Hvordan vet man om man er forelsket, betatt eller forelsket i forelskelsen?

[AnonymBruker]

"Du er forelsket i en iklusjon om deg og han", "du kan ikke forelsket, tror du heller bare er betatt". "Du kan ikke elske en du ikke har tilbragt mer tid med". Dette er svar jeg ser går igjen her noen ganger. De gir meg bare ingen mening. Betyr en person mye for deg og er i tankene dine nesten hele tiden så er du vel forelsket? Hvis du var forelsket i forelskelsen så ville du vel fantasert om flere? 

Mulig det er sant som det har vlitt svart, men det gir meg bare ikke mening. Er jeg den eneste eller?

Anonymkode: 77e23...6dc

[Virrevirrevapp]

forelsket i forelskelsen betyr at den gir seg når hverdagen kommer. Typisk for folk som har mange korte forhold.

Endret 19. september 2017 av Virrevirrevapp

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Virrevirrevapp skrev:

forelsket i forelskelsen betyr at den gir seg når hverdagen kommer. Typisk for folk som har mange korte forhold.

Men hva er du om du har tenkt på en person over lengre tid?

Anonymkode: 77e23...6dc

[Virrevirrevapp]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva er du om du har tenkt på en person over lengre tid?

Anonymkode: 77e23...6dc

Hverdagen kommer først etter at man har vært sammen en stund.

Og man vet ikke på forhånd hvordan man vil reagere på det.

Så folk som sier at noen som har følelser for noen de nylig har truffet er bare betatt, eller forelsket i forelskelsen, vel, det vil jo vise seg, da  

[AnonymBruker]

Du kan uansett ikke elske eller vite om du er oppriktig glad i en person før dere har være sammen et par år, og forelsketfølelsen er borte. Inntil da, er det ingen en forelskelse og betatthet. Det er lett å la seg rive med, og det er lett å ville tro at man har funnet den rette, fordi han eller hun i begynnelsen virker perfekt, og feilfri. 

Anonymkode: d0356...cb6

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å være forelsket og det å elske. 

Om man er forelsket i forelskelsen eller forelsket i personen? 

Jeg vil vel si at om man holder fast i en forelskelse i noen som ikke er interessert, så er man forelsket i forelskelsen.  

Og hvis man er en type person som har mange korte, gjerne intensive forhold der man plutselig en dag SER den andre personen og lurer på "hvem er du?" og gjør det slutt. 

Snakker dere om ordentlige ting, har dere gode samtaler som gir deg noe? Eller driver dere bare og kliner, har sex og fjoller? Vet du egentlig hvem du er sammen med?

Anonymkode: 15b8f...faf

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er forskjell på å være forelsket og det å elske. 

Om man er forelsket i forelskelsen eller forelsket i personen? 

Jeg vil vel si at om man holder fast i en forelskelse i noen som ikke er interessert, så er man forelsket i forelskelsen.  

Og hvis man er en type person som har mange korte, gjerne intensive forhold der man plutselig en dag SER den andre personen og lurer på "hvem er du?" og gjør det slutt. 

Snakker dere om ordentlige ting, har dere gode samtaler som gir deg noe? Eller driver dere bare og kliner, har sex og fjoller? Vet du egentlig hvem du er sammen med?

Anonymkode: 15b8f...faf

Jeg traff ham tilfeldig. Jeg begynte å føle noe ganske fort. Men jeg kjenner ham ikke godt slik sett. Vi har Tekstet en del. Jeg må bare se flere ganger på bilder av han fordi han er den fineste mannen jeg vet. Og jeg tenker jo på han hele tiden. Han er spesiell ifht andre menn og det gjør vondt å savne han. 

Anonymkode: 77e23...6dc

[AnonymBruker]

Jeg er "forelsket"i en kar, jeg er godt med en annen da. Vi har hatt gode samtaler og kjent hverandre i flere år, han ser meg og forstår meg, vi har mye til felles og trives i hverandres selskap. Jeg prøver å la det "passere" fordi  jeg elsker mannen min og det er vanskelig å bryte A4 livet. Han jeg er forelsket i er alkoholiker og ganske stygg, eller jeg synes han var stygg helt til jeg ble forelska.men hodet er fucka og nå venter jeg bare på at det skal gå over. 

