Nær relasjon til et barn- nå må jeg si ha det

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om noen som kjenner seg igjen her, men..

Har seg slik at jeg har fått en nær relasjon til en elev etter å ha jobbet et par år som ufaglært på skole. Jeg har fulgt henne siden jeg startet. Det er ikke noen spesialelev som jeg har fulgt, men en helt vanlig elev i en klasse jeg alltid har vært med. Jeg har gode relasjoner til de fleste elevene, men denne jenta i fjerde klasse er bare helt spesiell for meg. Vanskelig å forklare, jeg får bare en morsfølelse for henne. Hun er en slik som hopper i armene på deg om morgenen, og helt betingelsesløst gir deg en klem. Hun vil alltid være med meg av de voksne, selv om det selvsagt ikke alltid går. Og jeg klarer sjeldent å si nei til henne.

Nå har det seg slik at jeg bytter jobb ganske snart, og flytter flere mil vekk.. Hjertet mitt brister bare ved å tenke på dette.. Jeg tror ikke jeg vil klare en slik avskjed uten at det blir veldig tårevått. Kanskje ses vi jo aldri igjen.. Kanskje om noen år, da jeg bare er et fjernt minne for henne fra hennes barndom.

Jeg trodde ikke at et barn som ikke er mitt eget, kunne sette sånn preg på meg.

Jeg vil helst ikke ha noen meninger om jeg har vært urettferdig mot de andre barna eller ikke, fordi jeg har en nær relasjon til en spesiell elev. Man er jo bare et menneske, og som ellers i livet er det mennesker som betyr mer for deg enn andre, og som gjør mer inntrykk enn andre. Slik er det bare. Jeg har alltid vist interesse for de andre barna også.

Jeg har rundt en måned igjen på jobb før jeg flytter, så jeg går rundt og tenker på hvordan jeg skal si det. Jeg vet hun kommer til å bli svært lei seg, og det blir jo jeg også..

Anonymkode: fcc91...bf8

[AnonymBruker]

Sånt er kjipt, men samtidig er det slik livet er. Mennesker kommer og går. Det er jo ikke alle forunt å oppleve slike relasjoner, så jeg tenker at du/dere bare må ta vare på de gode minnene dere har sammen. Og ut i fra det du sier, så kommer nok denne jenta neppe til å glemme deg.

Selv husker jeg fremdeles noen voksne fra da jeg gikk i barnehagen, som jeg så opp til. Og de jobbet der bare noen få uker.

Anonymkode: b027a...40d

[AnonymBruker]

På 21. september 2017 den 19.35, AnonymBruker skrev:

Sånt er kjipt, men samtidig er det slik livet er. Mennesker kommer og går. Det er jo ikke alle forunt å oppleve slike relasjoner, så jeg tenker at du/dere bare må ta vare på de gode minnene dere har sammen. Og ut i fra det du sier, så kommer nok denne jenta neppe til å glemme deg.

Selv husker jeg fremdeles noen voksne fra da jeg gikk i barnehagen, som jeg så opp til. Og de jobbet der bare noen få uker.

Anonymkode: b027a...40d

 

Anonymkode: b027a...40d

[AnonymBruker]

To i barnehagen til mitt barn følte det samme og de gav  en liten gave som vi fikk siste dagen. Altså de gav de til meg om morgenen sammen med et brev om hvor mye de satte pris på barnet og ønsket det lykke til på skolen osv. Kjempeflott gjort av de, barnet mitt fikk gavene når vi kom hjem og ingen av de andre barna merket noe til det.  

 

Anonymkode: dc624...16f

[AnonymBruker]

På 21.9.2017 den 18.14, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om noen som kjenner seg igjen her, men..

Har seg slik at jeg har fått en nær relasjon til en elev etter å ha jobbet et par år som ufaglært på skole. Jeg har fulgt henne siden jeg startet. Det er ikke noen spesialelev som jeg har fulgt, men en helt vanlig elev i en klasse jeg alltid har vært med. Jeg har gode relasjoner til de fleste elevene, men denne jenta i fjerde klasse er bare helt spesiell for meg. Vanskelig å forklare, jeg får bare en morsfølelse for henne. Hun er en slik som hopper i armene på deg om morgenen, og helt betingelsesløst gir deg en klem. Hun vil alltid være med meg av de voksne, selv om det selvsagt ikke alltid går. Og jeg klarer sjeldent å si nei til henne.

Nå har det seg slik at jeg bytter jobb ganske snart, og flytter flere mil vekk.. Hjertet mitt brister bare ved å tenke på dette.. Jeg tror ikke jeg vil klare en slik avskjed uten at det blir veldig tårevått. Kanskje ses vi jo aldri igjen.. Kanskje om noen år, da jeg bare er et fjernt minne for henne fra hennes barndom.

Jeg trodde ikke at et barn som ikke er mitt eget, kunne sette sånn preg på meg.

Jeg vil helst ikke ha noen meninger om jeg har vært urettferdig mot de andre barna eller ikke, fordi jeg har en nær relasjon til en spesiell elev. Man er jo bare et menneske, og som ellers i livet er det mennesker som betyr mer for deg enn andre, og som gjør mer inntrykk enn andre. Slik er det bare. Jeg har alltid vist interesse for de andre barna også.

Jeg har rundt en måned igjen på jobb før jeg flytter, så jeg går rundt og tenker på hvordan jeg skal si det. Jeg vet hun kommer til å bli svært lei seg, og det blir jo jeg også..

Anonymkode: fcc91...bf8

Tenker at du må jobbe litt mer med profesjonaliteten din. Du skriver at du er ufaglært. Kanskje du skal ta litt mer utdanning for å lære mer om de voksnes rolle.

når jeg leser innlegget ditt, tenker jeg to ting:

- du klarer ikke å skille mellom jobb-deg og privat-deg.

og;

- du lar barn som umiddelbart gir deg positive responser få forrang ovenfor andre barn. Det er ikke riktig ovenfor de andre barna. 

Når pedagogisk personale opplever at enkelte barn favoriserer dem sånn at de bare vil være med dem, er det vanlig å bekrefte barnet, og så hjelpe det til å ha fokus på flere. Om du opptrer på en slik måte at barnet knytter seg veldig til deg, er det jo ikke helt bra for barnet. Og som sagt; flere andre barn mister fordelen av å ha voksne rundt seg.

tenker at selv om du ikke er klar over det selv, skinner din holdning igjennom. Andre barn merker deg antagelig.

det finnes mye litteratur på områder som har med profesjonalitet å gjøre. Anbefaler deg å lese det.

Anonymkode: 77078...a51

[Biloba]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at du må jobbe litt mer med profesjonaliteten din. Du skriver at du er ufaglært. Kanskje du skal ta litt mer utdanning for å lære mer om de voksnes rolle.

når jeg leser innlegget ditt, tenker jeg to ting:

- du klarer ikke å skille mellom jobb-deg og privat-deg.

og;

- du lar barn som umiddelbart gir deg positive responser få forrang ovenfor andre barn. Det er ikke riktig ovenfor de andre barna. 

Når pedagogisk personale opplever at enkelte barn favoriserer dem sånn at de bare vil være med dem, er det vanlig å bekrefte barnet, og så hjelpe det til å ha fokus på flere. Om du opptrer på en slik måte at barnet knytter seg veldig til deg, er det jo ikke helt bra for barnet. Og som sagt; flere andre barn mister fordelen av å ha voksne rundt seg.

tenker at selv om du ikke er klar over det selv, skinner din holdning igjennom. Andre barn merker deg antagelig.

det finnes mye litteratur på områder som har med profesjonalitet å gjøre. Anbefaler deg å lese det.

Anonymkode: 77078...a51

Dette. Men det er ikke så rart at du ikke er profesjonell, når du ikke har en profesjon/utdannelse på området.

Tenker også at du kanskje savner noe i ditt privatliv som gjorde at den spesielle oppmerksomheten dette barnet viste deg gjorde ekstra dypt inntrykk? At du f.eks ikke er etablert med kjæreste og/eller egne barn, savner du nærhet og bekreftelse på privaten? 

Det er ikke meningen at man skal føle "kjærlighetssorg" når man skal avslutte et lærer-elevforhold. Å ha litt følelser for barn man jobber med er normalt og viktig, helt ok å tenke på dem og håpe det går bra med dem, savne litt osv. Men det nivået følelsene kommer på her, synes jeg tyder på at hun fylte et annet behov i deg som du skulle ha hatt i ditt private liv i stedet. Og det kan jo ikke ligge på henne.

[EvaLena]

Da læreren til datteren min skulle slutte som kontaktlærer etter 5 år så skrev hun ett brev til hver enkelt elev.

Ene delen var personlig, mens den andre var generelt om hvordan hun synes det hadde vært som lærer i de årene.

Ikke bare gi noe til en enkelt elev, det kommer ut og de andre vil føle seg som dritt.

Denne læreren jeg skrev om gråt som en lekk sil gjennom hele avslutningen og det var det flere mødre som gjorde også. Meg inkludert.

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: fcc91...bf8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at du må jobbe litt mer med profesjonaliteten din. Du skriver at du er ufaglært. Kanskje du skal ta litt mer utdanning for å lære mer om de voksnes rolle.

når jeg leser innlegget ditt, tenker jeg to ting:

- du klarer ikke å skille mellom jobb-deg og privat-deg.

og;

- du lar barn som umiddelbart gir deg positive responser få forrang ovenfor andre barn. Det er ikke riktig ovenfor de andre barna. 

Når pedagogisk personale opplever at enkelte barn favoriserer dem sånn at de bare vil være med dem, er det vanlig å bekrefte barnet, og så hjelpe det til å ha fokus på flere. Om du opptrer på en slik måte at barnet knytter seg veldig til deg, er det jo ikke helt bra for barnet. Og som sagt; flere andre barn mister fordelen av å ha voksne rundt seg.

tenker at selv om du ikke er klar over det selv, skinner din holdning igjennom. Andre barn merker deg antagelig.

det finnes mye litteratur på områder som har med profesjonalitet å gjøre. Anbefaler deg å lese det.

Anonymkode: 77078...a51

Du har jo så klart noen poenger her. Som du sier, jeg er ikke pedagog eller har fagutdanning.

Skal sies at jeg ikke behandler barn urettferdig når det kommer til konflikter osv. Jeg vil si at jeg har et profesjonelt forhold til de andre barna, men at det er blitt et personlig forhold til denne ene.

Jeg føler selv at jeg ser alle barna, men jeg kan ikke noe for at en jente ser på meg som spesiell og oppsøker meg mye. Jeg avviser ikke det, heller, for hun er jo spesiell for meg også. Men gjort er gjort; vi mennesker vil alltid føle sterkere for noen enn andre. Og etter sommerferien har jeg heller ikke jobbet noe med henne, bortsett fra sfo. Hun er veldig selvstendig, så tror ikke det er skadelig for henne at hun har knyttet seg til meg. Hun har gode relasjoner til andre voksne, og til mange andre barn. Selv har jeg også gode relasjoner til veldig mange barn, så det er ikke noen enveiskjøring..

Men nå er det jo uansett slutt på den arbeidsplassen, men så klart er det jo noe å tenke på i videre jobber.

 

Anonymkode: fcc91...bf8

[AnonymBruker]

5 timer siden, Biloba skrev:

Dette. Men det er ikke så rart at du ikke er profesjonell, når du ikke har en profesjon/utdannelse på området.

Tenker også at du kanskje savner noe i ditt privatliv som gjorde at den spesielle oppmerksomheten dette barnet viste deg gjorde ekstra dypt inntrykk? At du f.eks ikke er etablert med kjæreste og/eller egne barn, savner du nærhet og bekreftelse på privaten? 

Det er ikke meningen at man skal føle "kjærlighetssorg" når man skal avslutte et lærer-elevforhold. Å ha litt følelser for barn man jobber med er normalt og viktig, helt ok å tenke på dem og håpe det går bra med dem, savne litt osv. Men det nivået følelsene kommer på her, synes jeg tyder på at hun fylte et annet behov i deg som du skulle ha hatt i ditt private liv i stedet. Og det kan jo ikke ligge på henne.

Ja, jeg er singel og savner barn, og jeg ser nok noen egenskaper i denne jenta som er flotte.

3 timer siden, EvaLena skrev:

Da læreren til datteren min skulle slutte som kontaktlærer etter 5 år så skrev hun ett brev til hver enkelt elev.

Ene delen var personlig, mens den andre var generelt om hvordan hun synes det hadde vært som lærer i de årene.

Ikke bare gi noe til en enkelt elev, det kommer ut og de andre vil føle seg som dritt.

Denne læreren jeg skrev om gråt som en lekk sil gjennom hele avslutningen og det var det flere mødre som gjorde også. Meg inkludert.

Nei, dette ville jeg aldri gjort, heller.

Anonymkode: fcc91...bf8

[AnonymBruker]

På 23.9.2017 den 22.40, AnonymBruker skrev:

To i barnehagen til mitt barn følte det samme og de gav  en liten gave som vi fikk siste dagen. Altså de gav de til meg om morgenen sammen med et brev om hvor mye de satte pris på barnet og ønsket det lykke til på skolen osv. Kjempeflott gjort av de, barnet mitt fikk gavene når vi kom hjem og ingen av de andre barna merket noe til det.  

 

Anonymkode: dc624...16f

Og du tok i mot?? Hva om det i neste instans er naboens barn som får og ikke dit? Ville du følt deg trygg på å sende barnet ditt til noen som du vet liker andre barn best? Uproft av bhg og helt håpløst sv deg.

kjempeflott gjort???

Anonymkode: 77078...a51

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og du tok i mot?? Hva om det i neste instans er naboens barn som får og ikke ditt?  Ville du følt deg trygg på å sende barnet ditt til noen som du vet liker andre barn best? Uproft av bhg og helt håpløst sv deg.

kjempeflott gjort???

Anonymkode: 77078...a51

 

Anonymkode: 77078...a51