14-åringen min, krangling og meg

[AnonymBruker]

Krangler du mye med tenåringen din? I dag gikk alt i lås her. Jeg kjefta og smalt. Hater meg selv etterpå. Nå lurer jeg på hvordan du egentlig synes det er å ha en tenåring? 

Anonymkode: 2ee09...b7a

[sommermor]

Å ha en tenåring er bare koselig, synes jeg. Her er hun også 14 år, her er det lite krangling heldigvis. Nå trives hun på skolen og har mange venner.

[Ruccula]

Jeg har ingen tenåring. Men det jeg kan si er at jeg kranglet masse med min mor da jeg selv var tenåring! Masse! 

Jeg tror det er like normalt å krangle mye med tenåringen som det ikke er det, det er mye hormoner innvolvert og en kraftig løsrivelses prosess. 

Jeg kan også si at jeg har et utmerket forhold til min mor i dag. Vi snakkes på tlf flere ganger hver eneste dag om alt mellom himmel og jord. 

 

[EvaLena]

Slapp av, dette er nok veldig vanlig. Jeg kan ha diskusjoner ennå med ene datteren min og hun er eldre enn datteren din.

 

[AnonymBruker]

Har en 14 åring og ja, vi krangler mye. Tenker at sånn er det å ha tenåring😊 Mye som skjer i de årene.

Anonymkode: 18e7b...939

[AnonymBruker]

Har en 16 åring, og nå har det roet seg, men det har vært mye krangling og hormoner. Og fra de var 12 år, så fikk jeg mange telefoner fra opprørte mødre, som var så slitne av å krangle med sine barn. Så jeg tror spesielt da det kommer til jenter, at det er vel mer normalt at de blir hormonelle, og det blir mer krangling.

Anonymkode: 9531c...d6a

[AnonymBruker]

Har hatt tenåring i ca. et halvt år. Det jeg synes er den største forskjellen fra hormonene inntok huset, er hvor utrolig teit jeg plutselig er. Jeg skjønner tydeligvis ingenting i forhold til for et års tid siden, dette blir det selvsagt litt krangling ut av. Men, sånn ellers så vil jeg si at det går greit. Jeg tror faktisk jeg var verre på den alderen, så mulig det er forskjell på gutter og jenter ja. 

Anonymkode: 61d31...d9b

[bloggleser123]

Kranglet selv mye med min far gjennom tenårene. Min mor var ikke tilstede. Han satt foten ned og beskyttet meg, jeg tolket det som noe annet. Vi er veldig gode venner den dag i dag. 

[Wit]

Jeg og datteren min som er 14 har oppturer og nedturer. Når hormonene svinger som verst kan det gå en kule varmt, men i andre perioder er det mer rolig. Det er ikke alltid like lett å være den "voksne", men jeg prøver så langt jeg kan. Så ber jeg om unnskyldning hvis det glipper litt. Det gjør at hun også ber om unnskyldning til meg hvis hun har vært urimelig.

Jeg har også lært at det er viktig å lytte til hva hun faktisk sier. Og la henne få lov å fortelle uten at jeg reagerer på alt.

Så ja, vi krangler. MEN, jeg prøver å få til hyggelige perioder også og ser at når jeg klarer å holde meg rolig blir hun fortere rolig igjen også. I tillegg gir jeg henne "rom" når hun trenger det.

[AnonymBruker]

Jeg selv forstår ikke helt hva barn/ungdommer skal gjøre for at det skal fremprovosere kjefting og smelling. Det bør være alvorlig i mine øyne. Her løses det meste med rolig snakking hvor begge forklarer sitt synspunkt, eller med tålmodighet fra min side. Og enn så lenge er barna/ungdommene veldig rolige. Jeg skjønner ganske enkelt ikke hva som er så fælt en morgen at man må kjefte så veldig at man hater seg selv etterpå. Da vil jeg jo si at man bør se på om man kan endre spor... Det er den voksne som må gjøre endringen, så følger evnt barnet etter når kommunikasjonen er endret.

