8. klassing med angst for å rekke opp hånden

[AnonymBruker]

Min sønn har fått mer og mer vansker med å rekke opp hånden i klasserommet de siste par årene. Bare det å spørre om å få gå på do,er vanskelig, og det er enda vanskeligere å svare på spørsmål. Han fryser helt til, og klarer ikke å tenke. Han prøvde her en dag å rekke opp hånden for å svare, men læreren spurte en annen. Han hadde hjertebank, og skalv i ti minutter etterpå, sa han. Er det noen andre som har barn som sliter med det samme, og fått hjelp? Hva har hjulpet barnet ditt? 

 

Tusen takk for alle råd

Anonymkode: 87ef8...1c4

[AnonymBruker]

Jente 19

Jeg kjenner meg veldig igjen i sønnen din. Det som hjalp meg var at moren min tok en prat med læreren min om hvordan situasjonen var. 

Det jeg ofte var redd for var å svare feil eller dumme meg ut på en eller annen måte. Men når lærern var bevisst på det, sa han alltid at jeg kunne svare når jeg rakk opp hånden, og han svarte på en komfortabel måte om du skjønner? 

Anonymkode: 07b48...b3f

[AnonymBruker]

Jeg hadde det på akkurat samme måte, har fått diagnosen sosial angst i ettertid. Fikk ikke noe hjelp den gangen, men jeg vet at mye negativ oppmerksomhet rundt det i alle fall IKKE hjalp.

For hver gang jeg fikk beskjed om at jeg måtte delta mer i timene (og det fikk jeg ofte), så følte jeg at jeg ble mer og mer observert, og det ble vanskeligere og vanskeligere å bryte ut av mønsteret. Siden alle lærerne liksom bekreftet til meg at de la merke til dette, så visste jeg at hvis jeg først rakk opp hånden, så kom det i alle fall til å bli lagt merke til. Og jeg ville jo helst bare være usynlig.

Så snakk med læreren og pass på at gutten slipper den typen mas i alle fall.

Anonymkode: 6dfbc...e6d

[AnonymBruker]

Når man har angst kan det være lurt å snakke med helsepersonell. Det er noe som kan væe veldig vanskelig å håndtere, og det kan eskalere. Det beste er å ta tak i det så tidlig som mulig.

Anonymkode: 48cd7...685

[exictence]

Alle har litt ekstra hjertebank med det. 

Som voksen også har man det.

Ikke meningen å bagatellisere, for det er et vanskelig og utfordrende problem. Men det er ganske normalt. Når noen sier det ikke gjør dem noe, så er vel ikke det helt sant, men så er det også en overlevelsesteknikk overfor seg selv og si til seg selv og andre at "dette går så fint". Anbefaler sterkt og prøve denne teknikken og dermed hoppe i det. Det kan hjelpe å vite at mange har det samme problemet. Kanskje alle i større eller mindre grad. Men det vises gjerne ikke, fordi man prøver å skjule at man er nervøs. Sikkert mange som ikke ser eller tror at din sønn sliter med det mer enn andre.

Endret 21. september 2017 av exictence

[AnonymBruker]

Først og fremst, snakk med kontaktlæreren. 

Anonymkode: 96250...880

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt, og ikke noe man oppsøker hjelpetjenesten for. Det går seg til etterhvert som man blir eldre. 

Anonymkode: 157a6...934

[AnonymBruker]

Du/eleven må snakke med kontaktlæreren.

Det kommer litt an på hva som er den underliggende utfordringen, men det finnes flere muligheter for tiltak.

Anonymkode: 3ce25...aa8

[Lærerinna]

Dette er absolutt ikke uvanlig. Ta kontakt med kontaktlæreren- dere kan helt sikkert finne ut av dette sammen. 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det på akkurat samme måte, har fått diagnosen sosial angst i ettertid. Fikk ikke noe hjelp den gangen, men jeg vet at mye negativ oppmerksomhet rundt det i alle fall IKKE hjalp.

For hver gang jeg fikk beskjed om at jeg måtte delta mer i timene (og det fikk jeg ofte), så følte jeg at jeg ble mer og mer observert, og det ble vanskeligere og vanskeligere å bryte ut av mønsteret. Siden alle lærerne liksom bekreftet til meg at de la merke til dette, så visste jeg at hvis jeg først rakk opp hånden, så kom det i alle fall til å bli lagt merke til. Og jeg ville jo helst bare være usynlig.

Så snakk med læreren og pass på at gutten slipper den typen mas i alle fall.

Anonymkode: 6dfbc...e6d

Jeg var også en sånn elev som ikke rakk opp hånden i timen. Tror jeg har frivillig svart på et spørsmål 2 ganger i løpet av hele grunnskolen og det var i 1. klasse. Grunnen til at jeg ikke rakk opp hånden er det jeg har markert. Akkurat sånn jeg har følt det gjennom hele grunnskolen.

Anonymkode: 67653...aaa

[AnonymBruker]

Selv om det er mange som gruer seg til å snakke høyt i klassen og vegrer seg for å rekke opp hånda, så synes jeg ikke man skal bagatellisere ting som dette uten videre, som det virker som om noen her gjør. Det er forskjell på å grue seg til å rekke opp hånda fordi man synes det er ubehagelig, og det å ha angst. Hva det er i dette tilfellet vet ikke jeg, men jeg synes i alle fall ikke noe om holdninger som "ikke noe å bry seg om, det blir bedre når han blir eldre", fordi det er slettes ikke sikkert. Det kan også utvikle seg og bli verre. Og når det eventuelt har blitt verre skulle man selvfølgelig ønske noe ble gjort den gangen det først hadde blitt et problem mer enn bare å ikke like å rekke opp hånda.

Anonymkode: 8b713...33b

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og lærer og veldig vant med å prate framfor både voksne og barn, men jeg også kan fortsatt ha litt hjertebank og være skjelven før/under/etter situasjoner hvor jeg rekker opp hånda for å si noe. Er jeg på kurs eller i forelesninger så kan jeg fortsatt kjenne på en nervøsitet i forbindelse med å rekke opp hånda, selv om jeg er både selvsikker og trygg på meg selv. Så den fysiske reaksjonen tror jeg er ganske vanlig.

Snakk med læreren, gjerne med eleven til stede. Bli enige om en løsning.

Jeg bruker blant annet ekstra ros og anerkjennelse når elever jeg vet at sliter med å rekke opp hånda gjør det, f.eks. kan jeg si etter en time "så fint at du rakk opp hånda i dag". Dette vet jeg at de setter pris på.

Noen har jeg også en avtale om at jeg ikke skal spørre om uten at vi har pratet på forhånd. F.eks. kan en elev si til meg "i dag kan du spørre meg" før timen starter eller når jeg går rundt før vi skal ha noe i plenum, og hvis de ikke sier det, så spør jeg ikke. Andre kan jeg oppsøke selv og si "dette kommer jeg til å spørre deg om etterpå" til, også godtar de det. For de er det viktigste at det er forutsigbart. Dette krever at eleven selv er ganske bevisst rundt situasjonen. 

Jeg har hatt elever som har hatt store problemer med å rekke opp hånda, men som etter hvert har ledet debatter og holdt presentasjoner framfor hele skolen. Det gjelder å trene på det, akkurat som alt annet.

Anonymkode: 9feda...a72

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Selv om det er mange som gruer seg til å snakke høyt i klassen og vegrer seg for å rekke opp hånda, så synes jeg ikke man skal bagatellisere ting som dette uten videre, som det virker som om noen her gjør. Det er forskjell på å grue seg til å rekke opp hånda fordi man synes det er ubehagelig, og det å ha angst. Hva det er i dette tilfellet vet ikke jeg, men jeg synes i alle fall ikke noe om holdninger som "ikke noe å bry seg om, det blir bedre når han blir eldre", fordi det er slettes ikke sikkert. Det kan også utvikle seg og bli verre. Og når det eventuelt har blitt verre skulle man selvfølgelig ønske noe ble gjort den gangen det først hadde blitt et problem mer enn bare å ikke like å rekke opp hånda.

Anonymkode: 8b713...33b

Veldig enig. Det startet med dette hos meg, og i dag er jeg uføretrygdet pga sterk angst.

Anonymkode: 6dfbc...e6d

[AnonymBruker]

Det er mange som har det slik, uten at det er noen trøst. Jeg ville forsøkt å komme til bunns i hva som er årsaken til dette. Har han hatt dårlige opplevelser tidligere så kan det hjelpe å legge tilrette for gode opplevelser nå. Som en lærer sier lenger oppe så kan man avtale på forhånd hvilke time som er øvelsestime og i detalj hva slags spørsmål som skal bli stilt og svart på. 

Det er lurt å utfordre angsten, for hvis ikke blir den bare større. Men gjør det i trygge rammer, så snakk med kontaktlæreren. 

Anonymkode: 67e91...f07

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv om det er mange som gruer seg til å snakke høyt i klassen og vegrer seg for å rekke opp hånda, så synes jeg ikke man skal bagatellisere ting som dette uten videre, som det virker som om noen her gjør. Det er forskjell på å grue seg til å rekke opp hånda fordi man synes det er ubehagelig, og det å ha angst. Hva det er i dette tilfellet vet ikke jeg, men jeg synes i alle fall ikke noe om holdninger som "ikke noe å bry seg om, det blir bedre når han blir eldre", fordi det er slettes ikke sikkert. Det kan også utvikle seg og bli verre. Og når det eventuelt har blitt verre skulle man selvfølgelig ønske noe ble gjort den gangen det først hadde blitt et problem mer enn bare å ikke like å rekke opp hånda.

Anonymkode: 8b713...33b

Enig. For meg startet det ganske seint i skolen, men har bare blitt verre. Er i jobb og greier meg forsåvidt, men har bla valgt bort høyere utdanning pga dette, og dermed senket inntektspotensialet mitt ganske drastisk. 

Anonymkode: 31796...3dc

[Gjest Esperanza98]

Kan det også være fordi han har byttet skole og ikke er helt trygge på klassekameratene? Var han sånn på barneskolen også?