Mobbing, hvorfor?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er så heldig at jeg er bonusmamma for en flott gutt som nå går i andre klasse. Han bor fast hos oss og jeg opplever at han trives veldig godt hjemme og alt er såre vel opp mot søsken osv. Men på skole går det ikke så greit. Han får beskjed av andre elever at ingen liker han, at han ikke får leke med de andre, erting og småknuffing osv. Dette plager han selvfølgelig, blir lei seg osv. Opplever også at tidligere venner trekker seg unna indirekte og at han nå står alene igjen. Det jeg lurer på er hvorfor noen blir mobbet og ikke andre? Er det tilfeldig eller ligger det noe til grunn? Tenker mere generelt rundt mobbing nå. Har ikke selv kjent dette med mobbing på kroppen men får så vondt av gutten at jeg ikke vet hva godt jeg kan gjøre for ha , for må jo være grusomt og hele tiden gå på vakt å lure på om han er bra nok i dag, blir jeg plaget i dag osv. Hvordan kan jeg hjelpe han best mulig? Er i dialog med skolen om det, samt at vi motivere han mest mulig her hjemme på at vi støtter han osv. 

Anonymkode: abb93...68a

[AnonymBruker]

I vår klasse ble de "snåle", gjerne med "skavanker" mobbet (feite, rare tenner, oransje hår, luktet ekkelt, veldig høye, veldig lave etc). Ikke alle er like gode sosialt, og noen blir vel bare "utenfor". Dessverre.

Anonymkode: 1f2f6...8ac

[AnonymBruker]

IKKE GI OPP! Dere må fortsette å pushe skolen - hvis de ikke gjør noe. De har plikt til å gjøre noe hvis gutten blir mobbet. 

Har du forresten sett NRK dokumentaren som ble sendt i går «Arnar og Mia» på Brennpunkt? Anbefales på det sterkeste å se, den ligger ut på NRK-TV. Der får du også kanskje svar på noen av spørsmålene du lurer på. De som er veldig stille av seg, blir desverre lettere mobberoffre. 

Anonymkode: a98b4...124

[AnonymBruker]

17 minutes ago, AnonymBruker said:

Hei. Jeg er så heldig at jeg er bonusmamma for en flott gutt som nå går i andre klasse. Han bor fast hos oss og jeg opplever at han trives veldig godt hjemme og alt er såre vel opp mot søsken osv. Men på skole går det ikke så greit. Han får beskjed av andre elever at ingen liker han, at han ikke får leke med de andre, erting og småknuffing osv. Dette plager han selvfølgelig, blir lei seg osv. Opplever også at tidligere venner trekker seg unna indirekte og at han nå står alene igjen. Det jeg lurer på er hvorfor noen blir mobbet og ikke andre? Er det tilfeldig eller ligger det noe til grunn? Tenker mere generelt rundt mobbing nå. Har ikke selv kjent dette med mobbing på kroppen men får så vondt av gutten at jeg ikke vet hva godt jeg kan gjøre for ha , for må jo være grusomt og hele tiden gå på vakt å lure på om han er bra nok i dag, blir jeg plaget i dag osv. Hvordan kan jeg hjelpe han best mulig? Er i dialog med skolen om det, samt at vi motivere han mest mulig her hjemme på at vi støtter han osv. 

Anonymkode: abb93...68a

Jeg ble mobbet på hele barneskolen. I mitt tilfelle var det nok en blanding av forskjellige ting. For det første var jeg voksen for alderen og sa ting som de andre barna ikke forstod (dette har blitt sagt til meg etterpå), for det andre lot jeg meg nok overkjøre, jeg stod ikke opp for meg selv og aksepterte på en måte at jeg ble mobbet, pga dårlig selvbilde? Eller kanskje jeg fikk det av mobbingen... Jeg var også veldig hissig, så det var sikkert "gøy" å mobbe meg fordi jeg tok meg nær av det.
Jeg gikk også i en spesiell klasse som var beryktet for å få vikarer til å løpe gråtende ut... B-klassen på samme trinn var også spesiell. Jeg lurer på om det kan ha vært fordi dette kullet var så stort at det var nesten 30 elever i hver  klasse. Mon tro hvordan det hadde vært om man hadde delt kullet i tre klasser istedenfor to....

