Svigerforeldrene mine stiller meg ALDRI spørsmål. Er dette normalt?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år nå. Vi er begge midt i 20-årene. Det er et ganske seriøst forhold vil jeg si og jeg håper det blir han og jeg. 

Det eneste problemet er mine svigerforeldre. Hver gang jeg besøker dem stiller de meg ingen spørsmål. Ikke hvordan det går, hvordan det er på studiene mine eller generelt noe om hva jeg er "opptatt av". De kan spørre hvordan det går med min familie (og det er jo koselig det) men jeg føler meg så lite sett når jeg er der. 

 

Er dette normalt?? Opplever du når du er hos svigers at de ikke stiller noen spørsmål om deg men heller snakker om naboene, den nye bilen de ønsker å kjøpe osv. 

Anonymkode: 59854...187

[Supernova17]

Dette var merkelig. Hva om du begynner akkurat som dem? Bare fortell selv, så begynner de kanskje å spørre etter hvert. Hvis de snakker om naboer og biler er det naturlig at du svarer, og derfor bør de også svare deg hvis du snakker om deg.

Men jeg synes fortsatt at det er noe rart når de ikke spør. Man skulle nesten trodd de ikke var interesserte. Føler du det slik? Spør de andre besøkende om spørsmål?

[AnonymBruker]

Jeg veit ikke hva som er normalt eller ikke, men min svigerfamilie er ganske like. Både svigerforeldrene mine og den ene svigersøstra mi spør aldri. Mannen min er lik. Men det betyr ikke at de ikke bryr seg. De bare er sånn. Dersom jeg begynner å snakke om mitt, så er de helt med og kommer med oppfølgingspørsmål. Den andre svigersøstra mi og andre i familien er typen som spør. Tror kanskje at det bare er forskjell på folk.

Anonymkode: efc78...38e

[AnonymBruker]

Det er vel slik de bare er. Når det er sagt ville jeg nok ha opplevd det som ganske forfriskende. Jeg synes det er mer givende å diskutere temaer, fortelle historier og lignende enn den vanlige, kjedelige samtalen om hva som har skjedd i livet siden sist. 

Ellers er det jo ikke et problem å by mer på seg selv. Fortell om det som opptar deg. Selv om de ikke spør vil det jo ikke si at de ikke bryr seg om det. 

Anonymkode: 5a0cf...86d

[AnonymBruker]

For min del ville dette vært mer behagelig  

Anonymkode: ccd60...0c3

[AnonymBruker]

Mine gjør aldri det heller. De spør heller ikke hvordan det går med min alvorlig syke far eller noe som helst. Tror aldri de har spurt meg om noe som helst. De vet ikke at farmor og farfar er døde engang...

Anonymkode: f85d0...247

[AnonymBruker]

Jeg syntes du er heldig, jeg hater når mine svigerforeldrene spør meg om ting og kjæresten min har sagt det til de så nå har de nesten sluttet heldigvis. Nå er det bare spørsmål om vi vil ha mat, om vi trenger noe på butikken , vil bli med på spasertur osv og ikke noe om mitt privatliv og meg, som jeg syntes er max ubehagelig! 

Anonymkode: a182a...2b1

[AnonymBruker]

Det er vel ikke det at de ikke spør det om noe, men at de ikke spør deg om personlige ting? Det kan du bare være glad for, folk bør passe sine egne saker og ikke bry seg om andre. Det fins uendelig med interessante ting å snakke om, men personer er ikke blant dem.

Anonymkode: 1cd40...30f

[AnonymBruker]

Kan det være at de ikke ønsker personlige spørsmål om seg selv tilbake? Har de hatt problemer av noe slag? Når noen spør om noe så er det vel vanlig å spørre den andre etterpå om noen av de samme tingene. 

Anonymkode: ef02b...3a1

[AnonymBruker]

Spør de samboeren din om sånt? Spør du de? Er ikke alle som har det som vane.

Anonymkode: d453b...e6b

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år nå. Vi er begge midt i 20-årene. Det er et ganske seriøst forhold vil jeg si og jeg håper det blir han og jeg. 

Det eneste problemet er mine svigerforeldre. Hver gang jeg besøker dem stiller de meg ingen spørsmål. Ikke hvordan det går, hvordan det er på studiene mine eller generelt noe om hva jeg er "opptatt av". De kan spørre hvordan det går med min familie (og det er jo koselig det) men jeg føler meg så lite sett når jeg er der. 

 

Er dette normalt?? Opplever du når du er hos svigers at de ikke stiller noen spørsmål om deg men heller snakker om naboene, den nye bilen de ønsker å kjøpe osv. 

