Hvorfor stresser så mange inn i nye forhold? Barn inkludert.

[AnonymBruker]

Etter brudd med den andre forelderen. Får litt bakoversveis når jeg leser om folk som er forlovet på nytt under et år etter brudd😯 Feks har både eksen og søstra mi funnet seg nye. Han har visstnok introdusert de for ny dame. Slutt i mars. 

Jeg selv har snart vært alene i 10 mnd og får vondt inni meg av tanken på å introdusere en ny mann for datteren min på 9. 

Anonymkode: 24878...3c8

[AnonymBruker]

Kanskje noen av oss trives bedre i tospann enn alene? 

Kanskje noen av oss er så heldige å treffe noen vi passer godt sammen med raskt og at det er bare du som definerer det som stressing?

Kanskje noen av oss ikke ser det store problemet med å introdusere barn til nye voksne? At vi prater med barna om det og forklarer hvordan voksne danner relasjoner og at det ikke nødvendigvis betyr at det lykkes.

Kanskje du bare er bitter? Det skjønner jeg godt, for jeg er faen meg bitter selv etter at mor i huset lot egoisme og faenskap ødelegge familien vår. Om jeg klarer å overvinne bitterheten og finne lykken på ny, gi meg selv og barna en familiehverdag igjen, så er det verdt å ta sjansen, mener nå jeg.

Anonymkode: 0d9e3...7b6

[Jolene]

Stakkars barn tenker nå jeg.

[AnonymBruker]

Enig med deg TS. Har vært singel med barn selv, men tok noen år før jeg orket gå på date, selv om jeg var ferdig i forholdet lenge før det tok slutt. Jeg koste meg med barna når jeg hadde dem, og gikk turer osv når de var hos far. Av og til på fest, men stille og rolig. Hadde ikke orket noen ny mann da ungene var mindre, plusd de synes det var rart at vi fikk fra hverandre. For meg var det vanskelig å presentere en ny mann for ungene da det skjedde, men det gikk fint. 

Anonymkode: 8cc26...6c9

[AnonymBruker]

Det er to år siden jeg og eksen gikk fra hverandre. På den tiden har han hatt fire damer, hvorav én flyttet tvers over landet og rett inn til ham ved første møte. Jeg har datet en fyr i det stille. 

Det hadde vært hyggelig om jeg traff noen, men jeg greier meg godt uten også.

For eksen sin del tror jeg det handler om at han er ekstremt spontan som følge av adhd, samt at han sitter med et hus han egentlig ikke har råd til... 

Anonymkode: 0e318...6d5

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter brudd med den andre forelderen. Får litt bakoversveis når jeg leser om folk som er forlovet på nytt under et år etter brudd😯 Feks har både eksen og søstra mi funnet seg nye. Han har visstnok introdusert de for ny dame. Slutt i mars. 

Jeg selv har snart vært alene i 10 mnd og får vondt inni meg av tanken på å introdusere en ny mann for datteren min på 9. 

Anonymkode: 24878...3c8

Jeg er overbevist om at mennesker som ikke evner eller vil leve alene i sin bolig er svakere enn andre...de er needy og det er ikke attraktivt.

 

De beste foreldrene som skilles forblir single, men har "forhold" i uken de ikke har barn. 

Anonymkode: 34252...7ab

[FluffyJuggernaut]

Noen er ikke flinke til å være alene. Og andre igjen har kanskje tenkt så lenge på bruddet før det skjedde at all sorg og bearbeiding av bruddet er over før det har skjedd, og er da klar til å gå videre når de først blir singel.

Men jeg syns også ofte enkelte foreldre glemmer at barn også skal bearbeide at hele hverdagen deres er snudd opp ned. Jeg tenker at man trenger ikke presentere nye kjærester før man er trygg på at det blir å vare. For de har jo god tid til å nyte forelskelsen når barnet er hjemme hos den andre forelderen.

[AnonymBruker]

Skyldig! Men til mitt forsvar, jeg var ferdig med mitt forrige forhold i lang tid før bruddet. Vi hadde gått noen år på overtid for å si det sånn. Fikk noen måneder som singel, og da fant jeg vel ut at jeg trivdes best i et forhold.

Anonymkode: aa51b...224

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skyldig! Men til mitt forsvar, jeg var ferdig med mitt forrige forhold i lang tid før bruddet. Vi hadde gått noen år på overtid for å si det sånn. Fikk noen måneder som singel, og da fant jeg vel ut at jeg trivdes best i et forhold.

Anonymkode: aa51b...224

Det er en ting hva man selv er klar for...... Men som forelder har man mistet retten til å tenke på seg selv først. Barna trenger tid, selv om det ikke kan sees.

Anonymkode: 8cc26...6c9

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje noen av oss trives bedre i tospann enn alene? 

Kanskje noen av oss er så heldige å treffe noen vi passer godt sammen med raskt og at det er bare du som definerer det som stressing?

Kanskje noen av oss ikke ser det store problemet med å introdusere barn til nye voksne? At vi prater med barna om det og forklarer hvordan voksne danner relasjoner og at det ikke nødvendigvis betyr at det lykkes.

