Søsken som er så forskjellige

[AnonymBruker]

Ja, jeg kunne nesten trudd de hadde forskjellige foreldre. Noe de absolutt ikke har. De er oppdratt på samme måte i alle år.

Kan nok trygt si den eldste er flink til å manipulere, spiller på min samvittighet. Jeg er veldig glad i barna mine, men nybegynner jeg å bli nervøs for min eldste. Jeg ønsker at den eldste flytter hjemmefra snart, men kan ikke kaste ut da den ikke tjener nok til å klare å leie noe. Skal sies at den eldste går på skole og det er jeg glad for. Samtidig er den en del borte hos Kjøresten sin også. Da slapper jeg av hjemme hos meg selv.

Egentlig er personen veldig snill ig empatisk, men samtidig så er den veldig egenrådig. Nytter inne for meg å si så mye.

Barnefar valgte selv å trekker seg helt ut av bilde da de var tenåringer, så keg har hatt omsorgen for de alene i flere år. 

Når eldste og jeg har en diskusjon så kommer det frem at selv om jeg har vært der for barna mine i alle år, så er pappa'n mer til å stole på enn meg. Er dette hersketeknikk? Føler meg så ødelagt når jeg får slengt dette i ansiktet, for jeg kan ikke skjlnner at han er mer til å stole på da han har vært totalt utelukket i flere år.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre med den eldste. Eldste og yngste omgås heller ikke, de liker ikke hverandres væremåte.

Eldste både sier og gjør ting som vi fleste har en sperre for å si eller gjøre.

Eldste får akkurat de jobbene som ønskes. Kjempeflink til å snakke for seg både muntlig og skriftlig. Ser ikke bort fra at eldste bløffer en del til sin favør.

Begge er over 20  yngste har forlatt redet. Kan vi uansett oppsøke å få hjelp av familievernkontoret? 

Det har vel kommet så langt som til at jeg ikke trives hjemme hos meg selv da eldste er der. Seneste i går kveld var jeg småskjelven av både sinne for noe den eldste gjorde mot den yngste i helgen. Sint for det som ble gjort, redd for å konfrontere dette.

Det er ikke til å legge skjul på at vi ville hatt det bedre ved å bo hver for oss, men ikke kaster jeg ut ungen og ikke har den penger nok til å klare seg økonomisk.

Værsåsnill og kom med tips og råd til en frustrert mamma som tydeligvis ikke har gjort det bra nok med oppdragelsen.

Anonymkode: 63ad5...662

[AnonymBruker]

Jeg er vel ikke alene om å ha det sånn som dette?

Anonymkode: 63ad5...662

[Minlillesky]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg kunne nesten trudd de hadde forskjellige foreldre. Noe de absolutt ikke har. De er oppdratt på samme måte i alle år.

Kan nok trygt si den eldste er flink til å manipulere, spiller på min samvittighet. Jeg er veldig glad i barna mine, men nybegynner jeg å bli nervøs for min eldste. Jeg ønsker at den eldste flytter hjemmefra snart, men kan ikke kaste ut da den ikke tjener nok til å klare å leie noe. Skal sies at den eldste går på skole og det er jeg glad for. Samtidig er den en del borte hos Kjøresten sin også. Da slapper jeg av hjemme hos meg selv.

Egentlig er personen veldig snill ig empatisk, men samtidig så er den veldig egenrådig. Nytter inne for meg å si så mye.

Barnefar valgte selv å trekker seg helt ut av bilde da de var tenåringer, så keg har hatt omsorgen for de alene i flere år. 

Når eldste og jeg har en diskusjon så kommer det frem at selv om jeg har vært der for barna mine i alle år, så er pappa'n mer til å stole på enn meg. Er dette hersketeknikk? Føler meg så ødelagt når jeg får slengt dette i ansiktet, for jeg kan ikke skjlnner at han er mer til å stole på da han har vært totalt utelukket i flere år.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre med den eldste. Eldste og yngste omgås heller ikke, de liker ikke hverandres væremåte.

Eldste både sier og gjør ting som vi fleste har en sperre for å si eller gjøre.