Anonymkode: 473b0...244

[Gjest noe tilfeldig]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan uansett ikke elske eller vite om du er oppriktig glad i en person før dere har være sammen et par år, og forelsketfølelsen er borte. Inntil da, er det ingen en forelskelse og betatthet. Det er lett å la seg rive med, og det er lett å ville tro at man har funnet den rette, fordi han eller hun i begynnelsen virker perfekt, og feilfri. 

Anonymkode: d0356...cb6

Det er mange ulike måter å elske på, det er en seksuell måte, en kjærlig og en platonisk. Jeg tror det faktisk var noen her som linket til en teori med et "skjema" til dette (synd jeg ikke husker hva den teorien het..) 

man kan elske noen fra første stund; eksempelvis barnet sitt.

Jeg personlig tror også at man kan elske et fremmed menneske på en kjærlig/seksuell måte, fra første stund.

Det kan startet med en intens forelskelse ("eksplosjon av følelser") - men det er fortsatt så mye kjærlighet der at det går over til å elske, når følelsene roer seg.

Noen kan også være platonisk forelsket (også noe kvinneguiden har lært meg) dette var en teori jeg kunne identifisere meg mye med; hvor man tenker ekstremt mye på en annen person, vil være i nærheten av vedkommende, savner hen, har litt sommerfugler i magen når man tenker på personen, uten at det nødvendigvis er seksuelt. 

Jeg tror også man kan være forelsket i forelskelsen, med samme person. Man kan elske det å være forelsket, og spesielt forhold med dype daler og høye topper vil trigge en slik forelsket i forelskelsens- rus følelse, så det er ikke nødvendigvis forbeholdt kun de som "hopper fra forhold til forhold", som noen andre i tråden hevdet..

Jo eldre jeg blir, jo flere mennesker jeg møter og mer jeg lærer ser jeg at det er så utallige mange måter å elske på. Det man ikke skal gjøre er å avfeie andres følelser med at "det der er bare en illusjon" eller "du kan ikke være forelsket, du er bare betatt". Det vet ikke andre, fordi hva en person virkelig føler er et eget, indre univers, ikke noe utenforstående kan definere for en.. 

Endret 20. september 2017 av noe tilfeldig

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Det er mange ulike måter å elske på, det er en seksuell måte, en kjærlig og en platonisk. Jeg tror det faktisk var noen her som linket til en teori med et "skjema" til dette (synd jeg ikke husker hva den teorien het..) 

man kan elske noen fra første stund; eksempelvis barnet sitt.

Jeg personlig tror også at man kan elske et fremmed menneske på en kjærlig/seksuell måte, fra første stund.

Det kan startet med en intens forelskelse ("eksplosjon av følelser") - men det er fortsatt så mye kjærlighet der at det går over til å elske, når følelsene roer seg.

Noen kan også være platonisk forelsket (også noe kvinneguiden har lært meg) dette var en teori jeg kunne identifisere meg mye med; hvor man tenker ekstremt mye på en annen person, vil være i nærheten av vedkommende, savner hen, har litt sommerfugler i magen når man tenker på personen, uten at det nødvendigvis er seksuelt. 

Jeg tror også man kan være forelsket i forelskelsen, med samme person. Man kan elske det å være forelsket, og spesielt forhold med dype daler og høye topper vil trigge en slik forelsket i forelskelsens- rus følelse, så det er ikke nødvendigvis forbeholdt kun de som "hopper fra forhold til forhold", som noen andre i tråden hevdet..

Jo eldre jeg blir, jo flere mennesker jeg møter og mer jeg lærer ser jeg at det er så utallige mange måter å elske på. Det man ikke skal gjøre er å avfeie andres følelser med at "det der er bare en illusjon" eller "du kan ikke være forelsket, du er bare betatt". Det vet ikke andre, fordi hva en person virkelig føler er et eget, indre univers, ikke noe utenforstående kan definere for en.. 

Jeg kommer nok nærmest Platonsk. Men det er jo litt seksualitet med da, for jeg vil jo ha sex med ham. Det er bare at det er noe i veien for at vi er sammen. Jeg angrer på at jeg ikke var mer impulsiv kanskje byr sjansen seg igjen..... 

Men jeg føler en kjemi. 

Anonymkode: 77e23...6dc

[BerntHulken]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Du er forelsket i en iklusjon om deg og han", "du kan ikke forelsket, tror du heller bare er betatt". "Du kan ikke elske en du ikke har tilbragt mer tid med". Dette er svar jeg ser går igjen her noen ganger. De gir meg bare ingen mening. Betyr en person mye for deg og er i tankene dine nesten hele tiden så er du vel forelsket? Hvis du var forelsket i forelskelsen så ville du vel fantasert om flere? 

Mulig det er sant som det har vlitt svart, men det gir meg bare ikke mening. Er jeg den eneste eller?

Anonymkode: 77e23...6dc

Det er noe særegent ved det å være forelska. Er man forelska, vet man det. Man kjenner det i kropp og sjel.

[AnonymBruker]

Nei hvis du knapt kjenner personen så er du jo mer forelsket i tanken på hvordan han er. 
Man kan bli avstandsforelsket i noens utseende men det pleier å forandre seg når man har tilbragt mye tid sammen. 
Betatthet kan man bli i både folk man kjenner og ikke kjenner men pleier å gå over etter kort tid. 
 

Anonymkode: 17f12...252

[CamillaCollett]

Jeg har aldri vært i tvil når jeg har vært forelsket. For meg er det en følelse som grenser til besettelse, jeg tenker på personen dag og natt, og alt jeg vil er å være med ham. Det meste annet blir uviktig i forhold til det.

Betatthet er noe annet. Og forelskelse i forelskelsen må vel være å henge fast i følelsen, ikke i personen? Jeg har ikke opplevd det, tror jeg.

Så går forelskelsen over etter hvert, og selv om forelskelse er fantastisk er det også noe bra med at den ikke alltid er der. Det er slitsomt å være så besatt, og fint å komme tilbake til en slags normaltilstand igjen. Er man heldig har da forelskelsen gått over i kjærlighet, som er en veldig fin følelse, men roligere og tryggere.

[Mamina]

Betatt vil vel si å være sjarmert av en persons egenskaper på en avslappet, litt uforpliktende måte.
Forelskelse er vel når du er blind for den andres feil og mangler. Du er "høy" på forelskelseshormoner og svever feberhett avgårde på en sky. Du er egentlig litt gal og kan gjøre dumme ting, som f.eks 'stalking'
Du kan bli hekta på den tilstanden akkurat som på sukker eller "hardere stoffer"...
Kjærlighet er når du har kommet deg ned på jorda igjen og ser den andres feil og mangler, men velger å godta de eller å overse dem fordi du vil ha den personen i livet ditt uansett og er fast bestemt på å gå veien videre med h*n Eller du kan til og med, av kjærlighet, la den andre gå videre i sitt liv fordi den andres ønsker og behov går foran dine egne (som f.eks ved kjærlighet til egne barn) og det gjør den andre lykkelig.

Endret 20. september 2017 av Mamina

[s0la]

9 hours ago, Mamina said:

Betatt vil vel si å være sjarmert av en persons egenskaper på en avslappet, litt uforpliktende måte.
Forelskelse er vel når du er blind for den andres feil og mangler. Du er "høy" på forelskelseshormoner og svever feberhett avgårde på en sky. Du er egentlig litt gal og kan gjøre dumme ting, som f.eks 'stalking'
Du kan bli hekta på den tilstanden akkurat som på sukker eller "hardere stoffer"...
Kjærlighet er når du har kommet deg ned på jorda igjen og ser den andres feil og mangler, men velger å godta de eller å overse dem fordi du vil ha den personen i livet ditt uansett og er fast bestemt på å gå veien videre med h*n Eller du kan til og med, av kjærlighet, la den andre gå videre i sitt liv fordi den andres ønsker og behov går foran dine egne (som f.eks ved kjærlighet til egne barn) og det gjør den andre lykkelig.

Sånn tenker jeg om det også! 

Med eksen ble jeg forelska etter noen måneder fra vi møttes. og da det roet seg så jeg baare feil og alle "feilene" irriterte meg grønn. Jeg så hvem han var og jeg klarte ikke elske han. Så det lå ikke dypt, selv etter fem år.

Med min nye kjæreste ble jeg forelska etter første møte. Noe enormt. Ikke på samme måte som mine tidligere forelskelser, men lik. Faktisk mer avslappet. Ikke på en dårlig måte da. Følte jeg kunne si at jeg elsket han allerede etter første måned sammen (har ikke sagt det enda..). Føltes dypere, mer meningsfult. Vi har flyttet sammen nå og det er ikke som sist. Jeg liker faktisk å bo med han! Stortrives. Kunne ikke sett for meg noe annet nå.

Han har sine negative sider og som alle mennesker har, men de har jeg akseptert. Klarer å se forbi det, for han er sånn som han er pga det. 

Jeg klarer i alle fall kjenne forskjell på om jeg bare er betatt, er forelska eller elsker noen. Det er stor forskjell, for meg. Eksen elsket jeg ikke, for da ville jeg akseptert hans negative sider. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, s0la skrev:

Sånn tenker jeg om det også! 

Med eksen ble jeg forelska etter noen måneder fra vi møttes. og da det roet seg så jeg baare feil og alle "feilene" irriterte meg grønn. Jeg så hvem han var og jeg klarte ikke elske han. Så det lå ikke dypt, selv etter fem år.

Med min nye kjæreste ble jeg forelska etter første møte. Noe enormt. Ikke på samme måte som mine tidligere forelskelser, men lik. Faktisk mer avslappet. Ikke på en dårlig måte da. Følte jeg kunne si at jeg elsket han allerede etter første måned sammen (har ikke sagt det enda..). Føltes dypere, mer meningsfult. Vi har flyttet sammen nå og det er ikke som sist. Jeg liker faktisk å bo med han! Stortrives. Kunne ikke sett for meg noe annet nå.

Han har sine negative sider og som alle mennesker har, men de har jeg akseptert. Klarer å se forbi det, for han er sånn som han er pga det. 

Jeg klarer i alle fall kjenne forskjell på om jeg bare er betatt, er forelska eller elsker noen. Det er stor forskjell, for meg. Eksen elsket jeg ikke, for da ville jeg akseptert hans negative sider. 

Hvor lenge har du vært sammen med den nye kjæresten din da?

Anonymkode: d0356...cb6

[AnonymBruker]

9 timer siden, Mamina skrev:

Betatt vil vel si å være sjarmert av en persons egenskaper på en avslappet, litt uforpliktende måte.
Forelskelse er vel når du er blind for den andres feil og mangler. Du er "høy" på forelskelseshormoner og svever feberhett avgårde på en sky. Du er egentlig litt gal og kan gjøre dumme ting, som f.eks 'stalking'
Du kan bli hekta på den tilstanden akkurat som på sukker eller "hardere stoffer"...
Kjærlighet er når du har kommet deg ned på jorda igjen og ser den andres feil og mangler, men velger å godta de eller å overse dem fordi du vil ha den personen i livet ditt uansett og er fast bestemt på å gå veien videre med h*n Eller du kan til og med, av kjærlighet, la den andre gå videre i sitt liv fordi den andres ønsker og behov går foran dine egne (som f.eks ved kjærlighet til egne barn) og det gjør den andre lykkelig.

Helt enig! Veldig godt beskrevet!

Anonymkode: d0356...cb6