Så jævla sur/abstinenser etter nærkontakt..normalt?

[AnonymBruker]

Vel, enkelte hevder at mennesker er flokkdyr og trenger bekreftelse/nærhet, og et fellesskap. Jeg har alltid slitt litt sosialt, men dette har bedret seg med årene. Men jeg har ikke helt det samme behovet for å være sosial som sånne veldig ekstroverte. MEN, det er en ting, jeg ignorerer følesene mine hele tiden. Fordi jeg vil lære meg å være forbøyd med å kun ha meg selv. Prøve å bli forelsket i meg selv, men jeg klarer ikke å bli like forelsket i meg selv som jeg blir i de jeg blir forelsket i. Jeg har alltid hatt et ekstra øye for noen, men heller aldri gjort noe for å få til noe. Har følt de dørene er stengte rett og slett. Og jeg er livredd for å bli avhengig av den andres bekretelse til meg, altså at han viser at han er glad i meg. Jeg holdt på å bli kjæreste med mitt forrige crush, men det ble nye jobbtilbud og studietilbud på forskjellige kanter av landet så følelsene ble svakere og svakere. Og vi fant begge et nytt crush der vi havnet. Men jeg husker hvor godt jeg hadde det med meg selv når jeg turte å involvere meg med noen. 

Selv om dette har vært prøvd i flere år nå, så savner jeg fremdeles nærhet/noen å være helt åpen til, noen jeg kan vise følesleser til. Nå er jeg betatt på avstand. Han vet ikke om det. En jeg irriterende nok måtte møte på. Vi har jo hverandre på internett. Men jeg vet ikke hvordan det hadde vært om jg innrømma det. Men jeg blir så innmari sur. Det er som når enkelte slutter med snus, eller ikke har fått kaffen. 

Er det fordi jeg nekter meg selv? Er det uvanlig å nekte seg å føle noe godt? 

Anonymkode: d0533...ed0