Høysensitiv forelder. Noen fler?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid følt meg litt annerledes fordi jeg ikke bare trives godt alene, jeg virkelig trenger det. Det er den eneste måten jeg får energi på. Da jeg først leste om høysensitivitet var det som å lese om seg selv. 

Det har aldri vært et stort problem, fordi jeg stort sett har blitt vant til å sjonglere mellom jobb, sosialt liv og egentid. 

Nå derimot, sliter jeg! Jeg har blitt mamma til to, og muligheten for å være alene er naturligvis borte. Joda, kan alltids gå meg en tur, trene, eller gå opp på loftstua et par timer. Men det hjelper ikke. Hverdagen er så intens at jeg holder på å kveles. Er veldig glad i ungene, men lyd hele tiden, mating, byssing, skifting, leking og så videre gjør at det føles som kroppen min er i alarmberedskap. I høyspenn. Helt utmattet og veldig kort lunte. Dette er veldig vanskelig for samboeren min å forstå, fordi han ikke har det på samme måte. Han lurer jo på om jeg kanskje burde ta noen blodprøver eller slikt. Men jeg kjenner meg selv nok til å vite at det nok "bare" er slik jeg er. Får jeg tid for meg selv nok, er det som om energien kommer tilbake sakte men sikkert.

Problemet er at jeg ikke har den luksusen det er å være så mye alene som jeg trenger. Har ikke noe sted å dra, og selv om resten av familien kan dra ut noen timer så holder det ikke. Er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 94943...613

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, og vil gi deg et råd. Ikke få flere barn, og prøv å få noe av avlastning.

Anonymkode: 64314...3d6

[Forundret..]

Trodde det var slik vi alle hadde det jeg, en del av det å få barn.

Før barna kom så satt jeg våken noen timer på nettene for å få alenetiden min, nå må jeg bare prøve å sove for å være mest mulig uthvilt.

Er alltid sliten.

 

 

 

[Rotemor]

Så heldig for deg at du har funnet en nymotens merkelapp da!.... Så du virkelig kan grave deg ned i hobbydiagnosen og leve deretter....    

Du er som alle andre småbarnsmødre. Dette er da helt normalt. Man kan finne mange slags "lister" på internett med beksrivelser av diverse symptomer som skal forklare ting. Dette er ikke en diagnose eller en tilstand. Det er kun synsing.

Man kjenner seg alltid igjen i det man leter etter når man ønsker det hardt nok. 

At du har behov for å lufte taner, eller lufte deg selv, eller ha fri, stikke, jogge osv kan jeg godt forstå. Men kall en spade for en spade og ikke feks et sølvbelagt jordendringsverktøy.

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Jeg bruker veldig mye krefter på å ikke vise barna mine hvor mye det tærer på meg å ha dem rundt meg konstant. Men det har blitt bedre og bedre etter hvert som de har vokst til, og jeg har tatt meg tid til å få være litt alene. Jeg bruker DNT sitt sti og hyttenett, og vandrer avgårde uten krav og mas. Barna sover av og til hos venner i helgene, og da er det bok og et glass vin fremfor peisen. Småbarnstiden med utdanning og jobb ved siden og en mann som alltid var på jobb endte til slutt i en kjempesmell med konstant migrene og et år med sykemelding. Da gikk alvoret opp for ham som jeg er gift med også og han ble flinkere til å ta med seg barna ut og vekk, slik at det gikk an å få være hjemme noen timer i et STILLE hus. Du må se hva du kan legge til rette for deg selv, kan fjernsyn være et annet sted enn i stua? Er det teppe der barna leker, eller er det mye støy fra harde klosser mot tregulv og ulende bråkeleker? Alle slike ting kan det være verd å ta en gjennomgang på. Og det blir bedre, etter hvert.

Anonymkode: 18a4b...38f

[Gjest Esperanza98]

11 minutter siden, Rotemor skrev:

Så heldig for deg at du har funnet en nymotens merkelapp da!.... Så du virkelig kan grave deg ned i hobbydiagnosen og leve deretter....    

