Omsorgen stebarn får

[Hermine3011]

Har etter å ha lest mange innlegg her inne bestemt meg for å skrive et eget innlegg.

Synes det er utrolig mange foreldre her "inne" som tilskriver stebarna sine negative karakteristika. Mens egne barn er bare snille, gode, veloppdragne og positive.

Etter å ha lest alle innleggene, gjør det meg skremt. Er sjeleglad jeg ikke er mann og har slike stemødre til barna mine. (Det kan godt hende stefedre er like ille, men de skriver ikke slike innlegg her). 

Lurer i den sammenheng på:

- vet pappaen at kjæresten føler slik for barna hans som det uttrykkes her? I såfall setter jeg spørsmålstegn ved hvorfor de (faren) fortsetter forholdet. Eller spiller stemødrene et dobbeltspill og later som de liker barnet? Og er det bare barnet som merker at det ikke er likt, for deretter å reagere med negativ atferd og får all kjeften- uten at noen forstår det?

- har de stemødrene det er snakk om tatt stilling til om de fortjener å være en stemor? En stemor bør være en ekstra og god voksen i barnets liv. Et liv som allerede har følt på kroppen hva en skilsmisse er og i tillegg må bli kjent med og vant til nye voksne kjærester og barna deres? Hvorfor  synes det som om det er nærmest en umulig oppgave?

- fortjener barna en slik "omsorgsperson" rundt seg 24/7? Hva gjør det med et barn og dets oppvekst? 

- hva gjør det med egne barn og deres holdning til verden? (For JO DA, de merker at mamma ikke liker stesøsken!). Lager man selektive barn som ser seg selv som universet? Vil man ikke heller ha fleksible barn som lærer å dele, konfliktløse og megle? Barn lærer av foreldrene sine- ved å SE på det de gjør. Om mors holdning skinner igjennom (igjen: JO DA, det gjør den), ser biologisk barn dette. På sett og vis legitimerer det at "englebarnet" kan ture fram ovenfor stebarnet.. bare se på stesøsknene til askepott.

Familiesystemet er som en paraply; det begynner på toppen og renner nedover. 

 

Endret 20. september 2017 av Hermine3011

[AnonymBruker]

For å være ærlig blir jeg ofte mest oppgitt over far i de trådene. En gjenganger er at far ikke tar tak i oppdragelsen av barnet også utvikler disse problemene seg. Men det som er dumt er at stemødrene også begynner å mislike barnet pga dette istedenfor å innse at det er far som ikke klarer å oppdra barnet.

Anonymkode: 1e7e9...c03

[AnonymBruker]

Trist, bare trist. Men også forståelig, her holdt stebarnet og faren å rive hele familien i stykker. Har ikke tilgitt sambo for det enda, at han nesten ødela familien vår.

Anonymkode: 04ec8...87c

[AnonymBruker]

jeg syns det er kjempe trist å lese slike innlegg.. Jeg er selv stemor og kan ikke se for meg livet uten mitt fantastiske bonusbarn som jeg elsker.

Anonymkode: 61902...0fe

[AnonymBruker]

Synes også det som oftes er tafatte fedre som er hovedproblemet.

Anonymkode: 4de16...3a7

[AnonymBruker]

Er enig med en over her. Jeg tror mange ikke er klar over hvor viktig far er i denne situasjonen. En stemor får ikke være med i oppdragelsen på samme måte som han og som hun kan med egne barn. Hun er avhengig at far tar ansvar og oppdrar barna, og fremfor alt lærer dem å respektere stemor. 
Ting blir fort vanskelig når man skal være avhengig av at andre tar ansvar og man selv bare får lov til å bo i huset og gjøre daglige ting.
Det er faktisk ikke bare stemor som skal respektere og stille opp for stebarna, det skal gå begge veier. Og der er far veldig viktig. Han må være bindeleddet her til ungene og stemor selv finner sin plass i den nye familien.
Det er alt for mange slappe ferde der ute.

Den mest vellykkede dine og mine familier jeg har sett var et vennepar av meg. Når far traff stemor og de etterhvert valgte å flytte sammen sa far til ungene sine.

