AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #1 Skrevet 24. september 2017 Nordmenn blant de strengeste i verden I 2011 publiserte prestisjemagasinet Science Journal verdens første internasjonale studie på sosiale normer. Landene ble plassert i grupper på en skala fra «bred» til «snever» (sosial romslighet). Resultatene var overveldende nedslående; Norge kom dårligst ut av alle landene, sammen med India, Pakistan, Malaysia og Sør-Korea. I andre enden av skalaen finner vi land som Nederland, Brasil og USA. Konklusjonen er at Norge stiller svært strenge krav til personlig oppførsel, og hvordan vi ter oss i ulike situasjoner. Dette medfører at terskelen for å straffe eller stigmatisere avvikende personlighetstrekk er veldig mye lavere hos nordmenn enn i de fleste andre befolkninger. Nordmenn er rett og slett svært lite romslige i møte med annerledeshet. Du kan leve ved siden av oss, men ikke med oss Nordmenn snakker ofte om viktigheten av integrering, men hvem er det egentlig vi prøver å lure? Mange ser ut til å glemme at integrering er en gjensidig prosess – det handler om å møte hverandre – ikke at den andre parten skal smeltes om til en mindreverdig kopi av deg. https://www.nrk.no/ytring/utafor-1.13697981 Derfor er ikke Norge noe for meg! Jeg lever godt på Malta store deler av året. Norge er en stigmatiserende søppelhaug! Anonymkode: 8898b...285 1
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #2 Skrevet 24. september 2017 Hva gjør du på Malta, da? Anonymkode: bf3d4...2c3
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #3 Skrevet 24. september 2017 Jeg er ikke syk på grunn av "strenge regler for sosial akseptabel oppførsel". Folk må slutte å være så nærtagene og gjør en innsats selv! Anonymkode: bb6ef...d59 2
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #4 Skrevet 24. september 2017 Så rart å se dette nå. Jeg tenkte tidligere idag at når man faller utenfor i Norge så faller man virkelig utenfor, og i artikkelen står det: "Hylland Eriksen argumenterer med at nettopp fordi vi er et så vellykket samfunn, er det å falle utenfor veldig mye vanskeligere enn i mange andre land – en faller dypere og skammen (og fordømmelsen) blir desto større." Nettopp, det var akkurat dette jeg tenkte på. Og akkurat sånn har jeg det, jeg er milevidt fra "alle andre", helt utenfor alt. Anonymkode: 37c6e...85a 4
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #5 Skrevet 24. september 2017 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er ikke syk på grunn av "strenge regler for sosial akseptabel oppførsel". Folk må slutte å være så nærtagene og gjør en innsats selv! Anonymkode: bb6ef...d59 Hva er "en insats " i dine øyne da? Ts Anonymkode: 8898b...285
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #6 Skrevet 24. september 2017 43 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva gjør du på Malta, da? Anonymkode: bf3d4...2c3 Leier et lite hus, synser med små jobber og driver en liten kennel for alt fra hund til skilpadder. Jeg Lever! Noe jeg ikke gjør i Norge. Litt som artikkelen over beskriver: "Jeg bodde seks år i Nederland, og det var her jeg for første gang i livet følte meg fornøyd med meg selv." Anonymkode: 8898b...285
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #7 Skrevet 24. september 2017 1 minute ago, AnonymBruker said: Leier et lite hus, synser med små jobber og driver en liten kennel for alt fra hund til skilpadder. Jeg Lever! Noe jeg ikke gjør i Norge. Litt som artikkelen over beskriver: "Jeg bodde seks år i Nederland, og det var her jeg for første gang i livet følte meg fornøyd med meg selv." Anonymkode: 8898b...285 Kan du fortelle litt mer om forskjellen mellom Malta og Norge? Hvorfor lever du mer der enn her? Jeg kjenner noen som har flyttet til Brasil, og de sier det er omtrent som Norge var på 50-tallet, folk er høflige og hjelpsomme og de har det bra der borte. (Borte eller nede?) Anonymkode: 37c6e...85a
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #8 Skrevet 24. september 2017 Akkurat dette har jeg faktisk tenkt og følt mye på selv. Jeg har ikke noe grunnlag for sammenligning i forhold til andre land, da jeg bare har bodd her, men for en som alltid har vært på utsiden av det som er "tillatt" i Norge, så er det veldig tydelig at det er svært mange regler for hva som er greit. Nordmenn er utrolig dømmende, man skal være på en viss måte, og er man ikke det skal man brekke ryggen i forsøk på å bli sånn man burde være. Anonymkode: 5ade2...0f9
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #9 Skrevet 24. september 2017 Preach. Planen er å få meg all utdannelsen jeg kan få, alle goder jeg kan få, og så flytte utenlands. Norge er bra, nordmenn er bæsj Anonymkode: fb67e...de9
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #10 Skrevet 24. september 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan du fortelle litt mer om forskjellen mellom Malta og Norge? Hvorfor lever du mer der enn her? Jeg kjenner noen som har flyttet til Brasil, og de sier det er omtrent som Norge var på 50-tallet, folk er høflige og hjelpsomme og de har det bra der borte. (Borte eller nede?) Anonymkode: 37c6e...85a Livet er enklere, er du syk så er du syk, det er lov (har vært sykemeldt og aldri følt noen skam rundt dette på malta) De stiller ikke like høye krav rundt utdanning, og da jeg bare har vgs er jeg fortsatt et verdig medmenneske. På Malta kan man ikke snakke om fotball eller politikk i offentlige rom! Og jeg elsker at dette åpner opp muligheten for å snakke om andre ting, og gå i dybden i samtalene (noe det kan virke som nordmenn er redd for) Vil på ingen måte sammenligne det med 50 takket nei, vet ikke med Brasil, men Malta altså. Mobilene er brukt flittig og jeg synes ikke folk virker gammeldags, men kanskje jeg er litt gammeldags selv 😅 Anonymkode: 8898b...285
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #11 Skrevet 24. september 2017 For en stund siden skrev en person som studerte i Norge at noen år i Norge og alt av selvtillit var borte. Hun hadde vært utadvendt og trygg, men noen år her til lands hadde hun mistet all tro på seg selv og trodde det måtte være henne selv det var noe galt med Selvsagt er ingen av oss perfekte, men jeg synes det sier mye om hvordan man ser på andre mennesker. Man orker og gidder ikke være venn med alle og enhver, så man velger seg ut noen få venner og vraker resten. Dette gjelder lett innenfor egen familie også. Jeg tror en del av grunnen til at folk ikke orker være så sosiale er nettopp fordi det er så mye press på å skulle være "bra nok" for at man er en ok person i sosiale settinger. Det er så høye krav at den moderne familie orker ikke være sosial flere ganger i uken, for da er de nødt å ta på seg "ute-fasaden" og spille en rolle. Hjemme hos egen kjæreste og barn kan de være seg selv og slappe av, ute må de med en gang være noe mer Dette blir en ond sirkel der ingen føler seg bra nok og ikke orker være sosiale, samtidig som nettopp mangelen på sosiale kontakt gjør at folk mister selvtillit Anonymkode: fc090...b54 2
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #12 Skrevet 24. september 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: For en stund siden skrev en person som studerte i Norge at noen år i Norge og alt av selvtillit var borte. Hun hadde vært utadvendt og trygg, men noen år her til lands hadde hun mistet all tro på seg selv og trodde det måtte være henne selv det var noe galt med Selvsagt er ingen av oss perfekte, men jeg synes det sier mye om hvordan man ser på andre mennesker. Man orker og gidder ikke være venn med alle og enhver, så man velger seg ut noen få venner og vraker resten. Dette gjelder