Du er som alle andre småbarnsmødre. Dette er da helt normalt. Man kan finne mange slags "lister" på internett med beksrivelser av diverse symptomer som skal forklare ting. Dette er ikke en diagnose eller en tilstand. Det er kun synsing.

Man kjenner seg alltid igjen i det man leter etter når man ønsker det hardt nok. 

At du har behov for å lufte taner, eller lufte deg selv, eller ha fri, stikke, jogge osv kan jeg godt forstå. Men kall en spade for en spade og ikke feks et sølvbelagt jordendringsverktøy.

Det er ikke en diagnose, men en tilstand. En personlighet som 20 % av befolkningen har. Og, ja det er slitsomt å være så sensitiv.

[Sveva]

Jeg kjenner meg igjen Og jeg tror på at høysensitivitet er reelt. Har egentlig ikke noen fantastiske råd, er konstant sliten selv som mor til to, men det med å skaffe seg alenetid og gjøre AKKURAT de tingene som gir DEG påfyll av energi, er gull. Trenger du å være kreativ, så skaff deg tid til dette. Får du påfyll av å gå i skogen alene, få deg tid til det. Osv. Få nok søvn. Prøv så godt det lar seg å gjøre å skape deg en balanse. Og det blir lettere når barna blir større  

[AnonymBruker]

Det kalles å være MOR! 

Anonymkode: 698ff...73d

[Rotemor]

4 minutter siden, Esperanza98 skrev:

Det er ikke en diagnose, men en tilstand. En personlighet som 20 % av befolkningen har. Og, ja det er slitsomt å være så sensitiv.

Det er ikke en tilstand! Det er en tilfeldig ansamling av personlige preferanser og tålegrenser.

Alternativt er alle mødre høysensitive.....

Endret 18. september 2017 av Rotemor

[AnonymBruker]

Og gå å ta de blodprøvene. Bare for å ha gjort det, liksom... Tenk om du går glipp av muligheten til å føle deg bedre med no kosttilskudd bare fordi du ikke hørte på mannen din.

Anonymkode: 00f13...025

[Gjest Esperanza98]

3 minutter siden, Rotemor skrev:

Det er ikke en tilstand! Det er en tilfeldig ansamling av personlige preferanser og tålegrenser.

Alternativt er alle mødre høysensitive.....

Det handler ikke om å grave seg ned i en hobbydiagnose. Synes det er viktig å vise forståelse. Jeg er selv helt lik (nå har jeg 2 diagnoser da), fryktelig følsom og tåler lite inntrykk før jeg blir "kokt levende". Med det mener jeg at jeg blir så sliten at jeg kan spy om jeg presser meg for mye over en lang stund. 

Jeg forstår TS godt. Er prikk lik. Til TS, jeg vet ikke hva du kan gjøre. Kanskje det hadde funket med litt mer alenetid (at du dro en helg f.eks alene på hotell), eller at barnas far kunne stått opp med dem i helgene slik at du kan sove litt mer. All avlastning hjelper. Synes han burde forstå. For det er virkelig ikke godt å gå rundt sliten hele tida. 

[palamina]

20 timer siden, Rotemor skrev:

Så heldig for deg at du har funnet en nymotens merkelapp da!.... Så du virkelig kan grave deg ned i hobbydiagnosen og leve deretter....    

Du er som alle andre småbarnsmødre. Dette er da helt normalt. Man kan finne mange slags "lister" på internett med beksrivelser av diverse symptomer som skal forklare ting. Dette er ikke en diagnose eller en tilstand. Det er kun synsing.

Man kjenner seg alltid igjen i det man leter etter når man ønsker det hardt nok. 

At du har behov for å lufte taner, eller lufte deg selv, eller ha fri, stikke, jogge osv kan jeg godt forstå. Men kall en spade for en spade og ikke feks et sølvbelagt jordendringsverktøy.

