3,5åring kommer i sengen vår hver natt - ingen sover; råd?

[AnonymBruker]

Vi har en på 3,5 som siden fødsel egentlig har surret veldig med soving - til det punkt at jeg har fått alvorlige søvnforstyrrelser og vært sykemeldt. 

Så har vi har en langt bedre periode en stund, og han er generelt trygg i senga si. Han sover som en akrobatisk apekatt, så jeg har ikke sjans til å sovne om han sover ved meg. Men han har altså sovet sammenhengende og greit en god stund. 

I det siste har han begynt å strekke strikken lengre og lengre på antall ganger og tidspunkt for når han kommer opp i vår seng. I starten var det "bare" grytidlig" - mens nå dukker han opp i sengen kl 03+kl 05 og lurer på om det er morgen/vil sove med meg. Han kan se meg/høre meg om natten i egen seng, så han ligger ikke utrygt langtr fra oss.

Jeg har forklart tydelig og avtalt hver kveld - da sier jeg at mamma blir veldig sliten og trenger å sove, så nå skal vi avtale at om han våkner så blir han i sin egen gode seng. Og så sier jeg at det er veldig koselig, men jeg bare klarer ikke å sove - og da blir jeg så veldig sliten. Dette er også noe vi har snakket om før når han holdt timeslange foredrag om nettene med roping/synging osv tidligere, så jeg vet han forstår hva vi snakker om og hvorfor det er viktig å få søvn etc.

Inatt for eksempel: vi avtalte på kvelden at han skulle sove i egen seng, og hvile der til pappa vekker oss selv om han våkner litt på natten. Han kommer i min seng kl 03, bruker mye tid på å argumentere på hvorfor han skal ligge der, jeg leier ham tilbake i sengen hans(han vil ikke men gråter heller ikke) - og han blir liggende i sin seng. Jeg sovner jo dermed ikke(pga egne problemer med innsovning om jeg blir vekket) - så går det et par timer, og han er oppi min seng igjen lenge før vi skal opp kl 06.30. 

Så jeg lurer på hva dere andre gjør med barn som stadig kommer i sengen når dere selv ikke får sove av det?

Jeg hadde gjerne samsovet om det var mulig - men det går dessverre ikke av hensyn til min helse og at jeg må fungere i jobb. En søvnløs natt iblant gjør ingenting, men jeg kan jo ikke holde på sånn hver eneste natt. 

Har dere fulgt noen tips og råd som har hjulpet til at de holder seg i egen seng og ikke føler seg avvist? Jeg vil helst gjøre dette på en måte som gjør at han synes det er greit å ligge i egen seng, og forstår at dette handler om at alle trenger å sove - ikke at jeg ikke vil ha ham der.

 

Anonymkode: 7f30b...20e

[AnonymBruker]

Ligge på madrass på gulvet på rommet hans. Bytte på det så hvertfall en av dere fåt en god natts søvn.

Madrass på gulvet på deres rom til ham.

Har hatt samme problemet selv, i åresvis. Min er 8 nå og kommer fortsatt inn om natten,men han lager ikke noe styr da.. Vi har prøvd mye, men får ikke bukt med det. Det er lenge siden vi gjorde problem av det. Nå har vi madrass inne med oss som han må ligge på.

Anonymkode: b504f...fc3

[RompeRusk]

Nattlampe som viser når det er natt/dag? 

Belønningsssystem for å få en kickstart? Eks etter 5 netter i egen seng tar dere en tur til badeland. Mulig han finner ut at det er godt å sove i egen seng  I en periode gjorde jeg det faktisk ubehagelig for min (da) 3-åring å sove i min seng, ved å lage dårlig plass for henne. Da fant hun ut det var bedre å sove i egen seng 😂

[AnonymBruker]

På høy tid at du benytter lavterskeltilbudet; helsestasjonspsykolog. 

Anonymkode: 0915e...e70

[AnonymBruker]

Lampe/klokke som viser når det er natt/dag. Vi hadde en sånn som vi selv kunne stille ok stå opp tidspunkt på. Så før kl x var lyset rødt, da var det ikke lov å gå ut av sengen for annet enn å gå på do. Var lyset grønt, var det greit å stå opp. 

Om han kom ut av sengen og inn til oss, ble han leid tilbake og puttet i seng. Ingen snakking, ingen argumentasjon, ingen oppmerksomhet utover å bli leid tilbake, konsekvent hver eneste gang. Om og om og om og om og om igjen, til det til slutt satt...

Anonymkode: 0cecd...d9e

[AnonymBruker]

4 timer siden, RompeRusk skrev:

Nattlampe som viser når det er natt/dag? 

Belønningsssystem for å få en kickstart? Eks etter 5 netter i egen seng tar dere en tur til badeland. Mulig han finner ut at det er godt å sove i egen seng  I en periode gjorde jeg det faktisk ubehagelig for min (da) 3-åring å sove i min seng, ved å lage dårlig plass for henne. Da fant hun ut det var bedre å sove i egen seng 😂

Det var en god idè - jeg vurderte litt dette med belønningssystem(virket magisk på bleieslutt  )

Og så skal jeg teste rådet om å ikke snakke noe særlig om natten, men bare leie tilbake i sengen uten noe mer. Eneste som kan være litt vanskelig med det er om de blir lei seg, noe må man jo liksom respondere på. 

Takk for råd folkens!

Anonymkode: 7f30b...20e

Endret 18. september 2017 av sofie777

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var en god idè - jeg vurderte litt dette med belønningssystem(virket magisk på bleieslutt  )

Og så skal jeg teste rådet om å ikke snakke noe særlig om natten, men bare leie tilbake i sengen uten noe mer. Eneste som kan være litt vanskelig med det er om de blir lei seg, noe må man jo liksom respondere på. 

Takk for råd folkens!

Anonymkode: 7f30b...20e

Vi responderte ikke på "lei seg". Grining og sutring fikk null oppmerksomhet om det var fordi han ble leid tilbake til egen seng. Eneste vi sa var "du må sove i sengen din til lampen blir grønn", og så leie tilbake, og ignorere alt av hyling og grining og sutring og protester. 

Anonymkode: 0cecd...d9e

Endret 18. september 2017 av sofie777

[Tatja]

Vår jente på 7,5 har vandret i alle år. Jeg er utrolig sliten av det, problemet er at jeg gjerne VIL sove med henne og gi tryggheten. Men jeg får ikke sove når hun er så urolig i senga.  

Ser ut som du sliter m det samme. Eneste råd må være å ha litt lys på soverommet - og snakk mer om det, slik du gjør nå. Jeg har latt være å dra ut på ting hun gledet seg til pga at jeg var trøtt, og har latt henne få vite hvorfor.

Største problemet har vel vært dårlig samvittighet... man vil jo gjerne trygge de små, hvis de trenger nærhet på natten. Men man må også ha søvn! Dårlig søvn OG dårlig samvittighet; dårlig kombinasjon!

[Vera Vinge]

Ah, vi har lignende problem med gutten her på 3,5. Han har alltid elsket å sove sammen med oss, og har også vært mye syk og plaget av natthoste lenge etter at han har blitt frisk, så vi har ikke klart å være så strenge på soving i egen seng. Har hatt myeen voksesmerter også. Og han sover også ofte urolig. Og jeg har også fått periodevise søvnforstyrrelser etter å ha fått barn og kan i perioder ligge våken to timer midt på natta etter oppvåkning. Men det som gjorde en stor forskjell for oss, var da vi la en madrass ved siden av vår seng. Noen ganger kommer han bare inn og legger seg der uten å vekke oss, andre ganger vil han ligge hos oss, men aksepterer å bli lagt på madrassen. Vi snakker ikke om natta, prøver å lage minst mulig styr, ellers blir jeg veldig våken også.

Og når han i blant sover hele natta i egen seng, roser vi ham veldig, sier han er stor gutt osv. Da blir han stolt, men jeg aner ikke om det har effekt på sovingen.

Men jeg vet hvor slitsomt dette er. Man har liksom en forventning om at de skal begynne å sove stabilt hele natta når de er så store... 

[AnonymBruker]

TS her: takk for flere gode råd!

Jeg tenkte etter å ha lest litt at kanskje det er lurt å si ifra på kvelden hva som vil skje om han kommer i sengen min(altså at han må gå tilbake).

Jeg har vurdert madrass på gulvet, men vi deler foreløpig soverom(han får eget når vi flytter, men det er en stund til) så han er jo ikke på et annet rom alene. Og jeg tror han bare ville endt utpå gulvet med kav og styr i mørket  

Skal lage et ark med ukens dager, og si at dersom han sover 5 dager i egen seng blir det leke.

Akkurat det har funket veldig bra både på smokke- og bleieslutt tidligere. 

Og så må jeg nok lage en regel om at han kan være i sengen min på dagen(for å slappe av)- men ikke på natta. Tror han blir forvirret av at jeg et par morgener lot han ligge litt fordi klokka var 05.30/06. 

Anonymkode: 7f30b...20e

[sofie777]

Tråd og innlegg ryddet for brukerdebatt og svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lampe/klokke som viser når det er natt/dag. Vi hadde en sånn som vi selv kunne stille ok stå opp tidspunkt på. Så før kl x var lyset rødt, da var det ikke lov å gå ut av sengen for annet enn å gå på do. Var lyset grønt, var det greit å stå opp. 

Om han kom ut av sengen og inn til oss, ble han leid tilbake og puttet i seng. Ingen snakking, ingen argumentasjon, ingen oppmerksomhet utover å bli leid tilbake, konsekvent hver eneste gang. Om og om og om og om og om igjen, til det til slutt satt...