Anonymkode: 59854...187

Å herregud.  Alt damer lager en stor sak av. Uansett hvor liten den er. Var dette virkelig noe å lage en sak ut av?

Hva så om de ikke stiller deg 10000 spm? Må de det da?

Slapp av

Anonymkode: 96ae5...659

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine gjør aldri det heller. De spør heller ikke hvordan det går med min alvorlig syke far eller noe som helst. Tror aldri de har spurt meg om noe som helst. De vet ikke at farmor og farfar er døde engang...

Anonymkode: f85d0...247

Svigerforeldrene dine har jo nada å gjøre med farmor og farfaren din. Hvorfor skal de bry seg

Dere kvinner lager stor sak ut av ingenting. Slutt!

Anonymkode: 96ae5...659

[Mousj]

Det er vel bare slik de er. Men det kan være uvant om man er oppvokst med at alle viser stor interesse for hverandre, og spør om personlige ting. Det trenger ikke å bety at de ikke liker deg.

[AnonymBruker]

13 timer siden, Supernova17 skrev:

Dette var merkelig. Hva om du begynner akkurat som dem? Bare fortell selv, så begynner de kanskje å spørre etter hvert. Hvis de snakker om naboer og biler er det naturlig at du svarer, og derfor bør de også svare deg hvis du snakker om deg.

Men jeg synes fortsatt at det er noe rart når de ikke spør. Man skulle nesten trodd de ikke var interesserte. Føler du det slik? Spør de andre besøkende om spørsmål?

 

Jeg prøver å stille dem spørsmål av typen:
- "Hvordan går det med dere?"
- "Så fint det har blitt her! Ny stol?"
- "Hvordan var turen i Spania?"
osv.

Da svarer de og virker fornøyde over at jeg er interessert i deres liv. De har også sagt til sønnen deres (min kjæreste) at jeg er så høflig og snill. 

Jeg føler ikke de er interesserte i meg, nei. Jeg er vokst opp med at man blir stilt et spørsmål, og så svarer man. Ikke alltid selvfølgelig! Jeg kan fint starte en samtale om "Jeg har vært på jobbintervju!" ol. Men man fremstår veldig selvsentrert hvis man gjør det hele tida

Anonymkode: 59854...187

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg veit ikke hva som er normalt eller ikke, men min svigerfamilie er ganske like. Både svigerforeldrene mine og den ene svigersøstra mi spør aldri. Mannen min er lik. Men det betyr ikke at de ikke bryr seg. De bare er sånn. Dersom jeg begynner å snakke om mitt, så er de helt med og kommer med oppfølgingspørsmål. Den andre svigersøstra mi og andre i familien er typen som spør. Tror kanskje at det bare er forskjell på folk.

Anonymkode: efc78...38e

 

De bryr seg ikke, men bare er sånn? Hvordan viser man at man bryr seg når man ikke stiller spørsmål? Forstår de ikke at andre kan oppfatte dem som selvsentrerte og lite interessert i andre mennesker? 

Ikke rettet mot deg, forresten. Jeg vil bare så gjerne forstå

Anonymkode: 59854...187

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Svigerforeldrene dine har jo nada å gjøre med farmor og farfaren din. Hvorfor skal de bry seg

Dere kvinner lager stor sak ut av ingenting. Slutt!

Anonymkode: 96ae5...659

Hvis vi følget denne logikken er det jo meningsløst å ha en samtale om noe som helst. Eller, hvorfor skal vi gidde å møtes en gang, vi trenger jo ikke snakke sammen overhodet.

TS, jeg skjønnet deg godt. Mine svigerforeldre er også sånn, men der dreier det seg til og med om deres egen sønn, altså min mann. De krever at vi kommer på middag en gang i uka, men viser null interesse for oss, det er bare et trist rituale for å liksom være en familie. Noen mennesker bare er sånn, det har alltid vært penger og status som er viktig, menneskelige relasjoner har aldri vært deres greie. Men, vi får ta dem som de er for de kommer ikke til å endre seg, og så har vi jo lært mye om hvordan vi ikke vil ha det i relasjon til våre egne barn...

Anonymkode: f37f1...568

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis vi følget denne logikken er det jo meningsløst å ha en samtale om noe som helst. Eller, hvorfor skal vi gidde å møtes en gang, vi trenger jo ikke snakke sammen overhodet.

TS, jeg skjønnet deg godt. Mine svigerforeldre er også sånn, men der dreier det seg til og med om deres egen sønn, altså min mann. De krever at vi kommer på middag en gang i uka, men viser null interesse for oss, det er bare et trist rituale for å liksom være en familie. Noen mennesker bare er sånn, det har alltid vært penger og status som er viktig, menneskelige relasjoner har aldri vært deres greie. Men, vi får ta dem som de er for de kommer ikke til å endre seg, og så har vi jo lært mye om hvordan vi ikke vil ha det i relasjon til våre egne barn...