Det finnes alle grader av dette med å være høysensitiv og det er absolutt ikke noen "nymotens synsing". Det handler bare om hva slags merkelapp man velger å sette på et syndrom (som i en samling symptomer) som har eksistert til alle tider. Ekstra sensitive individer finnes innenfor absolutt alle arter, ikke bare hos mennesker og ikke bare i 2017. Dette er trekk man kan utnytte til det positive, men i dagens samfunn er det mest utfordringer som følger med å være skapt sånn.

Jeg har både barn og voksne i omgangskretsen som er høysensitive, og det er noe man tar hensyn til fordi vedkommende gjerne ønsker å fungere optimalt. Men noen ganger så havner man i situasjoner der man må bite tennene sammen og vente på at nervene tilpasser seg litt (for det gjør de til en viss grad) og på at det kommer bedre tider. Barneproduksjon vel den største utfordringen man møter på, og det er i perioder knalltøft når barna er små. Men det kommer bedre tider og nervesystemet kan ha godt av råkjøret slik at man ender med å bli hakket rundere i kantene etter at det verste stresset har lagt seg. I mellomtiden mener jeg at meditasjon hjelper, og å være ute i naturen. Tilstrekkelig med søvn skal heller ikke undervurderes.

 

Endret 19. september 2017 av sofie777

[AnonymBruker]

28 minutes ago, Rotemor said:

Så heldig for deg at du har funnet en nymotens merkelapp da!.... Så du virkelig kan grave deg ned i hobbydiagnosen og leve deretter....    

Du er som alle andre småbarnsmødre. Dette er da helt normalt. Man kan finne mange slags "lister" på internett med beksrivelser av diverse symptomer som skal forklare ting. Dette er ikke en diagnose eller en tilstand. Det er kun synsing.

Man kjenner seg alltid igjen i det man leter etter når man ønsker det hardt nok. 

At du har behov for å lufte taner, eller lufte deg selv, eller ha fri, stikke, jogge osv kan jeg godt forstå. Men kall en spade for en spade og ikke feks et sølvbelagt jordendringsverktøy.

En psykolog jeg gikk til tidligere sa jeg var høysensitiv, og et familiemedlem som er psykiatrisk sykepleier har sagt det samme. Tror helsepersonell har mer peiling enn deg, og syns du er frekk som kaller en slitsom tilstand for synsing. Det er ikke mer hokus pokus enn at nervesystemet arbeider annerledes enn hos de som ikke er høysensitive, i form av at man fanger opp utrolig mye mer enn andre, og derfor blir fort "tømt", og trenger ro for å hente seg inn. 

-

Ts, jeg har ett barn og det går fint siden jeg bruker kvelden på å hente meg inn. Så er vi to stk da, så er jeg helt full i hodet tar mannen over, til jeg får renset hodet litt. 

Anonymkode: 09445...4b4

[Gjest Mass]

13 minutter siden, Rotemor skrev:

Det er ikke en tilstand! Det er en tilfeldig ansamling av personlige preferanser og tålegrenser.

Alternativt er alle mødre høysensitive.....

Det er en tilstand. Høysensitive mennesker mangler den blokkeringen i hjernen som filtrerer inntrykk som andre "vanlige mennesker" har. Dermed er vi åpen for alt og må filtrere det manuelt på egenhånd, om det ble forståelig. Alle får jo inntrykk, men hos høysensitive er det bare veldig forsterket. 

Det handler ikke bare om støy, lys, og det visuelle. Det handler mye om følelser også. Viss jeg hadde møtt deg når du var sint, så kunne jeg blitt sint uten å forstå det bare fordi at jeg føler ditt sinne så sterkt på meg. Går jeg inn i et rom med flere mennesker så føler jeg alt og jeg ser alt. Stemningen, energiene, alt som er usagt, alt som ligger under linjene/mellom linjene/over linjene - og det er enormt slitsomt. Jeg hører hva du sier, men jeg ser og føler sterkt hva du egentlig sier. 

