Burde jeg åpne meg?

[AnonymBruker]

Heisann, vet ikke om dette var helt rett kategori men prøver meg.

Sliter med angst og depresjoner. Pga jobb måtte jeg flytte fra "byen min" til et mindre sted. Har enda kontakt med mine nærmeste venner via sosiale medier og telefon, samt at vi møtes når jeg drar på besøk "hjem". Men her jeg bor nå sliter jeg med det sosiale. Kjenner jo folk her, og det virker som de synes jeg er ålreit og sånt men de vet ikke om de psykiske plagene mine. Henger egentlig kun med dem når der er fest forsåvidt, fordi jeg er veldig sjenert og føler meg fort bare "til overs" med mindre jeg har drukket. Jeg føler meg bare klein og utilpass i sosiale sammenhenger, spesielt når det er mennesker jeg ikke er helt trygge på. Der igjen har jeg det problemet med at jeg blir alt for full uansett om jeg planlegger å ta det rolig. I de fleste tilfeller synes folk der bare er artig og jeg er ikke den eneste som blir det, haha. Men i helga følte jeg at det virkelig gikk galt, fikk et angstanfall på nach og endte med at jeg grein som faen og slo meg selv, kanskje jeg tilogmed sa noe om selvmord men husker ikke helt. Siden der er på bygda og dyrt med taxi, sov jeg over hos noen venner. Dagen etter turte jeg ikke se noen i øynene og lå bare å tvingte meg selv til å sove helt til jeg følte jeg var i stand til å kjøre hjem. De spurte om jeg ville være med å spise og henge, men klarte ikke. Har ikke snakket noe med disse etter dette fordi jeg føler en helt forferdelig skam over det hele. 

Burde jeg kanskje fortelle dem at jeg ikke har det så lett? Er sykt redd for å bli avvist/at de tar mer avstand. Da har jeg virkelig ingen her. De nære vennene mine fra der jeg bodde før føler jeg har nok med seg og sitt, vil liksom ikke være masete på dem. Har time hos psykolog neste uke(endelig!) etter tid på venteliste, håper det hjelper på.

Anonymkode: d3568...fda

[AnonymBruker]

Ja, er de ekte venner vil de forstå. Det er lirt å forklare hvorfor en oppfører seg som en gjør, ellrs blir det fort misforstått .

Anonymkode: 489a3...687

[Alenia]

Ja det syns jeg så absolutt du bør. Forhåpentligvis er de gode mennesker og skjønner dette. Veldig mange kan relatere seg til mye, de færreste har det 100% hele tiden selv. 

Jeg sliter også med angst (i tide og utide om jeg har en dårlig periode) og mine venner vet dette. Jeg har sagt det (i en god periode) enkelt og "ufarlig" at jeg sliter med angst, at det ikke trigges av de og at om jeg får et angstanfall blir jeg glad om en av de kan hjelpe meg å puste meg gjennom det. Jeg har som regel ikke langvarige angstanfall - men blir sliten og satt ut av de. 

 

Jeg prøver dog å unngå settinger hvor jeg vet det er mange nye mennesker- jeg prøver å bli kjent med nye mennesker litt om litt  

 

kjempebra du skal til psykolog - det har hjulpet meg masse! Jeg sitter våken i natt fordi jeg skal dit i morgen.. jeg er våken omtrent hver eneste natt før jeg skal dit (jeg er midt i utredning for traumer) :o 

 

sender deg en klem ❤️

[AnonymBruker]

Nei, da blir det fort en greie der du sykliggjøres. Drit i det. Det gjør de. Alle kan bli rare i fylla, og ha noen greier som skjer gang på gang når de er litt for full, det er allmenn akseptert og trenger ingen forklaring. Bare lat som ingenting. 

Anonymkode: ef316...0b3