Søke stipendiatstilling eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet og har startet i en jobb som er spennende og relevant for studiene. Nå er det utlyst stilling som stipendiat som jeg har lyst å søke men er samtidig i tvil om det er verdt det. Føler ikke jeg har så mange å snakke om dette da jeg ikke har noen venner som tatt doktorgrad. "Alle" synes jeg skal søke, både venner og tidligere forelesere som oppmuntret meg lenge at jeg burde søke videre. 

Under studietiden trodde jeg hele tiden at jeg ville søke stipendiat men nå som jeg begynt å jobbe føler jeg litt på hvor deilig det er å være ferdig når man kommer hem fra jobb, mer balanse mellom jobb og fritid, trygghet, god inntekt, men samtidig er det mulig jeg går lei også etter hvert. Å forske er mer spennende og man har muligheten å velge fritt hvordan disponere tiden osv., samtidig som det innebærer et høyt press, det å aldri har helt fri, lavere inntekt osv. 

Jeg kan jo alltid søke, og eventuelt om jeg kommer inn og merker at det ikke er noe for meg så kan jeg si opp. Men da blir det kanskje vanskelig å komme tilbake til den jobben jeg har nå (om de vil ha meg tilbake), og det er der jeg vill vare hvis jeg ikke skal satse på doktorgrad. 

Noen som vært/er stipendiat her, var det verdt det? 

Anonymkode: 15852...407

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? 

Anonymkode: 7b765...d35

[AnonymBruker]

28. Har ikke dårlig tid og kan søke igjen senere. Men tenker at det muligens er bedre å kjøre på med en gang nå hvis jeg skal ta enda mer utdanning. Føles som det er så viktig å ta det "rette" valgene nå men klarer ikke å bestemme meg for hva jeg vil. Er pluss og minus med begge delene.   

Anonymkode: 15852...407

[AnonymBruker]

Jeg er stipendiat, disputerer snart. Jeg har jobbet 8-16 stort sett hele tiden, jeg har ikke hatt mulighet til noe mer pga en krevende hjemmesituasjon med flere barn og en mann som jobber veldig mye. Det har gått helt fint, jeg er ikke forsinket. Hvis det er dette du vil, sier jeg go for it! Jeg synes det har vært helt supert å være stipendiat. 

Minusene er hovedsakelig lønn og at det er en tidsbegrenset stilling, så etter stipendiatet står man igjen uten jobb.

Anonymkode: bf38c...4d5

[AnonymBruker]

Takk for innspill, godt å høre at du føler det har fungert fint å jobbe 8-16! 

Anonymkode: 15852...407

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innspill, godt å høre at du føler det har fungert fint å jobbe 8-16! 

Anonymkode: 15852...407

Det kommer også an på om du er strukturert, og klarer å si at nå er det godt nok. Jeg har blitt tvunget til å være veldig strukturert pga at MÅ hjem til ungene, og mannen min har hatt lite mulighet til å bidra. Det hadde vært veldig lett å ha 12-timersdager hvis jeg hadde hatt muligheten. Om avhandlingen hadde blitt noe bedre av det, vet jeg ikke. Men jeg kjenner mange stipendiater som er veldig stressa og sliter psykisk. Bare sånn at det er sagt også...

Anonymkode: bf38c...4d5

[AnonymBruker]

Ja det kan jeg tenke meg. Jeg stresset veldig som masterstudent også, samtidig som jeg elsket det. Tror det hadde blitt samme som stipendiat, med mye stress og prestasjonsangst men også givende og lærerikt. 

Anonymkode: 15852...407

[AnonymBruker]

Jeg er stipendiat, og jeg hater det. Mistrives og sliter noe psykisk pga mistrivsel. 

Likevel er jo glad jeg har prøvd. Jeg var overbevist om at det var riktig for meg, og hadde jeg ikke prøvd hadde jeg angret hele livet. Jeg tenkte som deg at det er jo bare å slutte hvis jeg ikke trives, men det er jammen ikke lett å slutte heller... Det sitter skikkelig langt inne.

Hvor mye du må jobbe er skikkelig individuelt. Jeg jobber 6-timers dager for tiden, greier ikke mer uten å gå på en smell. Foreløpig er jeg ikke forsinket, men hvem vet. Har en kollega som nylig disputerte, han jobbet 8-timers dager,og gjorde det veldig, veldig bra. Noen er heldige med data (hvis du jobber kvantitativt) og kan surfe på "dette går fint" fra første stund og sparer masse tid på det. Andre, som meg, møter på utfordringer og bruker plutselig et helt år på noe vissvass. Men felles for oss alle er at vi har en skikkelig frihet, vil vi ta langhelg gjør vi det uten at noen bryr seg, vil vi hente tidlig i barnehagen gjør vi det uten at noen bryr seg. Det er fantastisk. 

Jeg syns du skal søke. Ta det derfra. Spør om alt du lurer på på intervju. Får du et tilbud kan du vurdere valget ditt. Ender du på nei er det ingen krise, du kan søke igjen i fremtiden en gang. 

Anonymkode: 94b41...516

[AnonymBruker]

Takk for gode innspill. Jeg ville også ha jobbet kvantitativt innenfor et lignende tema som jeg skrev master om, så har en viss erfaring fra de utfordringene som jeg møttes av under arbeidet med masteroppgaven. Ja, blir nok til at jeg søker hvert fall og så se hva det blir.

Anonymkode: 15852...407

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Takk for gode innspill. Jeg ville også ha jobbet kvantitativt innenfor et lignende tema som jeg skrev master om, så har en viss erfaring fra de utfordringene som jeg møttes av under arbeidet med masteroppgaven. Ja, blir nok til at jeg søker hvert fall og så se hva det blir.

Anonymkode: 15852...407

Husk at den store forskjellen på en masteroppgave og en phd-avhandling er at i en master kan du forklare deg ut av en del problemer.  hvis for eksempel data viser seg å være mangelfulle og analysen derfor ikke er helt pålitelig, så kan du forklare dette i oppgaven, forklare teorien bak. På en phd kan ikke det gjøres i like stor grad. Der er det ventet at artiklene dine faktisk er publiserbare. Ingen bryr seg om at du har brukt ett år på analyser som ikke er sterke eller gode nok fordi data viser seg å være mangelfulle. 

Du vet det sikkert altså, men det er det jeg ofte møtes med fra de jeg studerte med. "Åh, så synd, men kan du ikke bare skrive det da, at det er en svakhet?". NOPE! 

Anonymkode: 94b41...516

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husk at den store forskjellen på en masteroppgave og en phd-avhandling er at i en master kan du forklare deg ut av en del problemer.  hvis for eksempel data viser seg å være mangelfulle og analysen derfor ikke er helt pålitelig, så kan du forklare dette i oppgaven, forklare teorien bak. På en phd kan ikke det gjøres i like stor grad. Der er det ventet at artiklene dine faktisk er publiserbare. Ingen bryr seg om at du har brukt ett år på analyser som ikke er sterke eller gode nok fordi data viser seg å være mangelfulle. 

Du vet det sikkert altså, men det er det jeg ofte møtes med fra de jeg studerte med. "Åh, så synd, men kan du ikke bare skrive det da, at det er en svakhet?". NOPE! 

Anonymkode: 94b41...516

Ja, det er sant. Det er noe av det som "skremmer" meg aller mest. Redd for at jeg ikke ville klart å oppfylle kravene. Var mangler i analysene i min masteroppgave som jeg kunde nevne som en svakhet og fikk A men de feilene hadde ikke blitt akseptert i en PhD. Skjønner at master og PhD ikke kan sammenlignes på den måten, kravene til en doktoravhandling blir jo betydelig høyere. 

Anonymkode: 15852...407

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er sant. Det er noe av det som "skremmer" meg aller mest. Redd for at jeg ikke ville klart å oppfylle kravene. Var mangler i analysene i min masteroppgave som jeg kunde nevne som en svakhet og fikk A men de feilene hadde ikke blitt akseptert i en PhD. Skjønner at master og PhD ikke kan sammenlignes på den måten, kravene til en doktoravhandling blir jo betydelig høyere. 

Anonymkode: 15852...407

Ja, de er høyere. Samtidig bør man jo også kunne forvente at veileder ser slike store mangler ved datamaterialet, og griper inn tidlig (helst i planleggingsfasen). Alle artikler har svakheter. Spørsmålet er jo hvor store de er, og om man selv er klar over dem. Det er en forskerutdanning, med vekt på *utdanning*, det er ikke forventet at du skal kunne alt på dag 1.

Anonymkode: bf38c...4d5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja, det er sant. Det er noe av det som "skremmer" meg aller mest. Redd for at jeg ikke ville klart å oppfylle kravene. Var mangler i analysene i min masteroppgave som jeg kunde nevne som en svakhet og fikk A men de feilene hadde ikke blitt akseptert i en PhD. Skjønner at master og PhD ikke kan sammenlignes på den måten, kravene til en doktoravhandling blir jo betydelig høyere. 

Anonymkode: 15852...407

Nå skal du jo ikke oppfylle kravene helt alene, du får veiledning og forhåpentligvis mye god støtte. Jeg sliter som sagt, spesielt fordi data funker dårligere enn vi håpet på og det er så demotiverende. Men jeg har hele tiden fått mye god hjelp av veiledere, de er raske med å påpeke når noe er for svakt, og foreslå hvordan løse det. Det er mye mer veiledning å få enn på en masteroppgave, kanskje har du medforfattere også. Du har jo noen år på deg til å få orden på analysene.

Og som nevnt over, det er en utdanning. Ingen forventer at du skal komme der og ha kontroll på alt fra dag 1. 

En phd er mye mer krevende enn en masteroppgave, ingen tvil om det, men samtidig har man mye mer støtte rundt seg (vel, du skal hvertfall ha det. Noen er uheldige og får en fraværende veileder). 

Anonymkode: 94b41...516

[AnonymBruker]

Jeg synes det er verdt det, men nå har det egentlig aldri vært noe spørsmål hvorvidt jeg skulle ta doktorgrad eller ei. Jeg liker forskning og kunne godt tenke meg å ha en kombinert stilling i fremtiden. Det er også flere arbeidsplasser innen mitt område som krever at man har en doktorgrad, eller i det minste er i gang med den. 

Anonymkode: 7b765...d35

[AnonymBruker]

Hva ser du for deg etter en eventuell doktorgrad? Ser du for deg å jobbe innen forskning? Vet du isåfall hvordan arbeidsmarkedet for det er?

Jeg har phd i informatikk. Jeg så for meg å jobbe innen akademia. Vel, en ting er at jeg var drittlei akademia allerede etter ett år som stipendiat, og visste at jeg aldri i livet ville orke å jobbe innen det. En annen ting var at pengesekken ble kraftig snurpet igjen for univsersitetene, så på mitt institutt tok de ikke inn noen som helst nye innen forskning, og de som var postdok'er og i andre midlertidige stillinger fikk ikke fornyet eller forlenget kontraktene sine. Det er ikke mange andre steder som krever phd innen mitt felt, og ihvertfall ikke i Norge. 

Med phd i det private næringsliv er du ofte overkvalifisert... Så det kan faktisk gjøre det vanskeligere for deg å få jobb. Jeg har jobbet 8 år siden fullført phd nå, og vært på en del intervjuer. Samtlige ganger var de litt sånn redde for at jeg skulle tro jeg fikk forske, for dette var IKKE en forskerstilling, og blabla. Nå har jeg aldri hatt problemer med å få jobb, men det var mer på tross av phd'en enn på grunn av den..

En annen ting er at det ikke svarer seg økonomisk å ta phd. Som stipendiat får man mindre lønn enn i en vanlig jobb. Men om man så går ut i vanlig jobb, får man ikke noe særlig lønn enn de som ikke har phd. Så da taper man faktisk økonomisk på det, siden man går flere år med lav lønn, og deretter ikke får kompensasjon for det i form av høyere lønn når man er ferdig phd. 

Jeg angrer ærlig talt på at jeg tok phd. Jeg har ikke bruk for den siden jeg ikke skal jobbe innen akademia, så for meg har det vært et økonomisk tapsprosjekt, samt at det var 3 blytunge sisteår da all motivasjon forsvant etter det første året. 

Anonymkode: 465b9...9d1

[AnonymBruker]

14 minutes ago, AnonymBruker said:

Hva ser du for deg etter en eventuell doktorgrad? Ser du for deg å jobbe innen forskning? Vet du isåfall hvordan arbeidsmarkedet for det er?

Jeg har phd i informatikk. Jeg så for meg å jobbe innen akademia. Vel, en ting er at jeg var drittlei akademia allerede etter ett år som stipendiat, og visste at jeg aldri i livet ville orke å jobbe innen det. En annen ting var at pengesekken ble kraftig snurpet igjen for univsersitetene, så på mitt institutt tok de ikke inn noen som helst nye innen forskning, og de som var postdok'er og i andre midlertidige stillinger fikk ikke fornyet eller forlenget kontraktene sine. Det er ikke mange andre steder som krever phd innen mitt felt, og ihvertfall ikke i Norge. 