Det betyr ikke at det kun er oss høysensitive som blir både sliten og veldig sliten - vi blir bare ekstra sliten uten egentiden til å fordøye alt som vi får inn grunnet en manglende blokkering. 

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Rotemor skrev:

Så heldig for deg at du har funnet en nymotens merkelapp da!.... Så du virkelig kan grave deg ned i hobbydiagnosen og leve deretter....    

Du er som alle andre småbarnsmødre. Dette er da helt normalt. Man kan finne mange slags "lister" på internett med beksrivelser av diverse symptomer som skal forklare ting. Dette er ikke en diagnose eller en tilstand. Det er kun synsing.

Man kjenner seg alltid igjen i det man leter etter når man ønsker det hardt nok. 

At du har behov for å lufte taner, eller lufte deg selv, eller ha fri, stikke, jogge osv kan jeg godt forstå. Men kall en spade for en spade og ikke feks et sølvbelagt jordendringsverktøy.

Du har helt rett. Det er akkurat sånn det er. 

Anonymkode: 698ff...73d

[Rotemor]

Jaja. Der må gjerne sette merkelapper.  Jeg håper i det minste dere ikke antar at alle mennesker "tilstandene" deres innebærer.

De fleste av oss klarer oss fint med mer beskrivende uttrykk som " Sliten, trøtt, liten tid til meg selv, lite hvile" og så konsekvensene av det. Eventuelt "småbarnsmor" - de fleste forstår dette bedre.

[AnonymBruker]

Ts her. Tusen takk for mange gode svar. Til den litt mer negative; det er ikke snakk om en sykdom. Det er akkurat som hun ene skrev, man har et mer aktivert nervesystem som gjør at man tar inn mer inntrykk og dermed tømmer energien raskere. Noen bare er slik. Jeg har vært slik siden barndommen, ikke noe som kommer brått på. 

Jeg er klar over at det å være mor er slitsomt i seg selv. Men jeg snakker ikke om å være vanlig "sliten", men om å kjenne et ekstremt behov for å være alene for å lade batteriene i en tilværelse hvor dette ikke er mulig. De som ikke er høysensitive har ikke kjent dette på kroppen. Da trenger du egentlig ikke svare, for spørsmålet går til de som er høysensitive, ikke de som mener det er tull.

må legge til at mannen min er flink til å ta barna. Får derfor nok søvn heldigvis. For det meste, men ikke alltid. Han skjønner kanskje ikke helt hvordan det er, men gjør det han kan. Men vi er veldig forskjellige. Han tar gjerne imot besøk etter barna har lagt seg, elsker å høre høy musikk mens de små skråler, og tar ikke inn like mye inntrykk. Så vi prøver å tilpasse oss hverandre. 

Jeg sliter mye for tiden med at jeg ikke er meg selv. Det er akkurat som om mangelen på egentid gjør at høysensitiviteten forsterkes eller noe. Kroppen verker, jeg hører lyder mye sterkere og føler jeg blir mer irritert på alt og alle. Som når stakkars mannen tygger mat. Ikke slik jeg ønsker å være. Det blir en ond sirkel som jeg ikke greier å komme meg ut av. 

Det blir nok sikkert bedre etter hvert som barna blir større. Men jeg ønsker å nyte tiden med dem mer, og leve i nuet. En vet jo aldri, det kan jo bli litt for mye alenetid en dag også. Vurderer å ta opp lån i banken for å kjøpe en hytte jeg kan trekke meg tilbake til. En helg å se frem til ville gjort underverker tror jeg. Så kunne jeg vært mer i balanse sammen med familien ellers. 

Er det forresten noen av dere andre som har det slik at alenetiden helst bør være hjemme? Jeg er litt sånn i alle fall. Deilig med hotell altså, men det er det å pusle for seg selv hjemme jeg savner. 

