Min mor forstår ikke hvorfor jeg ikke vil snakke om voldtekten med henne.

[AnonymBruker]

Jeg har anmeldt en voldtekt til politiet. Personen er ikke dømt, og jeg har kun forklart min side av saken for politiet. 

Det er kun mine politiet, legevakten, en venninne, arbeidsgiver og mine foreldre som vet om voldtekten.

Til politiet og legevakten har jeg forklart alt slik som jeg ser saken. Til min venninne har jeg fortalt en del detaljer og samme til min arbeidsgiver (men litt mindre enn til min venninne). 

Mine foreldre vet at det har skjedd, men de vet ingen detaljer. 

Min far respekterer at jeg ikke vil snakke med dem om det. Min mor derimot er veldig fornærmet over det. 

Hun er sur for at jeg har lettere å snakke med politi og legevakten om dette og for at jeg åpner meg lettere for venner / arbeidsgiver.

Er det meg som burde være mer åpen? Eller er det hun som burde respektere at jeg forteller det jeg vik fortelle til de jeg ønsker når jeg er klar for det?

Anonymkode: a113b...df1

[Måbarefåsiat...]

Husker moren min ble fornærmet da jeg var yngre, når jeg snakket med venninner istedenfor henne. Det er bare kleint.
Moren din må bare resepketere det. Men som mor selv, vil jeg nok si at hun bare vil være der for deg, være klippen og føle hun kan støtte deg.

[AnonymBruker]

Hun skal selvsagt respektere dine ønsker, og ikke gjøre noe som vil forsterke dine traumer som følge av dette.

Vis henne denne tråden og hils fra meg med følgende beskjed; mor må faktisk skjerpe seg her og utvise litt forsiktighet. Ingen ønsker å fortelle om detaljer i overgrep til foreldre. Dette er ikke en historie noen har rett på, det er du som skal bestemme.

Du har blitt utsatt overgrep, og skal selvsagt få bevare kontroll over din egen historie her. 

Anonymkode: cc27f...265

[AnonymBruker]

Hun bør respektere det. Du har vært gjennom noe forferdelig og det hjelper sikkert ikke på at hun prøver å overskride hva du er komfortabel med angående dette her. 

Anonymkode: fde61...742

[MinnieM]

Hun må respektere det! Personlig er jeg mer åpen med venninner enn foreldrene mine, så jeg skjønner deg veldig godt  Siden dette også omhandler voldtekt skjønner jeg ikke hvordan hun kan finne på å være noe annet enn støttende.

[AnonymBruker]

TS her.

Det er ikke det at hun ikke støtter meg, men hun vil vite hvor det skjedde, hva som skjedde, hva jeg hadde på meg, hvor mye jeg drakk (er voksen og myndig) og ikke minst vil hun vite hvem det var. 

Jeg har gitt navnet hans til politiet, men ingen andre. Dette er en sak mellom meg, ham, politiet og våre advokater. 

Og han er forløpig ikke dømt for noe så da vil jeg i hvert fall ikke gå ut med navnet hans til noen. 

 

Hun spør nok fordi hun ønsker å hjelpe og å forstå. Men hun skjønner ikke at det bare blir en ekstra belastning på meg at jeg må gå rundt med dårlig samvittighet for ikke å fortelle henne nok. 

Anonymkode: a113b...df1

[AnonymBruker]

Noen mødre har et "gribb-gen" som fort kommer til syne i slike situasjoner. Hensikten er den aller beste, men det kan oppleves som et 3. grads avhør kombinert med en litt misforstått omsorg som sliter all livskraft ut av deg i lengden.

Min egen mor er vennligheten selv, men hun overdriver så fryktelig. Kaster alt hun har i hendene og flytter inn på sekundet. Og så har vi det gående.

Det var vært tilfeller (etter en ganske stor, men ikke farlig operasjon) hvor jeg til slutt bare kjørte henne til toget og sendte henne hjem fordi jeg ikke fikk ro til hverken å samle krefter eller å gro.

Det er altså så velment og sånne mødre er så omsorgsfulle at de drukner deg. 

I ditt tilfelle vil jeg tro det beste for din mor faktisk ikke er å velte seg i detaljene, men å forholde seg til det hun vet. Og så la det være med det for nå.

