppvekst måtte telle kronene og ønsket det IKKE slik når du ble voksen, men nå har du selv på mange måter satt deg i en situasjon som om det skulle vært en selvoppfyllende profeti, av nettopp det du IKKE ønsket!

Ok, du er syk. MEN , du klarr å jobbe NOE. Du kan også jobbe med din sosiale angst. Å si at du ikke tør å kontakt folk på finn etc. blir litt som å si at : jegf er sånn og sånn, og sånn FORBLIR det. Du VIL egentlig ikke rikke deg bortifra den låste situasjonen du nå er i. 

Du trenger heller ikke forsørge et annet menneske slik du nå gjør. Det er noe du har valgt å gjøre, en god ting, men ikke når det går ut over din livskvalitet, var jo derfor du laget tråden ikke sant? 

Du trenger ikke å ha gardiner som har flekker over g´hele seg eller en nedslitt sofa ts! Det finnes mange loppemarked som f.eks gir bort ting etterpå! 

Det jeg leser her er bare selvmedlidenhet, offerrolle og NULL tanker om at du virkelig ønsker en forandring! 

Du VIL at vi skal synes du har det helt for jævlig, og luller deg inn i denne rollen så du får støtte.

Beklager hvis jeg virker tøff med deg nå, men du har også et ansvar for ditt eget liv. Det er ikke andre som har satt deg i denne situasjonen. Jeg kjenner ingen på 25 som forsørger noe andre. 

JA, du har lov til å føle dette, ha disse tankene, men hvis du bare klager og syter når folk prøver å hjelpe deg, ønsker du jo innerst inne ikke hjelp!

Jeg la også merke til at du fokuserte mest på de "negative" stemmene her, selv om de var m ye færre enn de positive, de som ville hjelpe deg.( Du fikk t.o.m ei som ville gi deg klær, evt møbler )

Hvis du vil ut av denne situasjonen, må du gjøre NOE! Slutt å gi omgivelsene ALL skylda. 

Anonymkode: afacd...b2e

[AnonymBruker]

En annen ting ts: de fleste på din alder har dårlig råd. Mange studerer og lever kun på studielån, har INGEN inntekt, evt en liten ekstrainntekt ved deltidsjobb. Så det er ikke "vanlig" å ha flott leilighet med alt på stell i den alderen. Jeg eide ikke nåla i veggen da jeg var 25. Bodde på et knøtt av en hybel... Og som tidligere nevnt: du har VALGT å forsørge en annen person når du lever på denne inntekten. 

Hvis du går litt inn i deg selv, kan du prøve å få hjelp ( f.eks av de du går i behandling hos ) til å lage deg en plan. Hvordan få hjelp psykisk, hvordan få det beder økonomisk osv. Men da må du først ØNSKE det selv. Ingen andre kan tvinge deg til det. Derfir er første steg : ut av offerollen din. Hvem vet, kanskje moren din/faren din, evt begge, også har dette "mønsteret" i seg å skylde på omgivelsene, når ting i livet ikke er slik de ønsker. Du har tross sykdom, også ansvar for ditt eget liv. Aldri glem det!

Anonymkode: afacd...b2e

[AnonymBruker]

Du er dobbelt "uheldig". Du er både syk og på minsteinntekt. I tillegg er du sammen med en fyr uten oppholdstillatelse. 

Det er de to tingene til sammen som gjør at du er i situasjonen du er i. Og har ikke fyren din fått oppholdstillatelse nå, kommer han ikke til få det på svært mange år om han får det i det hele tatt. 

Hvorfor kunne du ikke heller fått deg en kjæreste med oppholdstillatelse og vanlig jobb? Det finnes flust av menn der ute, jeg nekter å tro at denne fyren er den eneste i verden som gjør deg lykkelig. Om han i det hele tatt gjør det. 

Anonymkode: c2817...523

[AnonymBruker]

TS; dersom det er slik at han er asylsøker (altså venter på svaret på sin asylsøknad) så har han rett til tak over hodet, mat på bordet + en liten sum lommepenger. Denne rettigheten har han selv etter avslag fra UDI, og ankeavslag fra UNE. (Rett til tak over hodet og mat har han også etter dette, men da faller lommepengene bort). 

Er han en asylsøker, men velger å bo privat (hos deg!) så har han ikke noen av disse rettighetene.

Det er ikke meningen at du kan livnære 2 voksne personer på 11 000 NOK i måneden! Det kan gå en måned, kanskje 2, hvis man absolutt må. Men det er helt urealistisk i lengden. 