Anonymkode: 94943...613

[Rotemor]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Tusen takk for mange gode svar. Til den litt mer negative; det er ikke snakk om en sykdom. Det er akkurat som hun ene skrev, man har et mer aktivert nervesystem som gjør at man tar inn mer inntrykk og dermed tømmer energien raskere. Noen bare er slik. Jeg har vært slik siden barndommen, ikke noe som kommer brått på. 

Jeg er klar over at det å være mor er slitsomt i seg selv. Men jeg snakker ikke om å være vanlig "sliten", men om å kjenne et ekstremt behov for å være alene for å lade batteriene i en tilværelse hvor dette ikke er mulig. De som ikke er høysensitive har ikke kjent dette på kroppen. Da trenger du egentlig ikke svare, for spørsmålet går til de som er høysensitive, ikke de som mener det er tull.

må legge til at mannen min er flink til å ta barna. Får derfor nok søvn heldigvis. For det meste, men ikke alltid. Han skjønner kanskje ikke helt hvordan det er, men gjør det han kan. Men vi er veldig forskjellige. Han tar gjerne imot besøk etter barna har lagt seg, elsker å høre høy musikk mens de små skråler, og tar ikke inn like mye inntrykk. Så vi prøver å tilpasse oss hverandre. 

Jeg sliter mye for tiden med at jeg ikke er meg selv. Det er akkurat som om mangelen på egentid gjør at høysensitiviteten forsterkes eller noe. Kroppen verker, jeg hører lyder mye sterkere og føler jeg blir mer irritert på alt og alle. Som når stakkars mannen tygger mat. Ikke slik jeg ønsker å være. Det blir en ond sirkel som jeg ikke greier å komme meg ut av. 

Det blir nok sikkert bedre etter hvert som barna blir større. Men jeg ønsker å nyte tiden med dem mer, og leve i nuet. En vet jo aldri, det kan jo bli litt for mye alenetid en dag også. Vurderer å ta opp lån i banken for å kjøpe en hytte jeg kan trekke meg tilbake til. En helg å se frem til ville gjort underverker tror jeg. Så kunne jeg vært mer i balanse sammen med familien ellers. 

Er det forresten noen av dere andre som har det slik at alenetiden helst bør være hjemme? Jeg er litt sånn i alle fall. Deilig med hotell altså, men det er det å pusle for seg selv hjemme jeg savner. 

Anonymkode: 94943...613

Du har ikke noe grunnlag for definisjonene dine. Men jeg forstår at du er sliten. Alle er jo det i din situasjon.

[Gjest Mass]

1 minutt siden, Rotemor skrev:

Jaja. Der må gjerne sette merkelapper.  Jeg håper i det minste dere ikke antar at alle mennesker "tilstandene" deres innebærer.

De fleste av oss klarer oss fint med mer beskrivende uttrykk som " Sliten, trøtt, liten tid til meg selv, lite hvile" og så konsekvensene av det. Eventuelt "småbarnsmor" - de fleste forstår dette bedre.

Men viss det var først når du ble småbarnsmor at du følte deg sliten blant annet, så er du åpenbart ikke en høysensitiv person og mangler dermed vesentlig kunnskap til å kunne uttale deg. 

Jeg kjenner igjen en høysensitiv når jeg møter en, og jeg kjenner igjen den manglende innsikten når jeg møter en som ikke er høysensitiv. Men vi har no akseptert hverandre selv om 😉

[Gjest Esperanza98]

3 minutter siden, Rotemor skrev:

Du har ikke noe grunnlag for definisjonene dine. Men jeg forstår at du er sliten. Alle er jo det i din situasjon.

Mamma fikk en gang høre av en psykolog en gang at pga min psyke så tar jeg inn 5 ganger så mange inntrykk som andre. Så hvis en "vanlig" person trenger 8 timers søvn for å fordøye inntrykk vil det si at jeg måtte hatt 40 timer... 

Det vil si at hjernen til mennesker er ulike. Den formes av opplevelser, miljø og arv.