Anonymkode: f37f1...568

 

Takk for godt svar.

Kan jeg spørre deg om en ting? Siden kjæresten din har vokst opp med dette, mente/mener han at slik oppførsel er ok? Eller var det du som gjorde han oppmerksom på dette? I så fall, hvordan tok du det opp med han?

Jeg vil så gjerne si i fra til kjæresten min om hva jeg føler. Men er redd for at han skal bli såret når jeg "kritiserer" hans familie..

Anonymkode: 59854...187

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel slik de bare er. Når det er sagt ville jeg nok ha opplevd det som ganske forfriskende. Jeg synes det er mer givende å diskutere temaer, fortelle historier og lignende enn den vanlige, kjedelige samtalen om hva som har skjedd i livet siden sist. 

Ellers er det jo ikke et problem å by mer på seg selv. Fortell om det som opptar deg. Selv om de ikke spør vil det jo ikke si at de ikke bryr seg om det. 

Anonymkode: 5a0cf...86d

De diskuterer svært lite. Jeg har prøvd å få i gang diskusjoner, men de bare ser på meg og nikker. Så går temaet over på noe helt annet ("Andersen nede i veien har fått seg en ny båt"). Dette er ikke historier som jeg synes er så givende. Jeg vet jo ikke hvem denne Andersen er. 

 

Ang det å by mer på seg selv. Jeg har prøvd. Men når jeg bare blir møtt med smil og nikking og KUN det, frister det ikke til gjentagelse. De bytter bare tema med en gang - og da ikke over på noe spennende. "Har vi gitt katten mat?", "Hva kom forrige strømregning på?" osv.

Anonymkode: 59854...187

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for godt svar.

Kan jeg spørre deg om en ting? Siden kjæresten din har vokst opp med dette, mente/mener han at slik oppførsel er ok? Eller var det du som gjorde han oppmerksom på dette? I så fall, hvordan tok du det opp med han?

Jeg vil så gjerne si i fra til kjæresten min om hva jeg føler. Men er redd for at han skal bli såret når jeg "kritiserer" hans familie..

Anonymkode: 59854...187

Uff, den er kinkig. Jeg har hatt det "lett", siden mannen min selv er oppgitt og trist over foreldrenes manglende interesse. Det er spesielt sårt når det kommer til våre barn, selvsagt, farmor og farfar har aldri vært på en skoleavslutning eller tatt dem med på kino noen sinne. Og siden min familie er helt annerledes og langt mer skravlete og nysgjerrig, blir forskjellen veldig tydelig. Min gamle bestemor på 87 vet mer om min manns nye jobb enn det foreldrene hans gjør...

Så ja, han set det selv, og er kritisk til foreldrenes væremåte. Men jeg passer på å av og til si noe fint om den også, for du har rett i at kritikk av familie er vanskelige saker. Men hvis det plager deg bør du ta det opp synes jeg, så lenge du ikke blir anklagende eller bare negativ.

Ellers kan dere jo ende opp som min svoger og hans kone. Min manns bror ser ingen problemer med tause, uinteresserte foreldre, for surprise surprise, han er blitt ganske lik dem selv. Tror ikke vi har vekslet et ord på et halvt år, selv om vi møtes ukentlig. Han sitter i en krok og scroller på mobilen, og overlater til kona å smalltalke etter beste evne...

 

Anonymkode: f37f1...568

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis vi følget denne logikken er det jo meningsløst å ha en samtale om noe som helst. Eller, hvorfor skal vi gidde å møtes en gang, vi trenger jo ikke snakke sammen overhodet.

TS, jeg skjønnet deg godt. Mine svigerforeldre er også sånn, men der dreier det seg til og med om deres egen sønn, altså min mann. De krever at vi kommer på middag en gang i uka, men viser null interesse for oss, det er bare et trist rituale for å liksom være en familie. Noen mennesker bare er sånn, det har alltid vært penger og status som er viktig, menneskelige relasjoner har aldri vært deres greie. Men, vi får ta dem som de er for de kommer ikke til å endre seg, og så har vi jo lært mye om hvordan vi ikke vil ha det i relasjon til våre egne barn...

Anonymkode: f37f1...568

Den sammenligningen din var jo langt bak mål. Er stor forskjell på å ha kontakt med svigerdatter enn å ha kontakt eller noe å gjøre med svigerdatter sine besteforeldre. De er av betydelig mindre betydning dessverre

Suck it up

Anonymkode: 96ae5...659