AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #1 Skrevet 18. september 2017 Føler meg ensom og rar fordi jeg aldri har hatt kjæreste og er hele 24 år. Kjenner ingen i samme situasjon. Jeg har egentlig draget på menn men møter aldri noen jeg blir tiltrukket av. Føler meg stuck og at jeg ender opp alene er min største frykt. Vil ikke bli 50 og verken ha mann eller familie. Finnes det håp? Anonymkode: 1fb3a...ab8
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #2 Skrevet 18. september 2017 Jeg vet om maaange helt normale, pene jenter som ikke har vært i et forhold i en alder av 24. Det er faktisk ikke så unormalt som du tror! Å være redd for å ende opp alene i en alder 24!? Kjære deg, det er nå du kan date hvem du vil, hvor mange du vil, og bare kose deg, og ta alt som det kommer 👏🏻 Anonymkode: 83718...c42 5
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #3 Skrevet 18. september 2017 Det der er du virkelig ikke alene om. Jeg er snart 23 og har aldri hatt kjæreste. Samme med veldig mange andre jeg kjenner også, så det er ikke så unormalt Anonymkode: e04dc...6b9 3
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #4 Skrevet 18. september 2017 Vel, venninna mi er 35 og jomfru. Hun har aldri vært på date heller. Jeg kjenner damer som er eldre og aldri hatt kjæreste og. Anonymkode: 60a18...36e 1
Horten Market Skrevet 18. september 2017 #5 Skrevet 18. september 2017 En kvinne på 24 år som kommer uten bagasje er jo en drøm for enhver seriøs mann. 2
Gjest PaN Skrevet 18. september 2017 #6 Skrevet 18. september 2017 Må ta det med ro, du er jo bare 24 år og har mange mange år igjen å utforske og leve på, ikke hast deg sånn! Du finner helt sikkert noen
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #7 Skrevet 18. september 2017 Jeg er også kvinne på 24 år, og har aldri hatt kjæreste. Var nære på en gang, men det ble ikke noe mer. Hvorfor? Jeg møter veldig sjeldent nye mennesker. Om jeg møter noen er sjansen for at fyren allerede har kjæreste ganske høy. I tillegg skal jo ting klaffe, og det gjør det veldig, veldig sjeldent for meg. Det er ikke det å finne en kjæreste som er problemet, men det å finne en som jeg faktisk vil ha som kjæreste. Anonymkode: 7734d...bfb 5
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #8 Skrevet 18. september 2017 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Føler meg ensom og rar fordi jeg aldri har hatt kjæreste og er hele 24 år. Kjenner ingen i samme situasjon. Jeg har egentlig draget på menn men møter aldri noen jeg blir tiltrukket av. Føler meg stuck og at jeg ender opp alene er min største frykt. Vil ikke bli 50 og verken ha mann eller familie. Finnes det håp? Anonymkode: 1fb3a...ab8 Venninna mi på 28 har heller aldri hatt kjæreste. Venninna mi på 30 har heller aldri hatt en ordentlig kjæreste. Det ordner seg ! Anonymkode: 6df5c...a40
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #9 Skrevet 18. september 2017 55 minutter siden, Horten Market skrev: En kvinne på 24 år som kommer uten bagasje er jo en drøm for enhver seriøs mann. Ville heller hatt ei med seriøse forhold bak seg og kun et par ons, enn ei som har levd "singellivet" og har hooka med ca alle man møter ute på byen Anonymkode: 00aa8...62f
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #10 Skrevet 18. september 2017 Fikk ikke kjæreste før jeg var 30. er dame. Anonymkode: e93ad...23f
Hermine Grang Skrevet 18. september 2017 #11 Skrevet 18. september 2017 (endret) 1 hour ago, AnonymBruker said: møter aldri noen jeg blir tiltrukket av. Anonymkode: 1fb3a...ab8 Er det fordi du ikke blir kjent med med dem eller er det en annen grunn? Endret 18. september 2017 av Hermine Grang
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #12 Skrevet 18. september 2017 1 hour ago, AnonymBruker said: Venninna mi på 28 har heller aldri hatt kjæreste. Venninna mi på 30 har heller aldri hatt en ordentlig kjæreste. Det ordner seg ! Anonymkode: 6df5c...a40 Så de har fremdeles ikke kjæreste? De begynner å bli litt gamle da. De fleste norske jenter finner seg kjæreste rundt 22-24 års alderen. Anonymkode: f2081...18d
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #13 Skrevet 18. september 2017 Jeg er 26 og har aldri hatt en ekte kjæreste. Fra 1.klasse til 10. så hadde jeg kjæreste non-stop. Var kjæreste med en fra 1. til 7.klasse. Ville leve litt så jeg gjorde det slutt. Det var oss to fra 1.klasse. Vi var "kjærester" fra fødsel av. Foreldrene våre er bestevenner og vi vokst opp sammen. Mamma snakket mye om at jeg måtte gifte meg med han. Vi ble kjærester første skoledag, fordi da var vi gamle nok til å bli kjærester. Vi ble sammen på vei hjem fra første skoledag. Gjorde det som sagt slutt sommeren før 8. Ble da sammen med en annen og vi var sammen fra 8. til 10. Han var.. et mareritt. Utroskap, løgner, sjalusi, drama.. alt jeg hater i en kjæreste, det var han. Han var mitt største mareritt. 1.året på vgs bestemte jeg meg for å være singel. Glem mannfolk, fokuser på meg og mitt liv. Ble så psykisk syk og kjæreste var da et ork. Flere år senere og jeg er fortsatt singel. Jeg trives i eget selskap, det er mitt største problem. Føler kjæreste er et forbaska ork. Gidder ikke tårer og drama, sjalusi, utroskap, løgn og dritt. Jeg er ferdig med ungdomskolen og takler ikke tanken på å leve slik. Fått avsmak etter å ha fulgt med på blogger og ikke minst hvordan vennene mine er i forhold. Ingen er i et normalt, sunt forhold med roser og champagne. Det er tårer og drama hele fuckings tiden. Imellom vgs og nå, så har det vært 2 menn. Likte dem.. men ikke nok til å bytte vekk friheten. Følte jeg ble kvalt av maset på telefonen, facebook og masing om å møtes daglig. Jeg ønsker meg en voksen mann, en mann som kan å leve sitt liv uavhengig av meg. Men som også er trofast, ærlig og dramafri. Vil ha en mann som kan gå på puben med gutta uten å måtte ha med meg. En som vil se film en fredagskveld og spise pizza. I stedet for å måtte finne på noe hele forbaska tiden. Orker ikke det jaget og maset om å måtte "gjøre noe" 24/7. Vil ha en jeg kan leve med. Kjenner på tidspresset nå.. men jeg vet ikke helt. Jeg vil, men jeg orker ikke. Elsker friheten, elsker tanken på at jeg er selvstendig. Jeg vil ikke bli som dem som ikke kan leve uten en annen igjen. De som mister seg selv i et forhold. Folk som er allergisk mot å være singel. De tviholder på de største drittsekkene, bare fordi de ikke tørr å være alene. Jeg er redd for å ende opp som dem, dersom jeg slår meg ned i et forhold. Også er ikke det forholdet bra for meg. Men jeg er da 30+ og må slå meg ned før det er for sent. Vanskelig.. jeg savner å ha en, jeg ønsker å dele livet med noen. Begynner å få litt panikk... samtidig så er jeg ikke aktiv på leting, fordi jeg elsker friheten jeg har. Men tro meg TS, du er ikke alene om å være 20+ og aldri hatt en kjæreste. Anonymkode: d91ce...89f 1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #14 Skrevet 18. september 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er 26 og har aldri hatt en ekte kjæreste. Fra 1.klasse til 10. så hadde jeg kjæreste non-stop. Var kjæreste med en fra 1. til 7.klasse. Ville leve litt så jeg gjorde det slutt. Det var oss to fra 1.klasse. Vi var "kjærester" fra fødsel av. Foreldrene våre er bestevenner og vi vokst opp sammen. Mamma snakket mye om at jeg måtte gifte meg med han. Vi ble kjærester første skoledag, fordi da var vi gamle nok til å bli kjærester. Vi ble sammen på vei hjem fra første skoledag. Gjorde det som sagt slutt sommeren før 8. Ble da sammen med en annen og vi var sammen fra 8. til 10. Han var.. et mareritt. Utroskap, løgner, sjalusi, drama.. alt jeg hater i en kjæreste, det var han. Han var mitt største mareritt. 1.