Og så en ting til. Som er viktig. Dersom han får seg jobb, og jobber uten arbeidstillatelse/arbeidsrett, så vil UDI automatisk vurdere utvisning fra Norge. 

Anonymkode: 0b21d...842

[AnonymBruker]

Man får nesten alltid stygge svar på KG, ts. Rapporter de verste...

MEN, problemet her er ikke at du har dårlig råd, problemet er at to mennesker prøver å leve av noe som ett menneske skal leve av, og det er nærmest umulig i Norge.

Det at du har bil og dyr er ikke noe problem, typisk KG å si at man skal gå...

Prøv å lese HI som en annen bruker, ts, og tenk på hvaslags råd du ville gitt.

Anonymkode: 14453...4c4

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Er det virkelig for mye å ønske seg gardiner som ikke har gule flekker over hele seg, og sofa som ikke er 30 år gammel og nedslitt? Klær uten hull i skrittet som alle og enhver mann kan se? Mulighet til å handle mat uten å være nødt til å gå rundt med kalkulator når jeg handler, og sjekke bankkontoen 3 ganger før jeg betaler?

Vet du hva du heller skal spørre deg selv: Er det virkelig for mye forlangt for en kvinne å skulle slippe å forsørge en mann når hun ikke er istand til å jobbe selv engang?

Anonymkode: 14453...4c4

[AnonymBruker]

JA, det går an å bli deprimert av å være uten penger TS!!! Og spesielt når man allerede er syk og man ikke ser noen bedring. Stor klem til deg! Hold ut 

Anonymkode: 0b21d...842

[Gjest Blondie65]

Men, du TS.

Hvordan tenker du at situasjonen skal bedre seg da? Ja, selvsagt skal du få lufte vonde tanker. Jeg ser heller ikke ned på deg pga din sosiale angst. Men: så lenge du lar den sosiale angsten være herre i livet ditt, får du det aldri bedre. Du er nødt til å utfordre den.

Det er bra at du jobber det du kan. Har du en plan for å utfordre deg selv til å jobbe mer? Lærer du deg mestringsteknikker for at angsten ikke skal ta overhånd? 

Jeg mener ikke at du skal selge bilen eller avlive dyrene dine. Men jeg mener bestemt at du er nødt til å forstå at du ikke kan forsørge en samboer på din inntekt. Dette er du nødt til å innse - det blir ikke bedre uten. 

Jeg ønsker deg lykke til og håper du bruker mer krefter på å bekjempe angsten enn å ergre deg over at livet ikke ble som det ble. For mange av oss har ikke livet blitt som det burde blitt heller. Da har vi to valg: gjøre det beste ut av den situasjonen som faktisk er, eller sammenligne oss med alle andre og gå til grunne over at alle andre har det bedre enn oss selv. Du er selv nøkkelen til å få det bedre og det blir ikke bedre før du innser dette.

[AnonymBruker]

I Norge har man aldri lov å si noe negativt om eget liv uten at man blir anklagd for sutring. Ikke rart mentale lidelser hopper i været. Når man sliter blir man forlatt og ingen gidder vise støtte, man blir fortalt at man skal ta seg sammen og bli magisk frisk over natten med problemer man har hatt i årevis. "Åja, du har hatt sterk angst i årevis, men det er bare å snakke med hu fremmende dama på finn, så blir du kvitt den sjø!"

Da jeg var tenåring og hadde angst, jobbet jeg på en butikk i 5 mnd og måtte slutte fordi angsten var like sterk som da jeg begynte. Eksponering er ikke nødvendigvis effektivt i seg selv. Selv om noen i tråden har blitt bedre med eksponering, så betyr ikke det at det er noe som fungerer for alle

At noen i tråden var syke og bestemte seg for å få seg jobb og magisk bli bedre, så betyr ikke det at det fungerer for alle

Anonymkode: de5e7...91e

[AnonymBruker]

På 26.9.2017 den 9.14, AnonymBruker skrev:

I Norge har man aldri lov å si noe negativt om eget liv uten at man blir anklagd for sutring.

Anonymkode: de5e7...91e

I Norge er det heller ikke mulig å forsørge 2 voksne mennesker på 11 000 i månedene. Og når det er situasjonen så må man ta tak. 

Samme hvordan, men her er det vel nærliggende at mannen får seg oppholdstillatelse og kan jobbe.