I klassene over og under meg var det annerledes, de hadde et annet samhold. I vår klasse var det på en måte "alle mot alle" og jeg var ikke den eneste som ble mobbet. To andre jenter ble også mobbet mer enn de andre, og alle vi tre var musikalske, flinke i språk og kunne tegne... Vet ikke om det hadde noe å si men vi skilte oss ut med å være mere "kunstneriske".

En annen ting er at ingen voksne tok dette alvorlig. Det var en annen jente som også ble plaget en stund, men hun sa fra til faren sin og han fikk slutt på det. En til forresten, av de som ble mobbet mest....faren hennes truet med å drepe de som mobbet henne, og da ble det jamt slutt gitt. Jeg hadde dessverre ikke slike foreldre. Jeg vet at moren min ble mobbet på skolen, og jeg tror faren min ble det også, så kanskje de bare resignerte.

Jeg husker på slutten av 9. klasse, da slapp det liksom taket, og ingen gadd å mobbe mer. Jeg tror det var liksom en slags hakkeorden eller terrorbalanse i klassen som ble opprettholdt av at akkurat vi var en klasse. Har aldri hørt noe stygt fra noen av dem etterpå, og flere har bedt meg om unnskyldning og har vært tydelig plaget i etterkant av det de har gjort. Jeg har heller ikke opplevd mobbing noen andre steder etterpå.

Anonymkode: d7c10...5dd

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I vår klasse ble de "snåle", gjerne med "skavanker" mobbet (feite, rare tenner, oransje hår, luktet ekkelt, veldig høye, veldig lave etc). Ikke alle er like gode sosialt, og noen blir vel bare "utenfor". Dessverre.

Anonymkode: 1f2f6...8ac

Herlighet, tenk at hårfarge skal bli benevnt som snålt og en skavank! Gansje flaut når vi vet de får det med seg hjemme.. 

Anonymkode: 02345...b55

[AnonymBruker]

Barn (og voksne) blir mobbet pga frykten andre har for å stå utenfor selv. Om man fryser ut noen har man et samhold i det å holde noen utenfor og mobbe.

For øvrig har det kommet en ny lov som sier at alle barn SKAL ha det bra på skolen, det trenger ikke være så alvorlig som mobbing, men si fra til skolen. De har fem virkedager på å sette i gang tiltak, gjør de ikke det kan du ta det til fylkesmannen og mobbeombud.

Dette har blitt tatt opp som første sak på alle foreldremøter på vår skole nå i høst. Viktig å være oppmerksom på og det er så viktig å følge opp dette og ta det tidlig! Jo tidligere det blir tatt tak i jo lettere er det å gjøre noe med det.

Anonymkode: cccf6...4ee

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I vår klasse ble de "snåle", gjerne med "skavanker" mobbet (feite, rare tenner, oransje hår, luktet ekkelt, veldig høye, veldig lave etc). Ikke alle er like gode sosialt, og noen blir vel bare "utenfor". Dessverre.

Anonymkode: 1f2f6...8ac

Mobbing handler om de som mobber, ikke de som blir valgt som mobbeoffer. Er det ikke noen som er feite, rare tenner, oransje hår så finner de noe å mobbe for. Det er klart det finnes trekk ved den som blir mobbet som gjør en til et lett offer, men å peke på "skavanker" ved mobbeofferet som årsak er å frita mobberne fra ansvaret. 

Det handler vel et behov om å bli sett for den som mobber, å være viktig, ta plass, noen vokser opp i vanskelige hjem der de enten blir trakassert av sine egne foreldre, evt. at foreldre har et destruktivt språk (både ord og kroppsspråk) mellom seg, de har ikke lært seg hvordan man behandler andre. Jeg har tenkt på at kanskje et trekk ved ofrene som gjør at de blir til langvarige offer er at de ikke evner å stå opp for seg selv. Og da mener jeg ikke at det er så lett som å si "nei, nå holder du opp, jeg lar meg ikke herse med", for mobbere kan få til å bruke også det. Jeg vet ikke helt hva denne "evnen" går på. Men det er noe å være trygg og ikke la seg pelle på nesen, vise tydelig at dine ord har ingen effekt, og få mobberen til å innse at det er ingen oppmerksomhet å hente på denne atferden. 

