Bør jeg forlate han?

[AnonymBruker]

Dette har jeg spurt meg selv om hver eneste dag i flere mnd...

Vi er samboere og har et barn hver. Ingen felles barn. Vi bor i min bolig og han har sitt barn 40% Barna våre går godt i sammen og trives i hverandres selskap. Jeg har også et veldig godt forhold til sønnen hans.

Jeg er virkelig glad i denne mannen. Jeg var helt sikker på at an var den rette og at jeg ønsket å dele livet mitt med han.. jeg ønsker fortsatt der, men vet ikke om jeg orker. 

Han er på jobb til langt på kveld hver eneste dag. Han kommer svært sjelden hjem før gutten min har lagt seg. Dersom han skulle komme rett før leggetid er det såvidt han gidder og veksle noen ord med gutten som er såååå glad for å se han før han sender han i seng. Har har tar ingen ansvar for verken gutten min eller hus og hjem. Det er også jeg som betaler alt av faste utgifter og mat.

Samboeren min har di siste to årene vært under et enormt press uten at jeg skal gå noe videre inn på det ,så kan jeg si at han har hatt det og fortsatt har det vanskelig da det har skjedd endel vonde ting. Han har også store økonomiske problemer som han på sitt vis prøver og ordne opp i.

jeg vet bare ikke hvor lenge jeg orker og leve sånn. Jeg ønsker meg en familie, der stefar også er delaktig og tar ansvar. Jeg ønsker tid sammen og jeg ønsker at han bidrar økonomisk. Klart den som har mest betaler mest, men noe bør han bidra med?

han krever også at jeg er tilstede og delaktig når hans barn er hos oss. Selv om min sønn ikke hjemme. Dette er egentlig en selvfølge for meg også, men kjenner jeg mister mer og mer lysten til det når han stiller så lite opp for min sønn.  Han er ikke stygg med sønnen min på noen måte, han bare er ikke tilstede. Jeg tror han er så travel og har så mye og tenke på at han rett og slett ikke har tid til overs for oss... jeg er bare redd det aldri forandrer seg. Det er ikke sånn jeg ønsker og ha det og er redd jeg kaster bort tiden på noe som aldri forandrer seg. 

Jeg har prøvd å snakke med han hundre ganger, men kommer ingen vei da han øser seg opp og det enten utvikler seg til en krangel eller at han bare nekter å gi noe svar! 

Anonymkode: 0dfae...7a3

[AnonymBruker]

Om du fremdeles er glad i han og barna er involvert så kan det være verd å bli..

ta opp ett og ett tema. Ofte blir det slik at vi kommer med ALT som er dritt i forholdet,,, og da går det inn ett øre og ut et annet

start med feks økonomien. 

Hva ønsker du ? - skal han betale halvparten må han få mulighet til å kjøpe seg inn. Hvis ikke så mener jeg det er fear at dere deler rentene.

la det gå litt tid, ta opp neste ..

Anonymkode: d7c16...0c5

[AnonymBruker]

Jeg mener at man står igjennom tykt og tynt når man er i et ordentlig forhold. Det høres ut som om det er det vonde din samboer ble utsatt for som er rota til alle gnissningene? Jeg husker min pappa slet enormt i mange år mens vi var små. Skal ikke gå så mye inn på det. Men her var det økonomi, helse, jobb og mye annet. Det var rimelig hardt for mamma som endte opp med nesten alt ansvaret for 3 barn. Tror ikke de hadde det noe særlig da. Men de klarte å holde ut, etterhvert glapp alle utfordringene til pappa taket, og nå har de det bare fint i lag.

Hva sier den samboer til alt dette da? Ønsker/savner han å ha tid til sønnen sin? Synes han det er kjipt at du har det økonomiske ansvaret? Eller tar han det for gitt? På en annen side er det lett å miste perspektivet når man går igjennom ordentlig tøffe tider slik som din samboer sikkert gjør. Man kan bli egoistisk, selv om man ikke mener det..

 

Anonymkode: bb92c...572

[AnonymBruker]

Han jobber ikke mye fordi han prioriterer jobben framfor dere, han jobber mye fordi han prøver å komme seg igjen økonomisk slik at dere kan ha et godt liv sammen. Hadde han ikke brydd seg om dere, så hadde han ikke jobbet seg ihjel for å prøve å raskest mulig få økonomien oppe å gå igjen.

Jeg ville ikke gått fra en slik mann som prøver alt i verden for at ting skal ordne seg. Han er åpenbart glad i dere.

Er det noe du kan hjelpe han med? Hvor lenge er det snakk om at han må jobbe så lange dager? Hvis det er flere år så ville jeg vurdert om dette var det livet jeg ønsket å dele sammen med noen som ikke er til stedet. 

Anonymkode: ff353...d7a