Høygravid, og sinnsykt temperament..

[Cindi]

Hei dere! Jeg må bare få sukke litt. 

Er høygravid, under to mnd igjen nå. Men hvordan i alle dager skal jeg overleve disse hormonene? Jeg merker at jeg blir så sinna at jeg nesten tar fyr. Har helst lyst til å dytte mannen min utenfor en bro noen ganger. 

det er selvsagt ikke sånn hele tiden. Mesteparten av tiden er jeg i godt humør. Men enkelte dager så er det vanskelig altså. Hvis han er sliten og sur, og begynner å diskutere eller krangle med meg da, så føles det som om hele kroppen min skal eksplodere. Jeg blir så sint at jeg nesten tar fyr. Det gjør fysisk vondt inni meg. 

Jeg prøver å forklare mannen min at det faktisk ikke er så lett å være full av hormoner, men han svarer bare "du kan ikke skylde på graviditeten!". Dette er svaret uansett hva. Føler overhodet ikke jeg får noe slingringsmonn for at jeg er gravid. Skulle ønske han bare kunne klare å bite tenna sammen og IKKE gå i krigen mot meg med alt. Vi er begge sta fra før av, så det er ikke noe nytt. Men jeg hadde håpet at han kunne vært litt mer forståelsesfull.. støttende... jeg vet ikke hva.. ikke gå i kamp med meg om den minste ting akkurat nå. 

Jeg er dritsliten av hele graviditeten fra før av, og hormonene tar knekken på meg. Skulle gjerne hatt en bryter som gjorde meg mindre sårbar og sint.. noen som vet hvor den kan ligge? I nakken et sted? 

[Arabella]

Jeg har ingen råd til deg, men vil advare deg mot å ha mannen med når du skal føde. En fødsel er noe av det mest krevende du kan oppleve, og da blir det ikke rom for å ha en kranglete og sur mann i fødestuen.

[Cindi]

Han var ikke kranglete og sur under forrige fødsel, så vidt jeg kan huske.. Så fødselen er jeg ikke så betenkt på å ha han med på, enda.. men jeg opplever at han har veldig lav tålmodighet med meg denne graviditeten. Og veldig kort lunte. Han blir fort sur og hugger til meg. Og jeg er hormonell, og dritsliten, og tåler det veldig dårlig. Så jeg blir jo bare enda mer sint og frustrert. Nå har jeg måtte gå å sette meg i en annen etasje i huset, fordi jeg bare ikke orker å krangle med han. 

Skulle ønske han kunne vært litt mildere akkurat nå bare. Svelget unna noen kameler. Det er en kort periode av et langt liv sammen, og jeg føler faktisk at jeg ikke kan noe for alle hormonene... og at det faktisk ER vanskeligere å kontrollere humøret sitt når man er gravid og hormonell. Og at det burde tas litt hensyn til...

[Cindi]

Bare sånn til informasjonens del: vi er gifte, har vært samboere i 7 år og gift i 6 år. Så vi kjenner hverandre egentlig ganske godt. Men akkurat nå opplever jeg at han ikke tåler meg.

[AnonymBruker]

Han høres ut som en idiot!   Og man er virkelig ikke høygravid når man har 2 MND igjen. 

Anonymkode: 8fd05...cc8

[AnonymBruker]

Si til mannen at JO, du kan skylde på graviditeten. Google og finn noen forskningsartikler til ham som dorklarer sammenhengen mellom graviditet, hormoner og humør. For jo, det er viden kjent og grundig dokumentert at gravidhormoner fører til humørproblemer. 

Her følger mannen med på graviditet uke for uke apper, og leser om symptomer og plager,  så han vet godt at unormale følelsesreaksjoner som grining og kort lunte er nettopp pga graviditeten og ikke noe han kan kjefte på meg for.

Anonymkode: a179b...8c3

[HalldirV2]

1 time siden, Arabella skrev:

Jeg har ingen råd til deg, men vil advare deg mot å ha mannen med når du skal føde. En fødsel er noe av det mest krevende du kan oppleve, og da blir det ikke rom for å ha en kranglete og sur mann i fødestuen.

Jøss, cowboyen er ute og rir igjen. 

[Arabella]

1 minutt siden, HalldirV2 skrev:

Jøss, cowboyen er ute og rir igjen. 

Hva mener du med dette?

[Cindi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han høres ut som en idiot!   Og man er virkelig ikke høygravid når man har 2 MND igjen. 

Anonymkode: 8fd05...cc8

Jeg skrev "under to mnd" igjen. Altså: det er ikke lenge han har igjen å holde ut med meg.

Hvis vi skal flisespikke så er jeg ikke høygravid før i neste uke, men det er da vel virkelig ikke relevant nok til at skal overta temaet for denne tråden, er det? Kverulant ass...

[Cindi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Si til mannen at JO, du kan skylde på graviditeten. Google og finn noen forskningsartikler til ham som dorklarer sammenhengen mellom graviditet, hormoner og humør. For jo, det er viden kjent og grundig dokumentert at gravidhormoner fører til humørproblemer. 

Her følger mannen med på graviditet uke for uke apper, og leser om symptomer og plager,  så han vet godt at unormale følelsesreaksjoner som grining og kort lunte er nettopp pga graviditeten og ikke noe han kan kjefte på meg for.

Anonymkode: a179b...8c3

Så heldig du er. Høres ut som dere virkelig er to om det. Er det første?

jeg forstår jo at han her ikke sitter på apper, ettersom det er hans tredje (vår andre). Han føler nok ikke like mye på spenning etc. Men det betyr jo ikke at man er utlært, selv om man har opplevd det før. For han vet jo åpenbart ikke at det faktisk er tilfelle, at det er en grunn. Jeg måtte ta en naturfagtime om evolusjon, hormoner og hjernens fungering her... Så får vi se om de hjelper. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Arabella skrev:

Hva mener du med dette?

Ikke meg du siterer og dette blir nok ryddet som brukerdebatt, men det er for å svare: Du skyter fra hofta. 

For ærlig talt, alle forstår vel at det er forskjell på dagliglivet AS, diskusjoner om uenighet, gnisninger osv, og en fødsel? 

Så en ting er å advare mot å ha med giftige personer i fødsel, men du hadde litt for lite informasjon om deres samliv til å konkludere med at han er SÅ giftig. 

Så cowboy Arabella = skyter gode råd fra hofta, uten å sikte, uten å tenke konsekvens. For det kan være enda mer skadelig for forholdet deres om hun lytter til deg og stenger ham ute fra en fødsel hvor hun kunne hatt god nytte av ham - og han hatt stor glede av. 

 

Anonymkode: 739dd...96e

[Arabella]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meg du siterer og dette blir nok ryddet som brukerdebatt, men det er for å svare: Du skyter fra hofta. 

For ærlig talt, alle forstår vel at det er forskjell på dagliglivet AS, diskusjoner om uenighet, gnisninger osv, og en fødsel? 

Så en ting er å advare mot å ha med giftige personer i fødsel, men du hadde litt for lite informasjon om deres samliv til å konkludere med at han er SÅ giftig. 

Så cowboy Arabella = skyter gode råd fra hofta, uten å sikte, uten å tenke konsekvens. For det kan være enda mer skadelig for forholdet deres om hun lytter til deg og stenger ham ute fra en fødsel hvor hun kunne hatt god nytte av ham - og han hatt stor glede av. 

 

Anonymkode: 739dd...96e

Slik det ser ut i hovedinnlegget, ser ikke mannen ut til å være noen støtte for TS og kunne vise overbærenhet når hun sliter.  I innlegg nr. 3 skriver hun selv at hun er betenkt over å ha ham med ved fødselen.

[Cindi]

8 timer siden, Arabella skrev:

Slik det ser ut i hovedinnlegget, ser ikke mannen ut til å være noen støtte for TS og kunne vise overbærenhet når hun sliter.  I innlegg nr. 3 skriver hun selv at hun er betenkt over å ha ham med ved fødselen.

Jeg skrev vel stengt tatt at jeg ikke var så betenkt enda. Han var ikke kranglete eller sur under forrige fødsel. 

Handler nok mer om å overleve hverdagen sammen. Når jeg er hormonell og han er sur. Som jeg sa er det ikke sånn hele tiden, men de dagene som blir sånn er helt utmattende. Og jeg skulle ønske vi kunne unngå det. Unødvendig slitasje på forholdet rett før spedbarnstiden....

[AnonymBruker]

Jeg er hormontroll selv om dagen og selv om vi aldri har kranglet kunne jeg godt ha startet både en og ti krangler i løpet av en dag om ikke mannen hadde skjønt at det var graviditetshormonene som herjet. Jeg må selvsagt ta meg sammen jeg også når jeg kommer med skikkelig slemme ting som at han ikke får være med på kontroll, jeg kommer til å bli alenemamma, du puster for mye og slik. Ikke helt rasjonell om dagen med andre ord;)

 Jeg tror du bare må prøve å sette deg ned med han å forklare hvordan kroppen fungerer under graviditeten, for dette hadde jeg blitt gæren av.

Anonymkode: ac510...4a8

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å være litt hos foreldrene dine noen dager?

Høres ut som dere er dritt lei av å være rundt hverandre. Det blir alle.

Anonymkode: 6f41d...7cd

[AnonymBruker]

11 timer siden, Cindi skrev:

Så heldig du er. Høres ut som dere virkelig er to om det. Er det første?

jeg forstår jo at han her ikke sitter på apper, ettersom det er hans tredje (vår andre). Han føler nok ikke like mye på spenning etc. Men det betyr jo ikke at man er utlært, selv om man har opplevd det før. For han vet jo åpenbart ikke at det faktisk er tilfelle, at det er en grunn. Jeg måtte ta en naturfagtime om evolusjon, hormoner og hjernens fungering her... Så får vi se om de hjelper. 

Ja, er første for oss begge. Har heldigvis en mann som er interessert i forskning og biologi og som liker å lære og sette seg inn i ting. Håper naturfagtimen hjalp hos deg. Her måtte det litt seksualundervisning til under prøvingen, men nå sitter han og googler alt fra delte magemuskler til babymatlaging til barnesikring til brystskjold

Anonymkode: a179b...8c3

[Cindi]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, er første for oss begge. Har heldigvis en mann som er interessert i forskning og biologi og som liker å lære og sette seg inn i ting. Håper naturfagtimen hjalp hos deg. Her måtte det litt seksualundervisning til under prøvingen, men nå sitter han og googler alt fra delte magemuskler til babymatlaging til barnesikring til brystskjold

Anonymkode: a179b...8c3

Hehe! Vel, har ikke vært noe krangling etter naturfagstimen min. Vi får se om det varer. Hvis han begynner å Google brystskjold så tror jeg at jeg tar tempen på han 

[Cindi]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du mulighet til å være litt hos foreldrene dine noen dager?

Høres ut som dere er dritt lei av å være rundt hverandre. Det blir alle.

Anonymkode: 6f41d...7cd

Det har jeg. Er det innimellom, da de bor et stykke unna.  Vi er nok muligens dritt lei av måten vi har vært rundt hverandre i det siste. Har totalrenovert et hus... Så vi har så vidt sett hverandre uten en malepensel eller hammer i hånda på et halvt år. Har begynt å roe seg nå, men det har vært lite tid til kos og kjærestepleie. Og det gjør nok noe med forholdet.. og at vi begge er slitne. Jeg prøver å la han sove ut i helgene, så han kanskje kommer seg litt "ovenpå" igjen. For to utslitte foreldre hjelper virkelig ikke ungene, eller forholdet.