Anonymkode: 0d9ef...b40

Endret 18. september 2017 av sofie777

[AnonymBruker]

Krangler litt, men vi snakker en del om det også. Feks. forteller jeg om at jeg husker hvor ille jeg var, og at det å krangle hører litt med. Her i huset sliter både jeg og tenåringen med dårlig samvittighet etterpå, så vi må prate ut og være enige om at det er lov å krangle. Begge har ganske kraftig temperament, og jeg har ille pms. Det blir det gnisninger av  Så vi sier unnskyld etterpå, og ler av at vi hadde enda en normal foreldregreie som jo hører til. Det er lov å bli litt urimelig innimellom, både for voksen og barn. 

Anonymkode: 1461e...aac

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en 16 åring, og nå har det roet seg, men det har vært mye krangling og hormoner. Og fra de var 12 år, så fikk jeg mange telefoner fra opprørte mødre, som var så slitne av å krangle med sine barn. Så jeg tror spesielt da det kommer til jenter, at det er vel mer normalt at de blir hormonelle, og det blir mer krangling.

Anonymkode: 9531c...d6a

Du var altså et individ mødre flest fant ut at det var klokt å ringe pga dette?

Anonymkode: cba1d...7ef

[AnonymBruker]

Hei du som skrev at dere stort sett har det koselig, at tålmodighet er løsningen, at kjefting ikke forekommer hos dere, osv. Jeg synes også det virker som om du svarer for å markere ditt standpunkt, heller enn for å trøste og støtte. 

Jeg har en flott, velfungerende gutt, han er selvstendig, gjør det bra på skolen, har en fantastisk vennegjeng som jeg arrangerte fest for på lørdag. Vi har koselige, rolige stunder som viser meg hvem han er og hvordan han har det - hver dag. Men i går låste det seg helt, tålmodigheten min toj slutt og jeg fikk fryktelig dårlig samvittighet og ble sint på meg selv for at jeg hadde latt det skje.  

Jeg ønsker meg flere nyanserte svar. 

Hilsen TS

Anonymkode: 2ee09...b7a

[Carrot]

Det er ofte når man krangler med ungene at man selv har størstedelen av ansvaret for situasjonen desverre.. Det hjelper ikke at mange vil fortelle deg at det er "Normalt" heller egentlig selv om det er det, og når hormonene til avkommet flyr veggemellom og man som forelder ikke har tolmodighet og styrke nok til å bevare roen blir det turbulent desverre, ikke ha dårlig samvittighet for å være menneske - snakk med barnet, si at du beklager at du lot deg rive med, forklar at du også gjør feil - og fortsett rollen som forelder med en erfaring rikere neste gang, da kanskje du ikke "mister hodet" og kjefter men lærer etterhvert som dere går gjennom stadiene på veien fra barn til voksen..

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenåring enda, men kranglet veldig mye med mamma når jeg selv var tenåring. Vi har et supert forhold nå, bestevenner

Anonymkode: be24d...3e1

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei du som skrev at dere stort sett har det koselig, at tålmodighet er løsningen, at kjefting ikke forekommer hos dere, osv. Jeg synes også det virker som om du svarer for å markere ditt standpunkt, heller enn for å trøste og støtte. 

Jeg har en flott, velfungerende gutt, han er selvstendig, gjør det bra på skolen, har en fantastisk vennegjeng som jeg arrangerte fest for på lørdag. Vi har koselige, rolige stunder som viser meg hvem han er og hvordan han har det - hver dag. Men i går låste det seg helt, tålmodigheten min toj slutt og jeg fikk fryktelig dårlig samvittighet og ble sint på meg selv for at jeg hadde latt det skje.  

Jeg ønsker meg flere nyanserte svar. 

Hilsen TS

Anonymkode: 2ee09...b7a

Vi er to forskjellige som har svart, men jeg som skrev konkret om kjefting prøvde å få frem det samme som Carrot. 

Anonymkode: 0d9ef...b40

[sofie777]

Tråd og innlegg er ryddet for brukerdebatt og svar til dette

sofie777, mod

[sofie777]

Tråden er ryddet for spekulasjon

sofie777, mod