Misliker min egen studiesituasjon

[AnonymBruker]

På grunn av sykdom må jeg bruke litt ekstra tid på å ta en del emner på nytt igjen. Jeg vet at jeg egentlig ikke bør sammenligne situasjonen min med andre velfungerende medstudenter, men det er vanskelig å la være. Jeg føler jeg står stille mens alle rundt meg kommer videre i livet sitt og gjør det bra. Jeg vil være ganske nærme 30 år når jeg er ferdigutdannet, som gjør at situasjonen oppleves verre. Jeg prøver å overbevise meg selv om at det egentlig ikke er så ille på grunn av studiets lengde. Jeg ville bare ha spart inn to år hvis alt hadde gått etter planen. Samtidig kjenner jeg veldig på den ekstra tiden studiene har tatt. Jeg er også bekymret for å forklare dette på jobbintervjuer og diverse. 

Jeg håper egentlig at jeg får noen svar om at jeg gjør situasjonen verre enn den er. Uansett ønsker jeg mest råd om hvordan jeg skal klare å akseptere situasjonen selv. 

Anonymkode: 61f38...629

[AnonymBruker]

Jeg er over 30 og har ikke fått relevant jobb etter utdanning. Så har du utdannet til noe som er nyttig så går det nok bra med deg  

Anonymkode: 25849...6a5

[AnonymBruker]

Og jeg blir 30 år i år, og begynner på en femåring utdanning etter nyttår😁

Anonymkode: b84cd...b16

[millennial]

Går på studie med folk som er 30 + og utdanningen er treårig. 

 Helt normalt. Drit i hva andre gjør

[AnonymBruker]

Jeg har droppet ut av to studier og begynne på mitt tredje til høsten. Blir ferdigutdannet når jeg er 29.5 år. 

Jeg sammenligner meg selv med andre som klarer å fullføre studier og går videre med livet, men prøver å ikke tenke på det. Vi er utrolig mange i samme båt og det ordner seg for oss også!

Anonymkode: 2fd0f...75c

[AnonymBruker]

Du kunne ha nærmet deg 30 å ikke hatt utdanning. Jeg var 30 da jeg var ferdig for noen år siden. Hvis jeg skal tenke sånn så ligger jeg også "etter" de fleste på min alder, leier bolig, har ikke lappen, har ikke fast jobb osv. Man må prøve å sette ting i perspektiv, det finnes mange som ikke kan studere eller jobbe i det hele tatt. Det gjelder å prøve å ikke sammenligne seg selv med andre og være takknemlig for det man har. 

Når det kommer til jobbsøking så har du jo vært student i denne tiden selv om det tatt lengre tid. Tror ikke arbeidsgivere kommer begynne å spørre hvor mange fag du tok da og da og hvorfor. De fokuserer som regel på hva du kan nå, og ikke hvordan du kom dit. Av erfaring (og jeg har vært på mange jobbintervjuer) så går det ikke inn så veldig i detalj på CVn, noen virker ikke å ha lest den særlig nøye i det hele tatt. 

Og hvis du sliter veldig så er psykolog og KBT ting som kan hjelpe for å endre tankemønstrene. 

Anonymkode: 6ecd7...c62

[EvaLena]

Jeg begynte på studiespesialisering som 30 åring. Jobbet noe år og ble utdannet som 40 åring. Jobber med noe hent annet enn utdanning nå idag.

Drit i hva andre sier eller tenker. Det er ditt liv.

[AnonymBruker]

Jeg er 32 og begynte på en bachelor nå. Det er mange på min alder og eldre som også går førsteåret. Null stress!

Anonymkode: 0dbf9...429

[duplexx]

Jeg begynte på bachelor i fjor. Bestod hele første året med kun A og B. Byttet studie for to uker siden...altså begynt på ny bachelor. Er snart 26 og har to barn 🤓

Livet har servert meg dritt så langt tilbake jeg kan huske at jeg har full forståelse for at jeg har brukt så lang tid. Jeg har ALDRI tenkt at det ville være et problem å være sent ferdigutdannet... Nå ble jeg svett 😂

Uansett - en bachelor og kunnskap på rævva har ikke med alder å gjøre. Det kommer an på deg som person, ikke hvor gammem du er. Jeg har sååå mange venner i samme alder som enda ikke er ferdigutdannede av maaange forskjellige grunner. Forstår hva du føler, men livet er ikke en rett strek.