AnonymBruker Skrevet 18. september 2017 #1 Skrevet 18. september 2017 Jeg har mistet begge foreldrene mine. De er ikke døde, men begge er demente og nærmest som barn å regne. Jeg savner dem. Jeg savner å ringe dem og ha en normal samtale om vanlige ting, ikke bare hvilket vær det er akkurat nå eller alt det rare de finner på. Jeg savner å ringe mamma og spørre om råd... Jeg savner også å ikke ha konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke får gjort mer for dem. Vi bor ikke i samme by heller. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn. Anonymkode: 55969...c16 1
AnonymBruker Skrevet 26. september 2017 #2 Skrevet 26. september 2017 Forstår godt at det er vondt for deg. Har du undersøkt om kommunen har støttegrupper der du kan møte andre pårørende og utveksle erfaringer og bearbeide noe av sorgen? Anonymkode: dda1e...6d5
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #3 Skrevet 12. oktober 2017 Jeg har mistet mamman min i demens. Hun er bare 65 år. Jeg ble nettopp mamma. Utrolig vondt. Det har hjulpet med pårørendegruppe for meg. Hvor gammel er du? Hvilken by bor du i? Anonymkode: b2238...dcc
Virrevirrevapp Skrevet 19. oktober 2017 #4 Skrevet 19. oktober 2017 Jeg opplever det nå med mamma. Vi har fått endelig bekreftelse på at hun har demens. Jeg vurderer å ta med pappa på pårørendekurs. Tror det kan hjelpe å snakke med noen som har det likedan.
Horten Market Skrevet 20. oktober 2017 #5 Skrevet 20. oktober 2017 En vakker kvinne har laget en vakker sang om sin demente mor: Within Temptation - Say My Name Hør på teksten! Kjenner du igjen situasjonen med din demente nære?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå