Venter, og atter venter på at samboer skal bli klar...

[AnonymBruker]

Er 27 år gammel, og jeg og samboer har et flott forhold. Vi har kjent hverandre i mange år før vi ble sammen, og vi har nå vært sammen i 4 år, og har vært samboere siden. Han har ett år igjen på skolen, men jeg har fagbrev og har jobb, men ikke fast dessverre da jeg jobber med saken, men det er ikke bare bare å få alt på stell. 

Har ønsket barn i 3 år, men samboer utsetter og utsetter. I fjor sa han at vi kunne få barn siste året mens han studerte, men nå har han plutselig satt fristen til enda ett år.. Altså, han forandret hele tiden på når vi skal begynne å prøve, og jeg er nå redd for at det aldri skal bli rett tid. Det skal også sies at svigermor har påvirket han veldig, da hun bestemmer veldig mye over min samboer, og hun mener vi bør vente til alt er 100% på stell.. Men, hvem får vel alt på stell før man er 30? 

Vi leier billig, og vi har planer om å kjøpe bolig neste sommer, da vi har mye sparepenger. 

Når skal jeg slutte å vente?

Er jeg urimelig? 

Anonymkode: c6dc2...502

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig ingen som er urimelige når det kommer til tidspunktet man ønsker å få barn på. Men det er så klart dårlig gjort å utsette hele tiden etter man har sagt noe. Om du er redd for at det aldri kommer til å skje bør du fortelle han om dette og ta en avgjørelse på om du tørr å vente lenger.

Anonymkode: 41d22...b0f

[Gjest making.a.mess]

Jeg hadde ikke stort når jeg fikk min første. Greit betalt jobb hadde jeg, men ikke stort mer.  

Skal man vente til man har alt så blir d aldri. Først skal man ha utdanning, så jobbe noen år, kjøpe hus, pusse opp huS, så vil man selge huset og ha et større hus, så vil man ha voksentid, reise, så gifte seg og det koster masse penger, så spare opp nye..  så blir man 40.. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel egentlig ingen som er urimelige når det kommer til tidspunktet man ønsker å få barn på. Men det er så klart dårlig gjort å utsette hele tiden etter man har sagt noe. Om du er redd for at det aldri kommer til å skje bør du fortelle han om dette og ta en avgjørelse på om du tørr å vente lenger.

Anonymkode: 41d22...b0f

Ja, jeg er enig. 

Han sier at han ønsker å prøve neste år, men er redd for at han skal utsette igjen. Plutselig sier han neste, neste år igjen og da er vi allerede 31 år, og da er det ikke sikkert jeg kan få barn, da min mor mistet muligheten til å få barn etter hun ble 30, noe som kan være arvelig. 

ts

Anonymkode: c6dc2...502

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Mrs.Purdey skrev:

Jeg hadde ikke stort når jeg fikk min første. Greit betalt jobb hadde jeg, men ikke stort mer.  

Skal man vente til man har alt så blir d aldri. Først skal man ha utdanning, så jobbe noen år, kjøpe hus, pusse opp huS, så vil man selge huset og ha et større hus, så vil man ha voksentid, reise, så gifte seg og det koster masse penger, så spare opp nye..  så blir man 40.. 

Ja, det er akkurat det. Er jo allerede 27, og jeg har jo ikke akkurat kjempe god tid.

Føler at svigermor er den som har manipulert han en del her, da hun virkelig ikke ønsker at vi skal få barn enda, av en eller annen rar grunn. 

Virker nesten som hun er sjalu eller noe..

Anonymkode: c6dc2...502

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg er enig. 

Han sier at han ønsker å prøve neste år, men er redd for at han skal utsette igjen. Plutselig sier han neste, neste år igjen og da er vi allerede 31 år, og da er det ikke sikkert jeg kan få barn, da min mor mistet muligheten til å få barn etter hun ble 30, noe som kan være arvelig. 

ts

Anonymkode: c6dc2...502

Da bør du virkelig ta en alvorsprat med han. Om at du ikke har tid til å utsette i en evighet. At det ikke er mulig. Mener ikke at du skal presse han til å få barn, men få han til å forstå at for deg kan det bli snart eller aldri angående barn. 

Anonymkode: 41d22...b0f

[AnonymBruker]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

min mor mistet muligheten til å få barn etter hun ble 30, noe som kan være arvelig. 

Dette er bare tull.

Anonymkode: 3fbb4...693

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er bare tull.

Anonymkode: 3fbb4...693

Jeg håper det. Jeg vet bare at min mor ikke kunne få barn etter hun ble 30..

Håper ikke jeg har det samme..

Ts

Anonymkode: c6dc2...502

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er bare tull.

Anonymkode: 3fbb4...693

Nei, dessverre. 

http://www.lommelegen.no/artikkel/dette-er-tidlig-overgangsalder

Anonymkode: ede6d...60b

[Kvinne87Rogaland]

Jeg personlig hadde ventet til jeg hadde fått bolig på plass og begge har fast jobb. Det gjør ting tusen ganger enklere! Å flytte og pusse opp samtidig med fødsel er et mareritt, har en venninne som er oppi det akkurat nå og hun holder på å gå opp i limingen.

Dersom det blir komplikasjoner med fødsel, om barnet får kolikk, påkjenningen å bli mor fir første gang i seg selv er veldig krevende. Å ha alt annet på stell gjør at du kan konsentrere deg 100% om barnet.

[AnonymBruker]

22 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg håper det. Jeg vet bare at min mor ikke kunne få barn etter hun ble 30..

Håper ikke jeg har det samme..

Ts

Anonymkode: c6dc2...502

Husk at du har alltid muligheten til å adoptere. Det er ikke noe galt i å oppfordre kjæresten til å faktisk si til deg hva han tenker angående barn, men det greieste er jo å ha alt på stell. Da slipper du å stresse. Og det er jo ikke akkurat lurt å få barn med noen som ikke føler seg klar enda...

Anonymkode: 80ce1...3e1

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er enig. 

Han sier at han ønsker å prøve neste år, men er redd for at han skal utsette igjen. Plutselig sier han neste, neste år igjen og da er vi allerede 31 år, og da er det ikke sikkert jeg kan få barn, da min mor mistet muligheten til å få barn etter hun ble 30, noe som kan være arvelig. 

ts

Anonymkode: c6dc2...502

Hva feilte din mor?

Anonymkode: 71874...bb2

[AnonymBruker]

16 minutes ago, AnonymBruker said:

Nei, dessverre. 

http://www.lommelegen.no/artikkel/dette-er-tidlig-overgangsalder

Anonymkode: ede6d...60b

TS skrev ingenting om at det var tidlig overgangsalder som var årsak til morens fertilitetsproblemer.

Anonymkode: 3fbb4...693

[Carrot]

Ganske mange år før overgangsalder kan man se en trend på dette på prøver osv, gå til legen og sjekk deg. Forklar at din mor har en diagnose som heter osv osv og be om å bli testet for genetisk disposisjon.

Når du har fakta kan du ta en prat med din samboer om hvorfor dette med barn er viktig for deg, og forklare at det føles urettfedig av han å stadig endre deres fremtid på denne måten - spør om han kan forplikte seg eller ikke.

En ting er om omstendighetene endrer seg da man ikke alltid kan ta høyde for alt mulig, men om det rett og slett er at han lytter til sin mor og utsetter er det dårlig gjort mot deg som skal dele hans fremtid med han ikke moren hans.

[Gjest making.a.mess]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er bare tull.

Anonymkode: 3fbb4...693

Det er ikke tull. Det er vel endometriose det heter? Sammenvoksninger i livmoren som gjør at sjangsen for å få barn er liten og synker for hvert år. Noen får ikke barn etter 30 .. kjenner ei med endometriose og hun var veldig bekymret for at det kanskje aldri ble noe barn. Husker ikke alle detaljer her, men det ble nevnt at hun burde få barn før 30 om hun skulle ha noen.. 

[AnonymBruker]

Nei, du er fornuftig.

Det er ikke lurt å finne seg i dette her. Det går bare ut over deg. Ikke la han sette frister og i alle fall ikke svigermor som driter i deg og bare tenker på gullgutten sin. Det er din kropp som eldes og din sjanse til å få barn han sjonglerer mest med her. Ikke la en mann få holde på på den måten. Da er det bedre og dumpe han og la han rotne i sitt "perfekte" liv om 10 år alene..mens du er glad og lykkelig med 2 barn og en annen mann som faktisk er litt tak i.

Anonymkode: a136a...ae6

[AnonymBruker]

Snakk med ham. Si at du gjerne vil tro ham og begynne neste år, men pga brutte løfter så klarer du ikke stole på at han er klar neste år heller og at du derfor lurer på å bryte ut for å finne noen som ønsker det samme som deg. Fortell at du frykter det samme som skjedde din mor, og si at du ikke ønsker å presse ham, men at han må være ærlig med deg. Om han ikke ønsker barn ennå eller i det hele tatt, så godtar du det men må da tenke på om barn er viktigere for deg enn han er. 

 

Anonymkode: f18f2...247