Jeg hadde veldig høy moral som barn, "man skulle ikke snakke stygt til folk" og alle slike indre arbeidsmodeller for hvordan man skulle behandle andre og hvordan man skulle være et godt og riktig menneske, derfor tok jeg aldri igjen, derfor snakket jeg ikke tilbake med "det er du som er idioten". Jeg tok også alt inn i meg. Noe som har skadet meg og gjort meg alvorlig syk. Jeg var et barn, og selv om jeg nå kan se på dynamikker inni meg som gjorde meg til et offer som ikke klarte å stå i mot, så er det likevel ikke min feil. Jeg gjorde aldri noen noe vondt, jeg hadde bare ikke lært meg mekanismene for å beskytte meg selv mot manipulering, trakassering, vold og hets. Og det er jammen ikke rart man ikke klarer. Det har kanskje noe med tilfeldigheter også å gjøre. 

Jeg synes dette med mobbing er vanskelig. Men det er viktig at dere har en dialog på det hjemme. Mine lærere håndterte det hele veldig dårlig. De bagatelliserte, lot være å informere mine foreldre, og jeg ble gående med det alene. Jeg fikk ingen hjelp før jeg som ungdom prøvde å ta mitt eget liv. Jeg synes også det er viktig at man anerkjenner (ikke nødvendigvis at det er sånn med deres sønn, men generelt) at mobbing kan føre til alvorlige lidelser. Man kan bli syk av det, både somatisk og psykisk. Å være i en slik traumesituasjon i mange år påvirker kropp og sinn. Snakk med ham, vær en trygg havn, la ham gråte, hjelp ham å sette ord på det vanskelige, hjelp ham å uttrykke følelser og plassere ansvar der det hører hjemme. Ta vare på gutten deres. 

Anonymkode: efa04...734

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet, tenk at hårfarge skal bli benevnt som snålt og en skavank! Gansje flaut når vi vet de får det med seg hjemme.. 

Anonymkode: 02345...b55

TS spør generelt om mobbing, og jeg nevner de jeg vet ble mobbet i min klasse. Selv hadde jeg skjeve tenner og ble ikke mobbet. Jeg tror det handler om et slags behov for å hevde seg, og da finner noen noe de mener er en "skavank".

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mobbing handler om de som mobber, ikke de som blir valgt som mobbeoffer. Er det ikke noen som er feite, rare tenner, oransje hår så finner de noe å mobbe for. Det er klart det finnes trekk ved den som blir mobbet som gjør en til et lett offer, men å peke på "skavanker" ved mobbeofferet som årsak er å frita mobberne fra ansvaret. 

Det handler vel et behov om å bli sett for den som mobber, å være viktig, ta plass, noen vokser opp i vanskelige hjem der de enten blir trakassert av sine egne foreldre, evt. at foreldre har et destruktivt språk (både ord og kroppsspråk) mellom seg, de har ikke lært seg hvordan man behandler andre. Jeg har tenkt på at kanskje et trekk ved ofrene som gjør at de blir til langvarige offer er at de ikke evner å stå opp for seg selv. Og da mener jeg ikke at det er så lett som å si "nei, nå holder du opp, jeg lar meg ikke herse med", for mobbere kan få til å bruke også det. Jeg vet ikke helt hva denne "evnen" går på. Men det er noe å være trygg og ikke la seg pelle på nesen, vise tydelig at dine ord har ingen effekt, og få mobberen til å innse at det er ingen oppmerksomhet å hente på denne atferden. 

Jeg hadde veldig høy moral som barn, "man skulle ikke snakke stygt til folk" og alle slike indre arbeidsmodeller for hvordan man skulle behandle andre og hvordan man skulle være et godt og riktig menneske, derfor tok jeg aldri igjen, derfor snakket jeg ikke tilbake med "det er du som er idioten". Jeg tok også alt inn i meg. Noe som har skadet meg og gjort meg alvorlig syk. Jeg var et barn, og selv om jeg nå kan se på dynamikker inni meg som gjorde meg til et offer som ikke klarte å stå i mot, så er det likevel ikke min feil. Jeg gjorde aldri noen noe vondt, jeg hadde bare ikke lært meg mekanismene for å beskytte meg selv mot manipulering, trakassering, vold og hets. Og det er jammen ikke rart man ikke klarer. Det har kanskje noe med tilfeldigheter også å gjøre. 

Jeg synes dette med mobbing er vanskelig. Men det er viktig at dere har en dialog på det hjemme. Mine lærere håndterte det hele veldig dårlig. De bagatelliserte, lot være å informere mine foreldre, og jeg ble gående med det alene. Jeg fikk ingen hjelp før jeg som ungdom prøvde å ta mitt eget liv. Jeg synes også det er viktig at man anerkjenner (ikke nødvendigvis at det er sånn med deres sønn, men generelt) at mobbing kan føre til alvorlige lidelser. Man kan bli syk av det, både somatisk og psykisk. Å være i en slik traumesituasjon i mange år påvirker kropp og sinn. Snakk med ham, vær en trygg havn, la ham gråte, hjelp ham å sette ord på det vanskelige, hjelp ham å uttrykke følelser og plassere ansvar der det hører hjemme. Ta vare på gutten deres. 

Anonymkode: efa04...734

Se svaret mitt over.

Anonymkode: 1f2f6...8ac

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS spør generelt om mobbing, og jeg nevner de jeg vet ble mobbet i min klasse. Selv hadde jeg skjeve tenner og ble ikke mobbet. Jeg tror det handler om et slags behov for å hevde seg, og da finner noen noe de mener er en "skavank".

Se svaret mitt over.

Anonymkode: 1f2f6...8ac

Mitt poeng er at de finner noe uansett. Enten det er en skavank eller ikke. Problemet med svaret ditt (det første, for her skriver du jo nettopp det samme som jeg sa, at de finner noe uansett) var at du fikk det til å høres ut som det var pga skavankene det skjedde. Hos meg f.eks mobbet de meg fordi jeg var flink på skolen, fordi jeg kunne å lese, fordi jeg klarte å regne, dette er jo ingen skavank. De hadde funnet noe annet om det ikke var dette.

Og selv om det begynte der så går mobbing på mye mer enn "brilleslange, brilleslange", eller kommentarer om de nevnte skavankene du kom med. Det eskalerer og det handler ikke lenger om "grunnen" de fant, men bare et generelt behov? for å trykke noen andre ned og være slem. Jeg tenkte ikke på dette da jeg var barn, men i ettertid har jeg tenkt litt på hvor noen av de lærte å true med å drepe og si at jeg burde dø og slike ting. Dette er såpass drøye ting at det er vanskelig å forstå hvor et barn får dette fra. En tanke jeg fikk nå er at kanskje de barna som mobber burde få sjekket opp hvordan det er hjemme av barnevernet. Hvis tilfellet er at mobberne lærer fraser som "jeg dreper deg hvis ..." eller "du er ikke verdt noe" hjemmefra, så er det skadelig for dem også å ha det sånn, og foreldrene trenger rettleiing. Bare en tanke. 

Anonymkode: efa04...734

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn (og voksne) blir mobbet pga frykten andre har for å stå utenfor selv. Om man fryser ut noen har man et samhold i det å holde noen utenfor og mobbe.

Anonymkode: cccf6...4ee

Nettopp!

Mobbing og baksnakking er en måte å skape et slags samhold med andre, samtidig som det gir en selv en slags vernet situasjon for å bli mobbet eller ertet selv fordi man er med i en slags "pakt" hvor man er beskyttet.

