Venninne uten barn.

[AnonymBruker]

En av mine bestevenninner i snart 33 år er barnløs. Vi bor langt fra hverandre, men det hender hun er i byen jeg bor i og da vil hun gjerne ligge over. Problemet er bare at hun har null forståelse for hvordan det er å ha barn, og har egentlig heller egentlig ingen interesse av å ha noe med barnet mitt å gjøre når hun er her. Blant annnet så mener hun at barnet mitt skal være på rommet sitt hele lørdagskvelden slik at vi kan ha stuen for oss selv eller at jeg skal sende barnet mitt over på overnattingsbesøk hos venner slik at vi kan dra på byen og drikke oss fulle. Sist hun var her så mente hun også at jeg skulle sende barnet mitt på overnattingsbesøk hos venner, slik at vi kunne dra til en bygd lengre vekke på en fest til dagen derpå. Jeg har ikke noe familie som kan sitte barnevakt her jeg bor, og faren til barnet mitt har ingen kontakt med henne. Men jeg føler ikke for å ringe til foreldre til barn i klassen til barnet mitt for å høre om de vil sitte barnevakt liksom. 

Barnet mitt er nå 11 år, og jeg skjønner at det kan være kjedelig at hun er oppe lengre på kveldene og sånt, slik at venninnen min får mindre alenetid med meg, men sånn er det jo bare med barn. Man kan ikke sette seg selv først hele tiden. Dessuten er det jo ikke sånn at hun sitter hjemme hele tiden, hun er ute mye med venner og sitter også mye på rommet sitt og holder på med ting. Og jeg og venninnen min finner jo selvsagt også på ting alene, vi sitter ikke hjemme og sturer liksom. Sånn som sist hun var her tok vi oss en shoppingsrunde på byen og en lunsj med ett par glass vin. Men likevel så må hun regne med å måtte bruke noen timer sammen med barnet mitt når hun er på besøk her. Hun må tåle at barnet mitt også sitter sammen med oss. At vi kanskje ikke kan se på skumle grøsserfilmer på en lørdags ettermiddag og forvente at datteren min tilbringer kvelden på rommet sitt alene. Og vi har jo selvsagt mange timer på oss fra datteren min har lagt seg til vi legger oss til å se de filmene hun vil se på. Og når jeg sier at ting hun mener det skal være hjemme hos meg angående barnet mitt ikke blir aktuelt, så blir hun sur og frekk, og ekstra avvisende mot barnet mitt. Så da blir det ikke noe hyggelig stemning. Sist begynte barnet mitt nesten å gråte fordi hun følte seg så avvist. I sitt eget hjem, liksom...

Hun er grei på alle mulig andre måter, men akkurat dette med datteren min sliter veldig på meg. Jeg skjønner ikke at hun skal være sånn, og det har blitt til at jeg ikke har lyst til å ha henne på besøk mer. Nå har det seg sånn at hun skal til byen jeg bor i igjen om to uker, og lurte på om hun kunne få være hos meg den helga. Jeg har ikke lyst overhodet å ha besøk av henne lengre, og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Noen som har vært borti noe ligende som har noen gode råd til meg? Akkurat nå håper jeg bare at hun får barn selv snart, slik at hun får litt forståelse for hvordan det er. 

 

Anonymkode: 9e6b6...14d

[AnonymBruker]

Her forstår jeg begge. Jeg er selv frivillig barnløs og har ingen interesse av å være med mine venninners barn. Samtidig sier det seg selv at et barn ikke kan være på rommet sitt hele kvelden fordi mor har besøk. Det er bare sånn det er når man har barn, så det er kanskje bedre for dere begge at dere har mindre kontakt til hun får barn selv eller til ditt barn blir så stort at det selv er ute på lørdagskveldene.

Anonymkode: add6a...dfb

[Maleficenta]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av mine bestevenninner i snart 33 år er barnløs. Vi bor langt fra hverandre, men det hender hun er i byen jeg bor i og da vil hun gjerne ligge over. Problemet er bare at hun har null forståelse for hvordan det er å ha barn, og har egentlig heller egentlig ingen interesse av å ha noe med barnet mitt å gjøre når hun er her. Blant annnet så mener hun at barnet mitt skal være på rommet sitt hele lørdagskvelden slik at vi kan ha stuen for oss selv eller at jeg skal sende barnet mitt over på overnattingsbesøk hos venner slik at vi kan dra på byen og drikke oss fulle. Sist hun var her så mente hun også at jeg skulle sende barnet mitt på overnattingsbesøk hos venner, slik at vi kunne dra til en bygd lengre vekke på en fest til dagen derpå. Jeg har ikke noe familie som kan sitte barnevakt her jeg bor, og faren til barnet mitt har ingen kontakt med henne. Men jeg føler ikke for å ringe til foreldre til barn i klassen til barnet mitt for å høre om de vil sitte barnevakt liksom. 

Barnet mitt er nå 11 år, og jeg skjønner at det kan være kjedelig at hun er oppe lengre på kveldene og sånt, slik at venninnen min får mindre alenetid med meg, men sånn er det jo bare med barn. Man kan ikke sette seg selv først hele tiden. Dessuten er det jo ikke sånn at hun sitter hjemme hele tiden, hun er ute mye med venner og sitter også mye på rommet sitt og holder på med ting. Og jeg og venninnen min finner jo selvsagt også på ting alene, vi sitter ikke hjemme og sturer liksom. Sånn som sist hun var her tok vi oss en shoppingsrunde på byen og en lunsj med ett par glass vin. Men likevel så må hun regne med å måtte bruke noen timer sammen med barnet mitt når hun er på besøk her. Hun må tåle at barnet mitt også sitter sammen med oss. At vi kanskje ikke kan se på skumle grøsserfilmer på en lørdags ettermiddag og forvente at datteren min tilbringer kvelden på rommet sitt alene. Og vi har jo selvsagt mange timer på oss fra datteren min har lagt seg til vi legger oss til å se de filmene hun vil se på. Og når jeg sier at ting hun mener det skal være hjemme hos meg angående barnet mitt ikke blir aktuelt, så blir hun sur og frekk, og ekstra avvisende mot barnet mitt. Så da blir det ikke noe hyggelig stemning. Sist begynte barnet mitt nesten å gråte fordi hun følte seg så avvist. I sitt eget hjem, liksom...

Hun er grei på alle mulig andre måter, men akkurat dette med datteren min sliter veldig på meg. Jeg skjønner ikke at hun skal være sånn, og det har blitt til at jeg ikke har lyst til å ha henne på besøk mer. Nå har det seg sånn at hun skal til byen jeg bor i igjen om to uker, og lurte på om hun kunne få være hos meg den helga. Jeg har ikke lyst overhodet å ha besøk av henne lengre, og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Noen som har vært borti noe ligende som har noen gode råd til meg? Akkurat nå håper jeg bare at hun får barn selv snart, slik at hun får litt forståelse for hvordan det er. 

 

Anonymkode: 9e6b6...14d

Høres ikke bra ut det der. Hun venninna di er jo totalt urimelig. Jeg syns du skal værf ærlig med henne og si til henne akkurat det du skriver her. Hun må rett og slett få høre det. Hun blir sikkert sur men da får hun bare ha det så godt. Det er hun som må skjerpe seg her

[AnonymBruker]

Si det ikke passer å ha besøk.  Må si at jeg tviler på at din venninne kommer til å bli mor.. 33 år nå.. nei tror hun blir barnløs. Invitere heller venninner til datteren din på overnatting den helgen. Så kan datteren kose seg. Da vil hun venninnen din i hvertfall ikke komme.

Anonymkode: 10fbd...2d3

[Maleficenta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si det ikke passer å ha besøk.  Må si at jeg tviler på at din venninne kommer til å bli mor.. 33 år nå.. nei tror hun blir barnløs. Invitere heller venninner til datteren din på overnatting den helgen. Så kan datteren kose seg. Da vil hun venninnen din i hvertfall ikke komme.

Anonymkode: 10fbd...2d3

Alt er mulig.. man kan få barn til man er 40 ish liksom. Så 33 er ikke for sent.

[AnonymBruker]

Ditt hjem er også ditt barns hjem. Hun får da godta at barnet er der eller ta inn på hotell. Eventuelt sove hos noen andre.

Anonymkode: b0f3f...9f5

[AnonymBruker]

Helt greit å ikke være så begeistret for barn, men barnet ditt er jo tross alt 11 år. Hun er blitt så gammel at man må akseptere at hun går litt til og fra når hun er hjemme. Venninnen din er veldig urimelig, og det er trist at datteren din oppfatter dette.

Jeg ser heller ikke hvorfor en venninnekveld kan være så hemmet av en 11-åring. Det finnes da mange filmer man kan se på, vinflasken kan jo likevel åpnes, venninneprat utgår jo ikke fullstendig selv om barnet kommer fra tid til annen. Jeg ser egentlig ikke hva det store problemet hennes er. Hun virker veldig opptatt av sine egne behov uten å ense andres. 

Anonymkode: b6d63...fd2

[AnonymBruker]

Helt greit å ikke være så begeistret for barn, men barnet ditt er jo tross alt 11 år. Hun er blitt så gammel at man må akseptere at hun går litt til og fra når hun er hjemme. Venninnen din er veldig urimelig, og det er trist at datteren din oppfatter dette.

Jeg ser heller ikke hvorfor en venninnekveld kan være så hemmet av en 11-åring. Det finnes da mange filmer man kan se på, vinflasken kan jo likevel åpnes, venninneprat utgår jo ikke fullstendig selv om barnet kommer fra tid til annen. Jeg ser egentlig ikke hva det store problemet hennes er. Hun virker veldig opptatt av sine egne behov uten å ense andres. 

Anonymkode: b6d63...fd2

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Maleficenta skrev:

Høres ikke bra ut det der. Hun venninna di er jo totalt urimelig. Jeg syns du skal værf ærlig med henne og si til henne akkurat det du skriver her. Hun må rett og slett få høre det. Hun blir sikkert sur men da får hun bare ha det så godt. Det er hun som må skjerpe seg her

Ja, hun blir garantert sur. Hun har vært en god venninne igjennom årene, og det kommer til å være litt trist om jeg mister henne som venninne også. Men jeg er enig, jeg vet egentlig at jeg bør si i fra skikkelig til henne selv også, at jeg ikke vil ha besøk av henne før hun skjerper seg. Hun vil at jeg skal sette henne først, og det går jo bare ikke. Jeg vet hun vil se det fra min side når hun selv får seg barn, men nå gjør hun overhodet ikke det og det blir jo bare verre og verre. 

Anonymkode: 9e6b6...14d

[Gjest C.Tramell]

Venninnen din bør nok finne andre steder å sove når hun er der. Hun må mangle et par antenner hvis hun virkelig mener at barnet ditt skal skygge banen når hun kommer, og siden hun er 33 og ikke 19 er det nok lite håp om at hun plutselig skal gro noen. Hun høres veldig egoistisk ut, synes jeg.

[Maleficenta]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun blir garantert sur. Hun har vært en god venninne igjennom årene, og det kommer til å være litt trist om jeg mister henne som venninne også. Men jeg er enig, jeg vet egentlig at jeg bør si i fra skikkelig til henne selv også, at jeg ikke vil ha besøk av henne før hun skjerper seg. Hun vil at jeg skal sette henne først, og det går jo bare ikke. Jeg vet hun vil se det fra min side når hun selv får seg barn, men nå gjør hun overhodet ikke det og det blir jo bare verre og verre. 

Anonymkode: 9e6b6...14d

Om hun er en så god venninne som du sier så vil hun gå i seg selv å innse at det er hun som har handlet feil. Om du mister henne pga dette så sier det mest om henne. Og ikke deg. Så lenge du sier det på en skikkelug måte og ikke skjeller henne ut etter noter da...

Endret 17. september 2017 av Maleficenta

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her forstår jeg begge. Jeg er selv frivillig barnløs og har ingen interesse av å være med mine venninners barn. Samtidig sier det seg selv at et barn ikke kan være på rommet sitt hele kvelden fordi mor har besøk. Det er bare sånn det er når man har barn, så det er kanskje bedre for dere begge at dere har mindre kontakt til hun får barn selv eller til ditt barn blir så stort at det selv er ute på lørdagskveldene.

Anonymkode: add6a...dfb

Ja, jeg er enig med deg. Jeg har jo ikke lyst på besøk av henne mer, og derfor hadde det vært bedre om hun hadde latt være å spurt om det og. Jeg skjønner heller ikke hvorfor hun vil komme på besøk til meg, når hun vet at datteren min er der. Men samtidig kommer hun stadig opp med forslag på hvordan vi kan jage datteren min bort, så det er vel det hun håper på hver gang.  Sist hun spurte om å få komme så fant jeg på en unnskyldning, men det er jo grenser for hvor mange ganger jeg kan gjøre det og. Vi funker bra når vi kun har kontakt over telefon, og jeg vet hun blir kjempe sur om jeg sier i fra til henne at jeg ikke vil ha besøk av henne mer og. Jeg ser jo hvordan hun blir bare jeg sier i mot henne når hun er her når det er noe som angår datteren min. Så jeg vet ikke, jeg føler at valget er å miste henne som venninne eller bare la det skure og gå som det er nå. Ingen av valgene føles ok, men jeg må vel bare finne ut av hva som vil være verst i det lange løp. 

Anonymkode: 9e6b6...14d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si det ikke passer å ha besøk.  Må si at jeg tviler på at din venninne kommer til å bli mor.. 33 år nå.. nei tror hun blir barnløs. Invitere heller venninner til datteren din på overnatting den helgen. Så kan datteren kose seg. Da vil hun venninnen din i hvertfall ikke komme.

Anonymkode: 10fbd...2d3

Joda, hun vil bare ha alt på plass først. Hun har samboer, hus, jobb og katt nå, og skal gifte seg neste år. Da er alt på plass i følge henne. Så forhåpentligvis vil hun bli gravid etter bryllupet. 

Anonymkode: 9e6b6...14d

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg er enig med deg. Jeg har jo ikke lyst på besøk av henne mer, og derfor hadde det vært bedre om hun hadde latt være å spurt om det og. Jeg skjønner heller ikke hvorfor hun vil komme på besøk til meg, når hun vet at datteren min er der. Men samtidig kommer hun stadig opp med forslag på hvordan vi kan jage datteren min bort, så det er vel det hun håper på hver gang.  Sist hun spurte om å få komme så fant jeg på en unnskyldning, men det er jo grenser for hvor mange ganger jeg kan gjøre det og. Vi funker bra når vi kun har kontakt over telefon, og jeg vet hun blir kjempe sur om jeg sier i fra til henne at jeg ikke vil ha besøk av henne mer og. Jeg ser jo hvordan hun blir bare jeg sier i mot henne når hun er her når det er noe som angår datteren min. Så jeg vet ikke, jeg føler at valget er å miste henne som venninne eller bare la det skure og gå som det er nå. Ingen av valgene føles ok, men jeg må vel bare finne ut av hva som vil være verst i det lange løp. 

Anonymkode: 9e6b6...14d

Kan du ikke ta en åpen prat med henne? Ikke si at du ikke vil ha besøk eller gjør det til noe sint og surt. Bare være åpen og si at du liker henne godt som venninne, men at du synes det blir vanskelig pga hennes holdning til din datter, som jo er det viktigste for deg. Forklar henne at du ikke har så mye mulighet for barnevakt, men legg gjerne til at du også forstår hennes side. Ikke at du forstår eller er enig i hennes holdning til din datter, men at du forstår at hun helst vil ha alenetid med deg. Men forklar hvorfor det er vanskelig nå.

Anonymkode: add6a...dfb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Maleficenta skrev:

Om hun er en så god venninne som du sier så vil hun gå i seg selv å innse at det er hun som har handlet feil. Om du mister henne pga dette så sier det mest om henne. Og ikke deg. Så lenge du sier det på en skikkelug måte og ikke skjeller henne ut etter noter da...

Ja, kom frem til det lengre oppe her at jeg bare må finne ut hvilket av valgene som føles verst i det lange løp. Si i fra til henne at hun ikke kan overnatte her før hun endrer seg og risikerer at hun blir så fornærmet at hun ikke vil ha noe med meg og gjøre eller la det å skure og gå som det er nå. Jeg tipper hun vil innse at hun handler feil når hun selv får barn, men sannsynligvis ikke før det, dessverre. Synd, for hun er en god venninne ellers. 

Anonymkode: 9e6b6...14d

[AnonymBruker]

12 minutes ago, AnonymBruker said:

Ja, hun blir garantert sur. Hun har vært en god venninne igjennom årene, og det kommer til å være litt trist om jeg mister henne som venninne også. Men jeg er enig, jeg vet egentlig at jeg bør si i fra skikkelig til henne selv også, at jeg ikke vil ha besøk av henne før hun skjerper seg. Hun vil at jeg skal sette henne først, og det går jo bare ikke. Jeg vet hun vil se det fra min side når hun selv får seg barn, men nå gjør hun overhodet ikke det og det blir jo bare verre og verre. 

Anonymkode: 9e6b6...14d

Dette er å hoppe rett i frontalangrep, tar du det opp på den måten mister du henne garantert. Sannsynligvis vet hun ikke at det plager deg en gang. Det går an å ta det opp på en saklig måte uten å kreve og bli sint

Anonymkode: 69fa6...e93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er å hoppe rett i frontalangrep, tar du det opp på den måten mister du henne garantert. Sannsynligvis vet hun ikke at det plager deg en gang. Det går an å ta det opp på en saklig måte uten å kreve og bli sint

Anonymkode: 69fa6...e93

Hadde selvsagt ikke sagt det på den måten til henne. Men fått henne til å forstå det. Hun vet nok at det plager meg at hun er sånn når hun er her, for vi har jo hatt våre diskusjoner når hun prøver å nekte datteren min å være i samme rom oss, prøver å jage henne ut eller få henne til å overnatte hos venner osv. Men som sagt ender disse diskusjonene med at hun blir sur, frekk og enda mer avvisende mot datteren min. Hun vet ikke at jeg nå ikke orker å ha besøk av henne lengre på grunn av at hun er sånn, men hun vet at det plager meg.

Anonymkode: 9e6b6...14d

[Maleficenta]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, kom frem til det lengre oppe her at jeg bare må finne ut hvilket av valgene som føles verst i det lange løp. Si i fra til henne at hun ikke kan overnatte her før hun endrer seg og risikerer at hun blir så fornærmet at hun ikke vil ha noe med meg og gjøre eller la det å skure og gå som det er nå. Jeg tipper hun vil innse at hun handler feil når hun selv får barn, men sannsynligvis ikke før det, dessverre. Synd, for hun er en god venninne ellers. 

Anonymkode: 9e6b6...14d

Det kommer jo an på måten du legger det fram og da. Om du går til frontalangrep og sier rett ut at nå gidder jeg ikke ha deg på overnatting her mer før du skjerper deg, så vil hun gå rett i forsvar. Sier du derimot at du syns det er leit å ha henne på overnatting når hun bare vil at din datter skal holde seg vekke, og at din datter blir lei seg, så vil det, dersom hun har et snev av empati, få dårlig samvittighet... tenker jeg

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si det ikke passer å ha besøk.  Må si at jeg tviler på at din venninne kommer til å bli mor.. 33 år nå.. nei tror hun blir barnløs. Invitere heller venninner til datteren din på overnatting den helgen. Så kan datteren kose seg. Da vil hun venninnen din i hvertfall ikke komme.

Anonymkode: 10fbd...2d3

33 år da å man bli barnløs? Ganske frekt. Er selv 34 år, dessverre ufrivillig uetablert. Er det ensbetydende at t jeg da ikke kan få barn fordi jeg er for gammel?!? Alvorligtalt!!

Anonymkode: 197ab...9b6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

33 år da å man bli barnløs? Ganske frekt. Er selv 34 år, dessverre ufrivillig uetablert. Er det ensbetydende at t jeg da ikke kan få barn fordi jeg er for gammel?!? Alvorligtalt!!

Anonymkode: 197ab...9b6

Hun mente nok at når man har de holdningene når man er 33,så endrer man seg antakeligvis ikke. Ikke at man er for gammel til å få barn. 

Anonymkode: f79bd...def