Dere skal respektere og høre på stemor hvis ikke får dere med meg å gjøre. Jeg elsker henne og jeg elsker dere, blir det problemer så ta det ut på meg, jeg kjenner dere og kan takle dere. 

Han forlangte rett og slett at de oppførte seg rundt stemor. 

Han krevde det samme av henne.

Det tok ikke lange tiden før alle fant sin plass, fordi far tok dem alle på alvor og tok ansvar i situasjonen. I dag elsker barna sin stemor og hun dem.

Det nytter ikke å være stemor i et hjem med en slapp far som kun ser på stemor som en hushjelp og en barnepike på dagtid og elskerinne på kvelden. Hun skal ta del i alt det kjipe som å vaske gulv og lage mat til ungene, men hun får ikke lov til å mene noe om oppdragelse eller hvordan de behandler henne.

Det må gå begge veier, altså stemor må behandle ungene pent, og ungene må behandle stemor pent, og far er den som har et nært forhold til de begge, det er en selvfølge at han da også må være bindeleddet.
 

Anonymkode: 08e6f...6e3

[AnonymBruker]

Problemet er fedre som ikke tar tak, men lar alt med barna skure og gå.

Anonymkode: 0872f...9a9

[Biloba]

Jeg reagerer også oftere på fedrene enn stemødrene. Han som er forelder og fellespunktet har et hovedansvar for å hjelpe barna til å trives med ny familie, gi barna et minimum av oppdragelse, veilede kjæresten sin til å tilnærme seg barna på en god måte, og ha øynene åpne for om stemor overhode egner seg til å bo med andres barn.

Når far ikke er velfungerende i sine roller som far, samboer og i forhold til barnas mor, kan alle parter skli ut. 

Det er få tråder om flinke fedre med håpløse partnere som stemødre til barna sine, men det flommer over av stemødre som blir overbelastet, utnyttet, overkjørt, oversett, neglisjert, ikke hørt, ikke får ha noen normal innflytelse i familien, nedprioriterte fellesbarn, er eneste som prøver å oppdra osv.

 

[EvaLena]

Dere som snakker om tafatte fedre, hvem skriver om disse tafatte fedrene da? Jo, disse stemødrene.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Biloba skrev:

Jeg reagerer også oftere på fedrene enn stemødrene. Han som er forelder og fellespunktet har et hovedansvar for å hjelpe barna til å trives med ny familie, gi barna et minimum av oppdragelse, veilede kjæresten sin til å tilnærme seg barna på en god måte, og ha øynene åpne for om stemor overhode egner seg til å bo med andres barn.

Når far ikke er velfungerende i sine roller som far, samboer og i forhold til barnas mor, kan alle parter skli ut. 

Det er få tråder om flinke fedre med håpløse partnere som stemødre til barna sine, men det flommer over av stemødre som blir overbelastet, utnyttet, overkjørt, oversett, neglisjert, ikke hørt, ikke får ha noen normal innflytelse i familien, nedprioriterte fellesbarn, er eneste som prøver å oppdra osv.

 

Jeg synes svarene i denne tråden er veldig bra. Dette med far sin rolle kommer alt for sjelden frem. Bak veldig mange frustrerte stemødre er det en unnvikende og tafatt mann og far.

Men veldig sjelden er det fedrene det blir snakket om, det er nesten alltid stemødrene som får gjennomgå.

Anonymkode: 08e6f...6e3

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å svare direkte på diskusjonen, men er i en litt slik kinki situasjon sett fra den andre siden, og driver å vrir hodet på hvordan jeg skal angripe situasjonen. Jeg har et barn på 14 år, ja barnet er krevende og kan være en håndfull til tider, men det er jeg som mor som har fått alt, har jobbet opp imot Bupp blant annet, men da hele tiden blitt motarbeidet av far (og stemor) som ikke klarer å se problemet, da h#n der er så fin og flott. Selvfølgelig kan de si det, de som ikke har tatt del i hverdagen i hele oppvekst... Stemor har ansikt til ansikt fortalt meg hvor flott barnet oppfører seg. For nå i ettertid kommer det frem hvor mye h#n har blitt slengt dritt til og kritisert av stemor vedr. personlighet og væremåte.

Pga bl.a avstand, har samværet vært 1 til 2 helger i måneden. Jeg har alltid vært fleksibel og åpen for at det er bare å hente når det passer, tilbudt bytte av helg, mer i ferier ol. Men lite interesse... Først nå begynner jeg å se litt av tegningen, hvorfor far er så fraværende.. Mitt barn har nå som h#n har blitt større begynt å fortelle ting, om hvordan stemor er, gjerne så far ikke ser det, eller vil se det, h#n blir tiltalt som gjest av stemor, derfor er rommet alltid okkupert av annet, blir de få gangene h#n er der alltid satt i arbeid, de gjør aldri noe med h#n, ikke far alene heller.  Deres felles barn drar på turer alene med mor (altså mitt barns stemor) når h#n f.eks. kommer på sommerferie, far og mitt barn blir da værende igjen hjemme.. Det er skremmende stor forskjellsbehandling mellom mitt barn og  stesøsken der. H#n blir aldri inkludert i noe, stemor snakker dritt om meg slik at mitt barn hører det. Mitt barn har ikke så stort ønske å reise ditt lengre, men får dårlig samvittighet ovenfor far, en far som selv ikke involverer seg i livet til barnet sitt..  

Dette her var bare helt i grove trekk.. men slik jeg oppfatter situasjonen her er det stemor som kontrollerer en dott av en far som ikke tørr å si imot/konfrontere stemor. Som eksempel har jeg et par ganger spurt om å spleise på dyrt utstyr (da det i privat avtale blir betalt lite barnebidrag) har stort sett fått svaret Ja, men at jeg ikke må si noe til vårt barn at far har bidrat i tilfelle stemor får snusen i det.

Jeg har tidligere konfrontert far med at vårt barn har vært trist og såret for at h#n blir ekskludert det medførte en evighet med krangel og barnet som da var endel yngre fikk også høre det...  

Sitter nå med følelsen på bakgrunn av hva mitt barn utrykker er at stemor har blitt enda verre.. Barnet er nå såpass stort, at jeg har bedt om at h@n i utgangspunktet kan starte med å informere far selv, hvorfor h#n ikke ønsker å komme på besøk (ja besøk) stort mer, og fortelle den reelle årsaken, og at jeg kan steppe inn hvis det eskaleres.. Synes dette er vanskelig! Kan heller ikke nekte/hindre barnet i å reise når h#n er såpass stor, kan bare prøve å gi råd, anbefalinger og fortelle gjentatte ganger at h#n må tenke på seg selv og ikke samvittigheten ovenfor far (tidligere når jeg ikke har vist hvor ille det var, har jeg alltid oppfordret til at barnet skal reise på samværr selvom det egentlig ikke vil).

Jeg tror at slike ting ofte (ikke alltid) er at stemor ser stebarnet som en trussel, sjalusi osv, og far lukker øynene for å slippe unna konfrontasjoner med stemor, tror mange fedre (igjen her, ikke alle!) Setter en nye kjæreste/kone foran eget barn.. Veldig trist!  Det er ihvertfall slik jeg oppfatter situasjonen vi er i.

Anonymkode: 4690b...6bc

[AnonymBruker]

1 time siden, Hermine3011 skrev:

- vet pappaen at kjæresten føler slik for barna hans som det uttrykkes her? I såfall setter jeg spørsmålstegn ved hvorfor de (faren) fortsetter forholdet. Eller spiller stemødrene et dobbeltspill og later som de liker barnet? Og er det bare barnet som merker at det ikke er likt, for deretter å reagere med negativ atferd og får all kjeften- uten at noen forstår det?

 

De vet det nok, men de vil ikke innrømme det for seg selv engang. Det er jo så deilig å ha noen som tar seg av alt det kjedelige med barn og hjem, og som stiller opp på soverommet. Og det viktigste er jo at en selv har det bra, ikke hvorvidt (egne) barn har det bra eller ei. Den samme holdningen er det forøvrig også en del kvinner som har. De klarer ikke lære seg å trives i eget selskap, og liker å ha en mann i hus for det gir høyere sosial status enn å være enslig. 

Anonymkode: 20fad...ab1