Og til diskusjonen om skavanker eller ikke. Dette er ikke grunnen til mobbing. Det kan like gjerne være den rødhårede som mobber eller gutten eller jenta med brillene, men ofte er mobbeofrene gjerne lette ofre ved at de er stille og ikke hevder seg sosialt. Deretter finner mobberne egenskaper de kan bruke for å utnytte slike lette ofre, da finner mobberne noe uansett, enten det er dårlige eller gode karakterer, fargen på en jakke, at skjerfet er hjemmelaget, at familien er kristen osv. Det er ingen grunn til å forsøke å rasjonalisere mobbing på bakgrunn av egenskaper ved ofrene, for det er irrelevant. 

Anonymkode: 7d90c...168

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mitt poeng er at de finner noe uansett. Enten det er en skavank eller ikke. Problemet med svaret ditt (det første, for her skriver du jo nettopp det samme som jeg sa, at de finner noe uansett) var at du fikk det til å høres ut som det var pga skavankene det skjedde. Hos meg f.eks mobbet de meg fordi jeg var flink på skolen, fordi jeg kunne å lese, fordi jeg klarte å regne, dette er jo ingen skavank. De hadde funnet noe annet om det ikke var dette.

Og selv om det begynte der så går mobbing på mye mer enn "brilleslange, brilleslange", eller kommentarer om de nevnte skavankene du kom med. Det eskalerer og det handler ikke lenger om "grunnen" de fant, men bare et generelt behov? for å trykke noen andre ned og være slem. Jeg tenkte ikke på dette da jeg var barn, men i ettertid har jeg tenkt litt på hvor noen av de lærte å true med å drepe og si at jeg burde dø og slike ting. Dette er såpass drøye ting at det er vanskelig å forstå hvor et barn får dette fra. En tanke jeg fikk nå er at kanskje de barna som mobber burde få sjekket opp hvordan det er hjemme av barnevernet. Hvis tilfellet er at mobberne lærer fraser som "jeg dreper deg hvis ..." eller "du er ikke verdt noe" hjemmefra, så er det skadelig for dem også å ha det sånn, og foreldrene trenger rettleiing. Bare en tanke. 

Anonymkode: efa04...734

Det var derfor jeg skrev det i hermetegn fra begynnelsen av.

Anonymkode: 1f2f6...8ac

[Horten Market]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer på er hvorfor noen blir mobbet og ikke andre? Er det tilfeldig eller ligger det noe til grunn?

Det er tilfeldig, og det er en grunn. Som andre har vært inne på, det finnes alltid en grunn til å mobbe noen. Men dette er ikke den egentlige grunnen til at noen blir mobbet (av barn). En uheldig kommentar om hva som helst om en tilfeldig person, og andre barn kan henge seg på i frykt for å komme i uheldig fokus selv. Mer skal ikke til. Når den nye hakkekyllingen reagerer naturlig på det, blir lei seg og trekker seg unna, setter han eller hun seg enda mer utenfor og de andre får desto større grunn til å baksnakke og hakke. Ond sirkel.

Barn i denne situasjonen trenger fremfor alt å vite at "det er ikke noe galt med meg". Det er vondt å bli satt utenfor og mobbet, men så mye vondere når barnet tenker at de har rett, "jeg er dum og rar".

[Gjest Mass]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mobbing handler om de som mobber, ikke de som blir valgt som mobbeoffer.

Enig i at det handler om mobber, men de velger nok aldri noen som er sterke i selvhevdelse. Det er faktisk utrolig synd at de som trenger det minst, blir valgt, pga at noen personer må ta ut sine problemer mot noen.

[Horten Market]

Hvor gammel er gutten, rundt 8 år? Send ham på selvforsvarskurs, judo eller karate. Skal lite til å sette seg i respekt i den alderen. Og om han banker noen av mobberne, så gjør det ikke stor fysisk skade. Han har rett til å stå opp for seg selv, uansett hva hysteriske lærere sier. Lær ham selvrespekt og å stå opp for seg selv. Man kan ikke basere seg på at andre skal ordne opp.

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet på barneskolen på 80-tallet. I dag ville jeg nok fått merkelappen non-verbale læringsvansker eller kanskje høysensitiv. Jeg likte veldig godt å leke med barna i gaten der jeg vokste opp, men taklet ikke bråkete elever i klassen og ble derfor ekstra usikker og innesluttet. De bråkete barna tok det sikkert som om jeg hadde lyst til å leke med dem, og fikk da en grunn til å plage meg. Guttene gikk fysisk til verks, jentene vekslet mellom utfrysning og "bestevenn" (fortell meg alle hemmelighetene dine, jeg lover å ikke si det til noen..knis..lygekors på halsen)

Men også som mange sier over her, så går det nok mye på mobberen også og kan derfor være tilfeldig at noen blir ertet. Om gutten viser at han blir lei seg, er det ekstra kjekt for mobberne å plage. 

Jeg lærte i alle fall fort at tårer ble en ekstra trigger, og hadde etter hvert steinansikt fra 0830 til 1430 hver skoledag. 

Ønsker dere masse lykke til. Om gutten har en hobby eller aktivitet han ønsker å drive med, kan dette gjerne hjelpe på selvfølelsen. 

Anonymkode: f067c...a23

[AnonymBruker]

Dette må tas med skolen og dere må kreve tiltak. Det er nedfelt i lov at det skal være nulltoleranse for mobbing i norsk skole. Dette må kveles i begynnelsen. Føler dere skolen gjør nok eller tar dere nok på alvor? Dersom dere ikke føler dere tatt på alvor kan du melde saken til fylkesmannen som da vil gripe inn og kreve reaksjon fra skolen. Dette gjøres enkelt via nett. 

Skolen får ikke gjort alt, dere foreldre og steforeldre må også stå på. Kan dere invitere noen hjem på besøk? Leker han med noen fra klassen på fritiden? Styrk vennskapsbåndene med de andre ungene OG foreldrene. 

Populære klær/leker kan også hjelpe. Jeg har en andreklassing som sliter litt sosialt (ikke mobbing), så jeg bruker å sende med ham de kuleste lekene på skolen (de får ha med leker en dag i uken på SFO). Da er det mange som vil leke. Kanskje ikke pedagogisk riktig, men det funker. 

Til sist vil jeg si at jeg har vært en mobber selv, dog i eldre alder enn dette. Og med hånden på hjertet kan jeg si at det var absolutt ikke noe galt med de barna som ble "utvalgt". Det var helt tilfeldig. 

Anonymkode: d01fa...e7f

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet helt fra barneskolen frem til videregående.

På barneskolen var det fordi jeg var for tynn, og etterhvert fordi en mye eldre mongoloid gutt kysset og løp etter meg i friminuttene og etter skolen, senere ble jeg også mobbet for å være hun nye i klassen. På ungdomsskolen var jeg både for tynn og for lang, men uansett hva jeg spiste var det feil, og i tillegg var jeg ikke norsk nok, siden faren min er italiensk og jeg er nord-norsk. Var også noe sosialt rar. Og så var jeg glad i dyr, så det var visst morsomt å drepe/plage dyr foran meg for da ble jeg hissig. Hadde heller ikke penger nok til merkeklær og den slags. På videregående var jeg fortsatt for tynn og halvt italiensk, men nå var jeg også ekstremt innesluttet. Gav opp dette tullet med å prøve å få venner og sluttet helt å prøve å stå opp for meg selv. Sluttet helt å regare. Etterhvert ga de seg. De snakket nok fortsatt bak ryggen, men det gjør da folk uansett.

I bunn og grunn velger de stakkars mobberene folk som er annerledes på noen som helst måte, men bare noen av dem. Jo flere som gjenger seg opp mot en person, jo "morsommere" er det.

Du får lære ungen at slik er livet. Han må ikke hisse seg opp eller bli lei seg, og prøv å la ham forstå at det ikke er noe galt med han. Ikke press han til å være sosial og Ikke si at det er synd i mobberene. La han heller finne ut av det senere. Jeg husker jeg hatet så synnsikt alt dette synd i han og synd i henne. Hva med meg liksom? Jeg følte på den tiden at man skulle ha mer sympati for mobberene enn ofrene. Forstod ikke helt logikken bak det.

Anonymkode: dcd57...7d2