Gå til innhold

Å gå selv til skolen. Alder.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har ei jente på 7 år (2.klasse) som gjerne vil gå selv til skolen. Det er ca 1 km å gå, en del trafikk, to veier å krysse. Hun kan gå sammen med ei venninne og jeg tror de er ganske forsiktige. Hun kan klokka, så jeg tror hun vil klare å holde tiden. Allikevel er jeg så engstelig for å slippe henne: Hva om de tøyser og bare løper ut i veien foran en buss uten å tenke seg om? Hva om de setter seg inn i en fremmed bil? Vi har snakket mye om det siste der, men jeg vet jo at hun (som alle andre) kan la seg lokke...Men hvor stor er den sannsynligheten liksom? Det er jo mange barn og foreldre langs veien de går på morgenen, så jeg tror jo det er ganske trygt. Skrekken er jo at det skal skje henne noe og så oppdager jeg det ikke før jeg skal hente henne på ettermiddagen...Jeg heller egentlig mot å la henne gå selv, men mannen min er egentlig enda mer restriktiv enn meg. Når begynte ditt barn å gå til skolen selv?

Anonymkode: f6cb1...0b8

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette må du jo bare føle på selv, hvis du har mulighet til å følge så hvorfor ikke gjøre det 1 år til.  Da er hun jo sikrere. Her er skoleveien 300 m ca, og ikke noe biler.  Går med venner. Min går i 1 klasse, har fulgt til Nå, men siden alle andre går selv så vil min også. Det får hun lov til  nå. Men som sagt det er en helt annen skolevei da. Jeg hadde fulgt hvis jeg var deg ☺  Men jeg er hønemor. Hva med å gå et stykke etter de i noen uker? Så du ser hva de driver med   

Anonymkode: a4953...a78

Skrevet

Sønnen min har gått selv siden han begynte i første klasse, da var han akkurat fylt 6. Skoleveien her er bare 500 meter, men han må krysse veien to ganger. Vi hadde selvsagt øvd masse på det på forhånd og snakket om både trafikk og å bli med fremmede og sånt.

De første gangene fulgte jeg med i vinduet og sendte med ham mobilklokke så han kunne gi beskjed når han var fremme, men sluttet med begge deler da jeg erfarte at det gikk helt fint. :)

Anonymkode: f917d...aa3

Skrevet

For øvrig var jeg mer nervøs om han skulle gå sammen med noen enn alene. Når han går alene har han fullt fokus på å gå dit han skal og passe seg for trafikken, er man flere tenker jeg at det er lettere å glemme seg og kanskje løpe over veien for å holde følge med noen som ikke er like forsiktig. Men har observert at han heller sier fra til de som er uforsiktige enn å gjøre det samme selv. :)

Anonymkode: f917d...aa3

  • Liker 5
Skrevet

Her hvor vi bor så kjører de som svin og driter i å stoppe for barna så jeg kommer iallfall til å følge barnet mitt frem til 2.klasse. Ikke fordi jeg ikke tror han klarer seg, men de kjører som sagt som idioter her og jeg kommer ikke til å klare å slappe av hvis han skal gå alene.

  • Liker 2
Skrevet

Min på 6,5 kunne gått selv nå. Hun må krysse veiene utenfor hjemme, 50-sone. Gå langs veien et par-tre hundre meter, inn på gangvei og fortau opp en bakke og så rundt skolens parkeringsplass. Jeg ser henne fra innkjørselen til hun kommer til parkeringsplassen. Men hun er så trøtt og treg om morgenen at det som regel blir i hui og hast å akkurat rekke skolen med bil foreløpig 😂 (Jada, vi jobber med rutiner og det er fremgang, men hun er ikke av de enkleste.)

Anonymkode: 99ebf...e92

Skrevet

Vi gikk over 2 km fra vi var syv år. Hadde følge de første ukene fra en foreldre, og så gikk vi alene. Alle overlevde, ingen ble skadet og ingen kidnappet. 

Det er veldig sjeldent at barn kidnappes av fremmede. Større sannsynlighet for at et familiemedlem gjør de noe. Ja, man skal snakke med de om det, men ikke styre livet deres ut fra det. 

Anonymkode: 71233...a09

Skrevet

Tusen takk for svar! Jeg er igrunnen ikke mest redd for trafikken. Har gått sammen med dem ei ukes tid nå, og opplever at de er veldig oppmerksomme. Er mest redd for at hun skal bli lokket inn i en bil etc. Mange i klassen hennes går selv nå og vi kommer jo før eller siden til å havne i en situasjon hvor hun skal være med noen hjem og hvor venninna er vant til å gå selv. Da kan vi jo vanskelig troppe opp og overstyre andre foreldre ved å hente dem. Ønsker ikke å være den som overbeskytter og gjør henne mer engstelig enn nødvendig, men strever med valget mellom fornuft og følelser her..