året på vgs bestemte jeg meg for å være singel. Glem mannfolk, fokuser på meg og mitt liv. Ble så psykisk syk og kjæreste var da et ork. Flere år senere og jeg er fortsatt singel. Jeg trives i eget selskap, det er mitt største problem. Føler kjæreste er et forbaska ork. Gidder ikke tårer og drama, sjalusi, utroskap, løgn og dritt. Jeg er ferdig med ungdomskolen og takler ikke tanken på å leve slik. Fått avsmak etter å ha fulgt med på blogger og ikke minst hvordan vennene mine er i forhold. Ingen er i et normalt, sunt forhold med roser og champagne. Det er tårer og drama hele fuckings tiden. Imellom vgs og nå, så har det vært 2 menn. Likte dem.. men ikke nok til å bytte vekk friheten. Følte jeg ble kvalt av maset på telefonen, facebook og masing om å møtes daglig. Jeg ønsker meg en voksen mann, en mann som kan å leve sitt liv uavhengig av meg. Men som også er trofast, ærlig og dramafri. Vil ha en mann som kan gå på puben med gutta uten å måtte ha med meg. En som vil se film en fredagskveld og spise pizza. I stedet for å måtte finne på noe hele forbaska tiden. Orker ikke det jaget og maset om å måtte "gjøre noe" 24/7. Vil ha en jeg kan leve med. Kjenner på tidspresset nå.. men jeg vet ikke helt. Jeg vil, men jeg orker ikke. Elsker friheten, elsker tanken på at jeg er selvstendig. Jeg vil ikke bli som dem som ikke kan leve uten en annen igjen. De som mister seg selv i et forhold. Folk som er allergisk mot å være singel. De tviholder på de største drittsekkene, bare fordi de ikke tørr å være alene. Jeg er redd for å ende opp som dem, dersom jeg slår meg ned i et forhold. Også er ikke det forholdet bra for meg. Men jeg er da 30+ og må slå meg ned før det er for sent. Vanskelig.. jeg savner å ha en, jeg ønsker å dele livet med noen. Begynner å få litt panikk... samtidig så er jeg ikke aktiv på leting, fordi jeg elsker friheten jeg har. Men tro meg TS, du er ikke alene om å være 20+ og aldri hatt en kjæreste. Anonymkode: d91ce...89f Noe stemmer ikke her. Du introduserer deg som 26 år gammel, men på slutten av teksten skriver du at du er 30+? Anonymkode: d30c3...8d0 1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #15 Skrevet 18. september 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Noe stemmer ikke her. Du introduserer deg som 26 år gammel, men på slutten av teksten skriver du at du er 30+? Anonymkode: d30c3...8d0 Snakker så klart om fremtiden. Altså at jeg møter noen nå. Også er vi sammen i 3-4 år og da er jeg for gammel til å starte på nytt. Må da på en måte bare ta til takke med han og stifte familie. Siden tiden har rent ut. Anonymkode: d91ce...89f
SunnivaOslo Skrevet 18. september 2017 #16 Skrevet 18. september 2017 TS,den frykten for å ende opp som 30 åring uten mann og barn er den virkeligheten jeg lever idag. Du har mange år på deg til å finne en partner. Jeg er for gammel for de fleste menn til at de vil starte familie med meg eller være i et forhold med meg samt at jeg er mindre pen,men jeg er blitt godt vant med situasjonen nå og klarer ikke lengre å ha noe savn eller lignende etter noe sånt. Forhold er kanskje ikke for alle? 1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #17 Skrevet 18. september 2017 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så de har fremdeles ikke kjæreste? De begynner å bli litt gamle da. De fleste norske jenter finner seg kjæreste rundt 22-24 års alderen. Anonymkode: f2081...18d Øh.. jeg fant min kjæreste da jeg var 26. Har riktig nok hatt kjærester før da. Det begynner jo å haste litt med tanke på barn når en er 30, men ellers ser jeg ikke problemet? Anonymkode: 6df5c...a40 1
AnonymBruker Skrevet 19. september 2017 #18 Skrevet 19. september 2017 Svært så negative folk er her iht alder? De fleste lever til de er 70-80+ sånn til opplysning. Anonymkode: b641a...066
AnonymBruker Skrevet 19. september 2017 #19 Skrevet 19. september 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Svært så negative folk er her iht alder? De fleste lever til de er 70-80+ sånn til opplysning. Anonymkode: b641a...066 De mener nok det å få barn. Det er litt sent nær du er en 70 år gammel dame Anonymkode: e04dc...6b9
AnonymBruker Skrevet 19. september 2017 #20 Skrevet 19. september 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: De mener nok det å få barn. Det er litt sent nær du er en 70 år gammel dame Anonymkode: e04dc...6b9 Sara fikk når hun var 90 år. Anonymkode: ea656...934
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå