Samlivsbrudd: felles bosted?

[TankefullPåMandag]

Noen som har erfaring med å ha felles bosted ved samlivsbrudd?

Dvs barna (3,4 og 7 år) blir boende i huset, også flytter foreldrene inn og ut annen hver uke. 

[AnonymBruker]

Funker dårlig (for meg ivartfall). Bedre om dere seller huset og deler likt, begge bor der, eller en som blir kjøpt ut og leier/kjøper i nærheten

Anonymkode: 3d396...24d

[Frk Johansen]

Vi gjorde det en periode, gikk fint til å begynne med fordi vi begge var oppsatt på å overlevere huset rent og pent, etterhvert opplevde jeg, som også var den mest ryddige av oss, at det ikke var ok lenger. Så kan man si at det er smålig av meg ikke å akseptere at min ex har lavere standard på rengjøringen enn meg og det er greit, men jeg kjøpte noe i nærheten også ble han boende. Det var selvsagt slitsomt å flytte også, men det pålegger vi jo samtidig barna våre. Bare at barna våre har alltid sluppet å pakke ned saker og ting da vi har hatt dobbelt opp av alt med unntak av yttertøy og ski/sykler. Dog bor vi i nær gangavstand. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, TankefullPåMandag skrev:

Noen som har erfaring med å ha felles bosted ved samlivsbrudd?

Dvs barna (3,4 og 7 år) blir boende i huset, også flytter foreldrene inn og ut annen hver uke. 

Nei. Anbefales ikke.

Dere bør ha penger nok, kjøp hver deres bolig i samme nabolag slik at barna har 10 minutters gange fra far til mor og mor til far. 

Samarbeid supert og se hverandre uansett hvilken uke det er. Forbli single og hold eventuelle flørter vekk fra barn og barnets mor/far.

 

 

Anonymkode: 57a24...26f

[TankefullPåMandag]

Ja det ideelle hadde vært og kjøpt hver sin leilighet i nærheten av hverandre og skolen. Men det er såpass strengt å få boliglån akkurat nå, så med en inntekt på 480000kr blir betjeningsevnen for lav. Har blitt tilbudt boliglån på størrelse med et billån.

Derfor er leiemarkedet (10000 for en 4 roms, med variabel standard) eneste løsning, om vi ikke kan enes om felles bosted for barna, og ha en liten leilighet/hybel ved siden av. Vi voksne vil ikke få noen ro over stiuasjonen så lenge det er slik, men akkurat nå ser det ut til å være det som gir mest stabilitet for ungene.

Forbli single? Hvor lenge da? 3-5 år eller lengre tenker du?

[AnonymBruker]

Hva med å kjøpe en hel tomannsbolig?

Anonymkode: 75f0c...c3d

[AnonymBruker]

Mine foreldre gjør dette. De gikk fra hverandre for 8 år siden og hadde ikke råd til å kjøpe to hus/leiligheter i samme nabolag og hadde lite lyst til at vi skulle bytte skole. 

Her har det gått veldig fint. De bor her hver sin uke og når de ikke bor her så bor de i en liten leilighet et lite stykke unna. Mamma har hatt kjæreste i 5 år, men de skal ikke selge huset før jeg flytter ut om ca et år.

Vi barna har satt stor pris på dette og egentlig ikke skjønt hvor heldige vi er som har det sånn. Vi har heller ikke skjønt hvor vanskelig det kan ha vært for dem. 

Så det går om man går inn for at det skal gå  

Anonymkode: d3a59...2aa

[AnonymBruker]

Hvis ungene må takle det i hele sin oppvekst.... - så burde foreldrene klare å takle det også - hvertfall et år eller 2, til ungene er vant med at foreldrene har gått fra hverandre.... :/ Ungene er helt uforskyldt oppi dette, og det er LIKE slitsomt for dem (om ikke verre) å flytte frem og tilbake! Det burde vært en lov på dette, at foreldre som går fra hverandre skal flytte frem og tilbake, og ikke barna! Men, dessverre så skjer det ikke slik. Foreldre er mer opptatte av at de selv skal være lykkelige. 

 

Anonymkode: d5bc1...8c1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å kjøpe en hel tomannsbolig?

Anonymkode: 75f0c...c3d

Det hadde vært drømmesituasjonen  Dessverre så går mange fra hverandre, fordi de ønsker å leve livet og møte andre.... da passer det ikke med en tomannsbolig, hvor eks får med seg alt som skjer :/ Det er dessverre mange som skiller seg av slike grunner (og mange som ikke gjør det, selvsagt - før pepperen hagler  ) .

Anonymkode: d5bc1...8c1

[Outlander]

frem til du finner den fremmede bh under sengen.  Nei, selg eller kjøp han ut.  

[Poppeloppane]

Praktiserte det slik i 7 mnd. Meget slitsomt. Bedre at barna har fast bosted hos en og besøker den andre jevnlig. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Outlander skrev:

frem til du finner den fremmede bh under sengen.  Nei, selg eller kjøp han ut.  

Det går an å oppføre seg

Anonymkode: d5bc1...8c1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Poppeloppane skrev:

Praktiserte det slik i 7 mnd. Meget slitsomt. Bedre at barna har fast bosted hos en og besøker den andre jevnlig. 

Bedre for deg som foreldre, men for barna da?

Anonymkode: d5bc1...8c1

[AnonymBruker]

9 timer siden, TankefullPåMandag skrev:

Ja det ideelle hadde vært og kjøpt hver sin leilighet i nærheten av hverandre og skolen. Men det er såpass strengt å få boliglån akkurat nå, så med en inntekt på 480000kr blir betjeningsevnen for lav. Har blitt tilbudt boliglån på størrelse med et billån.

Derfor er leiemarkedet (10000 for en 4 roms, med variabel standard) eneste løsning, om vi ikke kan enes om felles bosted for barna, og ha en liten leilighet/hybel ved siden av. Vi voksne vil ikke få noen ro over stiuasjonen så lenge det

Forbli single? Hvor lenge da? 3-5 år eller lengre tenker du?

Hvis dere går for 50/50 så bør foreldre holde seg for gode til å få ny partner som flytter inn: det er bare patetisk.

Kan du ikke klare deg med en du treffer nå og da i de ukene far har barna?

Tenker at av hensyn til barna har man den ordningen til de har flyttet.

Anonymkode: 57a24...26f

[AnonymBruker]

6 timer siden, Poppeloppane skrev:

Praktiserte det slik i 7 mnd. Meget slitsomt. Bedre at barna har fast bosted hos en og besøker den andre jevnlig. 

Mye bedre med 50/50, naboer i hver din bolig og ingen nye partnere. Ro. Status Quo.

Anonymkode: 57a24...26f

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å kjøpe en hel tomannsbolig?

Anonymkode: 75f0c...c3d

Far har sex med flings i ukene mor har barna - og dette må alle høre på fordi far bor i etasjen over..?!

😯😤😢😢😰😨😱😭😓😪😥😳😳

Anonymkode: 57a24...26f

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å dra inn noen evt ny partner med det første nei. Da får det bli i de ukene jeg ikke har barna i såfall. Har nemlig ikke gitt opp håpet på kjærligheten<3

Jeg er opptatt av egen lykke (jeg er ikke tilfreds i forholdet. Ikke han heller), men barnas ve og vel går foran. De trives så godt her de bor, og vil nødig rippe opp i deres tilværelse unødvendig. 

Anonymkode: af5ca...907

[TankefullPåMandag]

Kom borti anonymknappen. Beklager:/

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn i 2,5 år. Jeg synes det var en veldig fin og myk overgang for barna, etter bruddet vårt. Problemet var at eksen bodde på studenthjem, så jeg kunne ikke være der når jeg ikke var i hjemmet mitt (jeg beholdt leiligheten vår, men lånte den ut til eksen). Dermed ble jeg flyttende rundt hos venner, familie og kjæreste. Det gjorde ting veldig slitsomt. Dessuten betalte jo jeg alt for leiligheten, men bodde der bare ca 60%. Så med en bedre økonomisk ordning, og at begge deler på begge boligene, så vil jeg tro en slik ordning kan vare enda lengre. 

For øvrig synes jeg ikke helt det er sammenlignbart med barn som flytter frem og tilbake. For at en slik ordning skal fungere med voksne, så er man avhengig av at begge er interessert i å gjøre lik innsats vedrørende renhold. Det var også mye mat som gikk til spille, da vi begge handlet inn ting vi selv likte, men som den andre kanskje ikke brukte. Eller jeg kom hjem og oppdaget at osten var spist opp etc. Slike ting slipper barn å forholde seg til. Det samme gjelder vedlikehold. Det er mye å være enige om og samarbeide rundt. Å flytte uten alt det ekstra arbeidet en forelder har, hadde selvsagt vært mye enklere. 

Anonymkode: 247a1...120