Anonymkode: f6cb1...0b8

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min på 6,5 kunne gått selv nå. Hun må krysse veiene utenfor hjemme, 50-sone. Gå langs veien et par-tre hundre meter, inn på gangvei og fortau opp en bakke og så rundt skolens parkeringsplass. Jeg ser henne fra innkjørselen til hun kommer til parkeringsplassen. Men hun er så trøtt og treg om morgenen at det som regel blir i hui og hast å akkurat rekke skolen med bil foreløpig 😂 (Jada, vi jobber med rutiner og det er fremgang, men hun er ikke av de enkleste.)

Anonymkode: 99ebf...e92

Med andre ord er du av de foreldrene som helt unødvendig bidrar til at andre unger før en mer utrygg skolevei. Gratulerer.

Anonymkode: 4884f...f75

  • Liker 3
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med andre ord er du av de foreldrene som helt unødvendig bidrar til at andre unger før en mer utrygg skolevei. Gratulerer.

Anonymkode: 4884f...f75

Det går an å kjøre trygt og aktpågivende selv om man løper ut i bilen og løper fra bilen og inn 😉

Anonymkode: 99ebf...e92

  • Liker 1
Skrevet

Det finnes jo ingen fasit på dette, for det kommer jo helt an på skoleveien. Mine barn går 1 km til skolen. Det er gang/sykkelsti hele veien, og de må krysse veien én gang. Der er det veldig oversiktlig for både bilister og gående. Mine barn har gått alene siden 1.klasse, fulgte dem de første ukene og så gikk de alene etterpå. De går jo utrolig seint, men....

Dette med å bli lokket inn i en bil, må man som forelder etter hvert lære seg til å ikke tenke på. Man kan ikke beskytte barna fra omverden for alltid. Man må selvfølgelig prate om dette med barna, men vi kan ikke la frykten vår redusere friheten og det sosiale livet til barna.

  • Liker 1
Skrevet

Her vi bor er det vanligste at barna går alene fra 2. klasse. For oss er det ca 800 m til skolen. Må krysse én ganske trafikkert vei, men der er det lyskryss. Må krysse to andre, mindre trafikkerte veier med vanlig gangfelt. Mitt inntrykk er at barna i emne alderen er flinke til å følge med når de skal over veien, det er faktisk verre med eldre barn som hører på musikk og går i sin egen verden.

Her vi bor er det også slik at skolen skal gi beskjed dersom barna ikke kommer til skolestart, og de ikke har fått beskjed om at barnet er sykt. Trodde det var sånn alle steder? Håper jo aldri å komme i den situasjonen, men skal hindre at barn evt forsvinner og at det tar mange timer før noen oppdager det.

Når det gjelder å sette seg inn i noen fremmede sin bil, så er dette det som ofte kalles "alien risk", altså veldig liten sannsynlighet med med potensielt dramatiske konsekvenser. Her er nok det viktigste å snakke om det, som andre potensielt farlige situasjoner. Jeg har sagt til 2. klassingen at det finnes voksne som ikke er snille med barn, selv om de aller fleste er det. Dette betyr at hun ikke skal sette seg inn i en bil med noen hun ikke kjenner, bli med bak et hus/inn i skogen etc med noen hun ikke kjenner, bli med hjem til noen hun ikke kjenner osv. Så har vi snakket om at det jo finnes unntak, f.eks at onkelen til bestevenninna henter de på fotballkampen istedenfor at pappaen gjør det. Det er selvfølgelig greit, men er hun i det minste tvil om noe er greit eller ikke, så skal hun holde seg unna. Og så har vi generelt snakket om det at voksne normalt ikke spør barn om hjelp. F.eks er det ikke normalt om en mann spør om hjelp til å plukke opp noe som har falt på gulvet i bilen. Det er heller ikke normalt at ukjente voksne gir gaver, penger eller godteri til barn, og heller ikke at de tar bilder eller filmer barn de ikke kjenner. I sånne tilfeller skal hun holde seg unna, og skulle det oppstå ubehagelige/skumle situasjoner er det best å løpe vekk og evt rope/skrike. Men dersom det er hun som trenger hjelp, f.eks kommet bort fra oss voksne på bytur, så kan hun henvende seg til en voksen og be om hjelp. Jeg vil jo ikke at hun skal være redd for voksne, og det er viktig å si at de aller aller fleste er hyggelige. Men samtidig lære dem å kjenne igjen situasjoner som ikke er som de skal. Dette har ikke bare med å gå til/fra skolen å gjøre, men veldig generelt.

Anonymkode: 93051...945

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...