Anonymkode: aead2...f26

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har anmeldt en voldtekt til politiet. Personen er ikke dømt, og jeg har kun forklart min side av saken for politiet. 

Det er kun mine politiet, legevakten, en venninne, arbeidsgiver og mine foreldre som vet om voldtekten.

Til politiet og legevakten har jeg forklart alt slik som jeg ser saken. Til min venninne har jeg fortalt en del detaljer og samme til min arbeidsgiver (men litt mindre enn til min venninne). 

Mine foreldre vet at det har skjedd, men de vet ingen detaljer. 

Min far respekterer at jeg ikke vil snakke med dem om det. Min mor derimot er veldig fornærmet over det. 

Hun er sur for at jeg har lettere å snakke med politi og legevakten om dette og for at jeg åpner meg lettere for venner / arbeidsgiver.

Er det meg som burde være mer åpen? Eller er det hun som burde respektere at jeg forteller det jeg vik fortelle til de jeg ønsker når jeg er klar for det?

Anonymkode: a113b...df1

Faren min trodde han ville lese papirene etter jeg anmeldte voldtekt, med forklaringer og alt. Men da samboer sa at det der vil du ikke lese/høre om. 

Evt fortell verste/ekleste først for å teste henne.

Anonymkode: 521cd...faa

[Trude.lutt]

Vet du, du må sette deg ned med henne. Kanskje sammen med faren din. Si at du forstår at hun vil hjelpe deg, men at du trenger at hun forstår at du ikke vil snakke om dette. At alle er vi forskjellige og at det hun tenker er riktig og viktig, nødvendigvis ikke er det for henne. Be henne respektere dette. Si du har nok med å bearbeide voldtekten på din måte, uten at du må føle på hennes behov. 

Si ifra, og si at dette er siste gang du vil snakke om dette. Be henne respektere dette og be henne repeterer dette. 

[AnonymBruker]

Ikke gi henne de minste detaljene, men jeg forstår godt at hun har behov for å vite litt mer enn "mamma, jeg ble voldtatt". Det er naturlig at man lurer, og da spesielt når det gjelder noe så kjært som din egen mor. Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, men tror det hjelper både deg og henne om dere tar en litt dypere samtale enn dere har gjort så langt.

Anonymkode: 95ac7...2d1

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har anmeldt en voldtekt til politiet. Personen er ikke dømt, og jeg har kun forklart min side av saken for politiet. 

Det er kun mine politiet, legevakten, en venninne, arbeidsgiver og mine foreldre som vet om voldtekten.

Til politiet og legevakten har jeg forklart alt slik som jeg ser saken. Til min venninne har jeg fortalt en del detaljer og samme til min arbeidsgiver (men litt mindre enn til min venninne). 

Mine foreldre vet at det har skjedd, men de vet ingen detaljer. 

Min far respekterer at jeg ikke vil snakke med dem om det. Min mor derimot er veldig fornærmet over det. 

Hun er sur for at jeg har lettere å snakke med politi og legevakten om dette og for at jeg åpner meg lettere for venner / arbeidsgiver.

Er det meg som burde være mer åpen? Eller er det hun som burde respektere at jeg forteller det jeg vik fortelle til de jeg ønsker når jeg er klar for det?

Anonymkode: a113b...df1

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette, men i min situasjon hadde min mor litt andre hensikter enn kun å ville vise omsorg og å være til stede for meg.

Det eneste rådet jeg kan gi, er at du ikke bør snakke med henne om selve voldtekten med mindre du selv ombestemmer deg og ønsker å snakke med henne om det likevel. Som andre sier her, så ville jeg ha satt meg ned sammen med henne og prøvd å fortelle hvorfor du ikke ønsker å snakke med henne om det. Finn først ut hvorfor hun har et så sterkt ønske om å høre om det (sikkert fordi hun ønsker å få satt ord, dine ord, på vonde tanker og spørsmål som hun kanskje sitter med, slik at hun kan forstå bedre og støtte deg), vis takknemlighet for at hun ønsker å hjelpe deg, og prøv å forklare hvorfor du ikke ønsker å snakke med henne.

Jeg forstår veldig godt at du ikke ønsker å snakke med foreldrene dine om det. For meg ble det altfor nært, i tillegg til at jeg ikke følte meg trygg hos foreldrene mine. Likevel ble jeg presset til å fortelle om detaljer, og bare det har ødelagt hele prosessen etterpå. Derfor er det så innmari viktig at du får lov til å styre veien videre selv. At du skal få lov til å føle at du sitter med kontroll. Ingen skal kunne gi seg dårlig samvittighet for at du ikke velger å snakke om det med alle. Det blir litt sånn "din kropp, din opplevelse, din historie".

Er veldig lei for at du må gå gjennom noe slikt, og jeg ønsker deg masse lykke til ❤

Anonymkode: 13cf5...6ef

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

TS her.

Det er ikke det at hun ikke støtter meg, men hun vil vite hvor det skjedde, hva som skjedde, hva jeg hadde på meg, hvor mye jeg drakk (er voksen og myndig) og ikke minst vil hun vite hvem det var. 

Jeg har gitt navnet hans til politiet, men ingen andre. Dette er en sak mellom meg, ham, politiet og våre advokater. 

Og han er forløpig ikke dømt for noe så da vil jeg i hvert fall ikke gå ut med navnet hans til noen. 

 

Hun spør nok fordi hun ønsker å hjelpe og å forstå. Men hun skjønner ikke at det bare blir en ekstra belastning på meg at jeg må gå rundt med dårlig samvittighet for ikke å fortelle henne nok. 

Anonymkode: a113b...df1

Høres ut som hun sliter med at du ble voldtatt også, underbevisst tror hun at hun vil føle seg bedre om hun vet alt. Men det er ikke slik det funker, det vil ikke føre til at hun føler seg bedre

Anonymkode: 1d9b5...7c2

[kvinneguide]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vis henne denne tråden og hils fra meg

Nei, gjør for all del ikke det. Moren er bare såret over at de ikke har det nære mor-datter forholdet hun ønsker. TS har full rett til å ikke fortelle moren detaljene, og TS må øve seg på å sette grenser overfor mor. Derfor bør hun selv si fra til moren hvordan hun opplever dette. Å vise at hun har lagt ut en tråd på nett vil bare skape enda mer frustrasjon, for mor ønsker jo kommunikasjon her. 

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

TS her.

Det er ikke det at hun ikke støtter meg, men hun vil vite hvor det skjedde, hva som skjedde, hva jeg hadde på meg, hvor mye jeg drakk (er voksen og myndig) og ikke minst vil hun vite hvem det var. 

Jeg har gitt navnet hans til politiet, men ingen andre. Dette er en sak mellom meg, ham, politiet og våre advokater. 

Og han er forløpig ikke dømt for noe så da vil jeg i hvert fall ikke gå ut med navnet hans til noen. 

 

Hun spør nok fordi hun ønsker å hjelpe og å forstå. Men hun skjønner ikke at det bare blir en ekstra belastning på meg at jeg må gå rundt med dårlig samvittighet for ikke å fortelle henne nok. 

Anonymkode: a113b...df1

Og din mor vil vite dette fordi...? Her hadde jeg blitt sur. Faktisk hadde jeg blitt rasende, hun insinuerer jo at det er din feil med å spørre slike spørsmål.

Anonymkode: 90cef...346

[AnonymBruker]

Flere av spørsmålene morn din lurer på er helt irrelevante. Du svarer bare på det du selv vil, så bare be henne slutte å spørre tvert. 

Anonymkode: 5600a...476

[AnonymBruker]

TS her. 

 

Jeg vet ikke hvorfor hun spurte om hva jeg hadde på meg og hvor mye jeg drakk. Det har ingenting med saken å gjøre, men jeg tror kanskje hun spurte for å få et bilde av hvordan hun skal forhindre at noe slikt sjer igjen. Irrasjonelt som det nå enn må være. 

 

Det er nesten som om hun blir såret over at jeg ikke klarer å snakke med henne om det. I går sa hun faktisk "jeg skjønner ikke hvorfor du har så lett for å snakke med politiet om dette, men for meg åpner du deg ikke."

Politiet kjenner meg ikke, de har taushetsplikt og jeg risikrer ikke at de drar det opp igjen i tide og utide. For det kunne min mor godt ha funnet på å gjøre. Ikke for å være slem, men fordi hun kan være ganske ubetenksom. 

 

Anonymkode: a113b...df1