Anonymkode: 0cecd...d9e

Dette! Å si NEI når han kommer opp i sengen om natten, og faktisk mene det. Altså ikke mer dulling og snakking, bare følg ham tilbake i seng, og for all del, vær konsekvent.

Anonymkode: 116f5...431

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var en god idè - jeg vurderte litt dette med belønningssystem(virket magisk på bleieslutt  )

Og så skal jeg teste rådet om å ikke snakke noe særlig om natten, men bare leie tilbake i sengen uten noe mer. Eneste som kan være litt vanskelig med det er om de blir lei seg, noe må man jo liksom respondere på. 

Takk for råd folkens!

Anonymkode: 7f30b...20e

Dere må jo tåle at han blir lei seg når han nektes å ligge i deres seng, han har jo indirekte fått lov til dette frem til nå. Hvis han oppdager at å begynne å gråte/ sutre vil gjøre at dere ombestemmer dere, så vil det jo bli mer av nettopp det. Det har gått altfor langt når du til og med har vært sykmeldt pga mangel på søvn, altså på tide at de voksne sine behov også blir tatt hensyn til.

Anonymkode: 116f5...431

[bib_84]

Vi har en på tre år som også våkner en del på natt og krever en voksen. Vi har hele veien hatt en madrass inne på hans rom, slik at en av oss kan legge oss der - da får iallfall den andre voksne sove videre. Nå er vel tiden overmoden for å fjerne denne madrassen ettersom han er avhengig av at en av oss kommer inn hver natt. Hvis vi går ut igjen våkner han på nytt og på nytt helt til vi blir. Nå er jeg gravid og avhengig av å sove på natt, jobben faller derfor på pappaen, som blir for sliten til å ta kampen alene. Gudene vet hvor dette ender når vi får en baby i hus på nyåret 🙈😭😂 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, bib_84 skrev:

Vi har en på tre år som også våkner en del på natt og krever en voksen. Vi har hele veien hatt en madrass inne på hans rom, slik at en av oss kan legge oss der - da får iallfall den andre voksne sove videre. Nå er vel tiden overmoden for å fjerne denne madrassen ettersom han er avhengig av at en av oss kommer inn hver natt. Hvis vi går ut igjen våkner han på nytt og på nytt helt til vi blir. Nå er jeg gravid og avhengig av å sove på natt, jobben faller derfor på pappaen, som blir for sliten til å ta kampen alene. Gudene vet hvor dette ender når vi får en baby i hus på nyåret 🙈😭😂 

Litt nysgjerrig, krever han egentlig en voksen, eller er det dere som ikke klarer å se at 3-åringen blir lei seg når ikke en av dere legger seg på hans rom?  .

Anonymkode: 116f5...431

[bib_84]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt nysgjerrig, krever han egentlig en voksen, eller er det dere som ikke klarer å se at 3-åringen blir lei seg når ikke en av dere legger seg på hans rom?  .

Anonymkode: 116f5...431

Du treffer spikeren på hodet der 😬 Det er nok vi voksne som eier dette problemet, spesielt er jeg vár for gråt på natta - det føles liksom så mye verre enn når han gråter på dagen, selv om det handler om det samme: at han ikke får viljen sin. Første steg er å innrømme at man har et problem, er det ikke så? 😉

Det skal sies at enkelte netter, som i natt, våknet han og var veldig, veldig lei seg uten en åpenbar grunn. Da var det bare mamma og dobbeltsenga som var bra nok - jeg tenker at det kanskje skyldes den kommende babyen, han har blitt veldig mammadalt de siste månedene. Samtidig har trassen begynt å blomstre. Men det er unntaksvis at det er sånn på nettene, til vanlig handler det om at vi (jeg) ikke orker å ta kampen 🙈

[Carrot]

Har dere mulighet for eget rom TS? 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, bib_84 skrev:

Du treffer spikeren på hodet der 😬 Det er nok vi voksne som eier dette problemet, spesielt er jeg vár for gråt på natta - det føles liksom så mye verre enn når han gråter på dagen, selv om det handler om det samme: at han ikke får viljen sin. Første steg er å innrømme at man har et problem, er det ikke så? 😉

Det skal sies at enkelte netter, som i natt, våknet han og var veldig, veldig lei seg uten en åpenbar grunn. Da var det bare mamma og dobbeltsenga som var bra nok - jeg tenker at det kanskje skyldes den kommende babyen, han har blitt veldig mammadalt de siste månedene. Samtidig har trassen begynt å blomstre. Men det er unntaksvis at det er sånn på nettene, til vanlig handler det om at vi (jeg) ikke orker å ta kampen 🙈

Jaja, man kan ikke gjøre noe med et problem før man innser at det er en selv som eier problemet  .

Anonymkode: 116f5...431

[AnonymBruker]

Sett av en helg til å "ta kampen" så går det seg nok til  

Anonymkode: c1490...6d2