Bonusfamilier- er dere rettferdig når det gjelder barn?

[AnonymBruker]

Fordeling av rom ?

Tar dere side i krangling ?

Får alle like mye ?

Er det mer synd på den ene enn den andre?

Det lurer jeg veldig på sånn at jeg kan sammenligne det med min egen situasjon.

Her skal alle være forsiktig når det gjelder hans barn eller truer de å flytte til moren. Det bare synd i hans barn pga de flytter frem og tilbake. Hans barn har de fineste rommene pga det er sånn skal det være. Meg om datteren min flyttet inn i deres hus og romfordeling skjedde etter vi flyttet inn pga vi bygget litt om.

Jeg synes ikke synd på min datter pga hun har skilte foreldre. Sånn er det bare og det er ingen grunn å stakkarsliggjøre et barn.

På andre siden er både han og hans familie helt annerledes.

Barna må ha alt de ønsker pga de har det ikke lett.

Hvis barna ikke smiler så er det pga skillsmisse.

Hvis de ikke leverer på skolen så er det av samme grunn.

Hvis det oppstår krangel ( er deres skyld) er de aggressive eller vanskelige pga skillsmisse. 

Alt abs alt handler at de har det vanskelig og det finnes unnskyldning.

Min datter bor på knottelite rom og 2 av hans barn som er yngre har svære rom. Det er ikke problem, men han synes at det er normalt.

 

 

Anonymkode: ecd99...ea0

[Blod]

Det er ikke sånn det skal være. Man skal ikke forskjellsbehandle barn på den måten

[AnonymBruker]

Så ditt barn, TS, er den som bærer skylden for at hans barns foreldre er skilt?

Om det virkelig er sånn at han mener det du beskriver skal være normalstatus, - da tror jeg at jeg hadde vurdert å flytte ut sammen med mitt barn. Kjøpt oss en bra leilighet hvor både mitt barn og jeg selv hadde hvert vårt store, lyse soverom. Og hvor vi kunne leve vårt liv uten å stadig skulle bære på en pålagt skyld for at hans barn hadde skilte foreldre.

Anonymkode: 30653...386

[AnonymBruker]

Vi er en bonusfamilie. 

Datteren min og jeg flyttet inn til samboeren og hans barn. Her er det nok rom til alle, og det var viktig. Rommene er ganske like store, mens vårt er størst. 

Det som jeg synes er mest utfordrende er å få til felles "regler". Det går på hva vi kan forvente av barna her hjemme. Eks rydde etter seg, hjelpe til med oppgaver slik at de kan få ukepenger. Barna til samboeren bor hos oss annenhver uke, mens mitt barn er her hele tiden utenom annenhver helg. 

Eksen til samboeren min er det vanskelig å samarbeide med, for hun vil ikke ha noen regler. Samboeren min spurte om vi kunne ha noen felles regler, men det ville hun ikke. Barna sier at når de er hos moren sin så trenger de ikke å gjøre noenting. Er det noe de ikke vil eller reagerer på, så løpet de til moren og "sladrer". Da får samboer " kjeft" og da vil barna bo mer hos henne......

Anonymkode: c6e38...c31

[AnonymBruker]

Glemte å skrive alder på barna. Jentene er 11 år( vi har jevngamle jenter) og gutt på 14 år. 

Anonymkode: c6e38...c31

[AnonymBruker]

Oj, dette innlegget kunne jeg skrevet selv. Bortsett fra at jenta er fellesbarn og ikke min fra tidligere. For meg er dette så vondt! Føler jeg svikter min egen datter ved å vise henne at hun er mindre verdt på en måte. Jeg har også prøvd å ta dette opp med mannen og vi blir enige om å jevne ut ulikhetene, men da kommer trusslene om å flytte til mor og da feiger han ut... 