Med phd i det private næringsliv er du ofte overkvalifisert... Så det kan faktisk gjøre det vanskeligere for deg å få jobb. Jeg har jobbet 8 år siden fullført phd nå, og vært på en del intervjuer. Samtlige ganger var de litt sånn redde for at jeg skulle tro jeg fikk forske, for dette var IKKE en forskerstilling, og blabla. Nå har jeg aldri hatt problemer med å få jobb, men det var mer på tross av phd'en enn på grunn av den..

En annen ting er at det ikke svarer seg økonomisk å ta phd. Som stipendiat får man mindre lønn enn i en vanlig jobb. Men om man så går ut i vanlig jobb, får man ikke noe særlig lønn enn de som ikke har phd. Så da taper man faktisk økonomisk på det, siden man går flere år med lav lønn, og deretter ikke får kompensasjon for det i form av høyere lønn når man er ferdig phd. 

 

Anonymkode: 465b9...9d1

Det med lønn er ikke sikkert. Jeg sto mellom stipendiat-stilling og en stilling i det private næringsliv da jeg var nyutdannet. Stipendiatstillinga ga 30 000 mer i året. 

Som deg ble jeg drittlei fort, og ønsker å bytte jobb. Jobbene jeg søker på har samme lønnsnivå som jeg får som stipendiat (har nå årslønn på 470 000).

Men nei, man skal ikke ta en phd i håp om å tjene mer enn folk flest. Og det kommer veldig an på hva slags alternativ man har om man IKKE tar en phd. Skal du uansett jobbe i det offentlige taper du ikke mye. 

Anonymkode: 94b41...516

[AnonymBruker]

På 18.9.2017 den 12.05, AnonymBruker skrev:

Hva ser du for deg etter en eventuell doktorgrad? Ser du for deg å jobbe innen forskning? Vet du isåfall hvordan arbeidsmarkedet for det er?

Jeg har phd i informatikk. Jeg så for meg å jobbe innen akademia. Vel, en ting er at jeg var drittlei akademia allerede etter ett år som stipendiat, og visste at jeg aldri i livet ville orke å jobbe innen det. En annen ting var at pengesekken ble kraftig snurpet igjen for univsersitetene, så på mitt institutt tok de ikke inn noen som helst nye innen forskning, og de som var postdok'er og i andre midlertidige stillinger fikk ikke fornyet eller forlenget kontraktene sine. Det er ikke mange andre steder som krever phd innen mitt felt, og ihvertfall ikke i Norge. 

Med phd i det private næringsliv er du ofte overkvalifisert... Så det kan faktisk gjøre det vanskeligere for deg å få jobb. Jeg har jobbet 8 år siden fullført phd nå, og vært på en del intervjuer. Samtlige ganger var de litt sånn redde for at jeg skulle tro jeg fikk forske, for dette var IKKE en forskerstilling, og blabla. Nå har jeg aldri hatt problemer med å få jobb, men det var mer på tross av phd'en enn på grunn av den..

En annen ting er at det ikke svarer seg økonomisk å ta phd. Som stipendiat får man mindre lønn enn i en vanlig jobb. Men om man så går ut i vanlig jobb, får man ikke noe særlig lønn enn de som ikke har phd. Så da taper man faktisk økonomisk på det, siden man går flere år med lav lønn, og deretter ikke får kompensasjon for det i form av høyere lønn når man er ferdig phd. 

Jeg angrer ærlig talt på at jeg tok phd. Jeg har ikke bruk for den siden jeg ikke skal jobbe innen akademia, så for meg har det vært et økonomisk tapsprosjekt, samt at det var 3 blytunge sisteår da all motivasjon forsvant etter det første året. 

Anonymkode: 465b9...9d1

Tusen takk for utfyllende og ærlig svar. Jeg vil jobbe innen forskning men ikke nødvendigvis innen akademia. Her er arbeidsmarkedet for forskere innen mitt fagområde ok har jeg inntrykket av, men kjenner noen også med doktorgrad som har slitt med å finne jobb etterpå.

Anonymkode: 15852...407