Eldste får akkurat de jobbene som ønskes. Kjempeflink til å snakke for seg både muntlig og skriftlig. Ser ikke bort fra at eldste bløffer en del til sin favør.

Begge er over 20  yngste har forlatt redet. Kan vi uansett oppsøke å få hjelp av familievernkontoret? 

Det har vel kommet så langt som til at jeg ikke trives hjemme hos meg selv da eldste er der. Seneste i går kveld var jeg småskjelven av både sinne for noe den eldste gjorde mot den yngste i helgen. Sint for det som ble gjort, redd for å konfrontere dette.

Det er ikke til å legge skjul på at vi ville hatt det bedre ved å bo hver for oss, men ikke kaster jeg ut ungen og ikke har den penger nok til å klare seg økonomisk.

Værsåsnill og kom med tips og råd til en frustrert mamma som tydeligvis ikke har gjort det bra nok med oppdragelsen.

Anonymkode: 63ad5...662

Eldstemann kan få støtte fra lånekassen om h*n studerer. Du som mamma må begynne å sette krav til h*n. Skal han bo hjemme må han bidra med litt husleie. Hvis h*n bare studerer, så må h*n bidra hjemme. Hjelpe deg med ting og tang. Og enten jobbe eller studere. Helst begge deler da  Hvis h*n ikke følger reglene, må han flytte ut. Sett krav til h*n. Det trengs. 

H'n driver med hersketeknikk ja. H*n prøver å sette deg ut av spill. Spille på såre følelser/hendelser tidligere i livet. Du MÅ konfrontere h*n om det som skjedde i helgen. Ikke vent for lenge. 

Anbefaler deg å ta kontakt med familievernkontoret, be om en samtale. Få utløp for det som har skjedd/det som skjer og be om råd. De kan hjelpe deg litt på vei!!   

Det er ikke lett å være alene med barn. Det vet jeg. Men det er noe galt. Som DU må ta tak i, for å kunne hjelpe barnet ditt på vei videre. Lykke til 
PS! COSP kurs er virkelig å anbefale! Kanskje litt sent for deg, men du kan alltids høre om mulighetene for å delta på det  Det kommer ikke til nytte bare for foreldre, men også besteforeldre, tanter, onkler osv, i alle aldre

[AnonymBruker]

Det er ingen selvfølge å få bo hjemme under utdannelse, så hvis du ikke synes det fungerer godt nok å ha voksne hjemmeboende barn, bør den eller de det gjelder finne seg noe eget. Og nei, vedkommende har kanskje ikke økonomi til å klare seg alene, de færreste ungdommer har det, men det er derfor det finnes studielån og stipend. Og dersom vedkommende får alle jobbene han/ hun vil ha, burde det i hvert fall være mulig å bli selvstendig og ikke snylte på en altfor snill mor.

Anonymkode: e36f3...173

[AnonymBruker]

Men hvis barnet er over 20 år, så må da barnet oppføre seg, skal det få bo hjemme. Ellers er det rett ut. Barnet får ta opp studielån og jobbe ved siden av, så klarer det seg fint selv.

Jeg har selv 2 barn forskjellige som natt og dag, største litt sånn som din, jeg er og helt alene med de. Men her aksepterer jeg ikke dårlig oppførsel, og barnet prøver å manipulere, og hvor fantastisk er ikke far. Men barnet slipper ikke unna med det. For hos meg så respekterer vi hverandre, og behandler hverandre bra. Men barnet prøver seg hele tiden, og er en mester på å manipulere.

Det kan være lurt å få time på familievernkontoret. Kanskje du alene først, så kan du høre om datteren din vil bli med, og skulle det gå bra, så kanskje få med det yngre søskenet og. For tenker det er jo viktig for framtiden, at alle får ett godt forhold.

Jeg tenker og at mitt største barn, bør flytte ut før barnet blir 20, sånn så vi skal få mulighet til ett godt forhold. Nå har mine 2 barn, ett veldig godt forhold da, kan hende fordi det er 5 år mellom de. Så største har vel tatt litt omsorgsrollen for det barnet. 

Anonymkode: 1b493...8de