Verdens vrangeste 2-åring

[Gjest Sisti]

3 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg kom på en ting nå. Ofte så får barn ut sin frustrasjon blandt foreldrene som man føler seg trygg på. Husker vår datter hadde noen raseriutbrudd etter barnehagen i 1-2 års alderen. Dette selv om hun var glad og sånn i barnehagen. Noen barn trenger å få ut følelsene sine en plass. Og da velger dem selvsagt å få ut litt av det blandt dem som de er trygg på.

Anonymkode: b1a1a...9c9

Jeg syns dette er et godt poeng. At gutten utagerer hjemme og ikke i barnehagen trenger ikke bety at barnehagen gjør det riktig og foreldrene gjør det feil. Derfor det kan være nyttig å få litt hjelp, for å finne ut hvor man skal legge inn en innsats. 

[Vera Vinge]

Jeg tror heller ikke nødvendigvis det er foreldre som gjør noe feil fordi om barnet fungerer godt i bhg, men har mye frustrasjon hjemme. Det kan jo være barnet tar ut sinnet der det er trygt også.

Jeg har ikke hatt så krevende barn selv, men en venninne har det. Jeg syns foreldrene gjorde det meste riktig, men det var skrik og hyl uansett. Jeg tror han hadde en del engstelse i seg og ikke likte endringer, samt at han bare har mye temperament og sliter med fleksibilitet (kan jo skyldes engstelse). Foreldrene holdt på å bli sprø, men i det han rundet 3 år roet det seg veldig. Han er fortsatt et litt intenst barn, men mye mer medgjørlig. Og han fikk søsken da han var 4...

Men i tillegg til at det å søke hjelp på helsestasjonen er et godt råd, lurer jeg på om dere har sjekket ham hos lege. Kan det være noe fysisk som plager ham? Et av barna hadde mye intense sinneanfall i den alderen, dog mye mindre enn ts sitt barn. Vi oppfattet ham som mye sliten, men tenkte at det var normalt. Lenge etterpå påpekte en Ønh-lege at han antakelig har hatt dårlig søvnkvalitet hele livet pga store mandler (han snorket og hadde søvnapne). Niesen min var også et voldsomt krevende barn tidligere, mye sint. Det viste seg da hun var tre år at hun hadde veldig dårlig syn og antakelig har vært mye engstelig pga det. Så spørsmålet er om.det er noe. Jeg ville hvertfall startet der før man gikk videre til andre tiltak.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være noe i det at det er endringer i forskjellige varianter som gjør ham urolig. Samtidig er det endringer han møter hver dag, skulle nesten tro at han ble mindre usikker på de kjente endringene med tiden liksom. Kanskje det er en diagnose i bildet her også, men det er vel umulig å finne ut av så tidlig..

Anonymkode: 73319...ab5

Hvis han er av typen som er var for endringer og overganger, så kan selv kjente overganger være en stor utfordring dersom de kommer uvarslet. Kan dere kanskje forsøke å loggføre raserianfallene en periode, for å se om dere finner en sammenheng? 

Jeg tviler på at sønnen din har adhd - da hadde han høyst sannsynlig vist vanskene i barnehagen også. Barn med den type vansker pleier ikke å kunne ta seg sammen ut fra situasjon/omgivelser. Det er mer sannsynlig at han er en helt normal unge som har sterk vilje og sparer frustrasjonen til de han er tryggest på - dere. 

Sannsynligvis roer det hele seg om ikke lenge, i takt med at hans forståelse av verden øker.

Forresten, du sier han snakker svært godt? En felle som er lett å gå i da, er å overvurdere barnets situasjonsforståelse. Vi er mange som har gått i den fella. Bare en tanke, altså. 

Og hold ut, det går over! 

Anonymkode: 503ac...be3

[AnonymBruker]

Ja som over her, så kan det også være greit å få en legetime å sjekke mandlene. Er barnet endel "tett" og forskjølet så vil jo dette kunne gå utover søvnkvalitet og alt. Vårt barn hadde falske mandler som måtte opereres bort. Etter dette var det som en annen verden da hun nesten aldri har vært syk etter det. (bare de vanlige barnesykdommene)

Ta det som et komplement at barnet er sint når du er der. Det er en tillitserklæring på at de føler de kan vise følelser til akkuratt deg. Så får man heller prøve å nøste opp i det hvis det er noe med f.eks. søvn.

Anonymkode: b1a1a...9c9

[AnonymBruker]

Vi har også en ganske trassig toåring i hus. Oppfører seg eksemplarisk i barnehagen. Har heller ikke noe slappav-tid hjemme. Han er i bhg fra ca 07:30 tii 14:30. Har prøvd å ta det med ro når vi kommer hjem, men det funker ikke. Vi må ut rett etter middagen. Og da er det full rulle, høyt og lavt frem til kveldsstell og mat. Han er veldig var på endringer. Vi forbereder på etter beste evne på alt som skal skje, i tillegg til at han har veldig forutsigbare dager - og har alltid hatt det. Synes det funker ganske greit. Men noen dager er alt feil, uansett. Har forøvrig stort fokus på positiv forsterkning i situasjoner på påkledning osv. går smertefritt. Tenker at han er en helt vanlig toåring. Og ja, jeg teller til ti inni meg sikkert 40 ganger hver dag..

Anonymkode: af1b1...03c

[sofie777]

Innlegg er ryddet for latterliggjøring

sofie777, mod

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Vi er totalt tappet for energi, og begynner lettere å glefse til hverandre."

Håper dere ikke krangler mens barnet er i huset. Barn får med seg mye mer enn mange foreldre forstår. Dere skal være forbildet her.

Å la barnet skrike og være lei seg i nesten 2 timer for små ting som å ta på sko og slikt, høres ut som feil strategi. Da er det mangel på følelsesmessig kontakt og forståelse barnet trenger for sin situasjon.

Ta fri litt mer fra jobb, slik at barnet får mulighet til å slappe mer av hjemme. Der funker alltid bra for oss. Mange tenker at jobb er mer viktig enn barna sine. De ser kanskje barna bare 2-3 timer hver dag, mens barna ser de ansatte i barnahagen 9-10 timer hver dag. Gi litt tid til barna er en god ting!

Ellers er det bare å stå på. Vær rolig og tolmodig. Men husk å møte barnet på det følelseplanet det er på. Si at du forstår hvorfor han føler slik han gjør, også forklarer du han hvorfor sånn og sånn.

Anonymkode: b1a1a...9c9

9-10 timer i barnehagen?! 10 timer?? Det kan da ikke være vanlig?! 

Anonymkode: ba2a7...2b5

[AnonymBruker]

Vår minste gutt har også vært utrolig trassig, sint og vanskelig. Særlig mellom 2,5 og 3 år. Etter at han fylte 3 har det roet seg en hel del. 

Det er en del av utviklingen, barnets oppdagelse av seg selv som person. Selvstendighet, grensetesting. 

For de aller fleste går denne perioden over i løpet av året mellom 3 og 4 år. 

Anonymkode: ba2a7...2b5

[MammaMums]

Dette høres ut som en tro kopi av sønnen til venninnen min, så vit at du ikke er alene❤

De sliter med nøyaktig den samme fortvilte gråtingen/skrikingen med et volum som får taket til å løfte seg. Naboene har klaget i over et år nå, men hva skal de gjøre lissom?? Han vil opp kl 05.30 SENEST- og det er gyøgrinig fra morra til kveld😔 Med unntak av bhg. Der er han tilfreds på en helt annen måte. 

Han er straks tre år nå, og det begynner å bli litt bedre. Litt mindre gråting. 

Hold ut ❤ Dere er ikke alene❤ mange gode råd syns jeg dere har fått her også 😊

[Gjest Esperanza98]

På 19/9/2017 den 8.13, Rotemor skrev:

Ta kontakt med helsestasjonen, be om foreldreveiledningskurs av et eller annet slag.

Det finnes treningsprogram for foreldre. Det er dessverre slik at trass ofte er et resultat av erfaring.

Gode eksempler på dette er når feks barn skriker i butikken for å få leke og foreldrene strever med å roe barnet og tilbyr is. Hva skal man lære av det? Jo, jeg skriker og har det vondt og så får jeg is....M.a.o belønner man dårlig oppførsel og det er en superforvirrende måte å lære på.

Men det var bare et eksempel....Det er jo ikke alltid man vet hva det er som blir galt, eller at man har lagt opp til det selv. Likevel finnes det gode tips til hvordan man skal jobbe med å få bort slike uvaner. 

Man må ta noen kamper, men man må vite hvordan. At han stortrives i barnehagen bekrefter jo teorien om at noe blir galt i håndteringen hjemme.

Jeg skriver selvsagt ikke det for å gi skyldfølelse, men fordi det er en sannhet. Dere elsker han og ønsker han alt godt. Likevel er han sur hjemme og blid borte...

 

Tror egt det er ganske vanlig at barn er sure hjemme og snille i barnehagen/ på skolen. Det trenger ikke bety at noe er galt hjemme hos barnet. Det kan bare bety at barnet tar seg sammen ute, og slipper ut sitt samme jeg hjemme. Det er hjemme de fleste barn kan slappe av og er trygge.

[AnonymBruker]

Min hadde stor mageproblemer som ble ikke oppdaget før han kunne uttale at han hadde faktisk vondt i magen (det ble refluks forresten).  Da var han også trassig og sint men det er nok fordi han hadde vondt hele tiden. 

Første ting å gjøre er å besøk fastlegen for å få en grundig sjekk at alt er på stell.  Hvordan er sovingen?  Leggetid, dagsøvn, våkner og hvor ofte våkner han på natten? 

Til slutt måte våres på medisin men vi måte gjør om totalt med kostholdet da han reagert en del på maten.  Ikke allergi, bare noen ting magen ikke tålte.  Ble en helt annen gutt. 

Anonymkode: 930f6...606