Anonymkode: 0b21d...842

[AnonymBruker]

Jeg har tilnærmet likt utgangspunkt som det TS beskriver her bortsett fra at TS er i stand til å jobbe litt, noe jeg ikke er. Jeg forsørger heller ikke en ekstra person på min AAP; om jeg valgte å gjøre dette ville det ikke ha gått rundt i en mnd. en gang. Men jeg har samme sum utbetalt som TS. Ved hjelp av harde prioriteringer og stålkontroll på hva pengene går til, så har jeg det romslig nok til å kunne spare en liten sum hver mnd. i tillegg til å dekke utgiftene mine. Dvs. at heller enn å bruke opp alt mellom hver utbetaling så velger jeg å sette av penger til fremtiden min, noe jeg synes er spesielt viktig siden livssituasjonen min er uforutsigbar grunnet sykdom.

TS, har du satt opp en oversikt over økonomien din? Kartlegg alt, om du kan. Regn kun ut utgifter du alene har, altså et budsjett for deg og dine penger.

Eksempelvis gjorde jeg det slik:

Faste, nødvendige utgifter som husleie, strøm, nettleie, forsikring, mobil osv. setter du opp i en liste med gjennomsnittssummen for hver mnd. bak hver enkelt, og så sitter du igjen med totalsummen faste utgifter. Denne vil holde seg på omtrent samme nivå fra mnd. til mnd. Jeg rundet opp og tok høyde for vinterhalvåret når jeg satte opp mine, dvs. at budsjettet på papir er litt høyere enn hva jeg faktisk betaler slik at jeg har noen kroner å gå på.

Så setter du opp en fast innkjøpsliste for å ha som referanse. Dette er en liste over matvarer og husholdningsvarer du er avhengig av og bruker hver mnd. Bak hver enkelt vare på listen skriver du pris på den aktuelle varen. Dette tar litt tid, men det gjør det så mye enklere å bestemme hvor pengene skal gå. Ved å ta utgangspunkt i de varene som er helt, helt nødvendige, så sitter du igjen med en sum som blir gjennomsnittlig mat- og dagligvarebudsjett. Jeg ligger godt i underkant av 2 000,- per mnd. på denne posten, men her også har jeg tatt høyde for litt høyere utgifter enn faktisk forbruk og i tillegg kjøper jeg så billig som mulig og passer på å gradvis bygge en "stockpile" med varer som holder seg slik at de løpende utgiftene går litt nedover over tid. I tillegg er det mange varer som varer lengre enn en mnd., så de reelle utgiftene er lavere enn budsjettet.

Når du har laget en oversikt over hva pengene går til, altså helt nødvendige utgifter og ikke ting som "hadde vært fine å ha", så legger du en plan for hva du skal gjøre med hver enkelt utbetaling. Jeg foretrekker å dele alt i to løpende.

Dvs. at når de første 5 500,- kommer, så setter jeg halve summen av faste utgifter av på egen utgiftskonto. Hvis faste utgifter er 8 000,-, så setter man altså av 4 000,- og sitter igjen med 1 500,- i to uker. Det jeg sitter igjen med når jeg har satt av penger til regninger er pengene jeg kan bruke på mat og til sparing de neste to ukene.

Når andre utbetaling på 5 500,- kommer, setter jeg halve summen av faste utgifter på egen utgiftskonto. De faste regningene for den mnd. har jeg nå dekket og de kan betales, og jeg har likevel igjen en sum til mat og sparing de neste to ukene.

Fordelen med å dele alt i to er at man ikke er avhengig av at én utbetaling skal dekke mat for en hel mnd., og ved å sette av en sum til utgifter ved hver utbetaling så har man også et sikkerhetsnett ved uforutsette ekstrautgifter.

Jeg får selvsagt kun til dette på grunn av beinharde prioriteringer. Jeg bor så billig som jeg har mulighet til. Jeg handler én gang i uken. Jeg lager mat fra bunnen av. Impulskjøp har jeg kuttet ut, aktiviteter som koster penger har jeg valgt bort. De pengene som blir til overs når jeg har handlet, setter jeg rett på sparekonto. Jeg kjøper kun det jeg trenger og ikke det jeg "vil ha", men jeg har likevel mulighet til å dekke ekstra utgifter som dukker opp siden jeg sparer til vanlig.

Når det kommer til sparing prioriterer jeg BSU, og i tillegg har jeg en liten buffer i bakhånd til kriser. Voldsomme summer blir det selvsagt ikke, men når alternativet er å gå blakk mellom utbetalingene er jeg sjeleglad for at jeg tok tak og fikk full oversikt over pengene mine.

Det er ingen grunn til at TS ikke skal klare det samme som jeg har gjort, men det jeg beskriver over går ikke når man forsørger en annen person.

Anonymkode: 0b277...165

[AnonymBruker]

Syns kanskje du skal ta liott fatt i livet ditt og gjøre noe med situasjonen om du er misfornøyd.

1) Du skal ikke forsørge din samboer. Han/hun på gå på NAV og få inn egne penger og dele husleie, mat og felles kostnader 50% med deg. Eller flytte ut. Det er en god start å innse at du ikke har råd til å forsørge en til nå. ELLER så må du se det som at du VELGER å forsørge din samboer (av en eller annen grunn...jeg hadde ikke gjrort det...) og derfor ikke har råd til andre ting du har lyst på.

2) Gjøre en innsats for å skaffe deg jobb? Ta noe rimelig utdanning som er veldig praktisk og yrkesrettet? Mase, mase og mase hos butikker og bedrifter for å få deg jobb. Gjøre noe selv, ikke vente på NAV.

Er bare du som kan fikse dette  

Anonymkode: f9954...e56

[Menchit]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal du få litt ekstra å rutte med. Så må du gjøre noe for det selv. Rikdom kommer ikke av seg selv og banker på døra. 

Vil du ha det slik det er i dag så er det greit. Men vil du ha en forandring må du gjøre noe for det. 

Flytt et eller annet sted hvor det er jobb. Ta en utdanning. Nå på sensommeren kan du plukke jordbær hos en bonde som du selger forran en butikk. Gå med avisen i ferier når de trenger folk. Renholdsyrket skriker etter folk som kan snakke Norsk osv osv. 

Dette vet du godt fra før. Du kommer ingen vei med klaging. 

Anonymkode: 7df96...c26

Har du fått med deg at TS er syk? Hun skriver det er sannsynlig at hun ender opp som ufør, altså er ingen av rådene du kommer med relevante for henne.

 

 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke helt å relatere til deg. Jeg går også på AAP, men bil er en fjern drøm for meg. Å ha kjæledyr har jeg heller ikke råd til.

Jeg bryr meg døyten om hvordan leiligheten ser ut eller om sofaen har rett farge. Du virker ikke fattig, du virker sytete.

Anonymkode: bc798...005

Du er en bæsj. 

Anonymkode: 54bd5...dd5

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke gå?

Anonymkode: bc798...005

Så frekke folk rer. Ting ligger ofte langt vekk. Gå 7 mil hver vei? ( elksempel på hvor en kan få psykolog her jeg bor) 

Anonymkode: f7041...7bf

[AnonymBruker]

Det er massevis av bokhyller som gis bort på FINN.no så der har du et problem løst. Det er alle slags stiler også, så du finner sikkert noe som passer i din stue. Bil, det har ikke jeg råd til selv om jeg jobber. Jeg har heller ikke råd til ny sofa. Så der synes jeg ikke synd i deg. Når det gjelder forsørging av samboer, det har du ikke anledning til og må slutte med straks. Da har du jo allerede 5500 ekstra der. Det er litt provoserende for meg som jobber i lavtlønnsyrke med stort arbeidspress å høre den sytingen om at du vil ha penger til å matche interiør. Jeg har ikke råd til det, så hvis folk på nav skulle ha bedre råd enn oss som jobber så gidder ikke folk jobbe mer da. Derfor må det nesten være litt kjipt å ikke jobbe. Hvorfor må man ha bil når man ikke jobber forresten? Kan spare 3000 der også da.

Anonymkode: 3155d...c6e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

I Norge er det heller ikke mulig å forsørge 2 voksne mennesker på 11 000 i månedene. Og når det er situasjonen så må man ta tak. 

Samme hvordan, men her er det vel nærliggende at mannen får seg oppholdstillatelse og kan jobbe.

Anonymkode: 0b21d...842

Dette er laaaaangt fra det eneste folk reagerer på. Og selv om man sier fra om at det ikke fungerer, så finens det gode måter å kommunisere det på. 

Anonymkode: de5e7...91e

[AnonymBruker]

Jeg kan tilføye at det erfaringsmessig er mange gode bruktbutikker i Midt-Norge hvor man kan finne pene, retro møbler til en latterlig lav pris. Maling kan dessuten fornye det meste, og best av alt får man møbelet i akkurat den stilen man ønsker.

Anonymkode: 0b277...165

[Måbarefåsiat...]

Bare skaff deg en jobb.

Bare gå

Bare skaff deg en annen kjæreste.

Alt dette klarte jeg - ingen grunn til at ikke du også skulle klare det.

Alt er så enkelt på KG. Det er jo bare å... 

Klem til deg ts. Det blir nok bedre etterhvert!