Jeg er kommet til det punktet at jeg har begynt å spare opp penger for å ha råd til å bosette meg i dette området om jeg skulle bli alene(slik at vår datter ikke mister sine venniner og klasse dersom brudd). Neste vår har jeg sikret meg økonomisk, da skal jeg ta nok en prat med mannen om at forskjellsbehandlingen må slutte! Jeg tror rett og slett han ikke klarer dette, så tror egentlig det vil bli et samlivsbrudd. Jeg elsker mannen min og han har så mange gode sider, men blir så ulykkelig av forskjellsbehandlingen og vet at jeg kommer til å bli bitter på mine eldre dager dersom dette ikke slutter. Dessutten, er jeg redd for hvordan dette vil påvirke vår datter psykisk seinere. 

Kommer til å følge med på denne tråden om du får noen gode råd. For det trengs.

Anonymkode: d7c04...8c4

[xinnia]

Hvorfor finner dere ikke ut av dette FØR dere flytter sammen?

[AnonymBruker]

Sånn er det her også!! Vi bygde ut da jeg og jenta mi flytter inn. Ett av hans barn måtte da "ofre" halve rommet sitt (som igjen ble bygd ut og delt i to, så arealmessig er det like stort som før, bare lengre) Pga. Gangen som måtte bygges ble ett av rommene mindre og det fikk jenta mi. Uten noen diskusjon. For hans barn hadde jo tross alt "ofret" rommet sitt.... Men hva søren?! Hva tror dere jenta mi "ofret" fa vi flyttet fra vår leilighet og inn til det da?! En hel leilighet!! Og nå har vi fått felles barn og da ble det bygget ut nok en gang. Rommet er desidert minst, 1/3 av størrelsen til hans eldste barn. Det barnet har til og med større rom enn oss voksne... Det rommet kunne vi fint ha delt i to og fortsatt fått to store nok rom. Det hadde spart oss for mye arbeid og penger. Men det hadde ikke samboeren min turt heller. Da hadde det blitt truing med å flytte til mor osv. Det værste er at mor fyrer opp under barna. Ikke fordi hun nødvendigvis vil ha de mer (de har 50/50 nå) men etter hun ble alene etter den andre mannen forlot henne og barneflokk nr. 2, har hun vært på utkikk etter måter å melke barnefedrene for penger. Dette har hun skamløst fortalt venninner, som igjen har fortalt oss om det, så dette er ikke bare spekulasjoner.

Hverdagskaos med andre ord! Ikke rart det å være stemor er stentungt! Har sympati for stebarna mine også, som har blitt sånn pga. (Manglende) oppdragelse.

Så ja, forskjellbehandling skjer i dette huset også. Fra alle kanter. Hvor en kanter prøver å veie opp, mens utenforstående stikker kjepper i hjulene og kaster stein i glasshus.

Anonymkode: a23f5...1bd

[AnonymBruker]

Dere mødre som godtar dette, det er faktisk DERE som svikter barna deres.

Anonymkode: 9e882...406

[ForestRun]

Var jeg deg Ts, ville jeg ikke akseptert slik forskjellsbehandling for min unge. Det blir feil, uansett om datteren din tåler det. Jeg hadde nok flytta ut og prøvd å få det til å funke som særboere. Hvis ikke det hadde fungert, er ikke en sånn mann den rette. Han skal nemlig være den rette både for deg og din datter

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar ❤️ 

Min datter er fornøyd med rommet sitt og vi skal gjøre det enda koseligere med litt nytt og bedre planløsning.

Det kommer nok til å gå en dag før de to andre ønsker seg noe nytt selv om de har store rom.

Som sagt synes jeg ikke synd på datteren min. Jeg er selv skilsmissebarn og har hatt et helt normalt oppvekst.

det som forundrer meg at skilsmisse brukes som unskyldning for alt og at barn misbruker selv situasjonen når de begynner å skjønne hvordan ting fungerer.

ts

Anonymkode: ecd99...ea0

[AnonymBruker]

Stefamilier*

Anonymkode: 1dc20...c95

[AnonymBruker]

2 timer siden, xinnia skrev:

Hvorfor finner dere ikke ut av dette FØR dere flytter sammen?

For da har man ikke sett hele bildet, kanskje.

Anonymkode: adba0...44e

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke funnet med i, og jeg hadde flyttet med barnet mitt.

Jeg er selv enslig mor med 2 barn. Og har hatt en kjæreste med barn, og datet noen med barn. Men de har latt barnet styre og bestemme så mye. At jeg har gått, for jeg skjønner at det aldri vil gå bra. Mine barn bor fulltid hos meg, og får ingen spesialbehandling fordi de er skilsmissebarn, det er det da mange som er. Og nå har det gått 10 år. Og barna begynner å bli så store, at nå ser jeg bare etter menn uten barn, eller med like store barn. Så kan vi være særboere i noen år, til vi ikke har barn hjemme.

Anonymkode: 4d3f9...0f8

[AnonymBruker]

Mine to eldste har de største rommene, vårt felles er yngste har det minste rommet.  

VELDIG rettferdig fordeling, det er både jeg og stefar tenker likt.

Tar aldri sider.

Anonymkode: c6415...b87

[AnonymBruker]

2 timer siden, xinnia skrev:

Hvorfor finner dere ikke ut av dette FØR dere flytter sammen?

Kan bare svare for meg selv, som er i lignende situasjon med fellesbarn:

Fordi ting ble lovet som ikke ble holdt. Han hadde ikke klart å fange meg hvis han ikke hadde lovet å ikke forskjellsbehandle, men så ble jeg gravid planlagt sammen med han og barnet kom, men mannen holder ikke det han lovet. Tror egentlig ikke han lurte meg med vilje, men han ønsket forhold og barn med meg og å tilby dette og mer, men når det ble realitet klarte han ikke å holde det. 

Anonymkode: d7c04...8c4

[AnonymBruker]

Her er det likt. Vårt fellesbarn bor her jo naturligvis fast og barnet hans har vi 50/50. Her prøver vi å holde alt likt og sparer de morsomme utfluktene til vi har begge to så ingen skal føle seg utenfor. De har like store rom (siden vi hadde mulighet til det), samme regler, får ting for de samme prisene osv. Selv mine foreldre behandler dem helt likt og har alltid gjort det. 

Eneste som er vanskelig her er økonomisk. Mine foreldre har mye penger og har allerede gitt veldig mye (både penger og ting) til vårt fellesbarn, men selv de ser at det blir rart når de blir eldre og skal kjøpe seg leilighet osv. Det viste seg at de hadde tenkt på det og sparte litt til hans barn i et fond hver mnd siden jeg ble gravid med mini. Vi setter da også av mer penger til barnet hans i mnd for at det skal jevne seg mer ut. 

Nå er barnet hans veldig knyttet til meg og har alltid vært det og moren er veldig opptatt av at jeg skal være en stor del av barnets oppvekst.

 

Anonymkode: 36f13...b78

[AnonymBruker]

Ingen forskjellsbehandling slik. Jeg kan finne positivt og negativt med alle rommene til barna. Mine barn er her nesten fulltid, hans ca halv tid eller litt under. Et av mine barn har det desidert minste rommet, men to av hans barn deler rom. Et av hans barn har rom innenfor kjellerstua, som er litt kjedelig. Det er vel egentlig bare det ene barnet mitt som har et helt ålreit rom størrelsesmessig og med beliggenhet. Likevel vil jeg si at alternativene er godt vurdert ut fra alder og behov. 

Anonymkode: 16050...a0b

[AnonymBruker]

På 16.9.2017 den 17.43, AnonymBruker skrev:

Dere mødre som godtar dette, det er faktisk DERE som svikter barna deres.

Anonymkode: 9e882...406

Dette! Greit at mannen er dust, men det er faktisk dere som står og ser på at barnet deres blir dårlig behandlet. Hadde ALDRI klart og godtatt dette, hadde det vært min datter!

Så irriterende at du syter og skylder på mannen- din datter DITT ANSVAR!!!!!!

Anonymkode: d54b1...18e

[EvaLena]

Jeg er også skilsmissebarn, men aldri om jeg i årene tenke over at søsteren min og jeg hadde forskjellig størrelse på rommet.

Hvor mye skal dere egentlig henge dere opp i? Slutt å produsere barn og flytt sammen med den ene etter den andre.

Mine barn hadde også forskjellige størrelser på rommet, men jeg trur ikke at antall kvm på rom spiller så mye inn.