lett innenfor egen familie også. Jeg tror en del av grunnen til at folk ikke orker være så sosiale er nettopp fordi det er så mye press på å skulle være "bra nok" for at man er en ok person i sosiale settinger. Det er så høye krav at den moderne familie orker ikke være sosial flere ganger i uken, for da er de nødt å ta på seg "ute-fasaden" og spille en rolle. Hjemme hos egen kjæreste og barn kan de være seg selv og slappe av, ute må de med en gang være noe mer Dette blir en ond sirkel der ingen føler seg bra nok og ikke orker være sosiale, samtidig som nettopp mangelen på sosiale kontakt gjør at folk mister selvtillit Anonymkode: fc090...b54 Og når man ikke er sosial nok, blir man diagnostisert av de rundt seg man velger bort, og stemplet som sær og rar. Det er en helt utrolig rar dynamikk i Norge med det der. Nordmenn er glad i diagnostisere folk som ikke passer inn i bobla deres, til tross for at de ikke har noen som helst faglig bakgrunn for å holde på sånn. Det er liksom et fagfelt alle de "bedre" i Norge vet alt om, til tross for at det meste annet krever spesifikk utdannelse for å få ta del i. Hele Norge er nesten litt sånn Mean Girls. Anonymkode: 5ade2...0f9
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #13 Skrevet 24. september 2017 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva er "en insats " i dine øyne da? Ts Anonymkode: 8898b...285 Vær aktiv, snakk med folk. Jeg er introvert, men ekstrovert i jobbsammenheng. Jeg har byttet ut hele vennegjengen min fra ungdomstiden fordi de stakk da jeg ble gravid. De aller fleste har nok venner, de har ikke tid til flere og de vil ikke ha flere, likevel har jeg en stor vennegjeng. Mine nye venner er gjennom ungene, hadde jeg ikke hatt de hadde jeg meldt meg inn i en forening for å bli kjent med folk. Samhold og venner kan man finne overalt, men de finner ikke deg! Det nytter ikke å sitte hjemme og si ingen liker meg, jeg har ingen venner, buhu. Nå har jeg akkurat fått en ny venninne, barnet hennes begynte på samme aktivitet som mitt barn, hun tok aktivt kontakt med oss andre foreldre og har kommet rett inn i gruppa. Folk er forskjellige og det finnes likesinnede for alle, men de kommer ikke og finner deg hjemme i stua di! Anonymkode: bb6ef...d59
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #14 Skrevet 24. september 2017 Jeg merker forskjellen bare jeg drar til danmark jeg. Man trenger ikke dra langt før man treffer folk som er varmere og hyggeligere enn i norge. Anonymkode: af512...7de 2
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #15 Skrevet 24. september 2017 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vær aktiv, snakk med folk. Jeg er introvert, men ekstrovert i jobbsammenheng. Jeg har byttet ut hele vennegjengen min fra ungdomstiden fordi de stakk da jeg ble gravid. De aller fleste har nok venner, de har ikke tid til flere og de vil ikke ha flere, likevel har jeg en stor vennegjeng. Mine nye venner er gjennom ungene, hadde jeg ikke hatt de hadde jeg meldt meg inn i en forening for å bli kjent med folk. Samhold og venner kan man finne overalt, men de finner ikke deg! Det nytter ikke å sitte hjemme og si ingen liker meg, jeg har ingen venner, buhu. Nå har jeg akkurat fått en ny venninne, barnet hennes begynte på samme aktivitet som mitt barn, hun tok aktivt kontakt med oss andre foreldre og har kommet rett inn i gruppa. Folk er forskjellige og det finnes likesinnede for alle, men de kommer ikke og finner deg hjemme i stua di! Anonymkode: bb6ef...d59 Bare dette innlegget er jo et strålende eksempel. Du vet da virkelig ingenting om hvilken innsats noen i denne tråden har gjort, eller hvilke situasjoner de har vært utsatt for, men du sitter der og dømmer og antar at alle sitter i sofaen og sturer. Anonymkode: 5ade2...0f9 5