Kanskje du bare er bitter? Det skjønner jeg godt, for jeg er faen meg bitter selv etter at mor i huset lot egoisme og faenskap ødelegge familien vår. Om jeg klarer å overvinne bitterheten og finne lykken på ny, gi meg selv og barna en familiehverdag igjen, så er det verdt å ta sjansen, mener nå jeg.

Anonymkode: 0d9e3...7b6

Er passe patetisk å gå fra en partner til en annen, det er ikke normalt å få sterke følelser for gud og hvermann. Da er det ikke ekte, man er bare så usikker på seg selv at man ikke klarer å være alene.

Og hva er forresten galt med å være bitter? Skjønner ikke 

Anonymkode: f5315...ae9

[Gjest O.G.]

Kvinner: De trenger hjelp til det økonomiske.

Menn: Trenger hjelp med ungene.

[AnonymBruker]

Skjønner heller ikke dette. Her så giftet barnefar seg 1 år etter bruddet, selv om han faktisk sa at han fortsatt elsket meg, og ikke var kommet over meg ennå. Han måtte bare ha noen for å komme seg videre. De ble skilt noen få år etterpå.

Selv har jeg vært alene med barna i 10 år nå, og bare vært i 2 forhold på denne tiden. Ene på 2 år, og andre på litt over 1 år. Og jeg bodde ikke sammen med de. Han jeg var sammen med i 1 år, så barna mine 3 ganger. For først og fremst er jeg mamma, og det er min viktigste rolle.

Men jeg trives helt klart best i forhold, men det må være bra forhold. Og det går fint an og ta det sakte.

Anonymkode: 581c6...c9e

[AnonymBruker]

Det er nok flest mannfolk som må få pikken i den yngre versjonen av eksen sin som gjør dette - og når de går for mye yngre "jenter"  blir de fanget i den rosaskyet av "ekteskap, barn osv".   Dessverre blir da den ny kjerringen like ille som eksen når hun også får barn.  Ond sirkel! 

Anonymkode: f1bcf...028

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er en ting hva man selv er klar for...... Men som forelder har man mistet retten til å tenke på seg selv først. Barna trenger tid, selv om det ikke kan sees.

Anonymkode: 8cc26...6c9

Ja, altså jeg introduserte ikke barnet mitt før det hadde gått nesten 1 år.

Anonymkode: aa51b...224

[sofie777]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner heller ikke dette. Her så giftet barnefar seg 1 år etter bruddet, selv om han faktisk sa at han fortsatt elsket meg, og ikke var kommet over meg ennå. Han måtte bare ha noen for å komme seg videre. De ble skilt noen få år etterpå.

Selv har jeg vært alene med barna i 10 år nå, og bare vært i 2 forhold på denne tiden. Ene på 2 år, og andre på litt over 1 år. Og jeg bodde ikke sammen med de. Han jeg var sammen med i 1 år, så barna mine 3 ganger. For først og fremst er jeg mamma, og det er min viktigste rolle.

Men jeg trives helt klart best i forhold, men det må være bra forhold. Og det går fint an og ta det sakte.

Anonymkode: 581c6...c9e

Menn er svake fordi de ikke klarer å leve alene.

Anonymkode: 34252...7ab

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, altså jeg introduserte ikke barnet mitt før det hadde gått nesten 1 år.

Anonymkode: aa51b...224

Det er for tidlig! Barnet bør ikke introduseres for ny partner før barnet er godt voksen. 

Anonymkode: 34252...7ab

[AnonymBruker]

Kan bare svare for min egen del, og jeg hadde prøvd så lenge at vi var flere år på overtid. All sorg var ferdig bearbeidet lenge før vi flyttet fra hverandre. At jeg da møtte en fantastisk mann et halvt år etter, var en tilfeldighet. Vi tok det derimot rolig og var kjærester med hver vår bolig i et par år, før ungene måtte forholde seg til ham på daglig basis.

Anonymkode: f36d1...f9a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er for tidlig! Barnet bør ikke introduseres for ny partner før barnet er godt voksen. 

Anonymkode: 34252...7ab

For noe tull! Barn møter nye mennesker å får ny folk inn i familien fra alle kanter gjennom hele livet. De får nye lærere, nye søsken, tanter og onkler skiller seg, bestemor fikk ny mann. Dette er utvikling. Livet stopper ikke opp i 18 år firdi du har barn. Å skulle ga en mann på vent til barnet er 18 vil nok være verre for barnet enn å møte denne mannen når det faste forholdet er på plass. 

Anonymkode: e2041...ee8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull! Barn møter nye mennesker å får ny folk inn i familien fra alle kanter gjennom hele livet. De får nye lærere, nye søsken, tanter og onkler skiller seg, bestemor fikk ny mann. Dette er utvikling. Livet stopper ikke opp i 18 år firdi du har barn. Å skulle ga en mann på vent til barnet er 18 vil nok være verre for barnet enn å møte denne mannen når det faste forholdet er på plass. 

Anonymkode: e2041...ee8

Det er stor forskjell på å få en tante inn i livet og til å miste kjernefamilien som man er vant til, og samtidig miste foreldrene litt.... Man merker en endring hos foreldrene når de går videre og er forelsket i andre. De fleste barn reagerer på dette, og trenger tid til først og fremst forstp at kjernefamilien er splittet, flr de trebger at mor og far endrer seg enda mer. 

Anonymkode: 8cc26...6c9