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #16 Skrevet 24. september 2017 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Bare dette innlegget er jo et strålende eksempel. Du vet da virkelig ingenting om hvilken innsats noen i denne tråden har gjort, eller hvilke situasjoner de har vært utsatt for, men du sitter der og dømmer og antar at alle sitter i sofaen og sturer. Anonymkode: 5ade2...0f9 Ingen her har fortalt om hva de har gjort. Anonymkode: bb6ef...d59
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #17 Skrevet 24. september 2017 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ingen her har fortalt om hva de har gjort. Anonymkode: bb6ef...d59 Nei, nemlig. Men du antok at de bare var tapere som satt på sofaen og ikke gjorde noe, fordi de ikke var "inne". Anonymkode: 5ade2...0f9 1
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #18 Skrevet 24. september 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Vær aktiv, snakk med folk. Jeg er introvert, men ekstrovert i jobbsammenheng. Jeg har byttet ut hele vennegjengen min fra ungdomstiden fordi de stakk da jeg ble gravid. De aller fleste har nok venner, de har ikke tid til flere og de vil ikke ha flere, likevel har jeg en stor vennegjeng. Mine nye venner er gjennom ungene, hadde jeg ikke hatt de hadde jeg meldt meg inn i en forening for å bli kjent med folk. Samhold og venner kan man finne overalt, men de finner ikke deg! Det nytter ikke å sitte hjemme og si ingen liker meg, jeg har ingen venner, buhu. Nå har jeg akkurat fått en ny venninne, barnet hennes begynte på samme aktivitet som mitt barn, hun tok aktivt kontakt med oss andre foreldre og har kommet rett inn i gruppa. Folk er forskjellige og det finnes likesinnede for alle, men de kommer ikke og finner deg hjemme i stua di! Anonymkode: bb6ef...d59 Jeg er super sosial av natur, snakker med absolut alle jeg møter på butikken/ved postkassa ol. (Når jeg bor i Norge altså) inviterer også både familie/venner og bekjente på kaffe besøk, min dør er alltid åpen. Og jeg har venner! Kan ikke huske å ha sagt noe annet her i tråden. Men stempelet fra mine medborgere er alikevel stort, uansett hvor hyggelig, åpen og grei jeg er. Alt bunner i klasse og utdanning og jobb og sivilstatus, slik er det ikke på Malta. Anonymkode: 8898b...285
Gjest Solstråletårer Skrevet 24. september 2017 #19 Skrevet 24. september 2017 Kan si meg litt enig. Er du litt utenfor den a4 ramma som blir satt fram ved fødsel så blir du skrå sett. Men jeg har lært meg hvordan man takler det. Jo man finner alle disse andre som ikke er akseptert og lager seg en ny omgangskrets hvor det er lov å være seg selv og andeledes. Må putte masken opp på jobb. Men etter på kan jeg bare være meg. Men jeg må innrømme att jeg ikke helt skjønner meg på nordmenn. Selv om jeg er født her.
AnonymBruker Skrevet 24. september 2017 #20 Skrevet 24. september 2017 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er super sosial av natur, snakker med absolut alle jeg møter på butikken/ved postkassa ol. (Når jeg bor i Norge altså) inviterer også både familie/venner og bekjente på kaffe besøk, min dør er alltid åpen. Og jeg har venner! Kan ikke huske å ha sagt noe annet her i tråden. Men stempelet fra mine medborgere er alikevel stort, uansett hvor hyggelig, åpen og grei jeg er. Alt bunner i klasse og utdanning og jobb og sivilstatus, slik er det ikke på Malta. Anonymkode: 8898b...285 Man får ikke venner ved postkassa. Om dere har sett Welcome to Sweden så ser dere hvorfor. Vi gjør alt for å "unngå" naboen annet enn å snakke om været. Alle kan ikke bli venn med alle, det handler om kjemi og interesser. Oppsøk steder der likesinnede er. Og for øvrig skjønner jeg ikke hvor i Norge dere bor om det er jobb, sivilstatus og utdanning som gjør at dere ikke er "innafor". Anonymkode: bb6ef...d59
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå